I helgen har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett at både store og små bloggere har skrevet innlegg der de svarer på spørsmål rundt restylane, botox og liknende. Jeg har blitt eksponert for til sammen åtte reklamer på sosiale medier og på gaten som omhandler det samme. Og fire relativt store influencere i Norge har postet hvor de fikser leppene sine på Insta-story (kun fordi så mange spør #ad). 

Jeg skal ikke ta noen idag, men jeg har fortsatt et ønske om å si ifra. Jeg skal heller ikke holde en tale om hvor dårlige mennesker de som endrer på utseende sitt er, men jeg har lyst til å sette foten i bakken. Jeg skal ikke komme med en pekefinger på hva som er rett eller galt, men jeg har fortsatt lyst til å dele hva jeg tenker. Rett og slett fordi jeg flere ganger i uken får spørsmål om mitt eget utseende, om jeg har forandret på noe og om jeg skal forandre på noe. Nærmest som at det er en forventing og en selvfølge.

Men nei. Jeg skal ikke forstørre leppene. Jeg skal ikke bli kvitt smilerynkene mine. Jeg skal ikke fjerne noen ribben for å få smalere midje. Jeg skal ikke legge implanter i rumpa. Jeg skal ikke fremheve haka mi. Og lurer du på hvorfor? 

Fordi jeg er som jeg er, og det får faktisk være godt nok. Til tross for at jeg på mange måter er alt annet enn standaren i samfunnet. Eller, idealet. 

Jeg syntes at det er trist at det foregår en enorm normalisering av både enkle og større inngrep, og jeg føler meg nærmest alene i verden når jeg sier at jeg syntes det er feil. Jeg syntes det er trist fordi ingen kan si noe på at det handler om en fornektelse av hvordan man egentlig ser ut. Jeg syntes det er trist fordi pupper blir viktigere enn sult. Jeg syntes det er trist fordi jeg oppfatter at det blir en forventing og at det bare blir enklere og enklere å gjøre det. Aka, det blir enklere og enklere å forandre på seg selv. Jeg syntes det er trist fordi idealet er å likne på hverandre, og fordi jeg savner at det er kult å være seg sjæl. 

Du må ikke misforstå meg. Jeg har haugevis av venninner som har forstørret leppene sine, fjernet smilehullene sine og fjernet resten av gemikken i fjeset sitt. Disse venninne er på ingen måte dårlige mennesker, for mangel på smilehull måler ikke verdien deres som menneske. Men, jeg er ærlig på at jeg syntes det er synd at oppvasken foregår på utsiden, i stedet for på innsiden. 

Hvis jeg skal være helt ærlig så er jeg lei av å svare på spørsmål knyttet til plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep. Vi har SÅ mye viktigere ting å snakke om enn hvor mange ml man burde putte i leppene sine. Jeg syntes faktisk at det er mye viktigere at generasjonen under meg lærer om hvordan de kan forandre verden, fremfor seg sjæl. 

Egentlig sitter jeg med et eneste stort spørsmål: Er det foreldre-generasjonen, min generasjon eller den neste generasjonen som tar botox-regninga? Eller, “Jeg er ikke god nok-regninga”? 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

Ukens spørsmål og svar: 

Hvordan har du det?

Akkurat nå går det helt greit. Jeg befinner meg endelig i Norrköping igjen, og jeg håper at jeg snart klarer å puste ut litt etter alt som har skjedd. Livet er egentlig ganske så fint, og det forsøker jeg å fokusere på! Samtidig så går det veldig opp og ned, men stor sett går det veldig fint 🙂

Hva syntes du om at de fleste på topplisten opererer seg/har operert seg? Tenker da også på botox etc. 

Ah, det er så mye jeg kan si om akkurat dette. Jeg syntes selvfølgelig at det er synd, og jeg lurer egentlig litt på hvorfor. Jeg syntes det er synd at det er så normalt som det virker og at mange av de som faktisk ligger på topplista har et ønske og et behov for å endre på sitt eget utseende. Men det jeg kanskje syntes er mest synd er hvor akseptert jeg føler at det faktisk er!

Har politiet i Sverige tatt han som overfalt deg?

Nei, dessverre. Men saken er fortsatt oppe og går. 

Hva syntes du om at saken til Sophie Elise er tatt opp igjen? Med tanke på hevnporno og spredning av nakenbilder?

