I går fikk jeg ikke sove. Jeg ble liggende og skrolle på Instagram. For hver gang jeg trykket på skjermen kom jeg litt dypere inn i Instagramverden. Du vet når du plutselig er på et bilde fra 2014 på tanta til en du gikk på barneskole med sin profil? Jepp, jeg var der.
I det siste har det kommet frem at flere kjendiser og influencere retusjerer kroppene sine før de publiserer bilder, og det har fått meg til å tenke. Først og fremst syntes jeg det er skikkelig trist at noen tror at de blir bedre likt om de redigerer seg tynnere, finere og deiligere. At noen føler et press på å redigere seg finere. At noen tror at de blir finere av å redigere seg. For det andre så syntes jeg det er skikkelig trist for de som følger dem, fordi de får se kropper som ikke er ekte.
På bildet over ser dere meg og min kropp. Jeg er 1.80 cm høy. Jeg veier det jeg gjør, jeg har strekkmerker, jeg har arr, jeg har to ulike bryster og jeg har langt ifra en typisk Instagramkropp (Hvem av oss har egentlig det?).
Jeg har en kropp og den kroppen er som den er. Den kroppen definerer ikke hvem jeg er eller hvem jeg ønsker å være. Den kroppen definerer ikke hvor god venn jeg kan være, hvor dyktig kollega jeg kan være eller hvor hyggelig nabo jeg kan være. Kroppen min tar meg med på digge løpeturer, den holder ut i timesvis på dansegulvet og den er frisk. Den lar meg reise jorden rundt om jeg ønsker og den skal forhåpentligvis være sterk nok til å bære frem et barn en dag.
Og det er jeg skikkelig glad for.
Vi har et enormt kroppspress i dagens samfunn, og er det ikke på tide at vi blir litt forbanna og gir litt faen? Jeg er hvert fall skikkelig lei av at vi presser oss inn i en bitteliten mal som samfunnet har laget, fremfor å finne en mal som passer oss selv. Jeg kjenner at jeg er lei av at vi tror at det finnes noe perfekt, og at vi fremstiller oss som det. Det er nemlig ikke unormalt med celulitter, strekkmerker, kviser, litt ekstra på armene, lårene eller på magen. Og de aller færreste av oss har en midje som Kim Kardashian. Så hvorfor lyve og late som at vi har det? Og hvem er det vi egentlig lurer?
Kan vi ikke bli litt forbanna? Kan vi ikke heller sette pris på hvor kule folk er, fremfor hvor fin rumpe de har? Kan vi ikke kommentere hvor dyktige folk er, fremfor hvor pene de er? Kan vi ikke sette litt pris på det menneskelige? Fremfor det retusjerte?
Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke passer inn i malen det muligens forventes at man skal passe inn i – Men hvem gjør egentlig det? Gjør du det? Jeg tror alle, på en eller annen måte har noe de ikke er fornøyd med ved sin egen kropp, og jeg tror det er sånn det er å ha en kropp! Så, kan vi ikke heller face det – Fremfor å redigere det?
La oss slutte å redigere oss tynnere, smalere, høyere. La oss slutte å redigere oss til større bryster, større lepper, smalere neser og hvitere tenner. La oss være oss sjæl for søren.
I bunn og grunn grunner det i et ønske om å være penest, finest, tynnest og deiligst. Men folkens: Digge damer har også valker. Det er nemlig helt naturlig. Så kjære bloggere, kjendiser og andre fine folk: La oss slutte å retusjere oss, og heller være oss sjæl! Jeg tror faktisk vi kommer lengst med det.
Del gjerne.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty