I dag tenkte jeg å fortelle dere en liten historie fra mitt liv. Jeg har brukt noen dager på å orke og fortelle den, for jeg var nemlig så forbanna, fortvila og lei når det skjedde. Det var egentlig såpass at jeg hadde bestemt meg for at historien aldri skulle deles. Noen gang. Men hey… Bloggeren i meg klarer rett og slett ikke å la være. Og, det er jo kanskje fare for at du har klart det samme selv en eller annen gang. Hvis du motformodning aldri har klart det, så gratulerer til deg din irriterende dritt.  (😂)

Jeg har etter noen år i Oslotrafikken blitt ganske god til det meste. Jeg liker hvert fall å tro det selv. Det er lite som stresser meg lenger og jeg har kontroll på det aller meste. Jeg tror snart at jeg også har parkert i de fleste parkeringshus som finnes i byen, og jeg har etter hvert lært meg til hvilke parkeringshus jeg ikke kjører ned i og hvilke det går helt fint å kjøre ned i. Forresten: Det virker som at noen parkeringshus er laget for at man skal kræsje, for skitt så trangt det er. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har holdt pusten når jeg har parkert og hvor mange stygge ord jeg har sagt når jeg har parkert. Aaah… Parkeringshus ass.

Tilbake til historien.

Jeg hadde parkert i et parkeringshus like utenfor Oslo, fordi jeg skulle på et møte, som jeg visste ville ta noen timer. Parkeringshuset jeg parkerte i har jeg antakeligvis parkert i cirka femti ganger tidligere, men selvfølgelig var det vedlikeholdsarbeid denne dagen – Og jeg måtte kjøre ned på et helt annet sted enn hva jeg pleier. Jeg tok bilde av hvor jeg sto parkert (lurt å være på den sikre siden) og dro i møte.

Fire timer senere finner jeg frem bildet på mobilen min, og går ned på riktig sted i parkeringshuset. Og tror du jeg fant bilen min? Hehe. Nei, det kunne jeg bare drite i. For var det høyre? Eller var det venstre? Nei, kanskje det var rett frem? Nei, jeg tror det var høyre. Hæ, hvor er jeg nå a? Jeg gikk, jeg gikk, jeg gikk og jeg gikk. Jeg var ca. SÅÅÅÅ nære med å sette meg ned, ringe en taxi og la bilen bli der.

Jeg kan jo kanskje forklare det sånn som dette. Du vet… Et bilde sier mer enn tusen ord. Og da kan du jo bare tenke deg hva seks bilder sier:

Ikke nok med det. Jeg hadde jo betalt når jeg gikk ned i parkeringshuset, så når jeg skulle ut av parkeringshuset så hadde jeg jo brukt for lang tid og måtte betale enda mer…:

Hipp hurra og god jul sier bare jeg. Er det mulig liksom 🙃Og igjen. Hvis du er en av de som aldri har klart dette og som aaaaaldri driter deg ut: Fint for deg. Men hvis du er som meg og gjør ting som dette stadigvekk: Jeg føler med deg.

Sånn skikkelig.

// Marty

Gjett hvor jeg ligger nå? Klokken er over 12, faktisk nærmere 13 og jeg ligger fortsatt i sengen. Wow. Det verste/beste er at jeg ikke er stressa over at jeg fortsatt gjør det. Ja, bortsett fra at jeg egentlig skal dra om under en time. Jeg skal nemlig ha boksignering på hos Norli på Sandvika Storsenter i dag mellom 15-17! Hvis du vil komme eller hvis du er forbi er det super hyggelig om du stikker innom. Men, først er det klart for ukens spørsmål og svar:

Hvordan har du det?

Jeg har det bra! Jeg kjenner at kroppen er litt tung, at hodet har litt lite og komme med og at jeg trenger litt fri, jul og late dager, men det er jeg neppe alene om. Jeg håper at alle dere også har det fint <3

Hvorfor valgte du egentlig å lage en ny konto på Instagram?