Det er både riktig og viktig. I mine øyne skulle det bare mangle! Jeg håper virkelig det blir gjort en grundig jobb og at de skyldige blir tatt.

Hvorfor er du ikke venn med Sofie Nilsen?

Ehm… Hvor kommer dette fra? Jeg har faktisk fått flere spørsmål den siste uken. Sofie og jeg er bloggkollegaer og bekjente, og jeg syntes jenta er både kul, hyggelig og morsom. Egentlig syntes jeg det er synd at mange fisker etter svar på spørsmål som dette, for det er egentlig veldig lite drama i “BloggNorge” og hvert fall mellom meg og Sofie. Herregud, hvorfor skulle jeg ikke likte henne? Haha.

Hva syntes du om at Grunde har kommet så langt i Skal Vi Danse?

Det er HELT fantastisk. Og ikke overraskende!

Hvorfor har du tatt restylane?

Kan vi PLIS slutte å snakke om restylane? Botox? Silikon? Ah. Jeg har ikke gjort det og jeg har heller ingen planer om det. 

Hva syntes du om at Isabel Raad hang ut deg på Snapchat på fredag?

Gjorde hun det? Haha. Det vet jeg ingenting om. Jeg hilste på henne for første gang på en bloggsamling vi var på nå på fredag, men har ikke fått med meg hvis hun har gjort det. (Og da var det antakeligvis ikke så ille)

Liker du røde eller hvite roser best?

Haha, det kommer helt an på! Jeg blir glad bare noen tenker på å kjøpe blomster til meg, hehe.

Hvor høy er du?

1.80. Eller 1.79:) 

Hva syntes du om at Sophie Elise har innrømmet å ha operert rumpa?

Det har jeg ikke fått med meg at hun har gjort? 

Btw: La oss snakke om noe annet enn alle de andre bloggerne! 

Hvor lenge skal du være i Sverige nå?

I en ukes tid. C skal hjem for å være med på landslagssamling da og da drar jeg også hjem. Mamma og jeg skal ned til Østerrike for å se han spille faktisk! Jeg gleder meg SÅ mye. 

Hvor fikser du vippene dine?

De fikser jeg hos @Neglhuset. 

 

Nå skal jeg sette meg i sofaen, drikke Pepsi Max og se en digg film. Jeg ELSKER dager som idag. 

// Marty

I disse dager er det like trendy å skrive noe om krenkelse i landets kommentarfelt som det er å ha glutenallergi. Vi har perioder der vi lar oss rive med av diverse ting, og akkurat nå er den tingen at vi krenkes. Eller, at vi lar oss krenke av alt for mye. Er det en sak som omhandler noe som noen syntes er feil eller teit innhenter flere av oss haugevis av likes i kommentarfeltene hvis vi fleiper med krenkelser. Med kommentarer som #Krenkefest. 

Men, til tross for at det er trendy å ikke være krenket, og samtidig som det er trendy å le av alle som føler seg krenket er det noen ting vi faktisk både burde, skal og må føle oss krenket av. For det er noen ting som må få oss til å reagere, som faktisk er feil. 

I kveld skal mange feire Halloween, kle seg opp i sexy kostymer og ha en unnskyldning til å drikke seg full. 

Jeg har vært på leting etter kostymer en god stund og har plukket ut noen som rett og slett har gjort så jeg har fått vondt i magen. For nei, det er faktisk ikke alt vi kan og skal kle oss ut som. 

Dette kostymet ble trukket tilbake relativt kjapt for noen år siden. Kostymer som dette forteller om hvor mye man har å lære av sykdommer som anoreksi og andre psykiske lidelser. En psykisk lidelse er ikke noe vi skal kle oss ut som. 

 

Det er greit at det er kult å kle seg ut som kjendiser, gjøre narr av kjendiser og le av kjendiser. Men, det å kle seg ut som Kim Kardashian når hun ble ranet syntes jeg faktisk ikke er greit. Kjendis eller ei, så syntes jeg faktisk ikke det er innafor å kle seg ut som noen eller fra en situasjon der noen har blitt utsatt for noe kriminelt og tøft. 

 

Dette sier seg vel selv. Du blir muligens konge blant gutta, men ærlig talt. Det verste er faktisk at dukken ser ut til å være et lite barn. 

