I går skjedde det igjen. Jeg gikk i hele går og visste at det var noe jeg hadde glemt og at det var noe jeg burde husket. Jeg sjekket om vi hadde nok dopapir, for å være sikker på at det ikke var det jeg burde husket å kjøpe. Jeg sjekket at ingen i nærmeste familie hadde bursdag, for å være sikker på at det ikke var det jeg burde husket og jeg sjekket om jeg hadde et møte jeg burde ha husket.
Og ja, jeg har noe å innrømme. Jeg skryter nemlig av at jeg alltid husker spesielle dager…
I dag kom jeg på hva det var. C og jeg hadde nemlig vært sammen i 3,5 år i går og tror du at noen av oss husket det? Nei, det kan jeg love deg at det ikke var. Okei, det er kanskje mer normalt å markere helt årsdager og ikke halvt årsdager, men nå har det seg faktisk sånn at vi stort sett glemmer det også. Og hvis ikke vi glemmer det så har han kamp, jeg er i en annen del av landet eller så er det noe annet i veien.
Men, kjære C. Jeg digger deg.
Jeg digger å plukke opp bokserne dine fra gulvet, for ikke å snakke om hvor mye jeg digger og vaske de.
Jeg er veldig glad i at snusboksene dine flyter rundt. OVERALT. Forresten… Holder det ikke bare med én?
Jeg er også veldig begeistret for snus som flyter rundt. Hvis du ser så er søpla veldig langt unna, så jeg forstår godt at den havnet der.
Du er flinkest av oss til å lage mat, men å rydde etter deg…
Du er også veldig flink til å gjøre ditt beste…
Men ikke alltid til å huske…
Jaja, heldigvis er det vel hverdagen som er viktigst – Og den er ganske så ålreit med deg. Tross snusbokser, svette boksere og mangel på melk i kjøleskapet.
Jeg må innrømme noe. Det er litt flaut, men kanskje ikke så sjokkerende… Jeg elsker reality TV. Jeg er hun som kan gå og glede meg lenge til klein, deilig pute-TV og jeg er hun som er livredd for å gå glipp av noe. Jeg er hun som leser artikler, spekulerer og nyter påfyll av luft, kjærlighet og drama. Kanskje er det fordi det er så fjernt fra mitt eget liv og fordi jeg kan leve meg inn i en verden jeg egentlig føler meg svært distansert fra.
Ettersom jeg er en skap-elsker av klein reality TV har jeg vært skikkelig spent på første sesong av Ex On The Beach Norge, men av en eller annen grunn har jeg snart brukt to dager på å fordøye episoden. Jeg har nemlig vært i sjokk.
Tretti minutter inn i den første episoden bys det allerede på nakenbading, klining, høylytte krangler, grining, folk som slår i veggen og som kaster drinker på hverandre. Min første reaksjon etter å ha sett episoden var å sende følgende melding til foreldrene mine:
Pernille er lillesøsteren min på 15 år og min største frykt etter å ha sett episoden var at hun skulle se det og ta til seg noe som helst fra det man ble vitne til, nemlig dumhet, arroganse, seksualisering, drama, mangel på kunnskap, anstendighet, selvrespekt – Og ja, egentlig respekt i det hele tatt.
For makan til oppførsel, maken til holdninger og makan til verdier. Faktisk er jeg ordentlig flau. Jeg er livredd for at dette skal gi et bilde av hvordan min generasjon er, hvem vi er og hva vi står for. Min generasjon består nemlig av mange flotte, sterke, inspirerende, kule, hardtarbeidende og kule folk, og vi er mye mer enn sex, alkohol og det å stå og skrike: “Du er stygg, du er feit, du er ikke en dritt, bitch” til hverandre.
Vi danner kjendiser, forbilder og ikoner på ja… Sex, plastikk og idioti? Nei. Kom ikke her å si at Ex On The Beach gir deg noe mer enn en kortvarig stimuli og en god latter, vær så grei.