Følg meg på @Martine.halvs!
Grunnen er den at jeg ønsker å starte med blanke ark, jeg ønsker å ha med meg de relevante og gode følgerne over, og kvitte meg med følgere som verken er nyttig for meg, kunder eller for noe. Jeg er veldig fornøyd med valget mitt, selv om jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg gjorde det. Jeg tror det kommer til å bli veldig bra.

Hva har skjedd med deg og Mr. X?

Det har ikke skjedd noe som helst.

Hvordan var det å være med på Juleaksjonen på TV 2?

Det var HELT fantastisk. For en ære!

Hvilken blogger lar du deg inspirere desidert mest av?

Det er tre blogger jeg er innom stort sett hver dag og det er Maja Nilsson sin (hun er svensk), Eirin Kristiansen sin og Ida Wulff sin. Det er jo egentlig litt gøy for alle de tre er på mange måter veldig ulike meg!

Hvordan ser drømmedaten din ut?

Haha, oi! Hvis jeg skulle dratt på date i morgen hadde det blitt på spa. Bading, chill og liiiiitt klining kanskje, haha! Ja, også en diiiigg middag. Det var kanskje ikke så dypt, men jeg forelsket meg i The Well etter at jeg Madeleine, Kristine og Bahare var der forrige søndag.

Kan du fortelle noe av det som skjer i 2019?

Noe av det som er “kjipt” med det jeg driver med er at det er mye som faktisk er hemmelig, som ikke kan deles eller som ikke er offisielt. 2018 har vært helt rått på mange måter og jeg håper og tror at 2019 kommer til å bli ENDA bedre!

Hvor skal du feire jul?

Jeg skal feire jul hjemme med familien min <3

Har du tatt botox i panna?

Ja.

Hva var det du var på innspilling til her om dagen? 

Det var til en skikkelig viktig og bra kampanje jeg er så heldig å få være med på. Den kommer i januar <3

Skal du fortsette å spille fotball i 2019?

JA!

Snuser du?

Nei, det gjør jeg ikke!

Hvem er ditt frikort?

Charlie Hunnam.

Ribbe eller pinnekjøtt?

Ja takk begge deler.

Hvem er den mest kjente personen du har ligget med?

Meg sjæl. Neida, hahaha! Altså, liggelista kan vel forbli på mobilen min tenker jeg.

Neida, har ikke liggeliste. Eller jo, kanskje.

Hvor mye har du tjent på boka di?

Helt ærlig? JEG HAR IKKE PEILING. Og helt ærlig? Jeg har ikke reflektert over at jeg tjener en krone på den heller. Jeg hadde skrevet boken om jeg ikke hadde fått noen ting for det også, for den er så viktig for meg og det jeg skriver om er så viktig for meg!

Nei, nå må jeg komme meg opp, i dusjen og bli et menneske igjen. Jeg håper at dere får en fin søndag også snakkes vi her inne senere i dag ❤

// M

 

Hvis du er en av de som har rukket å vaske både vegger, tak, gulv og sofatrekk til jul, hvis du er en av de som aldri har sofaputene stående skjevt i sofaen og hvis du er en av de som aldri får støv rundt vasken på badet, så er kanskje ikke dette innlegget for deg. Men, hvis ikke – Da er det nok kanskje det. 

Jeg er en av de som stadig vekk prøver at absolutt alt skal være perfekt. Jeg prøver at hjemmet mitt skal se perfekt ut, at julegavene skal se perfekte ut og at jeg sjæl skal se perfekt ut, og utrolig nok så lar det seg sjeldent gjøre. Hmm… Det er rart med det. 

For selv om jeg ønsker at ting skal se ut som dette:

Foto: Pintrest 

Ender det stort sett opp med å se ut som dette:

Merkelig. Det bare skjer liksom.

Det blir liksom litt som en selfie. Man forventer at den skal bli som dette:

Også blir de aller fleste sånn som dette:

Ja… Hvert fall for min del.

