I går fikk jeg ikke sove. Jeg ble liggende og skrolle på Instagram. For hver gang jeg trykket på skjermen kom jeg litt dypere inn i Instagramverden. Du vet når du plutselig er på et bilde fra 2014 på tanta til en du gikk på barneskole med sin profil? Jepp, jeg var der. 

I det siste har det kommet frem at flere kjendiser og influencere retusjerer kroppene sine før de publiserer bilder, og det har fått meg til å tenke. Først og fremst syntes jeg det er skikkelig trist at noen tror at de blir bedre likt om de redigerer seg tynnere, finere og deiligere. At noen føler et press på å redigere seg finere. At noen tror at de blir finere av å redigere seg. For det andre så syntes jeg det er skikkelig trist for de som følger dem, fordi de får se kropper som ikke er ekte. 

På bildet over ser dere meg og min kropp. Jeg er 1.80 cm høy. Jeg veier det jeg gjør, jeg har strekkmerker, jeg har arr, jeg har to ulike bryster og jeg har langt ifra en typisk Instagramkropp (Hvem av oss har egentlig det?). 

Jeg har en kropp og den kroppen er som den er. Den kroppen definerer ikke hvem jeg er eller hvem jeg ønsker å være. Den kroppen definerer ikke hvor god venn jeg kan være, hvor dyktig kollega jeg kan være eller hvor hyggelig nabo jeg kan være. Kroppen min tar meg med på digge løpeturer, den holder ut i timesvis på dansegulvet og den er frisk. Den lar meg reise jorden rundt om jeg ønsker og den skal forhåpentligvis være sterk nok til å bære frem et barn en dag. 

Og det er jeg skikkelig glad for. 

Vi har et enormt kroppspress i dagens samfunn, og er det ikke på tide at vi blir litt forbanna og gir litt faen? Jeg er hvert fall skikkelig lei av at vi presser oss inn i en bitteliten mal som samfunnet har laget, fremfor å finne en mal som passer oss selv. Jeg kjenner at jeg er lei av at vi tror at det finnes noe perfekt, og at vi fremstiller oss som det. Det er nemlig ikke unormalt med celulitter, strekkmerker, kviser, litt ekstra på armene, lårene eller på magen. Og de aller færreste av oss har en midje som Kim Kardashian. Så hvorfor lyve og late som at vi har det? Og hvem er det vi egentlig lurer? 

Kan vi ikke bli litt forbanna? Kan vi ikke heller sette pris på hvor kule folk er, fremfor hvor fin rumpe de har? Kan vi ikke kommentere hvor dyktige folk er, fremfor hvor pene de er? Kan vi ikke sette litt pris på det menneskelige? Fremfor det retusjerte? 

Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke passer inn i malen det muligens forventes at man skal passe inn i – Men hvem gjør egentlig det? Gjør du det? Jeg tror alle, på en eller annen måte har noe de ikke er fornøyd med ved sin egen kropp, og jeg tror det er sånn det er å ha en kropp! Så, kan vi ikke heller face det – Fremfor å redigere det? 

La oss slutte å redigere oss tynnere, smalere, høyere. La oss slutte å redigere oss til større bryster, større lepper, smalere neser og hvitere tenner. La oss være oss sjæl for søren. 

I bunn og grunn grunner det i et ønske om å være penest, finest, tynnest og deiligst. Men folkens: Digge damer har også valker. Det er nemlig helt naturlig. Så kjære bloggere, kjendiser og andre fine folk: La oss slutte å retusjere oss, og heller være oss sjæl! Jeg tror faktisk vi kommer lengst med det. 

Del gjerne. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

Akkurat nå sitter jeg her i sofaen min foran TV-skjermen, og hvis jeg skal være helt ærlig så er jeg i sjokk. Så i sjokk at jeg egentlig ikke vet hvor jeg skal starte. Men, jeg skal gi det et forsøk. Tankene mine må nemlig ut et sted: 

For det første så er jeg sjokkert over Frank Løke i kveldens episode av Skal Vi Danse. Altså, jeg elsker Skal Vi Danse og jeg har sett på programmet siden jeg var en liten jente. Da var jeg stort sett mer opptatt av å stå foran TV-en og danse selv – Men jeg har fulgt spent på hver eneste sesong. Ja, jeg har droppet flere fester for å se Skal Vi Danse. I kveld satt jeg igjen med en skikkelig bismak i munnen, og etter å ha lest på sosiale medier er jeg visst ikke den eneste. Og sorry for å si det, men… Oppførselen til Frank Løke gjør meg bare flau. Skikkelig flau. Og jeg mener at det han gjorde under kveldens episode er ordentlig respektløst ovenfor dansepartneren hans, TV 2 og for de som ser på programmet med barna sine som står og danser foran TV-en, sånn som jeg en gang gjorde. Det kan hende jeg er kjip, men jeg ser ikke humoren jeg altså. 

For det andre så er jeg sjokkert over at sangen til Ex On The Beach-Melina er på 1.plass over de mest hørte sangene i Norge akkurat nå. Hvis ikke du har fått med deg hvilken sang det er så kan jeg fortelle deg at sangen heter “Bitch, hør her!”. Sangen tar utgangspunkt i hennes veldig lite sjarmerende raserianfall i første episode av Ex On The Beach der hun ordrett sa følgende til en annen jente: Du er stygg, feit og bleik. Du drar ned håret og leker deilig. Du er ikke en dritt, bitch! Og jeg må bare spørre… HVORDAN kan en slik sang havne på 1.plass i Norge? Det er faktisk så sinnsykt at jeg blir helt svimmel. Hurra for at landets 10 åringer skal gå rundt og synge det gitt! Bra jobba. 

Det tredje, som BARE er skikkelig trist er at jeg i går leste om et kjøpesenter som må skifte gulv etter at noen jenter lot vannet renne over mens de var på toalettet. Grunnen er at tenåringsjenter setter på kranen når de går på do, fordi det er flaut å tisse så andre kan høre det. Flaut som det er skal jeg innrømme at jeg har gjort det samme selv, men noe sier meg at det er på tide at vi lærer oss at det høres likt ut når alle tisser. Helt likt faktisk. Det kan faktisk til og med skje at man slipper en promp når man er på toalettet. Shit happens! Bokstavelig talt. 

Jeg blir helt svett jeg, men en ting er hvert fall sikkert! Det er søren ikke rart at Donald Trump klarte å bli president i USA. Egentlig lurer jeg på om vi har gått fra vettet alle mann her jeg sitter.

Stopp verden, jeg vil av! Fort som faen 😅

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

Let’s talk about sex

For noen dager siden satt jeg hjemme i sofaen sammen med noen kompiser. I utgangspunktet var det Love Island som var i fokus, men da en av kompisene mine fortalte om et one night stand han hadde hatt dagen før skiftet vi fort tema. Først diskuterte vi hvorvidt det er innafor med one night stands eller ikke, før jeg benyttet meg av muligheten til å spørre kompisene mine litt om hva de syntes om forskjellige ting. Faktisk så trodde jeg ikke at gutta snakket så åpenlyst om sex – Og jeg lot meg faktisk overraske litt. 

Jeg har derfor fått lov til å dele noe av det de sa…: 

1. – Jeg vil faktisk ikke alltid ta initiativet!

– Hvorfor tror så mange damer at de ikke kan ta initiativet ovenfor oss gutta? Det er ikke en regel at vi må vise at vi har lyst til å ha sex for at man skal kunne ha sex. Det er faktisk ikke bare damer som trenger å føle at noen har lyst på dem. 

2. – Hvorfor er noen damer så usikre?

– Ja, vi ser kanskje mye på porno noen av oss, men det betyr jo ikke at vi forventer at dama vi ligger med skal være som damene i disse filmene. Hvis jeg skal være helt ærlig så syntes jeg det er mye mer sjarmerende med en som prøver seg litt frem! Det er kult med selvtillit, og man må faktisk ikke være ekspert for å kunne ta på hverandre. Det er jo faktisk også en grunn til at vi velger å ligge med dama – Og det er fordi hun er fin! 

3. – Jeg kommer ikke hver gang, gjør dere?

– Jeg føler at folk tror at man er nødt til å komme hver gang når man har sex som gutt. Og hvis man ikke kommer så tror personen man ligger med at den ikke er deilig nok! Noen ganger klarer jeg rett og slett ikke å få orgasme. Vi er ikke sexmaskiner vi heller (dessverre). 

4. – Det er så irriterende når damer påpeker alle feilene ved dem. 

– “En gang lå jeg med en dame som jeg ikke fikk lov til å ta på fordi hun var så usikker på seg selv.” Med et uhell kom jeg inn på rommet når hun skiftet, og hun så jo ut som en million! Jeg tror sjeldent vi gutter legger merke til “feilene” ved en dame. Hvis jeg skal være ærlig så er jeg mer opptatt av å tenke på at personen er naken, fremfor at det er litt mye eller lite av noe her eller der.  

(Her rødma jeg bra) 

via GIPHY

5. – Dama innrømte at hun pleide å fake orgasmer det første året vi var sammen! 

– For meg er det sjukt viktig å imponere, men det er jo umulig hvis ikke vi får litt tilbakemeldinger! Hver eneste dame er jo individuell og liker det forskjellig. Det ble faktisk en større knekk på selvtilliten min når hun sa det, enn om vi faktisk hadde gått inn for å få det til sammen helt fra starten. Hvorfor er det flaut å si hva man liker? Si nå at du vil ha orgasme da, kvinne! 

(Etterfulgt av gapskratt)

6. En naken kvinnekropp er jo noe av det diggeste på jord. (Etter en Bic Mac når du har vært på byen). 

– Damer er deilig, og vi er jo faktisk sammen med de fordi de er både fine å se på og være sammen med! Det er ingen grunn til å skjule seg bak klærne. 

7. Dama blir sur hvis jeg onanerer sjæl!

– Jeg har jo ikke så stort behov for det lenger. Men hun blir sikkelig fornærmet hvis jeg sier at jeg har gjort det. Hun tror automastisk at det handler om at hun ikke er tiltrekkende og fin lenger! For min del handler det jo ikke om det i det hele tatt. 

8. Dama tror alltid at det er noe galt med henne når jeg ikke vil ha sex!

– Igjen. Vi menn er faktisk ikke sexmaskiner. Hver gang jeg sier ifra at jeg ikke vil ha sex med kjæresten, så blir hun fornærmet. Men når hun sier at ikke hun vil når jeg prøver meg, da er jeg et uhyre som i det hele tatt ikke skjønner at hun ikke har lyst. Det er muligens laget et bilde på at vi menn er dyr som alltid er gira på sex, men det stemmer faktisk ikke. Ofte er det heller ingen god grunn, og dama er hvert fall ikke grunnen. Det kan skje litt mye i hodet, kroppen kan være sliten eller jeg kan rett og slett ikke ha lyst. 

Jeg vet ikke med dere, men denne praten lærte meg nesten mer enn alle mine år på skolebenken. Av en eller annen grunn ble jeg litt flau også…. Hmm… Lurer på hvorfor. Jeg syntes faktisk gutta skal prate enda litt mer om sex jeg altså. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

Tenk deg at du hadde kommet på skolen en mandagsmorgen. Når du kommer ser de i klassen din rart på deg, de ler og snakker om deg, uten at du kan høre hva de sier. Når du skal hente bøkene dine i skapet står det noen der og snakker. De snakker om festen som var på fredag, den du fant ut av at var på Snapchat. Den festen du ikke var invitert på. Når du skal spise lunsj får du beskjed om at plassen du ønsker å sitte på er holdt av, og du ender opp med å spise lunsj helt alene. Igjen. I gymtimen peker flere av de i klassen på deg, samtidig som de ler. På bussen på vei hjem fra skolen kommer du over en Facebook-film der noen av de eldre på skolen har gjort narr av deg. 

Hvordan hadde det føltes? Hvor lenge hadde du egentlig holdt ut?

For veldig mange barn og unge er dette en del av hverdagen deres. Hver eneste dag. Både på skolen, på fritidsarenaer og på nett. Mobbing er et faktum, og det er på tide at vi lukker opp øynene og tar tak. For nok er faktisk nok. 

Dette er meg og Fanny. Fanny er en glad, morsom, sprudlende, klok og flott jente. Fanny er som en hver annen 9.klassing, kanskje bortsett fra de unike krøllene hennes og at hun er født med spalte. Til tross for at Fanny er både glad, snill og sosial, så opplever Fanny at folk gjør narr av henne. At folk mobber henne. Hun opplever at folk ler når de ser henne, at de peker og at de filmer henne. At de mobber utseende hennes. 

Og jeg lurer: Hvorfor tror noen at det er greit at de mobber Fanny eller noen andre? Hvorfor tror noen av oss at vi er bedre enn andre? Hvorfor tror noen av oss at vi har rett til å være slemme mot andre? Hvorfor tror noen av oss at vi har lov til å tråkke på andre? 

Barn som er født med spalte er ikke ferdigbehandlet før de er rundt 20 år gamle. Så Fanny har flere operasjoner hun skal gjennom. Hun er nemlig langt fra ferdigbehandlet i form av for eksempel tannregulering og nesekorreksjon. Grunnen til at Fanny må vente er fordi kraniet (ansiktet) ikke er ferdigutviklet før etter puberteten, og hvis man opererer og retter på ting i ansiktet for tidlig vil man lage arrvev og arrvev vokser ikke slik som vanlig vev gjør. Arrvev er ikke elastisk og man kan få uheldige resultater. Derfor er operasjonene såkalt aldersbetinget. De får også gratis tannregulering og en perlerad som som regel er flottere enn det andre får, også fordi spalteteamene i Norge er blant de flinkeste i verden. Norge og Filippinene har høyest forekomst av barn født med spalte og ingen vet hvorfor det oppstår (i 7-9 svangerskapsuke). 

Og la meg stille enda et spørsmål: Hvem i alle dager tillater seg å gjøre narr av hvordan Fanny eller noen andre ser ut? 