Jeg sto bak to jenter i kassa på butikken i går (mens jeg fortsatt fordøyde dette), og det var to flotte, oppegående – vel, tilsynelatende – oppegående jenter, som sto og sa de skulle melde seg på neste sesong, for “nå var det jo nesten ok å ha sex på TV til og med”. Og det slår meg, at hvis folk går rundt og tror at det er “OK å ha sex på tv til og med”, så syntes jeg nesten ikke vi kan klage på at vi sliter med selvfølelse og prestasjon. Jeg mener; hvis det er dette presset noen klager på, så er det ikke greit å klage. For hvis presset vi føler på er å kle av oss på TV, spille en rolle som stokk dum, ha sex fordi det selger og være drita full og satse på ett par tusen ekstra instagramfølgere, så takker jeg for meg. For kjære vene, dette skremmer meg.
Daniel, en av deltakerne sa at det ville være bra å snart ha sex ettersom han ikke hadde hatt sex på noen dager. Daniel er 28 år og til alle som tenkte at de var unormale etter at Daniel sa det: Tro meg, det er ganske normalt å ikke ha hatt sex på noen dager. Eller uker. Eller måneder. Og nei, du må ikke ha silikonpupper for at folk skal like deg. Og ja, det er kult med selvrespekt. For ikke å snakke om medmenneskelighet, noe programmet virker totalt blottet for. Totalt blottet for.
Kjære foreldre. Hvis du har en barn som bruker tiden sin på dette… Send de på fotballtrening, få de til å brette sokker eller bind de fast i garasjen sånn som jeg bad foreldrene mine gjøre med søsteren min om hun kaster bort tiden sin på dette. Jeg tror faktisk det gir dem mer.
Skitt ass.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Kjære alle sammen, dette er så viktig. Jeg håper at du, om du er en mamma, pappa, en venn, en lærer, en politiker, en nabo, en søster, en bror eller en ansatt i politiet kan ta deg tid til å se denne videoen. Bruk de minuttene det tar.
Vi kjenner alle noen og vi vet aldri hvem som blir den neste.
… Jeg er altså ikke en av de bloggerene som pynter seg når de skal sitte hjemme for seg sjæl en hel dag. Det kommer jeg nok heller aldri til å bli.
Men, det var jo egentlig ikke en del av historien! Jeg flotta meg til å lage pannekaker til lunsj idag og mens jeg var i gang på kjøkkenet bestemte jeg meg for å lage klart middag til C så han har mat når han kommer hjem i kveld en gang. Jeg har fotballkamp i kveld og er derfor ikke hjemme, og kynisk som jeg er så jeg en gyllen mulighet til å imponere litt.
Jeg satt derfor på ovnen, ordet kyllingfilet og slang det inn så fort ovnen var klart. Det tar jo ganske lang tid å steke kyllingfilet, så jeg satt meg ned igjen og fortsatte å jobbe. Og jeg fortsatte å jobbe. Og jeg fortsatte. Jeg reiste meg etter hvert opp for å tisse, og jeg registrerte at det luktet ganske brent men slo meg til ro med tanken om at det hang igjen fra jeg hadde svidd den første pannekaken.
Jeg satt meg derfor ned igjen og fortsette å jobbe og jobbe og jobbe.
2,5 time senere slo det meg at det var noe jeg hadde glemt og jeg kom på kyllingen i ovnen. La oss si det sånn, makan til grilla kylling har jeg ikke sett på maken til og jeg bare lurer… Er jeg den eneste som klarer sånne ting? Eller som kan glemme rimelig viktige ting i en alder av 20 år? Jeg er jo faktisk håpløs. Det endte hvert fall med at jeg dro og kjøpte mat til han.
Bra jobba Martine!
Jeg håper tirsdagen deres ikke er like svidd som min 🙃
I dag har jeg lyst til å ta opp noe jeg har tenkt på lenge. For hvor går egentlig grensa på sjalusi i et forhold? Er det for eksempel innafor å sjekke telefonen til kjæresten eller ikke? Er jeg den eneste som kan være ordentlig sjalu? Eller, som har vært ordentlig sjalu?
Nå har jeg vært i et forhold i 3,5 år, og jeg skal ærlig innrømme at jeg slet en hel del med sjalusi i begynnelsen av forholdet. Tanker som: Hvem er han med nå? Hvem snakker han med? Er det noen andre? Herregud, hva om han er utro? Var litt for ofte på besøk. Og ja, jeg tenkte disse tankene. Jeg var hun kjipe, teite og rare (hysteriske) dama som var sjalu. Jeg tenkte alltid at det verste kunne skje og jeg slet skikkelig med å finne den riktige tilliten. Skikkelig.
Jeg vet at det for mange er ordentlig tabu å innrømme at man er sjalu, og grunnen er vel så enkel som at man egentlig ikke verken skal eller burde være sjalu. Hele samfunnet er jo lagt opp til at det å være sjalu ikke er greit, men tro meg – Det er ikke bare, bare. Spesielt ikke når man er så forelska at det verker innvendig.
Heldigvis er jeg nesten ikke sjalu lenger. Jeg tror at det handler om at vi har funnet ut av ting, at vi har hatt en åpen dialog hele veien og ja, at vi har hatt våre temmelig heftige diskusjoner. Nå slår nesten aldri de skumle tankene meg og ting er sånn jeg tror at det burde være, men det har krevd sitt.
Kjæresten min og jeg snakket om dette med å sjekke telefonene til hverandre for noen dager siden. I starten av forholdet var jeg nemlig den kjipe dama som sjekket telefonen hans mens han sto i dusjen uten at han visste det. Hva jeg så etter visste jeg ikke, jeg ville bare sjekke for å være sikker. Og nei, ikke spør meg hva jeg ville være sikker på. Egentlig er det vel bare er tåpelig unnskyldning til at jeg faktisk gjorde det.
Heldigvis gikk den perioden over og nå slår tanken om at jeg burde sjekke telefonen hans meg sjeldent. Nå spør jeg heller hvis jeg lurer på noe, og jeg skal innrømme at det er ganske mye mer behagelig nå enn sånn det var. Nå er hele forholdet vårt mye tryggere, mye mer åpent og vi har funnet ut hva som fungerer for oss. Heldigvis.
La meg fortelle deg om en hendelse vi (eller jeg) hadde:
En gang fikk han en melding på telefonen sin. Vi lå i hver vår ende av sofaen og jeg spurte hvem det var fra. Det pleier jeg vanligvis ikke å gjøre, men siden han smilte og ble så stille ble jeg nysgjerrig. Så nysgjerrig at jeg kastet en pute rett i fleisen på han siden han brukte litt for lang tid på å svare meg. Han svarte at det ikke var noe spesielt og la vekk mobilen. Når han gjorde det kjente jeg det bruse i brystet og at jeg begynte å svette i hendene. Jeg fant meg ikke i at han ikke ville si noe og jeg lagde derfor verdens største scene. Jeg veivet med armene, ropte og bar meg for å få vite hva det var. Jeg slo i sofaen og ropte at han ikke likte meg lenger og jeg var ganske så tydelig på at jeg ikke likte han heller …
Vi kranglet hele natten og vi dro opp alle små ting som vi klarte å finne. Alt fra den forrige krangelen vår til en dum ting jeg hadde sagt for noen måneder siden. Jeg var så forbanna at jeg pakket baggen min og var på vei ut av døren da han fortalte hvem han hadde fått melding fra.
Det viste seg at det hadde vært en melding fra mamma som gjaldt bursdagsgaven min… Jeg var SÅ flau.