 

Altså, tilstander og utseende syntes jeg ikke er et kostyme. Er det et kostyme å være blind? Eller tjukk? 

 

Dette kostymet er et symbol på en av de aller tristeste historiene som har nådd oss fra jødeutryddelsen. Det er et kostyme av Anne Frank.
13 åringen skrev en dagbok fra da hun gjemte seg i familiens sin leilighet i Amsterdam. Etter to år i skjul på loftet var det hele over 4. august 1944. Siden utgivelsen i 1947, er dagboken om hennes liv og drømmer solgt i 30 millioner eksemplarer. Et så trist kapittel i historien er ikke er kostyme. 
 

Hva syntes dere? 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Endelig. Akkurat nå er jeg så lettet at jeg kunne begynt å grine. Nå har jeg akkurat satt meg på toget retning Sverige, C, sovemorgen og joggebukse. For en vanvittig uke det har vært! Det er så mye følelser i kroppen min og til tross for at det har vært både en spesiell og tøff uke har denne uken lært meg enormt mye. På mange måter har det kanskje vært den mest innholdsrike uken i livet mitt. Noen gang! 

Idag har jeg vært på møte med Nettavisen/Egmont med alle bloggerne i Side2-stallen og teamet rundt. Møtet handlet om tiden fremover, ettersom Egmont har kjøpt opp blant annet meg og min plattform, og resten av blogg.no. Etter det har jeg farta litt rundt med Anne-Brith både på innspilling til Bloggerne og på kontorene til Nettavisen. Men, det beste av alt hittil i dag: Pastaen jeg spiste på Olivia for noen timer siden. Helt alene. Det er nødt til å være ukens måltid. Når livet og hverdagen er både kaotisk og hektisk blir det dessverre lite tid til sunn og nok mat. Egentlig mat overhode. Derfor var det sykt deilig med et ordentlig og halvveis rolig måltid. 

Nå burde jeg antakeligvis jobbet litt til, men jeg skal faktisk lene meg bakover og sette på en eller annen serie. Endelig.

God fredag og GOD helg!

// Marty

Gjesteinnlegg fra pappa
 

Kjære du som er pappa og som dukker opp i kommentarfeltet til datteren min fra tid til annen, jeg har noen spørsmål til deg: 

Hvis datteren din kommer til deg og sier at hun er sliten etter en lang dag på skolen, etter en hard treningsøkt eller etter å ha vært på jobb en hel dag…

– Kaller du henne en sutrefitte fordi hun forteller at hun er sliten? 

Hvis datteren din kommer til deg og sier at noen av gutta på skolen har kalt henne for en hore fordi hun hadde på seg en kort topp i gymmen…

– Forteller du henne at hun fortjener det da? At hun ba om det selv?

Hvis datteren din kommer til deg og sier at hun har mensensmerter og ikke orker å dra på skolen…

– Sier du at hun er en kjerring som må ta seg sammen da? At hun skylder på alt hun kan bare fordi hun er jente?

Hvis datteren din kommer til deg og sier at noen har lagt ut et nakenbilde av henne på nettet… 

– Sier du da at hun er dum og at hun fortjener å få det spredt av noen andre? 

Hvis datteren din kommer til deg og sier at hun har lyst på is til dessert…

– Sier du da at hun er så tjukk at hun ikke burde? At ingen vil ha henne når hun er så himla tjukk?

Hvis datteren din kommer til deg og sier at noen mobber henne…

– Sier du da at hun er så stygg at det er en selvfølge at hun blir mobba? 

Hvis datteren din kommer til deg og sier at hun er ensom…

– Forteller du henne da at hun fortjener å være venneløs fordi hun forteller deg det? 

Hvis datteren din kommer til deg og forteller at hun har kjærlighetssorg…

– Sier du da til henne at det finnes bedre knull og at hun skal slutte å grine? 

Jeg spør kun fordi jeg tror du svarer nei på de fleste av disse spørsmålene. Jeg lurer derfor på hvorfor du sier ting som dette i kommentarfeltene til datteren min, eller til andre sine døtre? Hvorfor tillater du deg og skrive disse tingene til fremmede, unge jenter på nettet? Hvordan kan du som pappa tillate deg det? 

