Akkurat nå sitter jeg hjemme hos mamma og pappa. For en tid siden slettet jeg appen Jodel, rett og slett fordi jeg ikke orket kanalene der inne der folk skrev dritt om andre, bloggere og kjendiser. Der inne kan man være så anonym man bare vil, og til tross for at det i utgangspunktet ikke er lov til å omtale personer så skjer det (og det tillates av Jodel selv siden de lar kanalene være oppe å gå). 

Jeg kunne blitt fly forbanna over alt som blir skrevet på Jodel både om meg selv og om andre. Jeg kunne blitt sint, lei meg og jeg kunne tatt et sikkelig oppgjør. Men jeg tror faktisk ikke at det er måten å håndtere det på. Jeg ser flere dager i uka bloggere og kjendiser som kommenterer at de tar seg nær av det som blir skrevet om dem, at de er sinte og at de ikke kan forstå at folk skriver dritt om dem i forumer som dette. 

Men, hør nå her!

Med en gang man velger å ta en plass i det offentlige rom enten som blogger, artist, TV-deltaker eller skuespiller, så velger man faktisk også de baksidene det medfører, og en av de tingene er at det er veldig mange som gjør seg opp en mening om deg. Man setter seg i en posisjon der det er lett å ta deg og der det er lett å mene noe, men på mange måter er ikke det bare dumt. For mange av oss lever nemlig av at folk har lyst til å lese om oss og omtale oss! 

Det er ikke noe nytt at folk snakker, og folk elsker å snakke om mennesker de tror at de kjenner, folk elsker å snakke om ting de tror at de vet noe om og folk elsker å mene noe om mennesker de overhode ikke kjenner. Det har alltid blitt gjort, og det kommer det heller ikke til å bli slutt på. Men hey! Jeg forsøker faktisk å ta det som en ære at noen har lyst til å bruke sekunder og minutter av sin dag til å skrive ting som:

“Er Martine H gravid?

“Så Martinehalvs gå gjennom Karl Johan i treningstights i stad. HAHAHAHAH”

“Hvem tror hun Martine Halvs at hun er egentlig?

“Er det slutt mellom Martine Halvorsen og typen?”

“Hvem tjener mest av Sofie Nilsen og Martinehalvs?” 

“Fyfaen så stygg Martinehalvs er?!”

Det er en stor forskjell på omtale og hat, og stort sett handler det meste om nysgjerrighet og spørsmål fra de som følger deg og finner deg interessant. Netthat er aldri greit, men at noen ønsker å bruke tid på å spekulere om noen er gravid eller at noen ser merkelig ut i treningstights er ikke annet enn underholdene og festlig. 

Hver gang noen omtaler deg blir du litt mer eksklusiv og spennende,  så jeg blir nesten nødt til å takke de som bruker tid på å omtale meg. 

Thank you!

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Jeg sitter ofte og diskuterer meg kjæresten min og kompisene hans. Eller. Kjæresten min trekker seg ofte unna, mens vi andre diskuterer. Grunnen til at han trekker seg unna er ofte så enkelt som at han ikke tør å blande seg inn. Spesielt ikke når vi snakker om forhold. Jeg tror han rett og slett skjønner at det er best å holde seg unna… Hmm, lurer på hvorfor.

En av kompisene hans har akkurat truffet en dame på Tinder, og de har møttes en gang. I utgangspunktet har det vært problemfritt, helt frem til hun begynte å mase, og mase og mase. Vi begynte å diskutere hva som er innafor og ikke, og det endte opp med at jeg som jente kom med noen påstander som han svarte på. 

Kan man kalle det en selvhjelpsliste? 

1. Vi jenter spiller ofte “hardt to get”. Er det lurt eller ikke? 

Han: Hvis en dame først har fått meg på, så kan det være spennende. Men noen damer er sikkelig dårlige til å være “hard to get” og blir bare sure og rare, så jeg vil anbefale å bare la vær. For relasjonen sitt beste. Hvorfor skal det egentlig være en “hvem er minst keen”-konkurranse? 

