Hey dere! Jeg ville bare stikke innom å dele DENNE artikkelen med dere. Jeg og 16 andre sterke, tøffe og flotte damer har delt litt tanker, historier og meninger. Jeg anbefaler også alle som ønsker å lese saken å sjekke ut videoen øverst!
Det eneste som er synd er at VG la den inne hos MinMote. Det er synd fordi jeg føler at de signaliserer at dette kun gjelder kvinner. Seksuelle overgrep og trakassering er ikke under noen omstendigheter en kvinnesak. Faktisk tvert i mot.
På mange måter er det uviktig, men viktig. Alt på en gang! Uansett så vil jeg svare de som lurer:
De spesielt interesserte har fått med seg at blogg.no, Side2 og Side3 har blitt kjøpt opp av Egmont. Med andre ord betyr det at også min blogg er kjøpt opp! Det spekuleres mye rundt om hva dette har å si for bloggerne i Nettavisen/Side2 og om hvilke bloggere som kommer til å gå og hvem som kommer til å komme. Dagens Næringsliv har spekulert rundt jakten på toppbloggere, og om noen kommer til å gå fra “oss” etter dette.
Jeg kan kun snakke for min egen del, og svare på spørsmål rundt min fremtid!
Når jeg startet min blogg visste jeg egentlig ikke hva jeg gjorde. Jeg hadde aldri tenkt på å lage meg en blogg eller på at blogg var noe jeg verken kunne eller ville drive med. På mange måter hadde jeg ikke noe forhold til verken hva blogg var eller hvordan det fungerte. Jeg ble kastet inn i et bloggunivers fordi jeg kjapt knakk noen koder og fordi jeg elsket å skrive, men også for jeg la og alltid legger sjelen min i det.
I løpet av åtte måneder fikk jeg kontrakt med Nettavisen/Side2 noe som var ekstremt stort for min del. Jeg har vært der over ett år nå, og jeg stortrives. For meg og min blogg er det helt riktig sted å være. Min blogg er i utvikling hver eneste dag og det samme er jeg! På mange måter er jeg fortsatt ny i blogguniverset og jeg suger til meg all lærdom jeg kan få. Jeg er min egen redaktør og jeg har skapt min egen arbeidsplass, noe jeg er vanvittig stolt over.
Det er så mange dyktige, inspirerende og fine mennesker i teamet rundt Nettavisen/Side2 og jeg har tenkt til å fortsette å være her jeg er idag. Jeg tenker at det ikke er noen grunn til spekulering overhode, for ting kommer til å fortsette å være som vanlig. Hvert fall her inne hos meg:)
Forandring fryder og jeg gleder meg til tiden fremover.
Akkurat nå sitter jeg og hører på Tina Turner. Jeg burde dusjet for lengst og vurderer om jeg skal grine eller le av bildene av meg og lillesøster. Herregud for en fin liten (stor) frøken!
Jeg har fått en del spørsmål om jeg kan tips om hva som er et must i garderoben min denne høsten, og det kan jeg selvfølgelig gjøre. Til tross for at jeg er relativt laidback, forsøker å gi litt beng og stortrives i joggis, så finnes det ikke noe bedre å stelle seg og føle seg fresh.
Blazer: Jeg har tre-fire blazere som jeg bruker til absolutt alt. De er kule kombinert med en jeans, skjørt (som på bildene), matchende dressbukse eller en tøybukse. Blazer er praktisk og kledelig! Jeg pendler mye mellom Norge og Sverige og for meg er det veldig praktisk å pakke med meg et par av mine favorittblazere, rett og slett fordi jeg da alltid har noe å ha på meg. Denne høsten er kanskje blazeren på bildene min soleklare favoritt!
Jeans: Jeg har ENDELIG funnet min drømmejeans. Den er fra Lager 157, og det er en butikk jeg ikke tror at vi har i Norge en gang. Den er laidback og kul, samtidig som den passer utmerket både til pumps og sneakers.