Seriøst folkens! 

Jeg kjenner at jeg er så vanvittig lei av at vi mobber, at vi er slemme og at vi snakker stygt om hverandre. Hvor vanskelig er det egentlig å se en annen vei? Gå forbi? Vise respekt? Oppføre oss? Å være litt ålreite? 

Vi vet aldri hvordan en person har det. Vi vet aldri hva som er grunnen til at en person ser ut som den gjør. Vi vet aldri hva som er grunnen til at en person oppfører seg som den gjør. Vi vet aldri grunnen til at person snakker som den gjør. 

Kanskje Fanny ikke passer inn i den malen samfunnet har satt, men hvem av oss gjør egentlig det? Hvem av oss er feilfrie? Hvem av oss er perfekte? Jeg er hvert fall ikke det! Faktisk kjenner jeg at jeg ikke har så lyst til det heller, hvis det gjør at jeg da kan tillate meg å rakke ned på andre og være slem. 

Vi hører dessverre alt for ofte om barn og unge som daglig blir mobbet, og hvor mange skrekkhistorier må vi egentlig høre før det skjer noe? 

Det kan faktisk gjelde ditt barn. Det kan faktisk være barnet ditt som hver eneste dag mobber en i klassen sin, det kan faktisk være barnet ditt som får den ene på fotballaget til å slutte og det kan faktisk være barnet ditt om skriver stygge ting til en fremmed på nettet. Så vær så snill, ta ansvar og oppdra barna dine. Lær de om respekt, forståelse og empati. Lær de om at ingen av oss er feilfri og at ingen av oss har rett til å verken mobbe eller å være slemme mot andre. Lær de om at man ikke er kul når man mobber. 

Fanny er en skikkelig kul jente, og jeg vil gjerne komme med en oppfordring til alle deg som mobber, erter og er slem: Jeg anbefaler deg om å tenke deg om to ganger. Du vet nemlig aldri hvem sjefen din blir, hvem sine barn barna dine forelsker seg i eller hvem som blir lærer til dine barn. Så oppfør deg og vær ålreit. Det koster så lite. 

DEL GJERNE. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

I går tok jeg bilder av meg selv i speilet hjemme i leiligheten min. Planen var å legge ut et av bildene på Instagram og skrive en forklarende tekst til hvorfor jeg postet et bilde der jeg poserte i trusa. (Akkurat som at jeg må unnskylde meg for å vise meg frem). Men etter å ha knipset en del bilder la jeg merke til at bindet mitt var synlig på bildene. Jeg sluttet derfor å ta bilder og jeg bestemte meg egentlig for å droppe å poste det. 

Etter å ha tenkt litt bestemte jeg meg for å poste det likevel. Til tross for at bindet mitt var synlig. For jeg hadde først tenkt til å dele bildet fordi jeg syntes at bildet var fint, men fordi bindet mitt var synlig tenkte jeg at jeg ikke var noe fint lenger. Men så kom jeg på at det faktisk ikke er noen grunn til at jeg ikke kan være fin selv om jeg har mensen! Eller sexy. Og jeg har faktisk lov til å vise meg frem, mensen eller ei. 

Etter at jeg publiserte bildet fikk jeg masse hyggelige tilbakemeldinger, men det var spesielt en melding som fikk meg til å tenke. Nemlig meldingen var fra en 14 års gammel jente som nylig hadde fått mensen. Jenta hadde ikke turt å fortelle det til foreldrene sine fordi hun var flau og fordi hun ikke visste hvordan hun skulle gå frem. Etter å ha sett bildet hadde hun bestemt seg for å gjøre det, og det hadde gått kjempe fint. 

1. FANTASTISK at hun delte det med foreldrene sine – Det er jo ingenting å skamme seg over. 

2. Tenk at vi fortsatt i 2018 skammer oss over mensen a. Her har vi sekskant på TV og viser oss klissnakne på skjermen i beste sendetid, mens mensen fortsatt er kleint, flaut og tabu. 

Det er bare mensen og det er noe halvparten av oss har. Ja, det kan suge skikkelig – Men det er faktisk et tegn på liv og at vi er friske.

Faktisk vil jeg gi alle damer et klapp på skulderen for at vi tar mensen på strak arm måned etter måned. Tenk om det hadde vært gutta som hadde hatt mensen a! Da hadde antakeligvis Zlatan lansert egne supertøffe tamponger og vi hadde hatt mensenfester den dagen gutta fikk mensen. Det hadde hvert fall ikke vært sånn at man kom til et toalett uten søppelbøtter eller at mensen var tabu. Antakeligvis hadde det blitt skrytt av hvem som blødde mest og lengst. Haha! Ikke vet jeg, jeg vet hvert fall at mensen er normalt og at det ikke er noe vi damer skal skamme oss over å ha. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

Støtt og stadig dukker det opp en eller annen liste med hvordan du kan få flere likes, følgere og mer oppmerksomhet på sosiale medier. Kanskje aller mest Instagram. Listene inneholder stort sett ti punkter og omhandler ofte vinkler, lys og motiver som ofte selger godt. 