Livet har jo liksom blitt litt sånn. Perfekt vet du. Lik meg, del meg, tagg med, SE MEG! Se hvor flott jeg er, se hvor flink jeg er, se hvor fint hjemmet mitt er, se hvor flott juletreet mitt er (ja, bort med julepynten unga har laga), se hvor lykkelig jeg er og se hvor perfekt familien min er!

Se for deg det perfekte familiebildet. Ja, kanskje har du tatt noen selv? Se for deg det typiske familiebildet fra fjellheimen. Den lykkelig familien på fire, med nybakte boller i sekken, der alle smiler og er pene, med ski på bena. Ingen snakker om at de har krangla om hvor langt de skal gå før bildet er tatt, at eldste mann av barna har nekta å ha på seg ull og at krangelen har gått “veggimellom” og at pappa glemte bollene i ovnen mens mamma tok en telefon. Du kjenner deg kanskje igjen? 

Det gjør hvert fall jeg. For det er liksom litt sånn det er. Det er sjeldent perfekt, idyllisk og det blir liksom en del pepperkaker smuler på gulvet. Men, det er helt greit. For igjen, det er jo liksom litt sånn det er.

Det nærmer seg julaften med stormskritt og vi blir fortalt hvordan vi pynter perfekt til jul, hvordan vi kan passe inn i julekjolen som har vært for trang i fire år og snart får vi tips om hvordan vi kan bli en enda bedre utgave av oss selv. Hvordan vi kan ha det enda mer ryddig hjemme, hvordan vi kan bli tynne til sommeren og hvordan vi kan bli rike. Heheønsketenkning. 

Ja, også får vi reklame som dette slengt i fleisen:

Strålende. 

Selv begynner jeg å skjønne at det kanskje bare er helt greit å være meg. At det er helt greit at det ikke er perfekt pynta til jul, at jeg faktisk driter i om jeg har runde “hips” og at ting kanskje er helt ålreit som det er.

Og dere, det er jo faktisk sånn at julekjolen skal passe oss, vi skal ikke passe den.

God jul og god hælj, sier bare jeg. Sånn til oss vanlige folk.

// Marty

“Ja, hva er problemet?”

Jeg prøver å holde meg til godteri og andre søtsaker i helgene. Eller lørdager, sånn egentlig. Men jeg må ærlig innrømme at det ikke alltid er like enkelt.

En kveld her om dagen satt jeg hjemme og jobbet. Jeg hadde TV-en surrende i bakgrunn og ventet på at Mr. X skulle komme på besøk. Og jeg kjente at det akutt meldte seg… Tanken om at: JEG MÅ HA SJOKOLADE OG JEG MÅ HA DET NÅ. 

Jeg prøvde å spise en banan og ba til høyere makter om at tanken om at sjokolade var det eneste som kunne gjøre meg lykkelig ville forsvinne. Den forsvant i ca. fem minutter før den meldte seg igjen.

Sjokolade, sjokolade, sjokolade, sjokolade, sjokolade. 

Jeg ble sittende lenge og vurdere om jeg skulle spise en liten bit av plata som lå i kjøleskapet etter helgen og jeg kunne nesten høre Mr. X (som forøvrig var på trening) si i bakgrunnen at: Vær sterk nå, Martine. Du klarer å la være.

Herregud, for en tufs. 

Etter mye om og men bestemte jeg meg for å ta en liten bit. Men, bare en liten en. Altså, SÅ farlig er det jo ikke. Faktisk har jeg jo lest at litt sjokolade er bra hver dag… Det er jo heller ingen som ser meg eller som merker om jeg smaker, bare litt.

Så det gjorde jeg. Jeg smakte litt.

Også litt til. Også bittelitt til. Og om det smakte? Ah, herregud så deilig det var. Ops. Enda litt til.

Omsider kom Mr. X inn døren hjemme hos meg. Svett og irriterende med en proteinshake i hånden. Han spurte om jeg hadde spist eller om han skulle lage mat til meg også. Jeg sa at jeg hadde blitt litt sulten men at jeg hadde spist en banan og at jeg derfor var mett.