Grunnen til at jeg velger å skrive om dette er fordi det ikke er noe vi snakker om. Vi snakker nesten aldri om det å være sjalu i parforhold og jeg har googlet, googlet og googlet for å finne råd, historier og ikke minst – kronikker, men det har vært minimalt med stoff. Jeg kan jo umulig være den eneste som har vært ordentlig sjalu og som har måttet jobbe med meg selv, og derfor tror jeg det er viktig å snakke om det. Selv om det både er flaut og tabu. For hvem vil egentlig være den kjipe, sjalue typen? Ikke jeg hvert fall.
Jeg tror sjalusi er en sykdom. Jeg tror man blir besatt og jeg tror at man nærmest kan skape en illusjon om at noe ikke er som det burde være, bare for å kunne ta partneren sin på noe og for å kunne krangle. Hvis du har vært i samme sko som meg så skjønner du nok hva jeg prater om. Sjalusi er noe skikkelig dritt og er du sjalu så håper jeg du kan jobbe med det, og ikke ødelegge det bra som er – For det er faktisk ikke verdt det.
Klem fra meg!
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Jeg har akkurat sittet en time på telefon med datteren min, hun har nemlig vært hysterisk, hun grått og hun har vært fortvila. I helgen ble nemlig bestevenninnen hennes forsøkt voldtatt på vei hjem. Gjerningsmannen ble pågrepet men er sluppet fri med besøksforbud. Gjerningsmannen er naboen til bestevenninnen til datteren min noe som betyr at de kommer til og treffes på butikken, på stranda og at de kan vinke til hverandre fra hagen. Denne mannen er en syrisk statsborger. Han kom til Norge i 2015 og han har midlertidig oppholdstillatelse i følge operasjonsleder Jan Kristian Johnsrud ved politiet i Sør-Øst.
Jeg vet at det skaper debatt å spørre, men det er kanskje på tide at man gjør det. Hvis handlinger som dette ikke får noen konsekvenser, hva stopper han da?
Som far har jeg forsøkt å svare på hvordan i alle dager ting som dette kan skje, men jeg har faktisk ikke et godt svar. Jeg klarer nemlig ikke å fatte og begripe at vi menn tillater oss å voldta.
Når datteren min sa at hun kom til å skrive om dette sa jeg at jeg heller ville gjøre det, for det er faen meg på tide at vi menn begynner å prate om voldtekt, at vi tar tak og at vi tar et heidundranes oppgjør – En gang for alle.
Jeg er nemlig lei av menn som voldtar. Jeg er nemlig lei av menn som mener at de har rett til å voldta. Jeg er nemlig lei av at 1 av 10 kvinner har blitt voldtatt. Jeg er lei av å ikke sove godt om natten når datteren min er på byen. Jeg er lei av å ha en klump i magen når hun er ute på nattestid. Jeg er lei av voldtekt. Jeg er så forbanna lei.
Kjære alle medmenn. Vi har aldri rett til å ta på noen som ikke vil. Vi har aldri rett til å ha sex med noen som ikke vil. Vi har aldri rett til å presse noen til noe de ikke vil. Vi har aldri rett til å bestemme hvor noen sin grense går. Vi har aldri rett til å voldta. Hvor vanskelig er det å forstå?
Det finnes aldri er grunn til å voldta. Aldri. Uansett hvor flott dama er, hvor fristende hun virker, hvor enkelt det virker og hvordan hun er antrukket.
Jeg kan ikke sitte å se på at våre kvinner voldtas. Jeg kan ikke sitte å være redd for at en av datteren min er den neste. Vi har alle en søster, en mor, en tante, en bestemor, en kusine eller en datter. Tenk om det hadde gjaldt deg.
Våre kvinner skal ikke fratas sin frihet fordi vi menn ødelegger den. Bestevenninna til datteren min skal ikke være redd for å være alene hjemme. Hun skal ikke være redd for å sole seg i sin egen hage eller for å handle mat på butikken.
Vær så snill og hør.
Ingen ekte menn voldtar, så vær så snill – Vær en ekte mann.
Del gjerne.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
I dag sov jeg brått en time lenger enn planlagt, men det var faktisk ganske nødvendig og deilig. Jeg måtte nemlig kvinne meg opp til den faste løpeturen min som jeg før i dag ikke hadde løpt på en del uker. Sist jeg løp den holdt jeg på å krepere av varmen, så det er egentlig grunnen (unnskyldningen) til at jeg satt det litt på vent. Men om jeg overlevde? Jepp, men det var rimelig tungt skal jeg si deg.
Jeg får ofte spørsmål om hvor jeg kjøper klærne mine. Jeg har jo ingen favorittbutikk og handler jo både her og der, men jeg har faktisk bestemt meg for å bli litt flinkere til å dele hvor ting kommer fra.
Det er kanskje ikke så mange som vet det, men jeg er ordentlig glad i gjenbruk og flere av skattene i skapet mitt har jeg kjøpt i gjenbruksbutikker! Fretex i mitt hjerte sier bare jeg.
Skjorten på bildet er min absolutte favorittskjorte og jeg mener å huske at den kostet 20,-. FOR et kupp og det er både miljøvennlig, fint for meg og fint for lommeboken. Buksen er kjøpt på Lindex og den kostet 75,-. Det er ikke gjenbruk (eller miljøvennlig), men poenget med det er at alt ikke trenger å koste skjorta for å se bra ut!
Ofte når jeg ønsker meg noe nytt tar jeg en tur innom for eksempel Fretex eller Tise (appen som jeg bruker flittig) for å se om jeg kan få tak i det brukt. Plutselig kommer jeg over noe helt unikt og spesielt, og personlig syntes jeg det er ganske så mye kulere enn å ha noe som “alle andre” også har.
Hvis du skal ha kule jeans, bukser, skjorter eller blazere: Sjekk ut gjenbruksbutikker. Sannsynligheten er stor for at du finner et dødskult plagg som allerede har levd et langt liv og som har masse personlighet. Og ja, et klesplagg kan ha personlighet 😂
GOD søndag gjengen! Det er dags for ukens spørsmål og svar, og denne uken syntes jeg det har kommet masse bra spørsmål som krever litt lenger svar enn det gjør. Woho!
I går så man TYDELIG at du har gjort noe med leppene dine på Instastory. Hvert fall formen! Hva har du gjort og syntes ikke du at det er litt i mot dine verdier og ikke si noe om det?
Ja, jeg hadde gjort noe i går. Jeg brukte sminke for første gang på så lenge jeg kan huske noe som innebærer at jeg også brukte lipliner og lipgloss. Noe mer hokus pokus er det ikke 🙂
Når kan du dele hva det hemmelige prosjektet ditt er?
Snart og jeg begynner nesten å grine av å tenke på det. Jeg gleder meg SÅ mye og jeg er skikkelig stolt!
Hvor mye penger bruker du i måneden?
Jeg har brukt ganske mye de siste månedene, så denne måneden har jeg blant annet shoppestopp og et budsjett jeg følger. Igjen: Ja takk til hverdagen og litt kontroll igjen! Forresten. Jeg har hatt shoppestopp i fem dager. Det er ikke så voldsomt, men jeg bruker shoppestopp funksjonen til Tise:
Genialt?
Har du tenkt til å satse på youtube eller bare gjøre det på gøy?
Jeg begynner virkelig å få sansen for det og jeg tenker at jeg skal være flink til å produsere bra, morsomt og godt innhold (på mitt nivå, haha) og rett og slett ha det ordentlig gøy med det! Jeg vil kanskje ikke si satse, men bruke enda en kanal. Tror det kan bli veldig bra jeg <3 Kom gjerne med innspill i innboksen på Instagram med hva du vil se! @Martinehalv
Hva er ditt beste tips hvis man føler seg ensom og alene?