Vi kan jo stille oss selv spørsmålet om “likes” er en overfladisk lykkefølelse, eller om det er helt greit å la seg selv evaluere i from av antall likes. Sannheten er jo at en tommel opp eller et hjerte er et virituelt klapp på skulderen. Og HVEM vil vel ikke ha det?…

Her er hvert fall mine beste tips:

1. Det er ingen hemmelighet at kropp selger. Ta derfor gjerne litt pirrende og sexy bilder av deg selv. Når du deler bildet er det lurt å skylde på noe som gjør at du poster det. Som for eksempel med at du ELSKER søndager i senga. For det er jo helt naturlig å ligge som meg på bildet under når du ligger i senga en søndag morgen og drar deg. På denne måten unnskylder du at du har lyst til å vise deg frem, samtidig som du får flere likes. 

2. Selfies er veldig lurt. Gjerne selfies der du er litt småsur og gretten (og redigert). Trutmunn og “resting bitch face” er trendy. Og kjempe sjarmerende! 

3. Bruk gjerne #nofilter, kun fordi det er en godt brukt hashtag og fordi det gir deg mer oppmerksomhet. Det trenger ikke å være HELT no filter da. 

4. Vinkler er viktig. Ekstremt viktig. Få frem de beste sidene av deg selv og pass på at du ser tynn og deilig ut. 

Dette er derfor fyfy. 

5. Stå litt tilfeldig foran kule malerier, bygninger og stæsj. På denne måten ser du både kreativ ut og ikke minst inspirerende ut. 

6. I og med at kropp alltid selger er det lurt å kaste singleten før du tar skryteselfies i speilet på trening. Husk at kropp er det viktige her og at det rødsprengte ansiktet ikke behøver å være med. 

7. Det samme gjelder egentlig når du skal legge ut et bilde av hangoveren på søndager. For all del, dropp klærne og sats på undertøyet. (Ikke smil her heller. Du kan egentlig himle litt meg øynene, og lage trutmunn. 

8. Reisebilder er alltid en slager. Post gjerne throwbacks. Etter throwbacks. Etter throwbacks. (tilbakeblikk på norsk) #tb. Men post helst ikke bilder av når du spiser middag med familien. Ta heller et der du tilfeldigvis sitter og ler på et fjell. 

9. Send gjerne melding til en av de mange venninnene dine å spør om de kan kommentere det siste bildet ditt. Har du kun to kommentarer blir folk ofte veldig gjerrige på kommentarfronten. 

10. For all del! Ikke vær deg selv. Det er viktig å skille mellom Instagram og virkeligheten. 

Lykke til. 

😉😉

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

Licensed from: C_Scott pixabay.com

I dag er vi nødt til å ha en prat om rumper. Store, falske og kjøpte rumper.

De siste årene har det vært trendy med store, fyldige og godt trente bakparter. Cubus lanserte til og med egne “innleggstruser” i fjor etter ønske fra forbrukerne, fordi det er trendy med store rumper. Den såkalte “innleggstrusa” er en truse du tar på deg for å få en større rumpe under bukser og kjoler. Tidligere var det om å gjøre å ha en liten og spretten rumpe, men med Kardashian-søstrene i spissen har rumpetrenden tatt helt av. Du skal aller helst ha veltrente former og en stor rumpe – Men, du skal for all del ikke være tjukk. 

Jeg har forresten prøvd den berømte trusa selv: 

Før/etter

Jeg er en av de som mener at det er synd hvordan plastisk kirurgi og enklere inngrep stadig vekk blir normalisert, og kanskje spesielt ovenfor de unge (aka meg selv). Det er jo ikke akkurat til å legge skjul på at det eksisterer et ekstremt kroppress og utseendepress i dagens samfunn og at det er en enorm forventing til hvordan man aller helst skal se ut. 

Selv blir jeg helt sliten av alle forventingene til hvordan man skal se ut. Det føles nesten ut som at man den ene dagen skal ha store lepper, mens man den neste dagen skal ha små. At det den ene dagen er hot å være høy, og at det den neste dagen er alt annet enn hot. Ja, det er kanskje satt litt på spissen – Men du skjønner hva jeg mener. Slitsomt er det hvert fall! Det er liksom et konstant jag etter å være perfekt hele tiden, og når skal vi egentlig forstå at det perfekte ikke finnes? For ikke å snakke om å slutte og kaste bort verdifull tid på å prøve og bli bare litt mer perfekte? Når skal jeg forstå det? 