2. Noen jenter tror at det er lurt å fokusere mest på gutten i forholdet, og dropper derfor ofte sine egne interesser. Lurt eller ikke? 

Han: Noen ganger må jeg bare le av dere jenter. Seriøst? Altså. Damer skal da være selvstendige og oppegående individer. Det finnes jo ikke noe mindre sexy enn en dame som bare dilter etter og ikke har noe “eget”.

Kommentar: Jeg har venninner som bevisst gjør dette… (LES jenter) 

3. Stemmer reglen “svarer han ikke på første melding, må du for all del ikke sende flere?”

Han: Helt korrekt. IKKE mas. 

4. Noen jenter bruker litt “skitne triks” for å få drømmetypen på kroken. Altså, jeg snakker da om litt frekke bilder og hint. Hot or not?

Han: Hehe, er ikke det bare et kompliment egentlig? Nei, altså. Jeg tror ingen gutter liker damer som legger alt på bordet med en gang. Men sånn er det vel egentlig andre veien også? Hvis det er snakk om kjærlighet så føler jeg at det er ganske mye man må finne ut av, annet enn sex. 

5. Føler dere, dere mandig når dama spør om råd? Sånn som når lyspæra på badet har gått, og hun absolutt trenger hjelp med å fikse den? 

Han: Det er alltid digg å føle at man kan imponere og bidra! Men en lyspære? Det er jo ganske sexy hvis dama får til noen ting selv også, haha. Men jeg bidrar gjerne. 

6. Tilbake til punkt nummer 3. Hvis dere ikke svarer på flere dager, er det for å være kostbare eller fordi dere er uinteresserte?

Han: Er du en ordentlig fyr så syntes jeg faktisk du skal klare å gi beskjed om at du er uinteressert, uten å gi falske forhåpninger. Er en fyr på knærne etter deg, så lar han det ikke gå flere dager. Så, har du ikke fått svar på noen dager… Det er ikke deg, det er han, haha. Men back off. 

7. Liker dere at vi inkluderer dere i alle planene våre eller er det digg å ikke være med på alt?

Han: For guds skyld. Ha litt egne planer! Vis at du har noe annet viktig i livet ditt og ikke bli for desperat til å være sammen hele tiden. Ikke gjør ting så forbanna komplisert. Det er hyggelig å være med på ting til daten, men nyt livet og lev, med eller uten forelskelsen. 

8. Turn off med jenter som stalker?

Han: Hehehe… På en måte er jo det et godt tegn. Samtidig er det ikke sexy når hun har vært tilbake til bildene av meg og eksen for 4 år siden og presterer å fortelle det! 

9. Er humor viktig?

Han: Le, vær deg selv og dra en vits (hvis du kan). En gang datet jeg en jente som kun turte å le med hånden foran munnen fordi hun hatet leppene sine når hun lo… Jeg skjønner at man har komplekser, men hallo? 

10. Viktig å prate om eksene eller ikke? 

Han: Hmm… Det er naturlig å stille noen spørsmål kanskje, men ofte er det en grunn til at det er en eks. Noen blir helt opphengt i det, og det er ikke særlig kult. 

Yes.
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 
 

// Marty

 

 

 

#METOO

Denne uken har #MeToo-kampanjen herjet i sosiale medier. Tusenvis av kvinner har satt hashtaggen i sin status, publisert innlegg på Instagram og kastet seg på debatten. Poenget er å vise hvor mange kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller seksuell trakassering. Kampanjen har gjort så det har blitt satt et enormt fokus på blant annet overgrep og seksuell trakassering, og i morgen er jeg invitert til TV 2 for å snakke om tematikken og kampanjen. Det er en stor ære og få bruke stemmen min til å snakke for meg selv, og for alle andre kvinner som behøver det. For ikke å snakke om at jeg ønsker å snakke i hjel tematikken sånn at vi faktisk kan minske alle vonde og ubehagelige statistikker. Jeg er å se på TV 2 Nyhetskanalen 10.00 og jeg håper du vil se på!

