Pass, check. 

Penger, check. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Solkrem, check. 

Bikini, check. 

Ettervekst, ikke check – Men samma det. 

Vi skal på FERIE, og det er helt nydelig. Jeg gleder meg SÅ! Kroppen er bleik og sår og hodet er tomt og fullt, og jeg er overbevist om at en uke på Mallorca kommer til å gjøre susen.

Jeg har gått på sparebluss den siste uken og jeg kjenner at sol, strand, fregner på nesa og en mobil på lydløs frister så mye at jeg kan begynne å grine her jeg sitter på flyplassen sammen med en haug av stressa folk med solhatter, sandaler og unger på slep.

Det holdt på å gå en kule varmt hjemme i natt, da C ikke fant passet sitt. Jeg telte til ti og kjente at jeg ikke orket å ofre en kalori på å bli gæren for det, og meddelte bare at det fikk være hans problem og at jeg reiser samme hva. Heldigvis fant han det etter å ha endevendt leiligheten og rotet i alt som kunne rotes i.

I en jakkelomme. Nei, jeg har ingen ytteligere kommentar😅

Familien til C har leilighet på Mallorca og vi gjorde det til en tradisjon i fjor at vi skal dra ned dit sammen med besteforeldrene til C. De er der nede allerede og jeg har fått væroppdateringer i hytt og gevær den siste uken, så forventingene er skyhøye. Haha!

Hadde det vært opp til meg så hadde den leiligheten hatt med meg å gjøre hver måned, men ettersom en av oss spiller hockey så kan jeg ta renna fart og drite i det. Men, nyte når man nyte kan! Og gjett om vi skal. Mommo, Beste, C og jeg. Herreguuuud, jeg får sommerfugler i den bleike magen! Jeg håper at C og jeg blir like bra besteforeldre som det de er.

Nå skal jeg dra med meg han som alltid skal gå på i siste liten inn på flyet. Jeg har en greie med at jeg elsker å kjøpe én skolebolle fra BIT når jeg skal på ferie, og jeg må innrømme at jeg er litt lei meg for at det ikke frister å jafse i seg verdens beste bolle før ni. Jeg veit jeg kommer til å angre i det sekundet jeg lander.

Og til alle nysgjerrige hockeyfans som tror at han er på prøvespill alle stedene vi skal reise, som deler det rundt og spekulerer: Han skal ikke på prøvespill for Mallorca IK. Dessverre. Det er faktisk fryktelig synd når jeg tenker meg om. Han kunne jo tross alt drevet med noe så jeg kunne sluppet å fryse.

Vi snakkes fra Mallorca ✈ Jeg håper lørdagen din blir finfinfin. Klem fra meg!

Hei sveis!

I går fikk jeg det for meg at jeg skulle kjøpe en altfor dyr bolig og i dag sitter jeg med panikk over livet mitt. Er det sånn det er å være voksen, eller går det over? Jeg håper på det siste.

Grunnen til at jeg har panikk er fordi jeg ikke føler at jeg har kontroll på noe som helst. Når jeg ikke har kontroll på noe i livet så sørger jeg hvert fall for at jeg har kontroll på leiligheten min, men akkurat nå har jeg ikke det heller. Og jeg skulle liksom kjøpe meg 147 kvm i går. 

Jeg begynte å rydde i et skap på badet i stad, men så skjønte jeg at jeg måtte kutte ut og gjøre noe som er litt høyere opp på prioriteringslista. Så her sitter jeg med en to do-liste som svir i øynene og jeg bruker heller tiden min på å klage over ting som må gjøres, fremfor å gjøre det.

Jeg lover at jeg skal kutte ut med det også, så fort jeg er ferdig med dette innlegget. Jeg har hvert fall ikke eksamen til opp under ørene, men jeg har sympati for alle dere som har det. Dere er rå og jeg beundrer dere.

Jeg håper det er greit å etterlyse sommeren, forresten. Hvor blir den av, liksom? Jeg gikk tur med Camilla til frokost i dag, og det sto 11 grader og bøttregn på menyen. Det eneste som minner meg om sommeren nå er de sinnssykt fine og fargerike neglene mine. Ja, og kofferten som står på soverommet og er klar til å bli fylt opp med sommerkjoler, solhatt og solkrem. Apropos solkrem! Det må jeg huske å kjøpe senere idag, hvis ikke så er jeg redd det kommer til å gå i glemmeboka og det er forbudt. Skal man henge i sola, så må man ha solkrem – Ferdig snakka.