Bukse: Da snakker jeg egentlig om en slik bukse lillesøster har på seg, gjerne i et sort eller grått stoff. Den er kul, behagelig og veldig praktisk. Jeg har kjøpt meg en helt ny i grå og funnet frem en gammel favoritt fra noen sesonger tilbake. Denne buksen er passende til en dag på kontoret, på reise eller på en småkjølig tirsdag. Jeg liker å style den med en blazer for å få et mer feminint og seriøst utrykk, eller med en strikkegenser!
T-skjorte: Med et statement! For min del er det et must. Ha en kul t-skjorte, og den kan være så enkel som den jeg har på meg på bildene, inne i en blazer kombinert til enten en kul bukse eller til favorittjeansene. Det er like kult på fest som til hverdags.
Søs: Jakke: Bik Bok – Skjorte + bukse: Bik Bok By Lene Orvik – Sko: DNA – Øredobber – Dyberg Kern
Meg: Blazer: H&M – T-skjorte: Miinto – Skjørt: Bik Bok – Vekse: Vintage Chanel – Sko: DNA
Sko: Noen kule høye heler med mønster eller farge er et must i garderoben min egentlig året rundt. Samtidig er det veldig praktisk med et par sorte, helt enkle sko som passer til alt. Et par kule sneakers slår heller aldri feil. Et godt tips i forbindelse med sneakers er å sjekke nettbutikkene for salg når sesongene går mot slutten, da kan man ofte få superfete sko til en veldig fin pris. I mine øyne gjør det ikke noe at det er fjorårets modell, for stort sett går det samme igjen!
Øredobber: Helt enkle, runde øredobber et det du ser i ørene mine denne høsten!
I går skrev jeg “Me Too” på Facebook-veggen min etter en oppfordring fra Skuespiller Alyssa Milano. På søndag startet hun en ny hashtag på Twitter med et forslag fra en venn. Budskapet har siden spredd seg til forskjellige medier. Oppfordringen lød som følger: «Hvis alle kvinner som er blitt utsatt for overgrep eller opplevd seksuell trakassering skriver MeToo i statusen sin, så ser kanskje folk omfanget av problemet».
Første gangen jeg opplevde seksuell trakassering var på barneskolen. En av de eldre gutta hadde fått det for seg at det var helt i orden å ta meg som jente på brystet og på rumpa. Han gjorde dette når vi spilte fotball, hadde gym og felles timer. Når jeg sa i fra fikk jeg beskjed fra en lærer om at “han er bare forelsket i deg, og han mener ikke noe vondt med det”.
Siden den gangen har jeg opplevd liknende situasjoner flere ganger, som den gangen jeg var på jobb og fikk en kommentar på at jeg var så fraværende fra en mann. Han lurte på om jeg ikke hadde fått “morgenknullet mitt”, og om han kunne være med å løse problemet.
Eller den gangen jeg ble tatt i skrittet på et utested, med en hviskende stemme i øret om at skjørtet mitt var så kort at han ikke bare kunne la være. Når jeg konfronterte han sa han det ga klare signaler hva jeg ville når jeg gikk kledd som jeg gjorde.
“Når jeg sa i fra fikk jeg beskjed fra en lærer om at “han er bare forelsket i deg, og han mener ikke noe vondt med det”
Bakgrunnen for å belyse problemet, er avsløringene rundt Hollywood-regissør Harvey Weinstein. For en drøy uke siden publiserte New York Times en artikkel om Harvey, der det kommer fram at flere kvinner er blitt utsatt for seksuell trakassering av regissøren. I ettertid har flere skuespillere åpnet seg og også stått frem, og det har kommet frem beskyldninger mot Harvet Weinstein om både voldtekt og seksuelle overgrep.
Jeg skrev “Me Too” på Facebook-statusen min fordi jeg er sint, fordi jeg er lei og fordi det er på tide at vi sier ifra. Og fordi det er et heiarop for alle det gjelder.
Flere menn har stilt spørsmål om hva de kan gjøre, og jeg kan oppfordre til følgende:
1. Som mann kan du si ifra når du blir vitne til hendelser som de jeg beskriver over. Du kan oppdra barna dine på en måte der de skjønner at dette ikke er greit og du kan slutte å le når gutta spøker med vitser som “Hun begynte å grine når vi hadde sex, kun fordi jeg er så svær”.
