Maren og mammaen hennes, Karianne har alltid hatt et godt forhold. Karianne kan ikke huske sist hun tok livmorshalsprøve og da hun ignorerte brevet fra Kreftregisteret, forsøkte Maren å mase på henne, men det hjalp ikke. Karianne følte at det ikke gjaldt henne og prioriterte det ikke. Nå kjemper hun sin livskamp, sammen med Maren og familien. Da Karianne fikk vite at hun har livsmorshalskreft insisterte Maren på å få tatt en celleprøve. Da svaret kom viste det seg at hun hadde lavgradig celleforandringer og Maren tenkte det verste med en gang. På neste kontroll hadde forandringene heldigvis blitt normale igjen.
I dag er Maren gjest her hos meg for å dele sin historie, om hvordan det er når mamma er kreftsyk og om viktigheten av å sjekke seg. Og om du tilfeldigvis er en av de som har utsatt celleprøven, som har glemt å bestille time eller tenker at det ikke gjelder deg – Hør denne.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Når du kommer på at du bare kan klikke deg inn på maja.no for å fornye p-pille resepten din, når du ikke kjenner igjen deg selv etter å ha begynt på ny prevensjon, når huden krangler eller du endelig har blitt kvitt soppinfeksjonen…
Ah, jeg er så takknemlig for Maja! Det er som en venninne, som alltid er der og som alltid har gode råd, og svar å komme med. For er det noe jeg ofte har følt og føler meg alene om og fortvilet for, så er det kroppen min og helsa mi. Om kvinnehelse. Jeg har savnet både svar, kunnskap og hjelp, om mellomblødningene fra prevensjonen min har kødda med meg i ukesvis, om den forbanna fiskelukta ikke har gitt slipp eller om det klør og svir, uten at jeg har forstår hvorfor. Hvorfor lukter det sånn, hvorfor har jeg det sånn, er dette normalt, hva fungerer for meg, hva fungerer ikke for meg.
Maja.no tilbyr rask, trygg og digital helsehjelp for kvinner. Om du for eksempel mistenker at du har urinveisinfeksjon, så fyller du ut et skjema (HER), så får du svar innen fem minutter, innen for Maja sine åpningstider. Og da får du både hjelp, råd og resept – Om du behøver det. Det er temmelig chiller’n å få svar innen fem minutter, for å si det sånn. Eller om du er usikker på om du har en kjønnssykdom. Da kan du bestille en test, som blir levert hjem på døra samme dag. Eller om du for eksempel trenger hjelp med prevensjon, hud, bakteriell vaginose eller sopp. Maja stiller opp!
Og vet du hva? Det har de også gjort i podkasten min, Sykt Ærlig Med Martine. Denne måneden kommer det nemlig en ekslusiv og sykt interessant episode! Andrea, en av Maja sine dyktige leger en nemlig gjest (iiiik!!). Jeg har stilt haugevis av spørsmål fra dere, som Andrea svarer på. Om alt fra sex, kjønnssykdommer, kroppen vår og noen av de spørsmålene jeg tror mange av oss lurer på, men som vi aldri stiller…
For å si’re sånn: GLED DEG!
Men ja, da veit du det da. At neste gang det klør, lukter eller det er noe som skurrer – Så kan du klikke deg rett inn på www.maja.no, og få hjelp! Du trenger bare å gjøre dette…
Også skjer dette:
Og dette:
Takk Maja for at dere finnes og for at jeg får lov til å samarbeide med dere, så ingen av de rå damene i gjengen min på sosiale medier behøver å lure, vente eller å føle seg aleine.💜
I sommer fikk jeg påviste HPV-virus og alvorlige celleforandringer. I går ble livmorhalsen min blitt litt kortere, gjennom en konisering – Og jeg vil forhåpentligvis kunne bli fri for celleforandringer løpet av det neste året.