Jeg er pappa selv, og jeg ville svart nei på alle disse spørsmålene. Jeg skriver heller ikke disse tingene til andre sine døtre på sosiale medier, så hvorfor gjør du det? 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Pappaen til Martine 

 

Det har vært mye nakenhet i blogg-Norge den siste tiden og til tider har nettet kokt over av nakne blogg-kropper, pupper og likestillingsstunt knyttet til kropp. Jeg har ikke tall på hvor mange bloggere som til tider har kastet klærne, og enkelte bloggere gjør dette ofte. Noen av oss fordi vi reiser og legger ut bilde fra en strand, andre fordi de vil vise frem hvor deilige de er når de lager mat i trusa.

Også har man sånne som meg, som forsøker å fleipe og tulle med at jeg har en helt normal kropp. 

Nå som det svirrer et nakenbilde av meg rundt på nettet opplever jeg at noen syntes det er helt greit fordi jeg blogger. Jeg opplever at noen tror det kun er for å få klikk. Jeg opplever at noen tar det som en selvfølge fordi jeg blogger. 

Fordi vi bloggere alltid er så nakne. 

Men vi bloggere er ikke alltid så nakne, til tross for at noen av oss til tider (eller ofte) er det. 

Nakenbildet av meg har nemlig ingen verdens ting med min blogg å gjøre, det har noe med meg som privatperson å gjøre, det har noe med familien min å gjøre og det har noe med fremtiden min å gjøre. Det har noe med at det ikke var frivillig å gjøre. 

Hvis jeg skal svare på spørsmålet om man må være naken for å blogge så er svaret selvfølgelig NEI. Men til tider kan det gi deg den oppmerksomheten du ønsker. Eller klikkene du vil ha. Ikke det at det er disse klikkene som gjør deg mett i magen eller betaler husleia di (bare så alle som tror det får det avkreftet).

Sexy poseringer på kjøkkenbordet eller når du pusser opp gir deg oppmerksomhet, men det gir deg ikke oppmerksomhet fordi du har sterke, viktige og gode meninger, men for at du viser frem kroppen din. Noe som for så vidt er helt greit. 

Min generasjon vokser opp i et overseksualisert samfunn der kropp gir oss større bekreftelse enn sunne og gode meninger. Man søker ikke nødvendigvis oppmerksomhet med å dra ut på byen, sjekke opp noen og muligens bli med de hjem. For ofte er disse personene allerede hjemme hos deg, og bekreftelsen er noen få tastetrykk unna. Og bekreftelsen du får er unik. 

Så tilbake til spørsmålet: 

Nei, man må ikke være naken for å blogge, men folk elsker nakne kropper, naken-stunt og silikonpupper. Og det er kanskje litt av problemet. Om du er blogger eller ei. 
 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Naked thin woman
Licensed from: Nobilior / yayimages.com

 

// Marty

 

 

Foto: Heidi Kristine Jørgensen Goodreid // Krigsropet

Akkurat nå er jeg på farta. Den siste uken har jeg så vidt rukket å tenke, puste eller ta inn over meg noe av det som har skjedd. Kroppen går litt på sparebluss, men har det etter omstendighetene bra. Egentlig er det irriterende at det skal dukke opp ting som ødelegger, for egentlig er livet ganske så fint. Alt annet er mer eller mindre på stell, annet enn at det florerer et nakenbilde rundt og at alle skal mene noe. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har lest kommentarfeltet mitt siden søndag. Jeg orker rett og slett ikke å dykke inn i det, selv om jeg vet at det også er mange hyggelige kommentarer der. Det har vært ekstremt mange hyggelige kommentarer og meldinger den siste tiden og det setter jeg enormt stor pris på. Dessverre er det lettere å lytte til de som ikke er det, og spesielt når ting er som de er nå. Jeg skal svare på noen spørsmål senere, men nå ville jeg først og fremst si hei, fortelle at det går greit og blogge litt. 

Mange lurer på hva som skjer nå, og jeg kan si at det skjer ekstremt mye. På jobbfronten skjer det ekstremt mye hele tiden, men de fleste lurer nok på hva jeg vil gjøre fremover med tanke på alt som har skjedd.

Politiet har fått beskjed om hendelsen, men saken er ikke anmeldt som en egen sak. Foreløpig venter jeg på svar fra kontaktpersonen min i politiet som holder på å jobbe med alt det andre som har skjedd denne høsten. Hvis de ønsker så anmelder jeg det som en egen sak, men jeg håper og tror at det beste er å levere det direkte til dem, noe de for så vidt har sagt selv også. Jeg må ærlig innrømme at jeg har mange blandene følelser knyttet til hvordan politiet håndterer dette, men frem til det motsatte er bevist får jeg bare tro at de gjør det de kan. 