Han trakk på skuldrene og lånte dusjen min. Og tilfredstilt som jeg var slikket jeg meg rundt munnen mens jeg fortsatte å jobbe og jeg var helt sikker på at jeg hadde sluppet unna spørsmål om den j*vla sjokoladen i kjøleskapet som han hadde kjøpt til meg i helgen, før jeg plutselig hørte kremting fra kjøkkenet.

Jeg listet meg pent ut og sa “hva er det?”

…….

“DU HAR SPIST SJOKOLADE DU….. HAHA, PRØVDE DU Å SKJULE DET?.”

“Hæ, nei?!”

“Ehm, jo”. 

Mitt tips: Spis sjokolade, men er det en hemmelighet – Skjul det liiiiitt bedre enn meg. 

// Marty

Sånn ser en kaputt Marty ut. 

Jeg har forsøkt å starte dette innlegget flere ganger. Hodet er tomt og jeg har ikke peiling på hva jeg skal skrive. Jeg vil, men hodet spiller rett og slett ikke på lag akkurat nå. Jeg er skikkelig sliten og jeg har ingenting å komme med. Men, sånn er det noen ganger. Vi har vel alle de dagene eller øyeblikkene… Det har hvert fall jeg, haha!

Jeg tror derfor at jeg faktisk nøyer meg med et hei idag, for jeg har rett og slett ikke noe mer å by på.

Jeg håper at dere har det bra og at dagen deres har vært fin. Jeg kommer sterkere tilbake etter å ha drukket litt Pepsi Max og etter å ha sovet litt 🖤

// Marty

✘ Jeg gleder meg til 2019! Jeg er skikkelig motivert, gira og jeg tror at 2019 kommer til å bli et rått år. 2018 har vært veldig bra, lærerikt og utfordrende – Men jeg tror 2019 ble enda råere. Watch me! 

✘ Jeg kan av og til føle at jeg savner noen å ringe til, og det tror jeg kanskje mange andre også gjør. Tidligere i dag ringte en venninne til meg og bablet i vei, og da slo det meg at jeg kanskje er litt dårlig til å gjøre det samme. Altså å ta opp telefonen og bare ringe. Jeg føler liksom at jeg forstyrrer folk når jeg gjør det, men personlig syntes jeg jo at det BARE er hyggelig. Hmm, det tror jeg kanskje at jeg skal bli litt flinkere til.

✘ Jeg har kanskje sagt det før, men jeg har tenkt på det igjen idag. Jeg har opprettet en ny Instagramkonto idag, som etter hvert skal erstatte den gamle. (Husk å følge den @Martine.halvs) I den forbindelse er det noen skikkelig rause og snille folk som har delt at jeg har laget ny konto, også er det noen det overrasker meg at lar være. Ikke det at det er verdens største greie, men for meg så handler det jo om å være litt raus! En dag kanskje de trenger en tjeneste fra meg, og da er det jo greit å ha vært litt raus tidligere. Er du ikke enig? Hmm… Som jeg har sagt før: Det er jo ikke sånn at du mister noen følgere fordi de også begynner å følge meg eller omvendt. Jeg har stor tro på det å være raus fremfor gjerrig!

✘ Med fare for å angre på dette en dag, hehehe… Er det bare jeg som syntes det er skikkelig kjipt når jeg leser en blogg fast, og når bloggen ikke blir oppdatert ofte nok? JEG VIL LESE OG JEG ER NYSGJERRIG PÅ HVA DENNE PERSONEN GJØR. Haha!

✘ I år har jeg sendt julekort! Hvor koselig er ikke det? Jeg husker godt at vi alltid sendte julekort da jeg var liten, men vi sluttet liksom med det på et tidspunkt. Herregud, det var altså så mye herk å få tatt de bildene, haha! Men, i år tenkte jeg at det var hyggelig. Jeg kom over en app som heter “Postkortet”, der man kan sende julekort fra mobilen – Og at mottakeren får det i posten. GENIALT!