Akkurat nå føler jeg på en lettelse, og takknemlighet. En lettelse for at inngrepet nå er gjort, og en takknemlighet for at jeg i det hele tatt har funnet ut av det. Ja, samtidig som den ekle tanken om hva som kunne skjedd om jeg ikke hadde sjekket meg tar irriterende mye plass i topplokket.
Jeg var ekstremt nervøs før jeg skulle inn, men utenom det, så gikk alt veldig bra. Selve inngrepet gikk bra, og jeg var ærlig fra første stund om hvordan jeg hadde det. Jeg hadde egentlig fått innvilget å få gjøre inngrepet i narkose av diverse årsaker, men valgte for litt siden å gå for lokalbedøvelse. Det er det som er mest vanlig, og noe jeg er glad for i ettertid.
Legen dobbeltsjekket med meg om at det fortsatt var noe jeg ville, og sa at jeg når som helst frem til selve inngrepet startet kunne velge å stoppe. Det var veldig betryggende, selv om jeg var fast bestemt på å gjennomføre som planlagt i går. Jeg ble sjekket, fikk bedøvelse og etter litt av vært, så startet selve koniseringen (man fjerner ytterste del av livmortappen).
Jeg ba selv om at de skulle kommunisere med meg hele veien, til tross for at jeg ikke svarte. Det gjorde de og både legen og sykepleieren var begge fantastiske. Jeg hadde nok med å forsøke og puste, og holdt øynene lukket hele veien.
Jeg er ekstremt sår i området de holdt på, men til tross for det var det ikke smertefullt – I det hele tatt. Det var noen ting jeg kjente bedre enn andre, men jeg hadde ALDRI vondt. Selve inngrepet varte ikke lenge, og alt gikk fint. Lyden fra selve apparatet som ble brukt hørtes ut som en støvsuger, men jeg aner ikke hvordan det så ut. Det var mange inntrykk og følelser på en gang, og det var en svidd lukt i rommet når de var ferdige, og det var kanskje det rareste – Og en lukt jeg ikke var helt forberedt på.
Kommunikasjonen var ekstremt god og jeg følte meg trygg og ivaretatt hele tiden. I etterkant har jeg vært utladet, og sliten, men mest av alt veldig lettet over at det er gjort. Og både imponert over legen og takknemlig for at ting gikk så fint.
Ofte så blør man bare litt, men jeg har blødd en del. Det gjorde jeg også da jeg hadde biposi. Det slipper de fleste, men kroppen min er sånn, og situasjonen min er sånn. Det var det en medisinsk forklaring til også, men det husker jeg ikke hva var.
Endometriosen min blir ekstremt trigget av besøk som i går, og det er det som er mest plagsomt nå – Og det vil det nok, som med biopsien, ta noen dager før roer seg igjen. Nå har jeg bare vanlig mensenlignende kramper, som kommer og går litt, og jeg tror egentlig ikke det har noe med selve inngrepet å gjøre – Men at livmoren min ikke tåler så godt involvering som jeg skulle ønske. Humøret er på topp og formen er overraskende fin. Det har den egentlig vært hele tiden!
Så alt i alt: Dette gikk KJEMPEFINT ❤️
Om du skal gjennom det samme en gang i fremtiden så vil jeg at du skal vite at det kommer til å gå bra. Det er ikke vondt og du er i de BESTE hender. Jeg skal ikke si at du ikke skal grue deg, for det er lett å si – Men ikke så lett å styre. Det er lov til å grue seg og synes at det er ubehagelig – For det er det. Kanskje mest av alt årsaken til at man faktisk må gjøre det. Men, det går fort, er over på et blunk og det er viktig. Livsviktig faktisk. Mine beste tips til deg som skal gjennom det samme er å ha med vann, en sjokkis i lomma, å ha på en god truse og et behagelig antrekk. Ja, og vær ærlig om hvordan du har det. Det er en sykepleier med deg hele veien som er der for å passe på deg, og det er ingen grunn til å tøffe deg om ikke du føler at det er rett for deg!