Les gjerne mitt innlegg om #MeToo-kampanjen HER

xx

// Marty

Altså. I dag tror jeg faktisk ikke at jeg har gjort noe konstruktivt. Det kjennes ut som at jeg har levd i en boble i hele dag og at jeg bare har surra. Jeg vet at jeg har fått gjort både det ene og det andre, men hodet er HELT avskrudd. Jeg tror kanskje det er klart for helg, til tross for at jeg ikke akkurat er en sikkelig frihelg foran meg.

Jeg sov litt lenge i dag, og grunnen er at jeg og C skal kjøre hjem etter kampen hans i kveld. Altså hjem, hjem. Det betyr at vi antakeligvis ikke er hjemme før i 04-tiden i natt, og jeg skal være hos TV 2 i morgen tidlig klokken 09.30. Kanskje det er derfor hele meg føles avkobla og rar? C skal hjem i helgen fordi han har fri og benytter muligheten til å se litt kompiser og sånt. Han har ikke vært hjemme siden vi flyttet ned hit, så han gleder seg veldig! 

For min del kunne jeg egentlig vært her veldig mye lenger, haha. Men, pliktene kaller! Neste uke er fullbooket (som vanlig når jeg er hjemme), og det er fullt kjør. Jeg liker det, for det betyr vel at jeg gjør noe riktig. Samtidig så kjenner jeg at jeg må koble på kroppen litt for å få det til å gå rundt. 

Uansett, nå skal jeg komme meg avgårde til kampen til C og forberede meg på å kjøre 6 timer i natt. 

Har du forresten lest innlegget jeg publiserte tidligere idag? Jeg tror faktisk det er det sterkeste jeg har publisert på bloggen noen gang. Les det gjerne HER

Jeg håper dere har hatt en fin arbeidsuke og at helgen blir digg ♥

// Marty

Ine Eriksen Søreide er Norges første kvinnelige utenriksminister og skriver i dag historie. Hun overtar plassen til tidligere utenriksminister Børge Brende. Lillehammer Byavis velger å presentere det følgende: 

Jeg stiller meg selv spørsmål om hvorfor Lillehammer Byavis i alle dager presenterer Ina Marie Søreide på knærne, i ført en svart minikjole i høyde med underlivet til disse utenlandske soldatene, samtidig som hun holder dem på rumpa? 

Jeg vil tro at tegningen forsøker å få frem at Norges nye forsvarsminister har ønsket amerikanske styrker utstasjonert på norsk jord. Tanken er nok også på mange måter et forsøk på å illustrere Norges forhold til USA, som muligens underdanig. Tanken kan godt være festlig, men fremstillingen vil jeg tørre å påstå at de bommer totalt med. Jeg stiller meg selv spørsmål om Lillehammer Byavis hadde presentert tidligere forsvarsminister Børge Brende sittende på knærne, holdene rundt soldatenes rumper på denne måten? Jeg tviler. 

I mine øyne blir tegningen ikke annet enn pinlig og ganske så klein. Det er fantastisk (uten å ta stilling til parti) at Norge har fått en kvinnelig utenriksminister, men Lillehammer Byavis kunne spart seg for dette forsøket på å være festlige. 

Hvis jeg skal være helt ærlig så sliter jeg faktisk med å tolke denne. Ine Eriksen Søreide er faktisk en av regjeringens viktigste medlemmer og jeg lurer: Blir hun her fremstilt som en sexdukke eller rett og slett underlagt disse karene? Som forøvrig ikke er noe bedre. 