Jeg har kontaktet slettmeg.no, men mest av alt for å hente råd og tips til hva jeg kan gjøre. De har vært og er ekstremt dyktige. Det har vært ekstremt vanskelig å komme i kontakt med Jodel, appen der bildet ble spredt, men jeg har fått et tips om en kontaktperson der som jeg skal kontakte i løpet av de nærmeste dagene. Elixia, der bildet er tatt har tatt saken veldig seriøst, heldigvis. 

Men, i bunn og grunn har skaden skjedd og de eneste som egentlig kan gjøre noe er politiet, men da er de nødt til å ønske og gjøre en innsats selv. Jeg kommer til å være tydelig mot Jodel, for det burde ikke være mulig at slikt skal skje og det burde heller ikke være mulig at det skal skje på Elixia.

Men, til syvende og sist så handler det om å forebygge at det ikke skjer med noen andre i fremtiden. Det handler om å snakke om det, gjøre folk bevisste og at folk faktisk husker på å oppføre seg, ikke ta bilder av andre eller ikke være en dritt. 

Hadde alle tenkt seg om og vært et medmenneske hadde det jo aldri skjedd. 

Jeg henger i stroppen, takket være fantastiske mennesker rundt meg. 

Takk til alle som støtter, heier og er med på laget om en bedre og snillere verden. Jeg oppdaterer dere mer snart. 

Klem fra meg

// Marty

I dag våknet jeg opp i senga hjemme hos mamma og pappa. Etter få minutter fikk jeg en melding fra en fremmed person på Snapchat med en bilde av meg selv der jeg står i en garderobe og kler på meg. På bildet har jeg nesten ikke på meg klær og bildet er publisert på appen Jodel der man kan publisere bilder og tekster anonymt. Bildet er tatt i garderoben på Elixia etter en treningsøkt og jeg kan faktisk ikke fatte at noen har fått det for seg å ta dette bildet. 

Akkurat nå sitter jeg med haugevis av spørsmål. 

HVORFOR ER VI MENNESKER SÅ FORBANNA SLEMME MOT HVERANDRE?

Hva får oss til å ville ødelegge så mye for et annet menneske? 

Hvorfor vil noen andre så vondt?

Hvorfor er synker vi så lavt at vi ønsker å utsette noen for noe sånt? 

Akkurat nå er jeg sint, lei meg og jeg føler meg ekstremt naken. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre, men! 

Hvis du mottar dette bildet vær så snill og bruk hodet. Vær så snill og ikke spre dette videre. Vær så snill og ikke vær en dritt. Vær så snill og tenk lenger enn nesetippen. Vær så snill og slett det fra telefonen din. 

Vær så snill og vær et medmenneske. 

Og til du som har tatt og spredd dette bildet: Jeg håper virkelig du har det godt med deg selv. 

Del gjerne. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Boxing Gloves
Licensed from: Adulsak Srithilah / yayimages.com

Cecilia Brækhus har akkurat forsvart VM-beltene etter å ha vunnet på teknisk knockout mot svenske Mikaela Laurén for andre gang. Brækhus hadde lovet knockout mot Laurén og hun holdt ord. Hun sendte Laurén i bakken i sjette runde. Én runde tidligere enn da de møttes for første gang i 2010. 

Boksing har tradisjonelt vært tett tilknyttet både menn og maskulinitet. I Norge har det endret seg de siste årene. Hovedårsaken kan i stor grad sies å skyldes Cecilia Brækhus og hennes suverenitet som verdens beste profesjonelle bokser. Det at hun forsvarer tittelen sin gjør det bare enda bedre. Enda litt kulere. 

Cecilia Brækhus representerer mye. Hun representerer det å være (en av) Norges største idrettsutøvere, hun forsvarer det å være sterk, selvstendig og viktig. Men mest av alt stiller hun opp for kvinner, og det er kanskje ubevisst, men for meg er det noe av det kuleste. For Brækhus symboliserer en enorm styrke og hun er et forbilde for enormt mange. Inkludert meg. 

