Hei gjengen! Jeg er fortsatt i Kristiansand og jeg føler at jeg svever. Bokstavelig talt. Vet dere hva jeg har gjort idag? Jeg har gått så langt utenfor mine egen komfortsone, jeg er nesten helt svimmel og ikke minst stolt. 

Jeg har fløyet i helikopter i dag. 

… Et bitte lite helikopter. Og for dere som ikke vet det så har jeg en real høydeskrekk, men jeg gjorde det! Hvem hadde trodd? Hvert fall ikke jeg. Akkurat nå føler jeg at jeg er høy på livet, for ikke å snakke om at det virker som at komfortsonen min er totalt forsvunnet. Snakk om å utfordre meg sjæl a. Det føles så kult når man faktisk klarer å gjøre noe man overhode ikke hadde trodd. 

Ja, egentlig vet jeg ikke helt hva jeg skal si en gang for det er så fjernt at jeg faktisk gjorde det. Men hey! Sjukt kult og for et adrenalinkick. Det er virkelig noe jeg anbefaler alle som har mulighet til å gjøre, til tross for litt høydeskrekk. Det var virkelig verdt det. 

Jeg har faktisk en bucketliste, og jeg tenkte det ville være gøy å dele hvert fall noen av punktene som står på den – Som jeg faktisk har gjort. 

B U C K E T L I S T – checks:

✗ Hoppe i frittfall

✗ Holde en tarantella 

✗ Holde en slange

✗ Gi ut en sang

✗ Fly helikopter

✗ Kjøpe drømmebilen

✗ Forelske meg

✗ Reise til tre forskjellige land på en måned

✗ Lære meg et nytt språk

✗ Kline med ********

✗ Flytte til et annet land

✗ Bruke badedrakt

✗ Møte Zlatan

✗ Se Inter Milan live

✗ Gå i ørkenen 

+++

Nei, nå kjenner jeg egentlig at jeg håper at det ikke blir flere punkter på lista på en bitteliten stund, for skitt – Det tar på 😂

Jeg håper fredagen deres har vært fin og at dere får en amazing helg. Og du? Jeg håper du hopper med begge bena inn i helgen, gjør det du har lyst til, utfordrer deg selv og sender den meldinga du vurderer om du skal eller ikke. Det føles bra 💛

STOOOR klem fra meg! 

// Marty 

Reklame | BliVakker

FOR en dag. Alarmen ringte 05.10 idag morges og trøtt som jeg var brakk jeg meg opp fra senga. Er det bare jeg som syntes at det plutselig har blitt ekstra hardt å stå opp om morgenen nå som hverdagen er i gang igjen og nå som det er grått som søren ute? Forhåpentligvis blir det litt bedre for hver dag som går, jeg krysser hvert fall fingrene for det 🤞🏻

Akkurat nå befinner jeg meg i Kristiansand på et event sammen med BliVakker og jeg koser meg så mye. Jeg og Isabelle (som også er her) landet tidlig i dag morges og ble hentet i båt. Og vet dere hva? Helt tilfeldig midt under båtturen var det en haug av delfiner – Ja, eller niser (?) rundt oss. Det var så kult! Etter det gikk turen videre for litt frokost og så har vi holdt på med diverse aktiviteter. Vi har vært på Escape room og det er faktisk noe av det kuleste jeg har gjort, haha! Jeg kan garantere deg at min neste date skal være på et Escape room. Vi har matet lemurer (sukk) og sett masse forskjellige reptiler. Og, jeg holdt både en slange og en edderkopp!!! 

Dagen har gått slag i slag til nå, og akkurat nå henger vi på hotellrommet før vi skal ut til et hemmelig sted og spise middag. Egentlig var planen min å ta en powernap nå, men jeg er så høy på adrenalin at jeg tror det er umulig. Jeg slenger med litt bilder fra i dag, så snakkes vi senere! 

Og hallo, bare se hvor søte lemurene er. 

 

Jeg håper dagen deres har vært fin 💛 Klem! 