I det jeg skrev det, gikk det opp for meg at jeg må drasse inn på senteret og kjøpe solkrem i kjole, weetlook og høye heler. Oh man. 

I kveld skal jeg nemlig på en veldedighetsmiddag sammen med Right To Play som jeg er stolt ambassadør for, så da er det bare å legge to do-lista i nederste skuff og dra på seg finstasen.

I morgen kommer det en veldig sterk og personlig episode av podkasten min som jeg håper du vil høre. Jeg har sittet og jobbet med podden i timesvis nå og den neste måneden blir… Sterk. Jeg tror rett og slett at det er det mest passende ordet. Det er ikke ofte jeg griner mens jeg jobber, men akkurat idag så har jeg det – Og det sier litt.

Jeg håper onsdagen din er litt mer fargerik en 11 grader og regn. Vi snakkes fra finstasen💛

✗ I dag er jeg meg selv igjen. I går var jeg rett og slett helt tom, men etter litt frisk luft, en god nattesøvn og god mat innabords kom jeg til meg sjæl igjen. Håper det blir lenge til neste gang! 

✗ Håper sommeren er keen på å komme på besøk snart.

✗ I dag tenker jeg faktisk litt på mamma og pappa som flyr rundt på de forskjellige postkontorene på Nesodden flere ganger i uka.  For meg. Jeg har fortsatt adresse hos de av flere grunner, og jeg skammer meg omtrent hver gang jeg sender de en ny hentemelding. Jeg håper jeg blir halvparten så bra som de den dagen jeg får barn. 

✗ Hva er greia til folk som ikke svarer? Jeg kan våkne opp midt på natten fordi det går opp for meg at jeg ikke har svart noen som venter på svar fra meg. Enten om det er på en mail, en invitasjon eller en venninne. Jeg har aldri skjønt meg på folk som heller velger å ikke svare, fremfor å si for eksempel nei. Det er jo dødsirriterende for den som sitter og venter på svar!

✗ Jeg mistet en venninne på barneskolen og da tipset helesøster meg om å lese en bok. Jeg husker ikke hva boken het, men den handlet om sorg, hvordan man kunne være en god venn og hvordan man kunne være en god venn for seg selv når man hadde det vondt. I dag har jeg tenkt på hvor ofte noen spør meg (og for så vidt andre) om hvordan man har det, uten å bry seg. Det er liksom bare ren høflighet å si ‘går det bra’, uten at det betyr noe som helst. Den boka jeg leste da jeg var 11 år gammel lærte meg blant annet at jeg heller skal spørre ‘hvordan går det’ i stedet for ‘går det bra’, for da må man faktisk svare noe annet enn ja eller nei.

✗ I sommer skal jeg være flinkere til å bruke farger. Jeg skal, jeg skal, jeg skal! Jeg begynte med neglene mine idag. Snakk om å gå ut av komfortsone a:

✗ Jeg lurer på hva som gjør at folk velger å begynne og røyke i 2019, når man er klar over hva det faktisk kan gjøre med oss. Det spiller ingen rolle for meg hva folk velger å gjøre meg seg selv, men det er en tanke som slår meg hver gang jeg ser et ung og fresht menneske som sigger på en tirsdag 10.53.

✗ Jeg har innsett at jeg ikke er den kule i forholdet mitt. Når C treffer på en av naboene hilser de, slår av en prat og lar han knapt slippe unna, mens når jeg treffer på naboene er det bare et kort ‘hei, hei’. Det skal sies at jeg kan og bruke det til min fordel, for sånn som når vi måtte låne noe av den ene naboen her om dagen så måtte selvfølgelig han gå. Ja, og jeg rakk jo omtrent å hoppe i badebalja, lagde middag og ta en powernap før han kom tilbake.

✗ Det er en bikini jeg har litt lyst på og jeg prøver å kvinne meg opp til å dra og prøve den i morgen. Det sitter svært langt inne. Jeg tror hvert år at det skal bli litt kulere å dra på bikinishopping enn det var i fjor. Det blir sjeldent sånn.