Jeg er en av de som til syvende og sist er mest opptatt av at folk skal være fornøyd med seg selv, ha det bra med seg selv og like hvem man er. Jeg er også en av de som mener at man er nødt til å være ærlig med hva man har gjort med kroppen sin, så man ikke sender signaler om at man kan få en kropp helt naturlig, som åpenbart er operert. 

Treningsekspert Cornelis Elander har tidligere skrevet om den nye rumpetrenden og trenden med å operere rumpa si større ved hjelp av implanter eller fett. Han har gått hardt ut og sagt at folk gjerne må operere rumpa om det er det de vil, men at de må slutte å legge det frem som at det er et resultat av trening. 

Han skriver blant annet:

“For om du har silikon implantater både her og der så har du IKKE trent for det, og du fører dine følgere like mye bak lyset som de som bruker doping og skriver 💪 …”

Og jeg er helt enig. For rumpa di er ikke under noen omstendigheter en inspirasjon, verken i form av hardt arbeid eller trening når du har lagt deg under kniven for å oppnå drømmerumpa. Og når du hashtagger #Squatinspo #training, blir det ikke annet enn merkelig og feil. 

For det er ikke annet enn forvirrende og feil å fronte kroppen sin som et produkt av trening, hvis den er alt annet. Selv om man poserer i treningstights. Jeg er fullstendig klar over at man kan trene og være i god fysisk form til tross for at man har operert både det ene og det andre, men er rumpa di operert blir den aldri et resultat av trening. 

Det hashtagges voldsomt med blant annet hashtags som #squats #ass #squatsinspo på Instagram, og det finnes egne kontoer på Instagram med millioner av følgere der det bugner av store (trente?) rumper. Selv må jeg ærlig innrømme at jeg har sluttet å følge disse kontoene, rett og slett fordi jeg aldri har klart å få en sånn rumpe, til tross for haugevis av knebøy og andre liksom-geniale-øvelser. Men all applaus til de som klarer det. 

Det er så kult med folk som trener, folk som setter seg mål og folk som oppnår resultater av den jobben de legger ned. Og operer gjerne rumpa di, men stå inne for det, vær ærlig og ikke skyld på trening. Det er faktisk utrolig kjipt for oss som trener og forsøker å få resultater uten haugevis av tusenlapper i minus. For ja, du skal være stolt over kroppen din samme hva, du skal leve, danse og være glad i deg selv, men slutt å lag urealistiske bilder av hva som er “ekte”. Rumpa di er nemlig falsk, ikke trent. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

Jeg er offisielt nysingel og jeg forsøker sakte men sikkert å huske på hvordan livet som singel egentlig er. Du vet, hvordan det egentlig er å lage mat til en person, hvordan det er å føle seg skikkelig alene en søndagskveld og ja, litt om hvem jeg egentlig er. For det skal jeg ærlig innrømme at jeg kanskje har glemt litt de siste årene. 

Det er også en annen ting jeg hadde glemt etter noen år i et forhold: Nemlig hvordan kjøttmarkedet faktisk er der ute. Faktisk er jeg litt i sjokk. Eller ikke litt… Jeg er i sjokk. 

Det tok ikke mange timene etter at jeg hadde delt min nye sivilstatus før jeg fikk mitt første penisbilde tilsendt på Snapchat og bare de siste 48 timene har jeg mottatt hele 22 stykker. Vi snakker altså 22 forskjellige menn som har hatt like lyst til å vise seg frem. Og da teller jeg ikke en gang med slibrige meldinger og tilbud. Tilbud som liksom skal trøste meg og få meg til å føle meg mye bedre, som stort sett innebærer alt annet enn en en romantisk komedie, is eller en hyggelig middag (som jeg tror er normalt å gjøre etter et brudd 🤷🏻‍♀️). 

Det er mye mulig jeg er naiv, rar eller mangler forståelse for hvordan ting fungerer, men jeg må bare spørre: Når ble egentlig det en greie at man skulle oppføre seg sånn? Altså… Det er dødsfett at du er stolt av utstyret ditt, men sorry – Jeg vil helst slippe å se det mens jeg sitter på toget, når jeg spiser middag eller rett før jeg skal sove. Faktisk vil jeg ikke se det i det hele tatt. Og hvorfor er det sånn at noen tror at jeg får det mye bedre av at de blotter seg på Snapchat? For ikke å snakke om at jeg er fritt vilt bare fordi jeg har blitt singel? Er det da liksom greit å gjøre akkurat hva de vil?

Det jeg kanskje lurer mest på er hvem disse folka egentlig er. Er det fyren i kassa på matbutikken? Er det en gammel klassekompis? Er det naboen? Hvem i alle dager er han fyren som tenker at “Martine blir nok skikkelig glad av å se kølla mi”?