Oi, dette er vanskelig å svare så kort på. Men! Ta ansvar, finn din egen verdi og bli din egen bestevenn. Ikke grav deg ned og aldri tillat deg å tenke at det ikke finnes noen for deg, ei heller at grunnen er at du ikke er bra nok. Det funker kanskje ikke for alle, men for meg så funker det stort sett <3
Skal du tilbake til Norrköping snart?
Om to uker er jeg der! Da skal jeg først til Kristiansand noen dager, så direkte til Stockholm også til Norrköping. Jeg tror jeg blir i Norrköping fra fredag til mandag. Hovedgrunnen til at jeg drar er for å feire bursdagen til Annalisa, men også bare for å komme tilbake, få klem av vennene mine og bare fylles opp av litt kjærlighet og latter.
Er du venn med Andrea Sveinsdottir etter at dere har krangla litt?
Ja, det er jeg og det er alltid hyggelig å treffe henne! Vi har aldri krangla, vi har vært uenige om noen ting og diskutert det, noe jeg tenker at er helt fair. Hvis ikke du har fått det med deg skal hun være med på Love Island og jeg gleder meg SÅ sjukt til det, haha <3
Vet du hvor Grunde er nå siden han skulle være borte en måned og at det er hemmelig?
Ja, det gjør jeg men det kan jeg jo ikke fortelle.
Har du tips til en bra høstliste på Spotify?
Jeg har hørt mye på en “Life Sucks” (hahahha) på Spotify i helgen. Den er overhode ikke så deprimerende som den høres ut og jeg hører ikke på den fordi livet suger. Den har masse bra, gode og digge sanger. Favoritten min nå er “A Little Too Much” – Shawn Mendes.
Jeg er litt spent på hvor mange timer du jobber om dagen jeg! Kan du lage en video der du filmer en arbeidsdag for deg?
JA! Det kan jeg og det har jeg tenkt til, det må bare passe seg at jeg får filmet en hel dag – HAHA. Denne uken har jeg jobbet fra tidlig om morgenen til sent om kvelden. Ukene er alltid veldig forskjellig, men jeg jobber på det minste kanskje 5 timer om dagen og på den meste 15 timer. Video skal bli!
Hvor henter du all inspirasjon til postene dine på Instagram? Jeg føler at de nesten alltid treffer spikeren på hodet både når det kommer til humor, følelser og livet generelt.
SÅ hyggelig! Jeg lar meg inspirere av alt mulig, men på Instagram så poster jeg egentlig bare livet – På godt og vondt. Jeg legger vel bare ikke skjul på noe og sier det jeg tenker stort sett, haha.
Hva syntes du om deltakerne til Skal Vi Danse?
For en gjeng. Jeg gleder meg stort!
Kunne du tenke deg å være med i Skal Vi Danse? Kan du danse noe?
Ja, absolutt. Jeg skulle gjerne skrevet: Ja, absolutt her også, men heh… Jeg syntes det er veldig gøy og danset jo som sikkert veldig mange andre når jeg var yngre, men jeg kan dessverre ikke skryte på meg noe.
Hvordan klarer du å glemme/se forbi de stygge kommentarene du får?
Jeg skal være så ærlig å si at det ikke er alltid jeg klarer det, men stort sett så går det veldig fint. Det høres kanskje litt teit ut, men jeg har på mange måter blitt litt herdet. Men vender seg på en rar måte til at ikke alle vil deg godt og at man faktisk er nødt til å le og tulle med noen kommentarer. Jeg velger selv å være i bransjen og jeg velger da selv at noen vil ha en mening om meg, og at den nødvendigvis ikke er hyggelig. Det forsvarer ikke at folk skriver stygge ting, men jeg må forstå at det kan komme. Som regel funker det å riste på hodet og legge kommentaren i en skuff, le av den eller tenke: For en dust. HAHA!
Hva syntes du om den nye sangen til Sophie Elise?
Jeg har bare hørt den en gang foreløpig, men jeg likte den skikkelig godt jeg. Den dama er jo RÅ! Hun imponerer stadig.
