Wow. Hva skal jeg egentlig si?

Jeg har de siste månedene, eller, det har vel fort blitt det siste halve året, skrevet om en Mr. X. Jeg har fortalt en hel del, men jeg har også holdt en hel del privat. Det var egentlig aldri planlagt at Mr. X skulle bli Mr. X, og at det skulle bli et hemmelig kallenavn på C.

Da vi var på besøk i Norrköping i oktober kalte jeg han bare for Mr. X, fordi han var eksen min. Når det viste seg at nesten ingen skjønte det, så ble det bare sånn og han har fått være Mr. X frem til nå.

Men, nå vil jeg ikke holde det hemmelig lenger. Nå er nemlig ting skikkelig fint. Jeg smiler. Jeg ler. Jeg har det bra og jeg er forelska, og det har jeg vært en god stund.

Så ja, vi er kjærester og det er jeg skikkelig glad for ❤ Ca. så glad som på bildet over.

// Marty

Det er jaggu godt at vippene matcher de svarte ringene under øya si. For ikke å snakke om mensentrusa. 

Hei gjengen, jeg håper at dere har det bra! Etter noen dager med fravær fra bloggen så burde jeg antakeligvis ha ladet batteriene, men la oss si det sånn: Kroppen min og jeg har ikke akkurat vært så gode kompiser den siste uken. Faktisk så har vi krangla MASSE. Jeg tror faktisk også at jeg har grått for hele 2019 de siste dagene, eller hvert fall det første halve året. Bank i bordet. 

Akkurat nå er jeg hjemme hos mamma og pappa. Status er at kroppen min hater at jeg har satt inn spiral og at den skal gjøre alt for at jeg skal ha det minst mulig bra, noe den klarer veldig fint. Alt er i klikk og jeg og kroppen min prøver å bli venner igjen. Utover det så er mye det samme og jeg må begynne å skjønne at denne prosessen tar tid, noe jeg egentlig ikke er spesielt interessert i. Men, sånn er det bare. Noen runder skal vi vel alle gjennom og det blir bra, jeg veit jo det.

Jeg håper hvert fall at jeg nå skal være tilbake her inne og at jeg snart skal bli med selv igjen.

Men! Utover at den siste uken har vært skikkelig dritt, så er ting veldig fint ellers og i morgen skal jeg dele noe skiiiiikkelig hyggelig og fint med dere, og det gleder jeg meg veldig til 💖 Nå skal jeg krysser fingre og tær for at jeg snart blir litt bedre.

Vi snakkes i morgen!

STOR KLEM FRA MEG.

// Marty

Jeg har det siste halve året blitt utredet for noe som heter endometriose, etter å ha slitt med kraftige mensstrasjonssmerter siden jeg fikk mensen for første gang. Jeg har det siste halve året testet forskjellige medikamenter og prevensjonsmidler i håp om at tilstanden har skulle blitt bedre, men ingen ting har hjulpet mot smertene.

På tirsdag satt jeg derfor inn en hormonspiral, i håp om at jeg de neste årene skal slippe voldsomme smerter og kunne ha det så bra som mulig. Etter innsettingen besvimte jeg og smertene har økt for hver time som har gått. Jeg kaster opp fordi jeg har så vondt, bekkenet mitt er låst og krampene i magen er nærmest uutholdelig.

Jeg har derfor oppholdt meg på sykehus både i går og i dag og det eneste som hjelper er nok smertestillende. Det er selvfølgelig et alternativ å ta ut spiralen, men med tanke på tilstanden min så er det for meg den aller siste utveien. Den ligger som den skal og det er i utgangspunktet smertene som er problemet.

De siste dagene har med andre ord vært fryktelig kjipe. Eller, skikkelig dritt for å være ærlig. Men, jeg håper at jeg får det litt bedre snart og at jeg snart kan le av meg sjæl her jeg ligger og vrir meg. Herregud som jeg hater det her. 

Jeg har forresten fått med meg at noen har skrevet på Jodel at jeg er innlagt på sykehus. Akkurat nå, om jeg er hjemme eller på sykehus så er jeg bare Martine og Martine har det forbanna dritt akkurat nå. Jeg setter derfor stor pris på om sladrehanker kan ta hælja.

Jeg kommer tilbake med et brak før dere vet det.

Jeg håper at dere får en skikkelig fin helg. Ta vare på dere selv og de rundt dere💖

Stor klem fra meg!