// Marty 

I sommer kunne amerikanske Vouge melde om at hår i underetasjen er hot igjen. Jeg skal ærlig innrømme at denne artikkelen dessverre hadde gått med hus forbi, før Dagbladet tipset meg om den etter en bra tekst fra en av deres journalister. Det er visst ingen tvil om at helbusk er trendy igjen og noen av oss syntes vel at det er all grunn til å juble. Hvert fall hvis vi er en av de som kun følger det som er trendy og ikke tar egne valg om hvordan for eksempel underlivet vårt skal være stylet, eller ikke stylet. 

Vouge melder at helbusk er den nye brasilianske voksen. Vidre gir de oss noen tips til hvordan vi kan håndtere et hårete underliv som profesjonelle. For du? Du håndterer vel ikke underlivet ditt uproft vel? Ha! Det hadde tatt seg ut. 

Vouge skriver blant annet at for å kunne håndtere et hårete underliv behøver jeg gå til innkjøp av:

  • Et minispeil
  • En fintagget kam
  • En liten stussesaks
  • Økologisk barberskum
  • Heksehassel-ekstrakt (vet da søren hva det er) 
  • Tissehårolje (Emma Watson sverger visst til den. Det skal visst være druestein, jojobaolje og sitronduft i den) 
  • Tissehårolje. (Jeg måtte bare gjenta det en gang i håp om å forstå det) 
  • Skrubb til underlivet (helst den Vouge anbefaler med kokosnøttolje og antibakteriell myrt) 
  • Såpe med riktig Ph-verdi (ja, det er jo kanskje ikke så dumt – Hår på tissen eller ei). 
  • En tørrbørste 

Jeg fant ut at en tørrbørste er en sånn:

Den kan bidra med at du får i gang blodsirkulasjonen. Ja, der nede. Vouge sier jo egentlig at: DAMER! Rock underlivet ditt, men for all del… Ikke glem sitronduften og kokkosnøttolja. 

Vi må jo for guds skyld ikke finne på å la busken gro hvis ikke vi har en liten stussesaks tilgjengelig. Underlivet vårt skal jo hvert fall ikke få være i fred og det skal helst lukte litt sitron. Nei, dra meg baklengs ned i fuglekassa. Og fra halvveis spøk til alvor. HVORFOR I ALLE DAGER? Hvor finner jeg alt dette? Herregud, jeg blir helt svett av alle disse tipsene og triksene jeg. Og kan ikke underlivet vårt av alle ting få lov til å være i fred? 

Jeg må ærlig innrømme at det gjør meg litt stressa med alle lister om hva jeg burde og ikke burde ha. Vi skal ha haugevis av ting for hver eneste kroppsdel, og for det første så har jeg ikke tid til å holde på med alt disse artiklene sier at jeg burde og for det andre så har jeg ikke plass til alle disse tingene.

Tro meg… Det er fullt (ja, jeg bruker kanskje 4 % av denne skuffen):

Jeg blir stressa over at absolutt alt skal være på stell hele liten, at man skal følge det som er trendy og hvem i alle dager bestemmer egentlig hva som er trendy? Eller, hvordan underlivet til folk burde se ut nå? En journalist? En kjendis? En ekspert? Jeg lurer hvert fall på om disse som anbefaler dette gjør alt dette selv. Da er det jo egentlig rart at de har tid til å jobbe i det hele tatt. Hvert fall hvis de skal drive å holde i gang blodsirkulasjonen nedentil. 

Jeg og min barberhøvel på bildet øverst får det hvert fall stort sett til å fungere ganske så fint. Til og med uten økologisk barberskum og heksehassel-ekstrakt (???!). Og du? Vi driter i hva som er trendy eller ei. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

I dag har jeg en sånn dag. En sånn dag der jeg føler meg halvparten av alle andre, der jeg føler meg grå og ikke minst ubrukelig. Hurra for sånne dager, sier bare jeg. Følelsen jeg våknet med ble ikke akkurat bedre etter å ha skrollet meg gjennom Instagram. Forresten! Hvor rart er det egentlig ikke at det første jeg gjør om morgenen er å sjekke sosiale medier? Det er jo som at jeg er livredd for å gå glipp av noe og det er ganske rart at jeg selv velger å få slengt i trynet at ja, jeg er halvparten av alle andre der jeg ligger med morratrynet mitt blant de som allerede har rukket en treningsøkt, morgenkaffen og smiler blidt og ønsker meg en fin dag. Sorry, men det er det ikke alltid jeg orker. 

Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle ta et raid idag. Jeg gikk gjennom nesten hele lista mi på Instagram og jeg fjernet alle de som ikke gjør meg godt på en dag som idag. Jeg fjernet alle de som forteller meg at jeg burde ta litt flere squats….

Når jeg føler meg som dette…

Jeg fjernet alle de som forteller meg at jeg burde få et litt mer perfekt hjem…

Når hjemmet mitt ser sånn ut… 

Jeg fjernet alle de som forteller meg at jeg burde være så ufattelig lykkelig hele tiden… 

Når jeg føler meg litt sånn her…

Blant annet. 

Og vet du hva? Det føles skikkelig godt. Jeg er nemlig en av de som lar meg påvirke og det er faktisk ikke hver dag jeg klarer å skille mellom det bli inspirert og det å bli påvirka. Derfor er det mye bedre at jeg oppsøker det når jeg selv ønsker, enn at jeg får det slengt i trynet når det minst trengs. 

Du må ikke misforstå meg, for disse som jeg har valgt å slutte og følge i dag inspirerer meg på andre dager og det er ingen kritikk av dem… Det handler bare om at jeg må ta ansvar for å beskytte meg selv og derfor slutter jeg å følge de som gjør at jeg føler meg dritt. For vet du hva? Det gidder jeg søren meg ikke 💪🏻

// Marty 

Det hender ganske ofte at jeg får spørsmål om jeg kan dele hvordan er helt vanlig dag for meg ser ut. Det har jeg vel egentlig aldri gjort før, men jeg tenkte jeg skulle dele hvordan en helt vanlig (kjedelig) dag for meg ser ut. Jeg skal ikke tale på vegne av alle bloggere i hele landet, men alle har nok en del dager som denne… Vi er nemlig ikke alltid på dødsfete events, på rød løper eller på “kjempe spennende prosjekter”. Det hender nemlig at vi ha noen plikter som må gjøres og at vi må gjøre litt grovarbeid vi også. Stort sett er det faktisk sånn. 

Hvert fall hos meg. 

Dagens antrekk ser dere hvert fall øverst i innlegget. 

I dag har jeg hvert fall…

Vasket klær… 

Og plukket opp en truse som har falt ned x-antall ganger. Alle klypene mine er borte… 

Jeg har gått i søpla… Som betyr å legge posen utenfor døren og ta den med neste gang jeg skal forbi søppelkassene.

Jeg har spist en veldig Instagramvennlig lunsj. Og ja, porsjonen er altfor liten for et arbeidsjern som meg… Jeg bare hadde ikke mer for jeg skulle ha handlet i dag morges, men det er enda ikke gjort. 


Ja, også drakk jeg solo rett av flaska til dessert. 

Jeg har forsøkt å være kreativ. Jeg har svart på mailer, gjort ferdig litt plikter og forsøkt å pønske ut hva jeg skal spise til middag. 

Og her sitter jeg enda. Vel, jeg har faktisk løpt meg en tur også og den småskrøt jeg av på Snapchat på følgende måte:

Vi bloggere har noen (ganske mange) sånne dager der vi går på veggen hjemme, må være kreative og gjøre unna kjedelige greier – Så… Dette er en helt vanlig dag for meg til alle som har lurt. 

Og… Jeg har knust favorittvasen min. 

Håper mandagen deres har vært fin 😉

// Marty 

 

Kjære alle lærere, 

Alle dere som tar i mot de som skal begynne på skolen for første gang, de som skal opp i 10.klasse og de som skal avslutte videregående. 

Jeg har til tider klaget på skolen. Jeg har også klaget på enkelte lærere, men som regel har det vært frustrasjon for mye annet. Frustrasjon som hører med når man vokser opp, når man skal finne ut av rett og galt og av hvem man vil være.