Herregud, hvor er selvinnsikten liksom?! 

La meg dele fire tanker: 

1. Jeg syntes det er ganske sexy med menn som har litt klasse. Penisbilder som første sjekketriks er ikke klasse. Penisbilder generelt er ikke klasse.

2. Jeg vil gjerne hilse på deg, men jeg foretrekker å hilse på noe annet enn penisen din først. 

3. Sender du til meg, sender du til alle – Og da kan vi allerede si takk og farvel. 

4. HVA SKJEDDE MED Å VÆRE LITT GENTLEMAN? Ta med dama ut på date, sjarmer hun og la hun føle seg spesiell – Da kanskje du fortjener å få deg noe. Om hun vil. 

Jeg sier ikke at det ikke finnes damer som digger å få penisbilder, men jeg har til gode med å høre noen si det. Og helt seriøst, ekte menn presenterer seg ikke med penisbilder. Kjøp deg en fasttelefon eller få deg en hobby, som ikke innebærer Snapchat og penis. Skitt ass, jeg blir helt svett jeg og jeg merker at min nye tilværelse blir svært annerledes enn hva jeg er vandt til… 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

Kjære alle foreldre. 

I dag er det ett år siden jeg ble overfalt og slått ned utenfor min egen leilighet av en tilfeldig mann på vei hjem. I dag er det ett år siden en mann valgte å frata meg min trygghet. I dag er det ett år siden en mann valgte å ta fra meg min frihet. I dag er det ett år siden jeg ble redd for å sove, redd for å være alene og redd for mørket. Redd for fremmede menn på gata. Jeg som alltid har vært så tøff. Jeg som aldri har vært redd for noe som helst. 

Mannen som slo ned meg er noen sin sønn. Jeg sier ikke at dere foreldre ene og alene skal ta ansvar for handlingene til barna deres, og spesielt ikke når de er voksne – Men jeg håper dere kan lese hva jeg har å si. Dere kan nemlig gjøre en forskjell. 

Første gang jeg ble kalt for en hore, var jeg 11 år gammel. En av guttene i klassen kalte meg det fordi jeg taklet han på fotballbanen. Han mente det selvfølgelig ikke, men han sa det. Da det skjedde tenkte jeg ikke så mye på det, men i ettertid har jeg lurt på hvordan en 11 år gammel gutt visste at det var slemt å kalle meg for en hore. 

Da jeg var 14 år prøvde sønnen til den ene kompisen til pappa og putte hånda si i trusa mi selv om jeg sa nei. Det har jeg ikke fortalt til pappa, og uansett så tulla han jo bare. Du vet, sånne guttestreker. Det er jo sånn gutter gjør, og de må jo få lov til å flørte! Eller? 

For ett år siden ble jeg brutalt slått ned av en tilfeldig mann, og det er langt fra å bli kalt hore til å bli slått ned – Men det aller meste starter i det små. Kanskje med vitser om hun hora som ba om det eller historier om kjerringer som fortjener litt juling fordi de aldri holder kjeft. 

Og vet du hvor jeg tror det først og fremst starter? Jo, hos dere. Dere har nemlig et enormt ansvar. Som foreldre har dere et ansvar om å lære sønnene deres om grenser, om hva som er rett og galt og om hva som ikke er lov til å gjøre. Dere har faktisk et ansvar om å lære sønnene deres om å ikke kalle jenter for horer eller å slå ned tilfeldige jenter på gata. Eller, noen i det hele tatt. 

Vi snakker jo ofte om det å være en ekte mann, og jeg straffes hver dag for at det ikke var en ekte mann jeg møtte utenfor leiligheten min for 1 år siden. Vet du hvordan jeg vet at han ikke var en ekte mann? Jo, fordi ekte menn ikke slår. Ekte menn kaller ikke jenter for horer, ekte menn voldtar ikke og ekte menn slår ikke. 

Jeg vil derfor be dere om en tjeneste. Ikke fordi det gjelder akkurat din sønn (det hadde jo tatt seg ut), men fordi det gjelder noen sine sønner. Noen har nemlig sønner som tråkker over grensa. Hver eneste dag, hver time og hvert eneste sekund. Jeg vil be dere om en tjeneste fordi 35 prosent av alle kvinner vil oppleve voldt i løpet av livet. Fordi 1 av 3 kvinner blir utsatt for fysisk eller psykisk vold verden over. Fordi 150 millioner jenter under 18 år har opplevd voldtekt eller annen seksuell vold. Fordi det er et faktum at menn slår, misbruker og mishandler kvinner. 