Uansett så syntes jeg at bildet/karkaturen er et slag i trynet på #Metoo kampanjen som foregår i disse dager. 

Karikatur og humor er viktig, men klarer man det ikke uten å seksualisere? Jeg føler liksom at det kun er lite oppfinnsomt og relativt gammeldags og fremstille damer sånn her. 

Ei litta bom kanskje?
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Gjesteinnlegg fra anonym aka. Stian
 

Hei. Jeg heter Stian, jeg er 24 år gammel og jeg har blitt voldtatt.

Jeg kommer fra en fantastisk familie og har alltid vært høyt elsket. Jeg bor alene i Bergen og er utdannet elektriker. Jeg har en hund og jeg har gode kompiser. Når jeg var liten elsket jeg å bygge, skru og røre alt jeg egentlig ikke fikk lov til å røre. En gang satt jeg en skrutrekker som jeg hadde fått i bursdagsgave i stikkontakten på gutterommet, og den dagen bestemte jeg meg for å bli elektriker. Jeg har aldri kjent et så støkk i kroppen før, og det kjentes ut som om den lille kroppen min var elektrisk i flere dager etterpå. Mamma ble forbanna, eller kanskje aller mest redd – Men hun har heller aldri tvilt på hva det skulle bli av meg. 

Hvem skulle trodd at Stian var et voldtektsoffer? Hvem skulle trodd at Stian på to meter ikke klarte å forsvare seg? Hvem skulle trodd at Stian ble voldtatt av en dame? 

Når jeg var 19 år gammel var jeg på guttetur. Jeg var den yngste, og jeg ble alltid fullest. Jeg ropte alltid høyest og jeg kom alltid sist hjem. Når jeg introduserte mamma for gutteturen ble hun bekymret, men det var for at jeg skulle drikke for mye, for at jeg skulle bli solbrent og for at jeg ikke skulle spise nok. Hun var aldri redd for at sønnen hennes skulle bli voldtatt.

Men der tok hun feil. 

Jeg husker kvelden godt. Det var kveld nummer tre. Kvelden startet med å shotte gratis drinker i hotellbaren, og det endte opp med at jeg lå naken, voldtatt og misbrukt på et fremmed hotellrom. Jeg har enda ikke klart å forstå hvor det gikk galt, men antakeligvis gikk det galt når jeg takket ja til å motta en drink fra en fremmed, eldre, pen dame. Hun var noen år eldre, snakket et spennende språk og var blendene vakker. Jeg husker at jeg ble med henne til hotellet der hun bodde, og jeg husker at vi ikke var alene der. Resten klarer jeg selv ikke etter 5 år å huske. Misforstå meg rett, jeg husker mye. Spesielt smerten jeg hadde nedentil da jeg våknet, hodepinen og den jævla skammen. 

Og det er den skammen som gjør at jeg skriver dette. For resten av ferien skyldte jeg på omgangssyken, noe som var enkelt. Jeg kastet jo opp titalls ganger. Men jeg fortalte aldri noen av de andre gutta hva som hadde skjedd. 

Når jeg kom hjem fra turen bestemte jeg meg for å late som at ingenting hadde skjedd. Jeg hadde jo vært både full og rusa, og det føltes derfor ut som en unnskyldning. Litt som at “fylla har skylda”. Den eneste kjønnssykdommen jeg hadde fått var klamydia, og gutta hadde jo hele tiden sagt at man ikke kunne være på guttetur uten å komme hjem med klamydia. Jeg var den eneste som gjorde det, men det fikk jo ingen av de vite om.
Jeg flyttet inn i egen leilighet og klarte akkurat å fullføre skolen. Det var da jeg gikk å ventet på å få meg jobb at det begynte å gå ordentlig galt. 