Hvem ville du helst tatt med deg på en øde øy av Sylvi Listhaug og Donald Trump?
HAHA. Jeg tror kanskje jeg hadde dratt aleine jeg, eller sendt de to dit kanskje.
🔆🔆🔆
Nå skal jeg jobbe litt, vaske leiligheten og få litt kontroll på ting jeg selv føler at står på hodet. Vi snakkes senere 🖤
Her sitter jeg alene i sofaen og jeg kjenner at tårene presser på.
Jeg føler meg ikke som de jeg ser bildene til på Instagram, jeg føler meg litt alene og jeg føler meg tom.
Det hender jeg har det sånn til tross for at jeg stort sett fremstiller meg selv som dette:
Livet mitt er nemlig ikke bare bading, sol, sommer, skåling med venner, deilige middager, fine antrekk, #lykkerus og #perfekt. Stort sett er livet mitt ganske så fint, men ikke alltid og det er viktig for meg å si det høyt for du må ikke finne på å tro at jeg er noe bedre enn deg.
Du er ikke alene om å av og til ha det sånn som du har det.
Alle andre har det ikke kult hele tiden, jeg har hvert fall ikke det.
Alle andre er ikke på topp hele tiden, jeg er hvert fall ikke det.
Alle andre har ikke kontroll på alt hele tiden, jeg har hvert fall ikke det. Herregud, hadde det enda vært så vell.
Alle andre er ikke lykkelige hele tiden, jeg er hvert fall ikke det.
Alle andre er ikke perfekte, jeg er hvert fall ikke det.
Du er ikke alene om å føle at du ikke alltid strekker til. Du er ikke alene om å føle at du ikke kan relatere deg til alle andre sin lykke. Du er ikke alene om å føle at du ikke får til det du egentlig vil. Du er ikke alene om å føle deg alene. Du er ikke alene om å føle deg fortvila. Du er ikke alene om å ikke føle deg bra nok. Fin nok. Tynn nok. Vellykket nok. Ryddig nok. Perfekt nok.
Det kan hende du ikke har det sånn som jeg har det akkurat i dag, men vit at du ikke er alene hvis du har det litt sånn i morgen, dagen etter eller om en måned.
Husk det 🖤 Og du! Det er faktisk greit å ha det sånn, selv om det ikke kjennes sånn ut.
Hei gjengen! Her står jeg og poserer småkleint på et hotelltoalett rett før jeg skal hive innpå med litt frokost, oppstilt og med panikk for at noen skal komme inn for å avsløre meg der jeg står og gjør meg til.
I dag er faktisk første dagen jeg har på meg ordentlig sminke på så lenge jeg kan huske, og jeg føler meg skikkelig fresh idag. Sånn fresh at jeg måtte betrakte meg sjæl i speilet et lite øyeblikk (Om det er lov å si høyt) Og… Derfor har jeg også på heler. Rett og slett fordi jeg føler meg fin idag! Jeg er jo veldig glad i å bruke heler, men jeg tror faktisk at det er fire måneder siden sist. Det har rett og slett vært altfor varmt, klamt og enda litt for varmt. Jeg løy igjen, for nei… Jeg er fortsatt ikke glad i å bruke heler, men jeg føler meg fin med det. Det er en vesentlig forskjell.
Denne uken har jeg hyllet hverdagen x-antall ganger og jeg tenkte jeg skulle gjøre det igjen. Det er nemlig nydelig å gå med litt vanlige klær igjen, stelle meg og ikke bare subbe rundt i slippers, med saltvannshår og fuktig bikini – Det har nemlig vært litt for mye av det de siste månedene. Litt for mye. Men, jeg skal innrømme at jeg gleder meg til neste gang jeg skal det for det er søren ikke feil det heller.
Nå er planen å ta noen bilder før jeg skal avgårde til Ullevål for å delta på Summer Classic, så får jeg se om jeg holder ut dagen på heler eller om jeg må ty til reserveløsningen i veska.