Jeg har møtt mange forskjellige lærer gjennom mine år på skolen. Jeg vil på en ironisk måte kalle det lærere av forskjellig kaliber. Noen har jeg hatt kjemi med, andre ikke. Til tross for at det ikke alltid har føltes ut som om mine lærere har ønsket meg det beste, så har jeg med årene forstått at de faktisk har vært der for å hjelpe. Også de gangene de har bedt meg legge ned telefonen og faktisk følge med. 

I løpet av en vanlig uke ser mange skoleelever dere lærere mer enn foreldrene sine. Dere er med på oppturer og nedturer. Dere er tilstede når man lærer å lese, når man lærer å hoppe høyde og muligens når man har sitt første kyss på leirskolen. 

I løpet av et skoleår vet jeg at dere får haugevis av telefoner, mailer og beskjeder. Dere skal tilpasse dere alle elevene som er i en klasse, dere skal tilpasse glutenallergien til Herman og konsentrasjonsvanskene til Stine. Dere skal tilpasse gressallergien til Wilma og forkjølelsen til Mats. Samtidig skal dere se litt ekstra til Petter som lever midt under en samlivskrise, og Sofie som nekter å spise. Der gjerne alle er viktigst i følge sine foreldre og foresatte. 

Oppgaven deres er å lære bort, og jeg vil tørre å påstå at dere har en av de viktigste jobbene i verden. Det er dere som lærer oss å lese, som lærer oss gangetabellen og som lærer oss om hva man må gjøre når man får mensen. På mange måter så gir dere oss mye av det vi trenger for å fungere i, forvalte og videreutvikle samfunnet. Det er jo faktisk dere som utdanner de nye politikerne, de nye journalistene og de nye sykepleierne. 

For kjære lærer:

Takk for at du tok meg i hånden og smilte til meg på min første skoledag. Når du gjorde dette følte både jeg og mine foreldre oss trygge, og jeg følte meg sett. 

Takk for at du passet på do-døra mi når jeg måtte på do i friminuttet og jeg ikke turte å låse. Jeg vet at det ikke er en selvfølge, men jeg tror du visste at jeg ikke hadde gått på do hvis ikke.

Takk for at du tørket tårene mine da jeg falt i akebakken og begynte å blø neseblod. Du lærte meg at man av og til må prøve, falle og feile, for å klare noe.

Takk for at du leste opp norskteksten min i timen, og skrøt av hvor bra den var. Det ga meg selvtillit, og det hender fortsatt at jeg drar den frem for å huske det øyeblikket.

Takk for at du lot meg le, selv om du syntes det var irriterende at jeg forstyrret. 

Takk for at du satt en stjerne i leseboka mi i 4.klasse. Det ga meg en sikkelig leseglede! 

Takk for at du var tilstede da jeg mistet en venninne på barneskolen. Takk for at du var med på oppturer, nedturer, gleder og sorger. Takk for at du klemte og holdt meg i hånda. 

Takk for at du underviste meg og ga meg kunnskap om naturvern og menneskerettigheter, du fikk meg til å forstå hvor viktig det er. 

Takk for at du tok meg med på leirskole, og for at du husket å spørre om det gikk fint, når du visste at det egentlig ikke gjorde det.

Takk for gode og dårlige karakterer, og for at du har lært meg hva som er rett og fokusere på. 

Takk for alle gangene du har knytt skolissene mine, for at du lærte meg fargene på engelsk og for at du lærte meg å være en god venn. 

Takk for at du var der når jeg hadde blitt dumpa. 

Takk for at du var der når det trengtes. 

Nå står et nytt skoleår for tur. Nye skolisser skal knytes, nye tårer skal tørkes og nye historier skal læres. 

Takk for at dere lærere finnes, og for den viktige jobben dere gjør. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Folkens, vi må snakke sammen. Jeg lurer nemlig på noe. Det har seg sånn at noen i ettermiddag har skrevet på Jodel at jeg var på Findings Festival i går og at jeg bæsjet på meg. Og la meg aller først starte med og si noen ting: 

1. Jeg var ikke på Findings Festival i går. Ei heller på fredag. 

2. Jeg har ikke en gang hatt billett til Findings (Noe jeg angrer på at ikke jeg kjøpte).

3. Hvis dette hadde skjedd så hadde jeg antakeligvis verken hatt det bra eller vært frisk. Og er det egentlig noe å kødde med? 

