Gjesteinnlegg fra anonym aka. Stian
Hei. Jeg heter Stian, jeg er 24 år gammel og jeg har blitt voldtatt.
Jeg kommer fra en fantastisk familie og har alltid vært høyt elsket. Jeg bor alene i Bergen og er utdannet elektriker. Jeg har en hund og jeg har gode kompiser. Når jeg var liten elsket jeg å bygge, skru og røre alt jeg egentlig ikke fikk lov til å røre. En gang satt jeg en skrutrekker som jeg hadde fått i bursdagsgave i stikkontakten på gutterommet, og den dagen bestemte jeg meg for å bli elektriker. Jeg har aldri kjent et så støkk i kroppen før, og det kjentes ut som om den lille kroppen min var elektrisk i flere dager etterpå. Mamma ble forbanna, eller kanskje aller mest redd – Men hun har heller aldri tvilt på hva det skulle bli av meg.
Hvem skulle trodd at Stian var et voldtektsoffer? Hvem skulle trodd at Stian på to meter ikke klarte å forsvare seg? Hvem skulle trodd at Stian ble voldtatt av en dame?
Når jeg var 19 år gammel var jeg på guttetur. Jeg var den yngste, og jeg ble alltid fullest. Jeg ropte alltid høyest og jeg kom alltid sist hjem. Når jeg introduserte mamma for gutteturen ble hun bekymret, men det var for at jeg skulle drikke for mye, for at jeg skulle bli solbrent og for at jeg ikke skulle spise nok. Hun var aldri redd for at sønnen hennes skulle bli voldtatt.
Men der tok hun feil.
Jeg husker kvelden godt. Det var kveld nummer tre. Kvelden startet med å shotte gratis drinker i hotellbaren, og det endte opp med at jeg lå naken, voldtatt og misbrukt på et fremmed hotellrom. Jeg har enda ikke klart å forstå hvor det gikk galt, men antakeligvis gikk det galt når jeg takket ja til å motta en drink fra en fremmed, eldre, pen dame. Hun var noen år eldre, snakket et spennende språk og var blendene vakker. Jeg husker at jeg ble med henne til hotellet der hun bodde, og jeg husker at vi ikke var alene der. Resten klarer jeg selv ikke etter 5 år å huske. Misforstå meg rett, jeg husker mye. Spesielt smerten jeg hadde nedentil da jeg våknet, hodepinen og den jævla skammen.
Og det er den skammen som gjør at jeg skriver dette. For resten av ferien skyldte jeg på omgangssyken, noe som var enkelt. Jeg kastet jo opp titalls ganger. Men jeg fortalte aldri noen av de andre gutta hva som hadde skjedd.
Når jeg kom hjem fra turen bestemte jeg meg for å late som at ingenting hadde skjedd. Jeg hadde jo vært både full og rusa, og det føltes derfor ut som en unnskyldning. Litt som at “fylla har skylda”. Den eneste kjønnssykdommen jeg hadde fått var klamydia, og gutta hadde jo hele tiden sagt at man ikke kunne være på guttetur uten å komme hjem med klamydia. Jeg var den eneste som gjorde det, men det fikk jo ingen av de vite om.
Jeg flyttet inn i egen leilighet og klarte akkurat å fullføre skolen. Det var da jeg gikk å ventet på å få meg jobb at det begynte å gå ordentlig galt.
For kroppen begynte sakte men sikkert å si ifra, psyken min begynte sakte men sikkert å gi meg juling fra innsiden og jeg mistet kontakten med de fleste. Plutselig gikk jeg fra å være Stian, han som var sosial, kjekk og utdanna, til å være Stian som satt inne, hadde angst og spiseforstyrrelser. Kun fordi jeg hadde takket ja til en drink fra en pen dame, kun fordi jeg ikke klarte å forsvare meg og kun fordi jeg lot noen voldta meg. Trodde jeg.
Det å være mann og være voldtatt er tabu. Det er ingen som snakker om det, og det skremmer meg. Det skremmer meg fordi jeg etter 5 år enda sliter med å jobbe, enda ikke har fortalt noen at jeg har blitt voldtatt og fordi jeg enda ikke har ligget med noen siden det skjedde. Jeg har klandret meg selv, fordi jeg alltid har vært stempla som tøff. Jeg har trodd at det har vært min skyld fordi jeg ikke klarte å stå i mot. Jeg har trodd at jeg har vært homofil, fordi jeg har lært at det kun går med analsex hvis du homo. Jeg har trodd at jeg ikke har fortjent å leve, og har derfor forsøkt å ta livet av meg to ganger.