✗ Nå skal jeg snart klappe igjen macen og komme meg på fotballtrening. Fikk en kommentar om at jenter ikke kunne spille fotball her om dagen. Ikke for å være vanskelig, men jeg lurer på om det er kvinnelandslaget eller herrelandslaget som har VM på planen i sommer. Ikke vær en sånn en.

NYYT tirsdagskvelden🌼

Over og ut.

Hei fra hun som er overøst med kjærlighet og som er skikkelig takknemlig over livet i skrivende stund. Hun som ikke hadde peiling på hva overskriften i dette innlegget kunne være. For jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal si, annet enn at jeg er glad, takknemlig og tilfreds.

Akkurat nå kan jeg nesten begynne å grine her jeg sitter alene i sofaen, mens jeg ser sola forsvinne bak trærne til naboen og samtidig som jeg tenker over hvor tåfis føttene mine lukter. Det er resultatet av å hatt på seg sko i 12 timer, men jeg forteller meg selv at det er et tegn på at jeg har hatt en fin dag, eller noe sånt.

Vi kom hjem fra Örebro for noen timer siden. Vaskemaskinen dundrer og går (igjen), kjøleskapet er fylt opp med Pepsi Max og C er og spiller tennis med en kompis.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg tenkte jeg skulle dra dere gjennom de siste dagene og alle bildene mine. Vennligst ikke klag på at det er mange, for jeg klarte ikke å velge mellom alle disse. Ja, og tro meg når jeg sier at det er mange som dessverre ikke fikk være med…

Hils på bestevenninnen min, Sara! For en glede å se hun igjen etter å ikke ha sett henne på hele åtte måneder. Emil spiller også hockey, sesongen har stått på hodet og de har bodd syv, åtte timer unna oss i år.

Ja, hils også på Emil, kjæresten til Sara. Uten de to på bildet hadde vi aldri truffet hverandre. Jeg kommer aldri til å slutte og være takknemlig for det. Til tross for at jeg ikke alltid digger jobben til C, så er jeg enormt takknemlig for hvor mye den faktisk gir også. Av fine mennesker og opplevelser.

Vi kom til Örebro på onsdag, sjekket inn på hotellet og gikk rett ut for å møte Sara og Emil. De bor hjemme for sommeren bare, før de skal ut på nye eventyr.

Planen var å spise med en gang, men vi endte opp med å stå på omtrent samme sted i over en time – Bare for å prate. Heldigvis ble det mat etter hvert, og i løpet av kvelden forflyttet vi oss bare fra sted til sted, pratet, spiste verdens tørreste kake, lo, diskuterte som busta føyk, pratet og lo enda litt til.

Jeg tillot meg også å leke litt turist. Mens vi gikk fra det ene stedet, til det andre.

Okei, ikke litt. Veldig turist. Få deg en venn som stiller opp på kleine turistbilder i egen by, sier bare jeg.

Den fineste dagen på så lenge jeg kan huske.

Jeg glemte midt oppe i all skravlinga og latteren å ta bilder. Men onsdagen gikk og i går gikk vi gatelangs for å finne en kjole til Sara, som hun skal ha på seg når lillesøsteren hennes tar ‘studenten’. Jeg spiste den kjipeste pasta carbonaren jeg noen gang har spist og kjøpte meg et par nye øredobber.

Vi spiste middag sammen med hele familien til Sara i går kveld, før vi gikk ut for å bowle. Det var cirka så hyggelig:

Det bildene ikke viser er hvor elendig jeg var i bowling. Jeg er sjeldent et råskinn, men jeg pleier ikke å være så elendig som jeg var i går. Ikke det at noen trodde på meg.

I dag spiste vi brunsj sammen, snakket om livet og sa hadet for denne gang.

Fylt opp av kjærlighet og glede.

Husk at det finnes noen for alle der ute. Kanskje ikke i nabolaget, på jobben eller i klassen. Men de finnes, tro meg 💛

Jeg sender dere en stor klem og håper at dere har det fint. C skulle spille tennis i en time, men nå begynner det å nærme seg tre og magen min rumler. Jeg tror jeg må ta saken i egne hender.

Vi snakkes i morgen!