2. Hei på kvinner som tør å bruke stemmen sin, fremfor å legge frem at de plager deg. Du behøver ikke å være enig med det som blir skrevet, men du kan fortsatt være med på å fremme kvinner som tør å ta plass og si ifra.
3. Vær litt kul når det oppstår situasjoner der damer blir kjørt over. Vær litt kul å lytt, støtt og påminn de andre rundt deg om det samme. Jeg sier ikke at vi ønsker forskjellsbehandling på noen som helst måte, men si ifra når den ene dama i møtet ikke blir lyttet til fordi de tretten andre mennene har rett.
4. Vent på et ja før du tar deg til rette. Selv når du er på byen og du er byens konge. Korte skjørt, høye heler eller bare mager er ikke signaler på at du kan ta deg fritt frem.
5. Slutt å kall damer for fitter, horer og kjerringer. Det er ikke annet enn patetisk og smålig.
6. Tør å si ifra på julebordet med gutta at de faktisk skal skjerpe seg når de harsellerer og trakasserer åpenlyst.
7. Ta ansvar for datteren din, søsteren din, kjæresten din eller bestemoren din, som antakeligvis har opplevd seksuell trakassering i en eller annen form. Ta ansvar gjennom å stå opp for dem, hei på dem og støtt dem.
8. Ikke vær en dritt. Vær en mann.
Jeg er fullstendig klar over at dette ikke gjelder alle menn, men det gjelder ekstremt mange damer.
#Metoo
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Side2.no publiserte akkurat en artikkel om at Cubus har kommet med truser. Med innlegg. For å få større rumpe. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, for hva i alle dager er greia? Snart er jo INGENTING bra nok.
Presseansvarlig i Cubus sier at dette har vært etterlengtet og forspurt på markedet, og at fokuset på en rundere og større bakdel har eksistert en stund, og flere ønsker å fylle litt mer ut under kjoler og bukser.
Jeg tenkte derfor å ramse opp noen grunner til å ikke bruke disse trusene.
8 grunner til å IKKE bruke truser som gjør rumpa di større:
1. Fordi skuffelsen kan bli fryktelig stor hvis du sprader rundt med en “falsk” rumpe på byen og plutselig får med deg noen hjem. Det blir litt som å åpne opp en potetgullpose, og se at bare halve posen er fylt med potetgull.
2. Fordi stor rumpe faktisk ikke har noen ting å si for hvem du er som menneske.
3. Fordi hvis dette hysteriet og kroppsfokuset fortsetter betyr det at alle på et tidspunkt kommer til å ende opp med like rumper, noe som er veldig lite kult.
4. Fordi en fin rumpe ikke kommer av seg selv eller av produkter. Skal du stramme opp rumpa må du nok dra på treningssenteret, hvis ikke er det faktisk juks (og teit). Du kan jo for så vidt operere den også, men da vil jeg heller anbefale deg å gi penger til noen som trenger det. Det er viktigere med mette mager enn stor rumpe.
Foto: Skjermdump / Cubus
5. Fordi det er helt sinnsykt at vi i det hele tatt bruker tid og energi på å tenke på at vi skal fylle opp rumpene våre og gjøre de finere i kjoler og jeans.
6. Fordi stor rumpe ikke under noen omstendigheter er status.
7. Fordi noen faktisk må syntes at det er kult å være seg selv og se ut som seg selv, og ikke ha et ønske om å se ut som alle andre.
8. Fordi rumpa di er diggest uten truse.
Poenget mitt er egentlig at alt skal endres på og forandres, og at ingenting lenger kan få være i fred. Leppene kan endres, puppene kan endres, ribbena dine kan fjernes, rumpa di kan forstørres, rynkene dine kan forsvinne og haka di kan spisses. Hvem er det samfunnet egentlig prøver å lure, og hvem er det vi egentlig ønsker å se ut som?
Misforstå meg rett, bruk gjerne trusa fra Cubus, men husk spesielt på punkt nummer 1.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Jeg var en av de første til å reagere på Siv Jensen sitt Halloween-kostyme. Når jeg reagerte skjønte folk først ikke hvorfor jeg reagerte, og etter en stund begynte jeg å tenke.
For hva gjorde egentlig Siv Jensen feil? Og er det ikke lov til å ha det gøy lenger, uten at noen skal bli krenket?
Et innlegg delt av Siv Jensen (@sivjensen) fredag 13. Okt.. 2017 PDT
Jeg har år etter år kledd meg ut som indianer når jeg har gått Halloween og vært på kostyme-fester. En gang arrangerte jeg selv et selskap der alle skulle kle seg ut som Disney-figurer, der jeg selv kledde meg ut som Pocahontas. Den gangen kledde jeg meg ut som Pocahontas fordi hun i mitt hode var en av prinsessene. Hun var en av de kule og tøffe.
Jeg er ikke oppdratt med at det å kle seg ut som indianer eller som Pocahontas er feil, og det er fullt mulig at mine foreldre har gjort en dårlig historisk jobb. Men til syvende og sist så har det alltid vært spennende å tre inn i andre verdener, og det har de latt meg gjøre. Ikke fordi jeg som 9 åring har ønsket å fremstå rasistisk.
Etter å ha sett Siv Jensen sitt kostyme bestemte jeg meg for å tenke meg om og stille meg selv spørsmål om hvor hysteriske vi egentlig skal bli. For vi kan fort gjøre det sånn at alt blir feil og da tror jeg det blir fryktelig lite morro.
Hvis dette hysteriet skal få slå rot, så betyr det at vi på mange måter ikke kan kle oss ut som noe, eller noen. For da kan jeg bli krenket hvis noen går med en maske med litt stor nese, med litt store sko og en hårfarge som ikke er deres egen. Jeg forstår at disse punktene jeg ramser opp ikke har noen ting med kultur og historie å gjøre, men vi er nødt til å sette dette litt på spissen.
For hvor seriøse ønsker vi å være?
Hva skal vi gjøre med barna som stiller opp i indianer-kostyme i barnehagene de neste ukene? Skal de bli sendt hjem for å være rasistiske? Skal de få beskjed om hvor grusomme de er? Skal de skilles fra de andre barna? Eller skal de få danse, leke og ha det gøy?
Siv Jensen var en fin indianer, og hvis jeg skal være ærlig så har vi større problemer i Norge enn at Finansministeren kler seg ut på fest.
Vi kan jo også for så vidt være glad for at hun ikke kledde seg opp i dette:
Selvfølgelig for å ikke krenke sykepleiere.
Jeg håper festen på Finansdepartementet var morsom og at de hadde det dødskult.
Og… Er det Siv Jensen eller kostymet folk flest er imot?
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet og jobber litt. Jeg drikker min faste morgensmoothie og vil aller helst ha treet på utsiden av vinduet inn i stua. Haha! Det er så fint og det er så fantastiske høstfarger på det.
Jeg satt nettopp og førte inn datoer og stæsj i den berømte “boka mi”, og det slo meg hvor kort det er igjen til jul. Dagene FLYR avgårde! Jeg har ikke rukket og reflektere over at det er oktober en gang.
Forrige uke var en fin uke, og helgen har vært spesielt fin. Det er hyggelig at det er flest gode, fine og trygge dager om dagen!
➥ Ukens måltid: Jeg spiser litt for ofte på Olivia. Av en eller annen grunn har jeg sikkelig dilla. Det er litt flaut, for jeg er der egentlig litt for ofte. Det er så enkelt å treffe folk der, ta møter der og bare slå seg ned der. Poenget er at den ene pastaen der er så SJUKT god. Jeg har spist på Olivia flere ganger enn jeg tør å innrømme, og jeg har alltid spist det samme. Det er en sånn rett jeg kan gå å glede meg til å spise i flere dager. Jeg skulle gjerne skrevet hva den heter, men det blir nok feil uansett hva jeg skriver, haha. Penne al pollo ubriaco? Ja, noe i den duren.
➥ Ukens høydepunkt: Hele søndagen var egentlig et høydepunkt. Det skjedde ikke noe spesielt, men dagen var bare fin. Det var en fin flyt gjennom hele dagen og jeg fikk gjort mye av det jeg ville. Det var også utdeling av Jenteprisen på onsdag, der jeg var nominert. Jeg syntes det var kult at JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) vant! De tilbyr gratis, tilpasset hjelp til selvhjelp for alle som definerer seg som kvinner. De tilbyr rettshjelp i hele Norge gjennom rettighetsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker.
➥ Ukens tanke: At det lønner seg å stå på! Veldig ofte føler jeg selv at ting kan være veldig tungt, spesielt når man står midt oppe i det. Men, stor sett lønner ALT hardt arbeid seg. Heldigvis.
➥ Ukens irritasjon: Folk som ikke holder hva de lover. En ting er hvis en venninne lover å sende over noen bilder men glemmer det, en annen ting er når det gjelder jobb. Stor sett så er man avhengig av andre for å få til ting, på den ene eller andre måten. Derfor er det faktisk ganske irriterende når man må gå å vente med å gjøre sin jobb fordi noen andre ikke klarer å gjøre det de skal. Haha, skjønner?
➥ Ukens serie: Hvis ikke du har sett “Gåsmamman” på TV 2 Sumo/Cmore, så MÅ du det. Det er tre sesonger, og det er så ufattelig spennende. Jeg tror faktisk det er den beste serien jeg noen gang har sett. ALT er spennende, og det skjer noe hele tiden. Jeg går og tripper, for det kommer to nye episoder på torsdag!
➥ Ukens kjøp:
Jeg kjøpte disse skoa på bildet. Jeg har ønsket meg et par røde, høye heler lenge nå og endelig fant jeg et par som var midt i blinken.
➥ Ukens sang: “I’m gonna show you crazy” – Bebe Rexha. Den er gammel, men jeg tror først jeg har forstått den nå. Haha
Dette er spørsmål jeg har fått bare idag, og jeg føler et behov for å både svare og forklare.
Akkurat nå sitter jeg og skriver rundt kjøkkenbordet vårt her nede i Norrköping. Jeg skal snart hive meg i bilen og komme meg avgårde for å se Christian spille kamp mot en gammel lagkompis. Ting begynner sakte men sikkert å bli bedre for min del, og alt er fint mellom meg og C. Det har aldri vært slutt, og jeg håper heller at det aldri kommer til å bli det.
Grunnen til at jeg er så mye hjemme i Norge er ikke fordi det ikke er bra mellom meg og C eller fordi det er slutt, den eneste grunnen er på grunn av jobb. Hvis jeg kunne valgt ville jeg aller helst vært med han hele tiden, men det går ikke. På mange måter er jeg takknemlig for at det er sånn, for da blir hverdagen når vi er sammen ekstra hyggelig.
Jeg forstår at mange lurer på hvorfor Christian ikke er så mye og se på bloggen, eller i mine andre medier. Grunnen er så enkel at vi har hver vår arena, og sånn skal det være. Det jeg gjør skal ikke under noen omstendigheter påvirke C, i verken hans hverdag eller i hans karriere.
Han heier, deler og støtter meg i alt jeg gjør, på lik linje som jeg gjør det samme med han. Vi har hver vår arena, og disse arenaene er ekstremt forskjellige. Samtidig får vi det til å fungere ekstremt godt!
Mange tuller og sier at det kanskje er på tide og kalle bloggen min for “hockeyfrue”, og jeg svarer stort sett at den dagen skal jeg være gift og ha tre barn. For jeg er Martine, jeg er selvstendig og jeg verken vil eller behøver å være avhengig av C på noen som helst måte, noe han heller ikke behøver av meg. Jeg er min egen merkevare, og han har sin!
Per dags dato spiller han for Vita Hästen og vi bor i Norrköping. Jeg reiser mye mellom her og Oslo, og vi har funnet en hverdag som fungerer best mulig for begge to. Vi stortrives her nede, og ting er mye bedre enn vi begge to hadde turt å håpe på.
Vi satser med begge bena begge to, og det er veldig godt og trygt å ha hverandre. Jeg tror på mange måter at det er derfor det fungerer også.
Nå skal jeg hive meg rundt og komme meg på kampen hans for å heie!