Jeg vil også passe på å nevne at selv om du får påvist celleforandringer, så betyr det ikke at du må gjennom dette. Jeg har lært at celleforandringer blir kategorisert i tre forskjellige kategorier, og for de aller fleste klarer kroppen å kvitte seg med de helt selv – Og det er jo ganske rått. Det er heller ikke farlig i seg selv å ha HPV-virus, for HPV-virus kommer også i mange former, og det beste du kan gjøre er å ta HPV-vaksina. Gutter også. Det er jeg evig glad for at jeg gjorde på barneskolen, så viruset jeg har ikke er en av de aller, aller verste.
Det sto ikke spesielt bra til med selve celleforandringene mine og dette inngrepet var åpenbart VELDIG viktig å gjennomføre. Jeg kan ikke slutte å tenke på hvor viktig det var at jeg sjekket meg i sommer, og takknemligheten over at jeg har fått hjelp før det har fått gå for langt er større enn enhver frykt eller kjip tanke. Nå skal jeg vente i to uker på videre svar og på hva som skjer videre.
Det er mye i livet som vi kan utsette. Vi kan utsette klesvaska, å bytte den lyspæra eller å rydde i boden. Det er mye vi kan velge å ikke ta oss tid til. Vi kan droppe treningsøkta, den middagen eller å støvsuge. Det er mye jeg kan tro ikke angår meg. Som den reklamen på TV, den nyheten jeg leser eller den beskjeden på jobben.
Det er mye vi kan synes at er stress. Som å lage middag hver dag, å ha en innlevering eller å rekke alt vi har på agendaen. Men jeg tør ikke å tenke på hva som kunne skjedd om jeg utsatte, ikke tok meg tid eller trodde at det ikke gjaldt meg. Det å ta en celleprøve er ikke stress. Det er stress å bli syk. Det er stress å miste en man er glad i. Det er stress å miste livet.
Jeg håper jeg har blitt kvitt celleforandringene mine nå, og mens jeg venter så håper jeg at du ringer legen og bestiller time til å ta celleprøven om du har utsatt den, glemt det eller droppa det. Husk at det ikke er det å ta celleprøven som er ubehagelig, det er det å la være og ta den. Og livet er for fint til å la være ❤️
Tommine har selvmordstanker halve måneden. Hun har diagnosen PMDD, som står for premenstruell dysforisk forstyrrelse. Du har kanskje ikke hørt om denne diagnosen en gang? Det er ikke så rart, for som med mange andre kvinnesykdommer, snakkes det alt for lite om. Så i dag har jeg dedikert hele dagens episode for å snakke om PMDD, fordi vi må snakke om det. Fordi det går jenter og kvinner rundt og tror at det er dem det er noe galt med. At de er deprimerte. At de må ta seg sammen. Og noen får kanskje til og med beskjed om å ta seg sammen.
Man antar at cirka 80 % av alle menstruerende kvinner har premenstruelle symptomer. Opptil 20 til 30 prosent av kvinner opplever moderat til alvorlige premenstruelle symptomer. PMDD ble anerkjent som diagnose i 2019. For to år siden. I Norge kalles det alvorlig PMS og minst tre til åtte prosent av kvinner i fruktbar alder er så plaget av premenstruelle symptomer at det skaper store problemer å fungere i hverdagslivet. På jobb, i forhold, med venner og i familien.
Og Tommine er en av dem. Som 12-åring ble hun sett på som vanskelig når hun hadde gråte- og raserianfall, og ingen tenkte at det kunne ha en sammenheng med eggløsning og mensen. Da hun var 14 år gammel begynte hun å ruse seg, for å slippe unna tankene og smertene.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Månedens tema er kvinnehelse og jeg sliter litt med å vite hvordan jeg skal introdusere dagens episode. Det å skulle introdusere dagens gjest er temmelig enkelt, men jeg vet ikke hvor denne samtalen vil ta veien, hvilken historie jeg egentlig vil møte og om jeg i det hele tatt tør å stille alle de spørsmålene jeg lurer på. For jeg lurer på mye, og på mange måter er jeg nesten flau uvitende om tematikken. Dagens gjest er Eléah og tema er kjønnsoperasjon, og det å skifte kjønn. Jeg er veldig spent, og jeg gleder meg til å treffe denne dama. Hun er tøffere enn toget, dønn ærlig og rett frem, og det passer jo fint i dagens episode når hun skal fortelle om hvordan en kjønnsoperasjon fungerer i praksis, om det vi ikke vet og om hvordan hun har blitt den rå dama hun er idag.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Det siste døgnet har vært veldig spesielt og veldig kaotisk. Gleden var stor da jeg fikk en melding med beskjed om hva som skjer fra C i går ettermiddag, og siden da har det gått i ett. Jeg dro opp kamera og filmet, og har oppdatert dere på hva som skjer her. Dævendøttesykkelstøtte, sier bare jeg…
I dag skal jeg treffe en helt fantastisk dame. Hun heter Inger, er 37 år gammel og jeg skal være helt ærlig å si at jeg synes det er vanskelig å fortelle deg hva du nå skal få høre og i kort trekt forklare historien til Inger. Inger er sosionom og hun har uhelbredelig kreft. I 2012 ble diagnostisert med brystkreft, to uker unna termin. Da var svulsten allerede 8 x 10 centimeter stor. Legen ga henne bare 50 prosent sjanse for å bli frisk. Og det er bare starten på historien. Det er egentlig en historie man ikke kan tro at er sann. Men det er den.
Og man sier ofte det at man ikke får noen oppgaver eller utfordringer i livet som man ikke er sterkt nok til å takle, og det kan sikkert diskuteres, men med Inger så er jeg helt sikker. For jeg tror kanskje aldri jeg har truffet en dame som er mer glad i livet, som har inspirert meg til å ta fatt på det og sette pris på det som Inger. For dette kunne vært en dyster og vond historie, og selv om mye av den både er dystert og vondt, så er den aller mest fin, inspirerende og sterk. På en god måte.
Inger har påmint meg om at livet er og kan være så innmari fint.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Om du hadde fortalt 16 år gamle Martine hvordan livet hennes ville se ut i en alder av 23 år, så tror jeg hun hadde svimt av. Av glede. Og stolthet! For jeg klyper meg i armen hver dag, for alt hva jeg får oppleve og lære.
Jeg skulle også visst da jeg satt og kviet meg i engelsktimene på skolen, i frykt for at jeg var den neste som måtte si noe høyt, en dag skulle prat mer engelsk enn norsk – Og bo i USA. Jeg jublet da jeg var ferdig med engelsk på videregående. Jeg følte meg så mye dårligere enn de andre og synes det var skikkelig skummelt å prate høyt. Jeg som egentlig aldri har vært redd for å si noe i hele mitt liv! Ja, og jeg skulle da bare visst at jeg en dag skulle flytte til USA, at det ikke var de i klassen jeg øvde meg for og at det en dag skulle bli helt naturlig. At jeg ikke var så dårlig som jeg trodde og at det er greit å si noe feil, eller å spørre om hjelp – Det er jo sånn man lærer. Det hendte jo at folk flirte om jeg sa noe feil eller ikke klarte og lese rett på skolen, men utrolig nok er det ingen her nede som har ledd en gang…
Nå bor vi i Greenville i South Carolina, og C spiller for Swamp Rabbits. De spilte første seriekamp i går, og det endte med 4-2 tap. C dro med seg en assist og en jæskla god første kamp, så det var veldig gøy, tross tap! Nå er det bare 71 seriekamper to go. Jeg gjentar: Seriekamper. Det kommer mye utenom😅
Vi kommer litt mer på plass for hver dag som går, og det begynner sakte men sikkert og føles ut som vanlig hverdag. Vi begynner å få rutiner, ja, så langt det lar seg gjøre når man lever det livet her og vi forstår litt mer hver dag.