For kroppen begynte sakte men sikkert å si ifra, psyken min begynte sakte men sikkert å gi meg juling fra innsiden og jeg mistet kontakten med de fleste. Plutselig gikk jeg fra å være Stian, han som var sosial, kjekk og utdanna, til å være Stian som satt inne, hadde angst og spiseforstyrrelser. Kun fordi jeg hadde takket ja til en drink fra en pen dame, kun fordi jeg ikke klarte å forsvare meg og kun fordi jeg lot noen voldta meg. Trodde jeg. 

Det å være mann og være voldtatt er tabu. Det er ingen som snakker om det, og det skremmer meg. Det skremmer meg fordi jeg etter 5 år enda sliter med å jobbe, enda ikke har fortalt noen at jeg har blitt voldtatt og fordi jeg enda ikke har ligget med noen siden det skjedde. Jeg har klandret meg selv, fordi jeg alltid har vært stempla som tøff. Jeg har trodd at det har vært min skyld fordi jeg ikke klarte å stå i mot. Jeg har trodd at jeg har vært homofil, fordi jeg har lært at det kun går med analsex hvis du homo. Jeg har trodd at jeg ikke har fortjent å leve, og har derfor forsøkt å ta livet av meg to ganger. 

I dag har jeg bestemt meg for å snakke med bestekompisen min, han som var med på turen og jeg har bestemt meg for å snakke med mamma. Jeg skal sende de dette, og jeg tror det vil gi dem mange svar. 

Jeg vet at det sitter menn som har opplevd det samme eller noe liknende som meg. Jeg håper dette gjør så de slipper å føle seg så alene. Jeg håper også dette gjør at gutter i skolegården kan slutte å fortelle hverandre at:

“Jeg hadde likt å bli voldtatt av en dame”

“Slutt å grin da, det er jo bare digg hvis en dame voldtar deg”

“Man blir da ikke voldtatt når man er mann”

Jeg er mann og jeg har blitt voldtatt. Og for første gang på 5 år kan jeg si at det ikke var min skyld. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Shade of horror
Licensed from: Novic / yayimages.com

 

// Marty

Nå ligger jeg i sengen og jobber. C sitter ute i stua og ser på ishockeykamp, og jeg skal snart subbe ut til han for å finne ut av hva vi skal spise til middag.

De siste dagene har jeg tenkt mye på rett og galt, på hvor mange forskjellige meninger det finnes og på hvor forskjellig vi mennesker er. Uansett hva jeg skriver så finnes det alltid noen som er uenig, og sånn er det med absolutt alt. På mange måter er det noe jeg kan irritere meg over, men noe som egentlig ikke er vits. For på en måte så er jeg jo ikke noe bedre selv! 

 

Det finnes liksom alltid noen som syntes at man er litt dum. Og det er en del av pakka. 

 

Uansett hva som diskuteres og tas opp kan man se saken fra to forskjellige sider. C er faktisk ganske flink til å stille meg spørsmål fra helt andre synsvinkler enn jeg selv klarer og det er jeg egentlig ganske glad for. 

Min blogg er samfunnsengasjert. Den er oppdatert og det er et sted man stort sett kan klikke seg inn for å finne ut hva som skjer, hva som diskuterer og et sted man kan klikke seg inn for å lese innhold. Det er hvert fall sånn jeg ønsker at det skal være. Av og til stiller jeg store spørsmål her inne og av og til er jeg faktisk uenig med meg selv når jeg skriver. Det hender til og med også at jeg tar feil. 

For meg er det viktig å av og til ha et glimt i øyet, tulle litt og være litt morsom. Men aller mest er det viktig å ha en seriøst, god og interessant plattform! Jeg har derfor tro på en blanding av humor og blodig alvor. 

Av og til skriver jeg ting som er feil, som blir oppfattet feil og som jeg til og med ikke er enig i selv. Men alt jeg skriver kommer rett fra hjertet, rett fra kverna i hodet og rett fra fingerspissene, og det er sånn jeg ønsker at det skal være. 

Bloggen min er ekstremt uperfekt, men den er ekte! 