Det er sjeldent jeg bruker spesielt mye tid til å verken kommentere eller bry meg om hva noen skriver, hva noen tuller med eller hvilke rykter som florerer om meg, men det hender jeg blir sittende som et eneste stort spørsmålstegn og lure på hvem disse menneskene er. For hvem er disse menneskene som sitter hjemme på en deilig søndag og tenker at “jøss, idag skal jeg spre et rykte om at Martine Halvorsen bæsjet på seg på Findings. Skitt, det er kult!” Eller “nå syntes jeg at Martine Halvorsen fortjener å bli driti ut”. Bokstavelig talt. 

Er det oppegående, fremgangsrike og kule mennesker? Er det studenter? Er det noen ansette på nærbutikken? Er det en pappa? Er det en venn? Er det en bussjåfør? Er det en sjalu jente? Er det en på fotballaget mitt? Jeg har ikke peiling, og jeg klarer ikke å forstå hvem disse menneskene er uansett hvor hardt jeg prøver. 

Jeg klarer liksom ikke å forstå at det er bra mennesker, som kommer til å nå langt eller som unner andre suksess. Glede. Kjærlighet. Eller trygghet. Jeg klarer ikke å forstå hvem disse er. 

Kan vi ikke bare slutte å oppføre oss som drittsekker? Kan vi ikke bare slutte å spre rykter om andre? Kan vi ikke bare slutte å være dårlige mennesker? 

Kjære alle sammen som har lurt på dette. 

For meg så blir dette så dumt at jeg bare må le av det, men vi vet aldri hvordan er person har det, hvilken tilstand en person er i eller om en person er syk eller frisk – Så kan vi ikke slutte å skrive ting som dette kun på faen? 

Jeg bæsjet ikke på meg på Findings og jeg forslår at noen får seg en ny hobby. Eller blir litt bedre mennesker. Helst begge deler. 

God søndag fra meg 🙂 

// Marty 

 

 

GOD lørdag! Hva er vel bedre enn lørdag og litt sladder? 😅 Forrige uke stilte jeg spørsmål på Instastory der jeg lurte på hva folk syntes det var gøy å se på YouTube og hva folk ønsket å se av meg, og noe av det som det desidert var flest ønsker om var en video der jeg svarer på litt rykter. Nå har jeg gjort det, og jeg håper dere liker den! 

Press play!

 

Ha en finfin lørdag 🖤

// Marty 

Hei gjengen! Det er alltid gøy å bli bedre kjent, og jeg tenkte derfor at jeg skulle dele noen juicy ting om meg som dere (forhåpentligvis) ikke vet enda. 

☀️☀️☀️

– Jeg har høydeskrekk. Jeg liker skikkelig dårlig å være oppe i høyder! 

– Da jeg var yngre puttet jeg papir i BH-en fordi å liksom få større pupper, haha! 

– Jeg liker ikke rømme og jeg er ikke så veldig fan av dressinger.

– Når jeg bestiller hamburger på restaurant bestiller jeg den som regel plain. Ja, vi snakker “barneburger”. 

– Jeg blir stresset av tall, men hater å trene uten pulsklokke – Som i bunn og grunn kun handler om tall. 

– Jeg jobber best om natten. 

– Jeg har et heidundranes temperament. 

– Jeg sier alltid i fra om noe ikke er som det skal. Feks: Hvis vi er på restaurant og ting ikke fungerer som det skal er jeg hun som slår hånda i bordet og sier ifra. C gjemmer seg da stort sett under bordet. Men hallo… Man betaler da ikke for at ting ikke skal være på stell, eller? 

– Jeg liker ikke bringebær. 

– Jeg hører alltid på musikk når jeg er alene hjemme. ALLTID! Gjerne ganske høyt. 

– Jeg fikser dårlig at det er kaos/skittent hjemme eller i tingene mine. Det skjer svært sjeldent at leiligheten vår er rotete eller at bilen min er skitten. 

– Hvis ting ikke går min vei er jeg litt dårlig til å håndtere det. Jada, jeg jobber med det! 

– Da jeg var liten plyndret jeg alltid kjøleskapet, kjøkkenet og fryseren for noe digg når jeg kom hjem fra skolen. 