Forresten… Her har du et av mange julekort forsøk jeg prater om, haha:

✘ Hvor rart er det ikke med kjemi? Ja, ikke sånn naturfagkjemi, for det har jeg aldri vært verken særlig god eller interessert i, heh. Jeg tenker på menneskelig kjemi. Hvorfor er det egentlig sånn at noen automatisk klikker og at man gjør alt annet med noen andre? Jeg har av og til lurt på om jeg noen gang har følt at jeg har klikket med en person, og at den andre personen har tenkt det helt motsatte…

✘ Jeg har blitt hekta på Wahlgrens Värld, men det ligger bare til sesong 3 på Dplay. Derfor begynte jeg å se sesong 4 på Dplay.se, men plutselig så går det ikke an å se på svenske Dplay i Norge?! Jeg vurderer å sende en mail til Dplay og si at det er krise, hahaha. Har noen tips til hva jeg kan gjøre og hvordan jeg kan løse denne krisen?😂

✘ I går sammenliknet noen bloggen min med VG og Dagbladet. Eller, de mente at det var akkurat det samme. Grunnen var at jeg mente det var synd at VG og Dagbladet fokuserte på Farmen i stedet for Fredsprisen. Da mente de at vi skriver om det som folk interesserer seg for og er opptatt av klikk, og at jeg derfor ikke burde si noe, for jeg hadde jo heller ikke skrevet om fredsprisen… Selvfølgelig skriver vi alle om hva vi tror folk vil lese, men jeg tror man kanskje glemmer at blogg egentlig er en online dagbok, og ikke en stor avis som får statsstøtte. Hadde det enda vært så vel si!

✘ Jeg er så i tenkeboksen med alt om dagen. Jeg tenker mye over livet mitt, prøver å finne ut av ting og er bare skikkelig keen på at ting skal være BRA. Ting trenger overhode ikke være perfekt, men jeg føler at jeg må få på ting litt på plass og at jeg må utfordre meg selv enda litt til på privaten.

✘ I går begynte jeg å se en ny serie og jeg har gledet meg til å se på den i hele dag. Og, det er en norsk jente i hovedrollen! Faktisk er hun fra Drøbak og har gått i klasse med kjæresten til broren min. Hvor rått er ikke det? Sjekk ut The Truth About The Harry Quebert Affair på Tv2 Sumo! Det skal hvert fall jeg gjøre nå…

Vi snakkes✨

// Marty

Følg meg på @Martine.halvs

I dag har jeg bestemt meg for å gjøre noe jeg har tenkt på lenge. Jeg har nemlig bestemt meg for at jeg skal slette Instagramkontoen min @Martinehalv og starte en ny konto: @Martine.halvs.

Grunnen er at jeg vil starte med blanke ark. Jeg vil ha bra følgere som engasjerer seg, jeg vil skape masse bra innhold og jeg vil at alle som kommer inn på kontoen min skal føle at dette er en konto som er verdt å følge. For det lover jeg deg at det kommer til å være. Jeg vil at statistikken min skal være knallbra, jeg vil at kontoen skal være troverdig og jeg ønsker å takke farvel til alle spøkelseskontoer og kontoer som ikke har noen relevans for meg.

Jeg hadde aldri trodd at Instagram skulle bli en del av jobben min, men nå som den faktisk er det så ønsker jeg at den skal være 100 %. Jeg ønsker at den skal være 100 % ovenfor kunder, ovenfor dere og ovenfor meg selv.

Jeg skal ærlig innrømme at det føles litt skummelt. Det føles skummelt å skulle legge ned en konto med over 70 000 følgere og skulle begynne på nytt, men det er så mange av de som følger som det ikke er verdt å ha med seg og jeg har funnet ut at jeg mye heller ønske å ha færre følgere, som engasjerer seg, som følger meg for jeg er meg og som jeg kan ha min egen Instagram-sqaud med.

Jeg kommer fortsatt til å ha den gamle kontoen til den nye er oppe og står, før den vil fjernes helt.

Jeg håper at du vil følge meg videre på @Martine.halvs 🖤 Takk!

// Marty

 

Akkurat nå ligger jeg henslengt på sofaen. Jeg hører på “I’ll Never Love Again” med Lady Gaga og Bradley Cooper (den er så fin) og jeg lurer på hvordan jeg skal klare og holde meg våken til jeg skal sove. Samtidig som jeg er vel vitende om at jeg rett før sengetid kommer til å være lys våken, som vanlig.

Forresten! Hvis du enda ikke har sett “A Star Is Born” med Lady Gaga og Bradley Cooper… Gjør det, jeg skal se den igjen. Igjen og atter igjen.

I dag startet jeg dagen på treningssenteret sammen med Andreas, min kjære PT. Jeg må ærlig innrømme at jeg har et elsk-hat-forhold til han. Mest det siste kanskje, haha! Neida. Vi har skikkelig god kjemi, og han ler masse av meg. Spesielt som når jeg utbryter rød i fleisen og andpusten at “Andreas, nå tror jeg at jeg blødde gjennom, og hvis det er tilfellet så får du bare late som ingenting”. Han var flink til å late som ingenting, for det var tilfellet. Men hey, shit happens. Etter trening dro jeg videre til min kjære  kiropraktor. Jeg har litt det samme forholdet til han som jeg har til Andreas. Jeg liker liksom dårlig å ligge på benken hans og vri meg, mens han spør meg om jeg gleder meg til jul. Men, jeg drar tilbake til han gang på gang. Litt som en eks man aldri blir ferdig med. Han gjør deg vondt, men du drar tilbake gang på gang. Ja, sorry for sammenlikningen Magnus. Du er bedre enn som så, haha!

Etter at kroppen min nærmest bokstavlig talt hadde fått juling kom jeg meg hjem og tok fatt på arbeidsdagen. I dag har jeg vært tom i hodet, laget innhold, svart på mailer, jobbet med Facebooksiden min og planlagt så langt det har latt seg gjøre frem til jul. Med andre ord, en helt grei mandag. Det som gjør mandagen enda litt bedre er at jeg fikk det for meg at jeg skulle lage tandoorigryte med naanbrød til middag. DIGG! 

Resten av kvelden skal jeg henge, jobbe litt til og spise naanbrød. Haha. Forresten. Jeg tenkte ikke akkurat på å ta et bilde av meg selv på trening eller når jeg vred meg på benken hos kiropraktoren, så da ble det bilde av en valp i stedet. MYE BEDRE!

Jeg håper at dagen deres har vært bra <3

// Marty

Det er en del ting jeg ikke skjønner her i verden. Som for eksempel hvordan man skrur et møbel fra IKEA, hvordan man lager risgrøt uten å brenne den og hvorfor noen tar to parkeringsplasser i stedet for en. Det er noen av tingene jeg ikke skjønner, men jeg skjønner heller ikke hvorfor noen voldtar, hvorfor noen misbruker andre og hvorfor noen skriver hat til andre på sosiale medier.

For å nevne noe. 

Men i dag er det en annen ting som gjør meg til et eneste stort spørsmålstegn. For jeg har nemlig, som veldig mange andre, fått med meg bråken rundt Farmen. Intrigene, isfrontene mellom de to finaledeltakerne og den eventuelle juksinga, #DRAMA. Personlig kjenner jeg at jeg ikke skal si så mye om det, for det vet jeg i utgangspunktet ingenting om. Men det jeg vet noe om er at Denis Mukwege og Nadia Murad får fredsprisen for sin kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig idag. Og at FNs menneskerettighetserklæring fyller 70 år. Eller at 90 000 barn gruer seg til jul fordi noen i familien deres drikker seg dritings i jula.

Du vet, for å nevne noe. 

Jeg er jo ikke i tvil om hva jeg syntes er mest interessant eller om hva som samfunnet kanskje burde brydd seg mest om, men det viser seg jo at noen er totalt uenig.

For ja, jaggu. Farmen, fredsprisen, Farmen, fredsprisen, Farmen, fredsprisen? Farmen. Uten tvil. Farmen selger nemlig, for vi ELSKER drama. Vi elsker å diskutere, spekulere og mene. Om ting som er totalt uviktig. Joda, vi skal av og til få lov til å bry oss om ting som er totalt uviktig, for av og til har jeg også nok med å bestemme hvilken farge jeg skal ha på gardinene – Men la oss være enige… Alt med måte a.

Det er jo kanskje i beste fall temmelig deprimerende hvor fokuset vårt ligger når forsidene på to av landets største aviser ser sånn ut i dag:

Det virker jo nesten som at det har klikka for oss. Klikk, klikk og atter klikk.

… Og du. Tenk om alle som engasjerer seg i intrigene på Farmen kunne engasjert seg like mye i menneskerettigheter, Fredsprisen eller i å for eksempel plukke søppel a. Da hadde verden antakeligvis vært et litt bedre sted. 

// Marty

 

 

Det er søndag, og søndag betyr ukens spørsmål og svar. Akkurat nå ligger jeg i sengen hjemme hos mamma og pappa. Jeg dro hit i går ettermiddag, spiste digg middag, pratet om livet og så Christmas in Mississippi sammen med mamma. Hvis du trenger å se en skikkelig søt, rørende, enkel og amerikansk film… Se den. Jeg både sukket, lo litt og felte noen tårer, uten å trenge og tenke så mye. Det hender man trenger å se sånne filmer si.

I dag skal jeg faktisk på spa. Ja, jaggu. Det er ikke hver dag for å si det sånn. Jeg er av typen som alltid sier at jeg skal bestille meg en massasje og som snakker om hvor digg det hadde vært, uten at det skjer. Men, i dag er det spa, spa og atter spa på agendaen, men først ukens spørsmål og svar:

Hvordan har du det?

Jeg har det bra. Jeg tenker mye om dagen, jeg er litt forvirra, litt trist, litt glad og litt tilfreds. Jeg prøver å finne ut av ting på privaten, er inne i en periode der jeg tenker mye, men samtidig er fornøyd og takknemlig. Hmm… Det var et surrete svar, men det er egentlig sånn jeg føler at det er om dagen! Jeg håper at dere har det bra <3

Er det slutt mellom deg og Mr.X?

Nei, det er det ikke. Vi prøver å finne ut av ting akkurat nå og vi tar en dag av gangen <3

Hvor høy er du?

Jeg er 1.80 og jeg digger det!

Er du sjalu på noen akkurat nå?

Ja, faktisk. Pappa og storebror er på vei til Milano akkurat nå, og jeg skal ærlig innrømme at jeg gjerne skulle vært med! Milano er skikkelig fint.

Hva tjener du mest på av blogg, Instagram og andre oppdrag du gjør?

Godt spørsmål. Jeg vil si at alt utfyller hverandre og at alt henger sammen egentlig!

Hva er den eldste du kunne blitt sammen med?

Haha, jeg vet at mange har et tall på det, men jeg er ikke en av de. Jeg har ikke tenkt så mye på det, men jeg tenker som så at når jeg hadde begynt å bekymre meg for hva familien min ville si, da hadde jeg kanskje nærmet meg den grensen.

Når var sist du gråt?

I går gråt jeg faktisk to ganger. Det gikk noen måneder i høst der jeg ikke gråt i det hele tatt, og da savna jeg skikkelig å gråte. Det var liksom som at jeg ville gråte, men at kroppen ikke hadde noe å komme meg på en måte. Men, i går grein jeg litt over livet og litt av filmen. Ja, jeg tror kanskje jeg gråt av filmen fordi jeg tidligere på dagen hadde grått over livet. Hehe.

Takker du ja til alle samarbeid du får?

Nei, overhode ikke! Jeg er skikkelig stolt over de samarbeidene jeg har hatt i 2018 og jeg gleder meg til å fortsette å samarbeide med bra, viktige og morsomme mennesker og firmaer i 2019.

Kommer du til å gjøre mer TV i 2019?

Vi får se, men det er mye mulig!

Tror du at du kommer til å skrive enda en bok?

Ja, det tror jeg faktisk. Jeg er skikkelig stolt over å ha skrevet “Sykt Normal”, men jeg har enda ikke skrevet den boka jeg har drømt om å skrive så lenge jeg kan huske. Men, den kan ikke skrives før om maaaange år.

Hva syntes du om Vixen Influencer Awards?

Jeg syntes det i utgangspunktet er skikkelig bra at det finnes en prisutdeling der mennesker i bransjen jeg er i blir hyllet, lagt merke til og satt pris på. Mange gjør en skikkelig bra jobb, mange gjør en viktig jobb og noen inspirer andre hver eneste dag – Noe som i seg selv er skikkelig imponerende. Det er jo ingen hemmelighet at det har vært mye drama rundt Vixen, men jeg syntes det er vanskelig å uttale meg om det. Jeg syntes det er ekstra vanskelig når store influencere, som jeg selv ser opp til kritiserer Vixen til de grader. Personlig skulle jeg ønske at Vixen var en bra greie for alle i bransjen, ikke at det var en splittelse på midten. Jeg føler nesten at jeg, som hadde dødd av stolthet om jeg hadde vunnet en pris, ikke hadde fått lov til å bli stolt. Mest fordi noen sier at det bare er inhabilt og surr, og at ingenting stemmer. Men jeg vet ikke. Juryen i år består hvert fall av MASSE bra og dyktige folk og jeg håper og tror at de beste måtte vinne.

Har du begynt å bruke fargelinser?

Det er det flere som har lurt på! Men nei, jeg har faktisk aldri prøvd linser i hele mitt liv. Jeg tror grunnen til at øyene mine er så klare nå er fordi jeg ikke bruker vippeextensions nå! Det er skikkelig uvant. 

Er du ikke med i Uperfektepiker lenger?

Jo, det er jeg så absolutt. Jeg skulle egentlig snappet i går, men det gikk rett og slett ikke. Det er vel det som er litt med konseptet egentlig, og jeg sklir jo rett inn sånn sett, haha. Men nei, i går hadde jeg nok med meg sjæl og mitt – Og jeg prøvde, men det gikk ikke <3

Hva er din favorittrett?

Hmm… Jeg takker aldri nei til en baconcheesebruger på Beach Club.

Når pleier du å stå opp om morgenen?

Jeg står sjeldent opp til en fast tid hver dag. Men det varier i ukedagene stort sett mellom 06.45-08.45. Det siste er luuuuuuuuksus og noe jeg tidvis ikke har kjent så mye på i høst.

Hvordan planlegger du innleggene dine?

Innlegg som jeg skriver i nåtid blir stort sett publisert nå, eller i så fall i løpet av en time. Jeg planlegger ofte og noen dager har jeg to innlegg helt klare på forhånd, fordi jeg ikke har mulighet til å oppdatere noe den dagen. Jeg liker veldig godt å skrive nå, og det bruker jeg stort sett litt kortere tid på enn feks meningsinnlegg. Men, jeg prøver alltid å ha noe liggende i arkivet sånn i tilfelle. Jeg prøver også å ha en god miks av innlegg… Dette var kanskje surrete forklart, men jeg vil si at det er 50 % plan og 50 % nå 🙂

Hvis det er en farge du måtte brukt resten av livet ditt, hva ville det vært?

Morsomt spørsmål! Jada, svart er ingen farge og alt det der, men jeg ville gått for svart. Lett. 

Nå skal jeg komme meg opp fra senga, spise litt frokost og kjøre avgårde. Jeg er faktisk ganske nervøs. Jeg er ikke så god på sånne spa-greier, og jeg vet ikke hvordan noen ting fungerer. Herregud. Spa skal jo liksom være avslappende, og jeg er superstressa. Haha! Typisk meg. 

Forhåpentligvis senker skuldrene seg når jeg er fremme og har fått et lynkurs. Forresten… Kanskje jeg må rekke å barbere leggene? Heh. Det skjer jo ikke akkurat sånn altfor hyppig på denne årstiden. Jaja. 

Jeg håper at dere får en fin søndag 💋

Klem!

// Marty