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg hadde et behov for å si dette, men jeg følte på en måte at det var litt viktig og relevant. Hm. 

// Marty

 

I går gikk jeg inn for å søke etter kostymer til Halloween. Jeg kan ikke huske sist jeg gikk utkledd ordentlig, men i år har jeg en plan om å gå “all in”. Ingen av mine gamle kostymer passer og jeg har bestemt meg for å gjøre en innsats. Men til tross for min vilje og innsats skal jeg ærlig innrømme at jeg egentlig kun sitter igjen som et eneste stort spørsmålstegn. 

Er Halloween en anledning der det forventes at jenter skal kle seg horete? Sexy? Lettkledd? 

For jeg sliter med å finne et kostyme der ikke puppene mine detter ut, et kostyme der skjørtet ikke viser frem rumpa mi eller et kostyme med ironi, som er festlig. Eller forøvrig skummelt. Siden det tross alt er det Halloween handler om (trodde jeg).

På mange måter syntes jeg at poenget med Halloween forsvinner, og jeg undrer på hvem som egentlig har bestemt at Halloween er en anledning der vi damer både kan og skal kle oss opp for å kun spille på sex. For å være deilige. For å vise oss frem. På en måte er det greit at de som vil vise seg frem og være sexy gjør det, men hva er alternativet for meg som helst vil være skummel og morsom? 

Er Halloween anledningen der menn kler seg ut, mens damer kler av seg? 

For hvis jeg ønsker å kle meg ut som en sersjant er dette stort sett alternativet: 

Foto: yandy.com

Eller så er dette alternativet hvis jeg ønsker å kle meg ut som en minion. 

Foto: yandy.com

Eller dette hvis jeg ønsker å kle meg ut som en regnbue. 

Foto: 

Eller Pikachu. 

Foto: yandy.com

Eller spøkelsesjeger (Siden det tross alt er Halloween)

Foto: Partyking.no

Eller det klassiske sykepleier kostymet. 

Foto: Halloweenkostymer.com

På mange måter kan du for min del kle deg ut som akkurat hva du ønsker, men jeg syntes det er dumt at “horete” er et ord som går igjen i flere beskrivelser. Jeg syntes det er dumt at det er en forventing til at man skal kle seg sexy og at alternativene er så få. Jeg syntes det er dumt at vi har en happening som er så forbanna seksualisert.

Men noe av det jeg syntes er dummest er at det starter i en så tidlig alder at enkelte produsenter forklarer kostymer for barn med “horete heks” og “ulydig hundjevel”. 

Foto: funidelia.se

Halloween er nok på mange måter festlig, men etter min kostymejakt sitter jeg med enormt mange spørsmål. Blant annet: Når ble døden sexy? 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

Akkurat nå har jeg spist litt. Leiligheten er tom, Rihanna synger i bakgrunnen og jeg er egentlig ganske så fornøyd. I dag er det faktisk første gangen siden jeg ble overfalt at jeg er alene hjemme. Jeg har vært alene noen timer her og der, men i dag er jeg på mange måter ordentlig alene. C er og spiller kamp i Malmø og han er ikke hjemme før i natt en gang. Akkurat nå er det ikke noe problem, men jeg må ærlig innrømme at jeg gruer meg litt til jeg skal legge meg. Alt blir liksom så mye større og farligere da. 

Etter at jeg ble overfalt har jeg vært fast bestemt på å ikke bli redd. Jeg har forsøkt å spise opp frykten før den i det hele tatt har tatt grep om meg. På mange måter så har jeg klart det, men det er noen ting jeg ikke tror jeg kommer foruten. For meg er nesten det rareste og tyngste at noen faktisk har tatt fra meg den følelsen av å være 110 % trygg, og spesielt i mitt eget hjem. Akkurat nå virker det faktisk som om det er noe av det verste noen kan gjøre mot noen andre. For følelsen av å ikke føle seg trygg er vond, skummelt og forvirrende.