– Jeg har kun sett to fulle serier alene i hele mitt liv. Jeg har sett noen flere med C, men jeg setter meg aldri ned for å se en serie alene. Lurer du på hva jeg gjør i stedet? Jo, jeg jobber. Haha. 

– Første gang jeg snakket med C visste jeg at det kom til å bli oss. 

– En gang faket jeg at jeg var full for å få oppmerksomheten til en fyr. Skitt, så kleint.

– Jeg har aldri prøvd å røyke. 

– Jeg er en elendig svømmer. 

– Jeg liker ikke laks! Okei, det var random. 

– Jeg er sjukt svak for pommes frites. Og Pepsi. Og kattunger. 

Nei, nå kan jeg ikke skrive mer. Det føles ut som at jeg har delt verdens største hemmelighet, haha! Uff, håper dere fortsatt liker meg 😂 

// Marty 

I går var det første gang på litt for lenge at jeg kledde meg opp. Sånn ordentlig. Med øyenskygge, leppestift og en topp som har ligget i skapet i hele to år – Fordi jeg ikke har turt å bruke den. Anledningen var bursdagen til en venninne og jeg brukte hele to dager på å bestemme meg for hva jeg skulle ha på meg. Du kjenner kanskje til det. 

Er det for fint? Hva skal alle andre ha på seg? Kanskje det er for hverdags? Er kjolen for kort? Kan jeg egentlig bruke denne toppen? Jepp. Alle de tankene der ja. For ikke å snakke om tanken om at jeg ikke har noen verdens ting å ha på meg. Det er rart med det der… 

I går bestemte jeg meg for å gå for den toppen jeg ikke har brukt siden jeg kjøpte den, og jeg lot BH-en være hjemme. Og vet du hva? Jeg følte meg skikkelig fin!   Sånn fin at jeg følte at jeg strålte, og jeg var så stolt over at jeg gikk ut av komfortsonen og tok på meg akkurat det jeg ville. Jeg syntes jo det er så kult når alle andre gjør det! 

På vei hjem fra bursdagen tok jeg bildet øverst i innlegget. Jeg publiserte det på Instagramstory og det tok ikke lang tid før jeg fikk kommenterer som den på bildet under… 

For ikke å snakke om at jeg fikk spørsmål om hva kjæresten min syntes om at jeg viste meg sånn frem. Og kommentarer om at jeg gikk kledd som en hore. 

Jeg tenkte ganske mye på dette før jeg sovnet i går, og jeg må bare si noen ting… 

Hvem bestemmer egentlig hva som er innafor å gå med og hva som ikke er det? Hvem bestemmer at den kjolen er innafor, men at den kjolen ikke er det? Hvem bestemmer hva som er rett og galt? Hvem bestemmer at noen ikke kan gå i striper, og at andre kan det? Hvem bestemmer at noen kan vise hud, og ikke andre? 

Jeg er da ingen hore fordi jeg viser meg frem, ei eller en stripper fordi jeg er stolt av det jeg har! Og unnskyld meg… En topp og et par bryster gjør meg ikke til en hore. 

Faktisk kjenner jeg at jeg er litt lei av lister og tips til hva vi ikke kan gå med og lister over hvordan vi burde kle oss. Jeg er lei av artikler som forteller oss at striper gjør oss tjukke, at prikker gjør oss smalere og at om du bruker utringning så er du en hore. Og jeg er lei av at folk skal ha en mening om hva andre har i klesskapet sitt og hva folk føler seg fine i. 

Kan vi ikke bare gå med akkurat hva vi vil? Med det vi selv føler oss smashing i og det vi selv føler at vi kan ta verden med stom i? Uten å ta hensyn til lister, motetips og tåpelige klesregler. Uten å bry oss hva andre syntes og at det kanskje er litt ut av komfortsonen? 

Vel. Det har hvert fall jeg tenkt til, også får folk tenke akkurat hva de vil – For jeg føler meg forbanna fin! Og hvis du skal gjøre noe gøy i helgen: Ta på deg det du føler deg kul i, fin i eller deilig i og drit i hva alle andre mener. 

GOD HELG 🖤

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty