Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men jeg vet at jeg var veldig liten. Jeg hadde vært i en familiebursdag og i bilen på vei hjem var jeg helt stille.
Mamma prøvde å spørre om hva det var og jeg fortalte bare at det var noe rart. Jeg fortalte at jeg merket at det var noe og at stemninga ikke var som den pleide. Ja, også lurte jeg på hvorfor den ene kusina mi bare dro fra bursdagen uten å si hade til meg og jeg husker at jeg spurte mamma om det var fordi hun ikke likte meg.
Senere samme dag tok mamma meg med ut for å gå en tur. Mens vi gikk hånd i hånd fortalte mamma meg at grunnen til at ting var litt rart var fordi onkel Roger hadde det vanskelig. Hun fortalte at Onkel Roger var narkoman.
Jeg husker hvordan jeg egentlig ikke trodde på henne, for narkomane var jo de fyrene med knekk i knærne på gata. Ikke onkel Roger. Men onkelen min har vært narkoman, i over 20 år. Han som var så talentfull, kjekk og morsom. Han kule som kjørte motorsykkel. Som ikke brydde seg om hva andre mente. Han som tok heroin for å fungere.
Månedens tema i podkasten min ‘Sykt Ærlig med Martine’ er rus, og i første episode får dere treffe onkel Roger. Han deler historien sin og hvorfor det gikk til helvete. Men også hvordan han har kommet seg dit han er i dag.
Denne episoden betyr mye for meg fordi den er så personlig. Faktisk så er det litt som at jeg deler en vond, sår og annerledes hemmelighet. Men, det burde ikke være en hemmelighet, for det er ingenting å skamme seg over. Det er en realitet og jeg er helt sikker på at historien til onkel Roger gjør en forskjell for noen. Enten for noen som bruker, eller for noen som er glad i noen som bruker.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i Podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
I dag tenker jeg litt ekstra på alle de som bærer på en klump i magen, som ikke vet hvordan de skal slutte og alle de som legger seg uten å vite hvor den man er så ekstremt glad i er.
Jeg skal også hilse fra onkel og minne om at ingen har rusa seg til toppen.
Hei Martine. Vanligvis er ikke jeg en person skriver kommunarer på blogg, men har fulgt litt med på deg i det siste og dette innlegget traff meg veldig. Jeg er en 19 år gammel jente og har en storebror som både er psykisk syk og rusmisbruker. Dagene går litt opp og ned, og jeg føler at ingen forstår hvordan jeg egt har det. Jeg føler jeg har mista storebror for godt og ser ikke no lys i tunnelen. Hjelp vil han heller ikke ha, så for mine foreldre er dette spessielt vanskelig. Syntes det var godt å lese om noen som også har opplevd å ha et familiemedlem som har slitt mye med rus. Selvom dine ord kanskje ikke hjelper i min familiesituasjon, syntes jeg det var godt å lese om at jeg ikke er alene om det. Takk for at du er så ærlig og inspirerende, du er en person jeg absolutt ikke vil glemme..<3
Jeg sender deg en stor klem. Du er ikke alene og jeg tenker på deg <3
Der kom det mange vonde minner tilbake Marty, takk for at du deler din onkel sin historie ❤ mine tanker går til de som har mistet sine kjære, og til de som fremdeles har de igjen ❤
<3<3<3<3
Synes det er så bra at du tar opp dette temaet! Det finnes så mange fine og bra mennesker der ute som har gjort noen dårlige valg i livet, men som ikke er mindre verdt enn oss andre💗 Jeg har også en onkel som var narkoman, og jeg husker han fra barndommen som den kule, ungdommelig og energiske onkelen. Han tok noen dårlige valg og havnet utpå, men klarte heldigvis å få det hjelpen han trengte og er i dag pappa til to små💗
Vi trenger å si høyt at de som har det vanskelig ikke må skyves lenger bort, men at de trenger å bli sett, hørt og å få hjelp!
Jeg heier på deg💗
Tusen takk for en veldig fin kommentar <3<3
Jeg har heldigvis ingen I familien min som er rusmisbrukere, men omsorgshjertet kommer skikkelig fram for de som sliter med dette. Jeg veit ikke helt hvorfor, men jeg har alltid vært sånn.. Jeg går med en klomp I magen selv noen ganger, for Samboeren min har 2 brødre som begge er narkomane.. Jeg syns det er vondt å høre at de egentlig ikke vil ha kontakt med de, hvis de ikke er rene… Hadde det vært min bror, som jeg er veldig glad i, så hadde jeg gjort ALT jeg kunne for å hjelpe, og ikke stengt de ute.. Er ikke ofte jeg hører på podcast, men denne skal jeg virkelig høre på en dag jeg har tid.
Jeg har selv vært gjennom en VELDIG vanskelig periode i livet, og jeg veit hvor mye støtte fra familie gjør med deg. Det er Så viktig ❤️
Tusen takk for en viktig og fin kommentar <3 Takk.