Det er mange som lurer på hva kontrakten til C innebærer, hvor lenge vi skal bo her og om vi skal tilbake til LA i løpet av sesongen, og jeg skjønner det. Det er spesielt her borte, mye frem og tilbake og det er ikke alt man skjønner. Eller med andre ord: Det er MYE man ikke skjønner. Kontrakten til C innebærer spill med Swamp Rabbits, og han kan når som helst hentes opp til nivået over. Laget hans samarbeider med to lag over, blant annet de som hentet han hit, som holder til i LA. Kontrakten hans varer i første om gang ut denne sesongen, og om vi skal bo et annet sted i løpet av den eller ei, det har vi ikke peiling på. Sånne ting skjer på et blunk her borte, og vi prøver bare å henge med så godt vi kan. Spør du meg nå, så tidlig i sesongen, så tar jeg gjerne en sesong eller fem til i USA – Selv om det er tøffere enn hva vi er vandt til, annerledes og veldig spesielt. Vi trives med det. Det passer C.
Og jeg har jo begynt med YouTube! I dag har jeg delt min femte video (yeeey) og om du vil ta en titt på hvordan vi bor og bli med inn i vårt første amerikanske hjem, så kan du se den her:
Det er som å treffe en solstråle da jeg hilser på Lone. Hun er skikkelig fresh, blid og… Artig. Hun forteller meg at hun på vei til meg møtte en som sto og solgte en tjeneste på gata. Han hadde spurt hvor gammel hun var, og da hun svarte at hun er 28 år, så svarte han at hun holdt seg veldig ung og frisk. For det er umulig å se at Lone ikke er og har vært frisk, at hun har vært dødssyk. At dette året har vært det tøffeste i hennes liv.
Da Lone var i tenårene ble hun utsatt for en voldtekt, og hun utviklet med tiden så sterke smerter i underlivet at hun verken kunne ha sex, bruke tampong og tanken på å skulle sjekke seg eksisterte knapt, på grunn av tilstanden hennes.
Lone er en av de som ventet for lenge med å ta en celleprøve. Hun tok den rett og slett for sent. Og nå skal vi få høre hennes historie.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Nå tenkte jeg å servere deg både en njuuuudelig rabattkode hos Ellos, og noen av høstnyhetene som er… Ah, så fine de er! Rabattkoden er 445409 og gir deg 33 % rabatt på den dyreste varen på et kjøp (inklusivt eksterne varemerker) og 5 % ekstra rabatt på nedsatte priser ut oktober! Så om du digger noe vise det jeg nå skal vise eller om du finner noe annet som passer midt i blinken for hos Ellos, husk å legge inn rabattkoden.
Denne 🖤 Den er like fin i sort og brun, som er de to andre fargene den kommer i! Du finner den HER. Alle fargene finnes i str. 34-52, som med det meste fra Ellos.
Plain og perfekt! Du finner denne HER. Den inneholder forresten gjenvunnet materiale som er brukt for å redusere mengden avfall, samtidig som det ikke er brukt nye ressurser. YEY!
Hvor fint og HVOR deilig er ikke dette settet? Du finner genseren HER og buksa HER.
Det sorte settet er faktisk både for fint og digg til å ikke bli vist det også… Genseren finner du HER og buska finner du om du klikker HER!
Er det bare jeg som digget dette antrekket? Kjolen kan du klikke hjem HER og om du digget skoene så finner du de HER.
Om du vil ta deg en titt enten fordi du er på utkikk etter noe eller fordi du bare vil hente litt deilig inspirasjon, så kan du klikke deg rett inn til Ellos HER. Husk rabattkoden er 445409 og gir deg 33 % rabatt på den dyreste varen på et kjøp (inklusivt eksterne varemerker) og 5 % ekstra rabatt på nedsatte priser ut oktober!
Håper du føler deg minst like kul som det siste antrekket i dag. Klem fra meg,