I dag har jeg bestemt meg for å snakke med bestekompisen min, han som var med på turen og jeg har bestemt meg for å snakke med mamma. Jeg skal sende de dette, og jeg tror det vil gi dem mange svar.
Jeg vet at det sitter menn som har opplevd det samme eller noe liknende som meg. Jeg håper dette gjør så de slipper å føle seg så alene. Jeg håper også dette gjør at gutter i skolegården kan slutte å fortelle hverandre at:
“Jeg hadde likt å bli voldtatt av en dame”
“Slutt å grin da, det er jo bare digg hvis en dame voldtar deg”
“Man blir da ikke voldtatt når man er mann”
Jeg er mann og jeg har blitt voldtatt. Og for første gang på 5 år kan jeg si at det ikke var min skyld.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Licensed from: Novic / yayimages.com
// Marty
Utrolig sterkt å lese og utrolig modig av deg som skriver det her. Og er som man sier. Man hører sjeldent om at en gutt snakke ut om det. Men flere burde gjøre som deg. Selv om det tok deg 5 år. Så har du nå klart å si at det ikke er din skyld. For det er ikke din skyld. Du er den som ble såret å utsatt. Og jeg håper at det å fortelle om det kan gjøre det litt bedre for deg. For det du har gjort her er stor fremgang. Og du burde være stolt at du snakker ut om det selv om det er vanskelig å sårt. Og er utrolig modig av det å sende dette til familie å venner. Ta vare på deg selv ❤️ Du er sterk Stian ❤️
Det hjelper å få det ut – hilsen en som har vært utsatt for seksuelle overgrep over tid som barn, forsøkt voldtatt som voksen, og opplevd utallige overgrep fra systemet.
http://m.bunnytrash.blogg.no/1497191592_voldtatt_sjel.html
Hei Stian!
Jeg vil bare si at det er beundringsverdig det du nå har gjort! Skammen og skylden hører til hos overgriperen, uansett kjønn, ALLTID!! Heier på deg!!
Jeg syntes du er utrolig sterk som tørr å skrive dette. Jeg beundrer deg og ditt mot til å tørre å si det, du blir på en måte et forbilde å se opp til. Ved at du deler sånne ting er du med på å hjelpe andre som kanskje har vært utsatt for det samme eller lignende hendelser. Du er modig!
Som et kvinnelig voldtektsoffer forstår jeg smerten din alt for godt. Det er klart det går ann å bli voldtatt som mann. Man skal ha samtykke fra begge sider alltid, tydelig og uten rom for tvil! Jeg kan ikke forestille meg at noen kvinne eller mann ville bli fornærmet eller mindre tiltrekket av seksual partner ved å spørre «vil du ha sex med meg?» helt tydelig, med et tydelig svar, enten det er en rølpete dag på byen eller 10 år inn i ekteskap. Det er sjarmerende og ansvarsfullt, noe jeg kan si ville gjort meg mer fornøyd med valget av partner for kvelden. Håper flere menn står frem, slik at vi kan vise vår støtte og ta vekk sløret fra et meget tabu tema. Sammen er vi sterkere! Og de som ikke føler det slik er ikke verdt vår tid💗
All ære til deg som deler historien din. Jeg håper du får bearbeidet fortiden slik at de vondeste følelsene kan slippe taket. Stå på❤️ Alle gode vibber herfra!
Kjære Stian. Så utrolig trist og vemodig å lese. Det som gjør meg mest trist er at det er et så tabubelagt tema at menn har blitt utsatt for voldtekt.
Selv har jeg blitt utsatt for voldtekt og jeg vet så utrolig godt hvilke tunge følelser du går rundt å bærer på. Det gjør meg vondt at du har måtte gått rundt alene med disse følelsene fordi samfunnet er så skjevt.
Så fint å høre at du skal fortelle dette til noen – for man trenger all støtte og hjelp man kan få. Sammen er vi sterkere <3 Ønsker deg alt godt videre i fremtiden. Ta vare på deg selv og aldri tenk at det er din feil - for det er ingen andre enn overgriperen sin feil - UANSETT KJØNN!
Takk for åpenheten Stian
Det er flaut hvordan en automatisk definerer et tilfelle hvor en mann blir dopet ned og voldtatt for ‘fylle-sex’, mens ingen ville våget å ymte frempå med noe slikt hvor offeret er en kvinne!..
Det Stian gjør her ved å stå frem med sin opplevelse, vil utvilsomt bety langt mer for langt fler enn han i det hele tatt kan forestille seg i dag.
Way to go, Stian!
Faen, dette var så jævlig vondt å lese at både meg og mannen min vet ikke helt hva vi skal si. Takk for at du delte!!