Vær så snill, på vegne av meg, mine venninner, min mamma, min lillesøster og mine medsøstre: Lær sønnen deres å være en ekte mann. Jeg er nemlig sliten av å være redd, fordi jeg er født kvinne. 

Del gjerne. 

PS: Saken min ble henlagt i sommer. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

 

 

Faen. Jeg trodde aldri at jeg skulle ha kjærlighetssorg jeg. Aldri. Jeg skulle liksom få til dette med kjærligheten. Jeg skulle ikke feile. Og her ligger jeg og griner, ler og hater om hverandre. Jeg føler meg så tom, mislykka og lite elsket. Den ene timen er jeg lykkeligere enn noen gang, mens den andre timen er jeg så tom at jeg bare vil sove bort følelsene som nærmest kveler meg. 

Einar Gelius sier at “kjærlighetssorg er sorgen det ikke sendes blomster til. Den rammer tusenvis, men vi snakker lite eller ingenting om den. Vi må begynne å ta kjærlighetssorgen mye mer på alvor.” Og han har søren meg sant. 

Hvis jeg skal være helt ærlig trodde jeg aldri at jeg skulle ha kjærlighetssorg, jeg trodde aldri at jeg skulle “feile” i kjærligheten og jeg trodde hvert fall ikke at jeg skulle føle meg så sårbar som nå. Men, så feil kan man visst ta. På en måte går det fint, for alt føles så rett. Jeg vet at valget som er tatt er det beste akkurat nå, samtidig er det skikkelig forvirrende at det allikevel er så trist, at det er så sårt og så rart. Herregud, det er så trist. Det er så trist at jeg kan begynne å gråte av å steke en omelett, av se en person på TV og ja, av å høre en sang. Det er så mange sanger som minner meg om den gangen, de øyeblikkene og det vi gjorde. 

Hvor lenge skal det være sånn og når går det over? Når slutter jeg å ville fly til den andre siden av jorden fordi jeg tror det gjør at jeg får det litt bedre? Når slutter jeg å være sint fordi at alle andre får det til? Når blir det bra? Når kan jeg høre de dumme sangene på radioen i bilen uten at jeg får en følelse av panikk i brystet og at jeg kjenner at tårene kommer? Sånn helt ut av det blå. 

Jeg vet ikke hva jeg skal svare når folk spør meg om hvordan det går, for sannheten er at jeg egentlig ikke har peiling. Jeg føler meg så forvirra. I det ene øyeblikket har jeg lyst til å gi faen, være digg og erobre verden, mens i det andre har jeg lyst til å grave meg ned og aldri komme tilbake. 

Det som irriterer meg er at det er så fristende å sende han en melding å si at jeg angrer. Jeg vet ikke om det vanlig eller om det er fordi jeg er svak. Eller svak… Lei av å ha det vondt er vel kanskje en bedre beskrivelse. Jeg drømmer om å spole tilbake tiden og om å bare ha det bra. Om å være lykkelig. Om å få en klem, om å føle meg elsket og om å bare le sammen, litt til. Det er trist at det måtte bli som dette og det er så tomt fordi det ikke er mer, det er rart å legge seg alene og det er skuffende at jeg ikke klarte bedre. Jeg som liksom skal klare alt. Jeg som liksom hadde det perfekte forholdet.

Lættis. 

Og. Det er trist å tenke på at en person som har vært en så stor del av livet mitt i 3,5 år plutselig ikke skal være der på samme måte lenger. Hvor rart er ikke det? Jeg får vondt langt inne i hjertet av å bare tenke på det.

Jeg har ikke peiling på hvordan man egentlig lapper sammen hjertet sitt igjen, men det må skje og jeg er fast bestemt på å ta med meg de siste 3,5 årene som en enormt fin, viktig og god lærdom. Det har vært et heidundranes kapittel på godt og vondt, og jeg er til tross for alt veldig takknemlig. Jeg håper snart at jeg klarer å være takknemlig og glad helt på ekte også, og ikke bare når folk spør. 

Igjen, jeg har ikke peiling på hvordan man blir hel igjen, hvordan man finner seg sjæl igjen og hvordan jeg skal fikse å lage middag til bare én person, men jeg finner vel ut av det. Det må jeg jo bare. Jeg kjenner bare at jeg må grine litt, være litt og bare være tom litt først. 
 

🖤 Mine beste tips til å bli seg sjæl igjen (foreløpig):

– Grin. 

– Le.

– Grin. 

– Tillat deg å føle.

– Gjør ting som gjør at du føler deg bra. 

– Hold ut. Det blir bedre. Det må det bare. 

– Dans. 

– Tren.

– Vær med fine mennesker.

– Grin. 

Faen altså. Det skumleste vi gjør i livet er å elske. Men hvem er vi egentlig hvis vi ikke gjør det? 

// Marty