Samtidig så er jeg ikke interessert i å la noen vinne over meg, og spesielt ikke frykten eller en fremmed person som har gjort meg vondt. Jeg kan faktisk ikke la det skje. 

Så i kveld heier jeg faktisk litt på meg selv og på at jeg faktisk facer det. 

Jeg håper dere har en amazing og trygg kveld ♥

// Marty

I dag er det faktisk et helt år siden jeg søkte etter en venn, og åpenheten har lært meg mye. Den har lært meg at jeg ikke er alene, og at mye er opp til meg selv. Jeg har fått tusenvis av meldinger, og det rører meg hvor mange varme og fine mennesker det finnes. Samtidig gjør det vondt å vite at det finnes så mange som føler på ensomheten. Jeg har valgt å være åpen, og har dermed fått mange spørsmål om hva man kan gjøre når man føler seg ensom, og om jeg har noen tips og triks.

Først og fremst så tror jeg ikke det finnes noe fasitsvar på det å være ensom, og jeg tror man selv må finne frem til en måte å håndtere det på. Jeg har snakket om ensomheten, noe som har gjort at jeg har blitt mye mer bevisst. Jeg har stilt spørsmål om hvorfor jeg føler som jeg gjør, og jeg har også stilt meg selv spørsmålet om jeg fortjener å være ensom. 

Huskeliste til meg selv:

– Ta kontakt! Det kan ofte være vanskelig å ta det første steget, men du kan ikke alltid sitte å vente på å bli inkludert og invitert. Du har også et ansvar for å bli sosialisert og ikke minst inkludere andre!

– Lær deg å håndtere et nei. Det å få et nei er vanskelig, men det er en del av pakka. Spør du ikke får du ikke, og man kan ikke alltid få – Du må håndtere det å få et nei.

– Lær deg og trives med deg selv! Sett pris på deg selv og ditt eget selskap. Det må ikke alltid skje noe.

– Slutt å sammenlikne deg. Det er din oppgave å like deg selv, ikke få alle andre til å gjøre det.

– Ikke ha for høye forventinger! Bursdager, feiringer og pålagte sammenkomster er ofte veldig glorifisert, og gjør noe med forventingene dine. Du trenger ikke gjøre som alle andre og måle deg med alle andre. 

– Ikke skyld på deg selv. Det er lett å føle at man ikke er fin nok, bra nok eller god nok hvis man ikke er invitert eller inkludert. Det handler aldri om det, og hvis det gjør det – Så er det faktisk ikke du som er problemet. 

– Akseptere at det er mennskelig å av og til føle seg ensom. 

– Se din egen verdi. Du er som du er, og du skal ikke tilpasse deg etter alle andre. Verdifull er det ingen andre som gjør deg, enn deg selv. 

Jeg har prøvd og jeg har feilet. Det gjør jeg fortsatt. Jeg jobber stadig med disse punktene, og prøver å fortelle meg selv at det ikke finnes én perfekt måte å feire bursdagen sin på, arrangere en venninnekveld på eller feire nyttårsaften på. Jeg er elendig til å akseptere akkurat det, og jeg tror ofte at det ødelegger ting som kunne vært veldig fint. Det er ikke meningen at jeg skal sitte på bursdagen min å gråte, fordi jeg tror at alle andre er omgitt av kjærlighet og mennesker hele tiden og fordi jeg har et glansbilde av hvordan det skal være.

Jeg tror faktisk det er min oppgave å dyrke den kjærligheten jeg behøver og akseptere situasjonen. Samtidig som jeg må omgi med med mennesker som gjør meg godt, ikke nødvendigvis de jeg forsøker å strekke meg etter.

Du må gjerne låne huskelisten min hvis du behøver det. 

Lykke til!

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Processed with VSCO with a6 preset
Foto: Siri Granheim

// Marty