Heia Christian:)
By the way: Vi har faktisk vært kjærester i 2 år og 7 måneder idag, det hadde jeg helt glemt. Så det var fint at noen minte meg på det 😉
For to uker siden bestemte jeg meg for at jeg hver eneste dag i oktober skulle gå uten BH, både på jobb, trening og i alt jeg skulle foreta meg. Bakgrunnen for min BH-fri måned er å vise solidaritet til brystkreftrammede, spre informasjon og økte kunnskapen om brystkreft. For ikke å snakke om å få mine kvinnelige følgere til å sjekke seg! Jeg har vært fullt klar over at det at jeg ikke bruker BH, ikke under noen omstendigheter hjelper en med brystkreft. Men, jeg har hatt, og har tro på at det er en måte å bevisstgjøre og bidra.
I innlegget jeg presentere min BH-fri måned skrev jeg som følger:
For ett år siden mistet en god venninne av meg moren sin av brystkreft.
For to uker siden fikk en venninne av meg diagnosen brystkreft.
For tre år siden overlevde læreren min brystkreft.
Vi kjenner alle noen som på en eller annen måte er rammet av brystkreft. I år er fokuset senskader av brystkreft og at én av tre kvinner som overlever brystkreft får senskader av behandlingen, og for mange av dem blir ikke livet det samme som før.
I år har jeg bestemt meg for å la BH-en bli liggende i skuffen gjennom hele oktober. Jeg velger å la være å bruke BH fordi jeg hver eneste dag kommer til å skrive om hvordan dagen min har vært uten BH både på trening, jobb og i sosiale settinger, og fordi jeg i oktober kommer til å skrive om brystkreft, gang på gang.
Men hvordan har egentlig de to første ukene gått?
For min del har det vært befriende. På trening har det til tider vært slitsomt, og ikke minst uvant. Men stort sett så har det vært problemfritt! Det at jeg ikke har brukt BH har enkelte dager gjort at jeg har reservert meg for å bruke noen plagg der det blir ekstra synlig, rett og slett fordi jeg har følt meg naken uten. Men, det jeg har bemerket desidert mest er hvor interessant pupper er, og spesielt for menn. Jeg postet et helt normalt bilde av meg selv på sosiale medier der man så at jeg ikke brukte BH, og jeg har ikke tall på hvor mange meldinger jeg fikk der folk bemerket det. Noen skrev: Så befriende å ikke bruke BH, mens folk (menn) stort sett skrev:
“Ååååh, stive nipler”
“Olala”
“Jøss, her var det noen fine pupper”
Akkurat som at pupper er noe nytt og det mest pirrende man kan vise (Under en alminnelig genser). For min del har det ikke under noen omstendigheter vært et forsøk på å fremstille pupper som noe sexy og spesielt, men som noe helt alminnelig og normalt. Samtidig lar jeg meg imponere over de som uansett er nødt til å påpeke hvor “spesielt pupper er”.
I dag er det en sånn søndag der alt skal ordnes her hjemme. Ah, det var så godt å bo hjemme hos mamma og pappa der det automatisk kom rene truser i skuffen og der kjøleskapet alltid var rent (og fullt). Det er så mye man ikke tenker over før man bor alene, men jeg klager ikke. Jeg sov lenge i dag, trente og nå subber jeg rundt i svett treningstøy med vaskekluten i den ene hånda mens jeg forsøker å oppdatere bloggen.
For en tid tilbake lo jo alle av at alle Norges bloggere la parkett, eller hva det var, med puppene ute. Jeg postet jo et innlegg om at det var helt normalt å lage mat, gå i søpla og posten toppløs også, og det er faktisk mer sant enn folk aner. Jeg kan faktisk ikke være den eneste som kler av meg for å ta en dusj før jeg skal legge meg, for også finne ut at jeg skal vaske badet? I dag er jeg relativt påkledd altså, så jeg skal ikke sette i gang en ny “nakentrend” i bloggnorge.
Uansett, nå skal jeg gjøre meg ferdig også komme meg i dusjen. C har kamp i kveld og han skal spille mot en gammel lagkamerat, så kjæresten hans kommer også på kampen! Det er sjeldent det er noen nordmenn her nede, så det skal bli super hyggelig ♥
GOOOD søndag videre, om du vasker, spiser vafler, trener, sover eller ser serier.