Det er kult at man har et forbilde som henne der karrieren, sporten og livet er viktigere enn fylte lepper, lettkledde bilder og rynkefri panner. Det er kult at vi jenter og damer har et forbilde som representerer styrke og muligheter. Det er kult at vi jenter og damer har et forbilde som viser at det er mulig å komme seg opp og frem så lenge man jobber hardt nok. Det er kult at vi jenter og damer har et forbilde som viser at det går an å gjøre en forskjell. Det er kult at vi jenter og damer har et forbilde som viser at det er lov til å vise seg frem. Det er kult at en dame som Brækhus også fungerer som et forbilde for unge gutter og menn. Det er faktisk så kult at jeg har lyst til å skrive det over alt. For Brækhus representerer så mye bra og du kan si hva du vil, men for ei dame. For en utøver. For et forbilde. 

I forbindelse med kampen har det vært mulig å gå inn på de aller fleste nettavisene i landet for å oppdatere seg på kampen, det har også i flere uker vært oppdateringer inn mot kampen og som en ung kvinne er det kult å se at kvinner som Cecilia Brækhus både tør å ta plass og får lov til å ta plass. 

Jeg er mektig imponert, og jeg er takknemlig for at det finnes forbilder som Cecilia Brækhus. Jeg er takknemlig fordi den kampen Brækhus tar i ringen symboliserer så mye mer enn en tittel og en seier. For min del gir det motivasjon og styrke til å fortsette med mitt arbeid, ha tro på meg selv og det gir en enorm motivasjon. 

Tusen takk! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Akkurat nå sitter jeg hjemme hos mamma og pappa. For en tid siden slettet jeg appen Jodel, rett og slett fordi jeg ikke orket kanalene der inne der folk skrev dritt om andre, bloggere og kjendiser. Der inne kan man være så anonym man bare vil, og til tross for at det i utgangspunktet ikke er lov til å omtale personer så skjer det (og det tillates av Jodel selv siden de lar kanalene være oppe å gå). 

Jeg kunne blitt fly forbanna over alt som blir skrevet på Jodel både om meg selv og om andre. Jeg kunne blitt sint, lei meg og jeg kunne tatt et sikkelig oppgjør. Men jeg tror faktisk ikke at det er måten å håndtere det på. Jeg ser flere dager i uka bloggere og kjendiser som kommenterer at de tar seg nær av det som blir skrevet om dem, at de er sinte og at de ikke kan forstå at folk skriver dritt om dem i forumer som dette. 

Men, hør nå her!

Med en gang man velger å ta en plass i det offentlige rom enten som blogger, artist, TV-deltaker eller skuespiller, så velger man faktisk også de baksidene det medfører, og en av de tingene er at det er veldig mange som gjør seg opp en mening om deg. Man setter seg i en posisjon der det er lett å ta deg og der det er lett å mene noe, men på mange måter er ikke det bare dumt. For mange av oss lever nemlig av at folk har lyst til å lese om oss og omtale oss! 

Det er ikke noe nytt at folk snakker, og folk elsker å snakke om mennesker de tror at de kjenner, folk elsker å snakke om ting de tror at de vet noe om og folk elsker å mene noe om mennesker de overhode ikke kjenner. Det har alltid blitt gjort, og det kommer det heller ikke til å bli slutt på. Men hey! Jeg forsøker faktisk å ta det som en ære at noen har lyst til å bruke sekunder og minutter av sin dag til å skrive ting som:

“Er Martine H gravid?

“Så Martinehalvs gå gjennom Karl Johan i treningstights i stad. HAHAHAHAH”

“Hvem tror hun Martine Halvs at hun er egentlig?

“Er det slutt mellom Martine Halvorsen og typen?”

“Hvem tjener mest av Sofie Nilsen og Martinehalvs?” 

“Fyfaen så stygg Martinehalvs er?!”

Det er en stor forskjell på omtale og hat, og stort sett handler det meste om nysgjerrighet og spørsmål fra de som følger deg og finner deg interessant. Netthat er aldri greit, men at noen ønsker å bruke tid på å spekulere om noen er gravid eller at noen ser merkelig ut i treningstights er ikke annet enn underholdene og festlig. 

Hver gang noen omtaler deg blir du litt mer eksklusiv og spennende,  så jeg blir nesten nødt til å takke de som bruker tid på å omtale meg. 

Thank you!

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty