Kategori: Tanker 💭

I går satt jeg i bilen sammen med mamma og vi begynte å diskutere kronikken til Morten Hegseth som ble publisert i helgen. I kronikken kritiserer Morten bloggere for baby-spons og han skriver blant annet at «flere norske kjendiskvinner bør skjønne at barnet deres ikke har samme funksjon som en Chanel-veske». Mamma og jeg diskuterte temaet frem og tilbake, fordeler og ulemper og mamma spurte om hun kunne få lov til å skrive et innlegg på bloggen om det. Så, her er det:

Jeg er trebarnsmamma og jeg har jobbet i barnehage i mange år av livet mitt. Jeg elsker rett og slett barn. Jobben min har gjort at jeg har sett både det ene og det andre, og jeg har sett hvordan sosiale medier påvirker barna. Ikke nødvendigvis i den forstand at barna blir direkte påvirket (de driter nemlig i om bodyen de har på er fra GANT eller fra Fretex, det er rart med det) men jeg har sett hvordan det påvirker dialogen og kjemien mellom foreldrene og barna. På et tidspunkt sluttet nemlig mange foreldre å se barna sine – De begynte å knipse bilder av dem i stedet og telle hvor mange likes de fikk på at “Stine” hadde klart å spise opp hele middagen sin i stedet for å spise sammen med henne. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Barn har i utgangspunktet ingenting på Facebook, blogger eller Instagram å gjøre. Neida, et hyggelig familiebilde i fjellheimen har ingen daua av, men veldig mange av oss holder oss liksom ikke til det. Noen av oss drar det såpass langt at vi baserer karrieren vår på barna, at vi tjener penger på barna (faktisk før de i det hele tatt er født) og at vi bruker barna våre til å fremstå så forbanna vellykket. 

Joda, jeg vet at det finnes barn som har det verre enn barna som blir eksponert på sosiale medier, men hvorfor skal barna være der? Fordi de drar likes, fordi de er så innmari søte når de danser i bare trusa eller fordi de har på seg en sponset kjole? 

Jeg liker ikke tanken på at noen skulle visst hva datteren min het, hvem hun var og om hun likte fisk eller ikke bare de så henne på butikken da hun var 9 år gammel.

Jeg liker ikke tanken på at barna mine skulle vokst opp med en mamma som hadde delt alt om sengevetingen deres da de var 6 år gamle. 

Jeg liker ikke tanken på at jeg som mamma tar valg for barna mine om de ønsker å være synlige og om de ønsker å være en del av offentligheten. Og hvordan kan jeg som mamma vite at de i fremtiden ikke kommer til å ønske og få seg en jobb der helst ingen skal vite hvem de er når de er 8 år og leker med dukker på rommet sitt? 

Jeg forstår at mange ønsker å vise frem barna sine, jeg forstår at mange av oss er stolte og at vi helst vil dele det med hele verden. Men, det kan ikke være for enhver pris og det burde hvert fall ikke være fordi man har fått betalt for at de skal sitte på en stol og smile mens de har på seg noe som man må merke med #sponsa. 

Barn er barn, og barn skal ikke sitte pent og pyntelig på Instagram. De skal aller helst være ute i sandkassa, være møkkete på henda og med et stort smil om munnen. 

Hva mener du?

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Mammaen til Marty

Pst… Det er ganske deilig på sofaen også. 

Jeg fikk akkurat et bilde tilsendt på Snapchat fra en fremmed, ung jente. På bildet sto det: “Alene, i år igjen”. Jenta mente at hun ikke er invitert til noen Halloweenfest idag og jeg kjente at det stakk i hjertet mitt. Det stakk først og fremst i hjertet mitt fordi jenta er alene i kveld, i år også, mens det virker som at resten av Instagram feirer Halloween. Men også fordi noen antakeligvis kanskje har glemt å invitere henne, at hun ikke har noen som ønsker å inviterer henne eller fordi hun rett og slett ikke har noen å være sammen med. 

Jeg spurte jenta om hva planene hennes er i kveld og hva de i klassen hennes skal gjøre. Jeg fikk til svar at de fleste i klassen skal på Halloween-fest men at hun ikke er invitert. 

Det gjør vondt at det sitter enormt mange barn og unge som ikke er invitert til kveldens festligheter. Det gjør vondt at det sitter enormt mange barn og unge som må la kostymet ligge i skuffen. Det gjør vondt at det sitter enormt mange barn og unge som ikke får gå knask eller knep. Men ikke kun fordi det er Halloween, men fordi de kanskje er utestengt, eller glemt. For det gjør faktisk like vondt å ikke bli invitert til Halloween-fest som det er å ikke bli invitert i en bursdag. 

Og som voksen er det kanskje vanskelig å forstå hvordan det føles, men jeg vet at det kjennes både vondt og sårt. 

Jeg vil derfor si en ting: Jeg er heller ikke invitert på en eneste Halloween-fest i år. 

Jeg skal også ærlig innrømme at det gjør litt vondt å se alle bildene folk poster på sosiale medier der de pynter seg, viser seg frem og tydelig har det gøy, men: Det betyr ikke at jeg ikke kan ha det fint.

Så til jenta på Snapchat: Logg av! Sett på en film (Jeg anbefaler en som er litt morsom og kanskje litt klissete), stikk på butikken og kjøp deg ditt eget Halloween-godis, tenn stearinlys og len deg tilbake. Antakeligvis sitter det også noen andre på vennelista di på Snapchat som også er alene på Halloween, så det er fullt mulig de har lyst til å komme over. Du kan ha det fint selvom noen andre er på fest! 

Til dere som skal på fest eller til dere som skal gå knask eller knep: Sjekk om alle som burde være der er invitert. Ta ansvar, vær kul og inkluder! 

Og til landets foreldre: Sett ned vinglasset, dropp spinninga og sjekk hvordan ungdommen din har det. Sjekk at de har det bra, sjekk at de ikke er alene og gi de en klem. Dere har faktisk også et ansvar. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

I går var jeg på treningssenteret. Etter endt treningsøkt tok jeg med tid til å sette meg inn i den felles badstuen på treningssenteret. I badstuen var det meg og en annen mann. Mens vi satt der ringte telefonen hans og jeg ble ufrivillig vitne til telefonsamtalen. Han og personen i andre enden snakket høyt om #MeToo, den nye boken til Sylvi Listhaug der hun blant annet skriver at “skal man tro feministene, er det sånn at hver gang en mann plystrer etter deg, er det en form for overgrep” og de snakket om hvor glade de var for at den “MeToo-dritten” hadde lagt seg. De kunne jo så vidt se på en dame uten å bli stempla som griser nå til dags. 

Jeg burde muligens sagt noe, men jeg reagerte med å gå ut av badstuen. 

Etter at utsagnet til Listhaug kom frem tidligere i uken kokte landets kommentarfelt og jeg la spesielt merke til spesielt en kommentar skrevet av dame, der hun hun skrev at “jeg er så lei av #MeToo jeg. Herregud, det er jo bare hyggelig med et klapp på baken vel!”. Kommentaren hadde 294 likes. Forrige helg streifet en kompis borti puppen min og unnskyldte seg med å si “oi, nå ble det jo nesten sånn #MeToo her, hehe”. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er muligens en av de sure, gretne og kjipe kjerringene som ikke syntes at det er spesielt sjarmerende med voksne menn som latterliggjør historiens største kampanje rundt seksuell trakassering eller at “hehe, litt #Metoo her og litt #Metoo der” kommentarer ikke er så sjukt morsomt. Jeg burde sikkert ledd av disse tingene jeg også, siden det virker som at flesteparten av de rundt meg syntes varsling om seksuell trakassering er gøy… 

Men jeg er dessverre ikke enig! Men er det en ting jeg er enig så er det at #Metoo er noe skikkelig dritt. 

Seksuell trakassering er nemlig noe skikkelig dritt. Det har alltid vært dritt, det var dritt for et år siden og det er dritt nå. 

Og det er nemlig nok av klyping av pupper: 

Det er nok av krenkende meldinger:

Det er nok av voldtekter:

(Tall fra 2014)

Det er nok av seksuell trakassering, overgrep og voldtekt.

Og #Metoo handler ikke om å…:

… ikke la menn leve. For menn klarer fint å leve uten å ta fremmede på puppene, voldta noen og skrive at de kan:

Det handler heller ikke om at du kan klemme en bekjent når dere treffes, at du kan spandere en kaffe på en dame du syntes er fin eller at du kan kommentere at noen er vakre: 

… Det går nemlig HELT fint:

#Metoo har handlet om og handler om (for det er ikke slutt selvom det ikke er like mye snakk om det):

– Maktmisbruk 

– Seksuell trakassering

– Grove overtramp

– Rævva holdninger

– Overgrep 

Det handler ikke om:

– Dårlig sex

– En klein flørt

– Avisning 

– Eller å spandere en kaffe på noen…

Jeg er møkkalei #Metoo, men ikke i den form av at mennesker som seksuelt trakasserer blir tatt eller at det blir satt på dagsordenen. Jeg er lei av at det skjer. 

Og for å minne alle på det én gang til: Dette er ingen kamp mot menn. Det er en kamp mot overgripere. 

Trynet mitt når folk sier at #Metoo bare er dritt:

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

I dag er det et år siden noen valgte å publisere et bilde av meg fra garderoben på et treningssenter. Et bilde uten klær. Et bilde jeg ikke visste ble tatt. Et bilde jeg ikke visste at eksisterte. Et bilde jeg ikke hadde eierskap over. Et nakenbilde. 

Det siste året har jeg lært mye. Jeg har vokst mye, jeg har vært mye sint og jeg har hørt mange historier. Ukentlig får jeg meldinger fra spesielt unge jenter som opplever at noen har spredd et nakenbilde av dem eller at noen har tatt bilde av dem uten samtykke. Jeg har hørt mange tøffe historier, jeg har måtte jobbe mye med meg selv og jeg har måtte lære meg å leve med hva som skjedde. At jeg ikke vet hvem som har sett det, at jeg ikke vet hvem som har det liggende på mobilen sin og at noen tillot seg å utføre et overgrep som det mot meg – Og min kropp. 

På bildet som ble publisert av meg så du mye. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Du så en kropp som tilhørte en 19 åring som akkurat hadde fullført en treningsøkt og som sto og skiftet. 

Du så en kropp som akkurat hadde løpt noen kilometer på tredemølla med Tina Turner på ørene. 

Du så en kropp som fungerte, og fungerer akkurat slik den skal. 

Du så en kropp som elsket, og fortsatt elsker å danse, spille fotball og en kropp som var, og fortsatt er ekspert på å løpe til bussen. 

Du så en kropp som elsket pizza og en kropp som fortsatt gjør det. 

Du så en kropp som elsker å trene. 

Du så en kropp som elsker å få gode klemmer og en kropp som elsker å se serier til langt på natt. 

Du så en kropp som har vokst seg til å bli dame og du så en kropp som har vært sårbar.

Du så en kropp som har vært hatet og du så en kropp som jeg skal leve resten av livet mitt med.

Du så en kropp som mamma og pappa har laget.

Du så en kropp med to bryster, der den ene er litt større enn den andre. 

Du så en kropp som elsker å sove. 

Du så en kropp som er glad, en kropp som trives og en kropp som behandles godt.

Du så en kropp, og den kroppen tilhører meg – Men den er ikke spesiell. 

Kroppen min er nemlig bare en kropp. Min kropp er ikke under noen omstendigheter ekslusiv, for min kropp har en tiss, pupper, rumpe, hud og hår. Akkurat som alle andre kropper. Og jeg er mye mer enn den kroppen som noen har liggende på telefonen sin og som noen valgte å spre. 

For et år siden valgte noen å ta eierskap over min kropp og jeg har bare en ting å si til det: 

Det gjorde meg sterkere. Det gjorde meg tøffere. Det gjorde meg klokere. 

For et år siden valgte noen å gjøre kroppen min til allemannseie og jeg har bare en ting å si til det:

For et år siden kommenterte det som føltes ut som alle kroppen min og jeg har bare en ting å si til det:

Jeg er så stolt over kroppen min, hva den får til, hvor sterk den er og hvor frisk den er. 

Og til dere som sprer nakenbilder av andre:

Kutt ut a. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

I går behøvde jeg å føle meg litt fresh. Jeg dro derfor bort til nærmeste solstudio. Jeg kan ikke huske sist jeg tok solarium, og jeg tenkte at både kropp og sinn burde ha godt av noen solminutter etter en uke der jeg har følt meg temmelig grå. Og at spesielt den bleike kroppen som går i ett med lakenet i senga ville nyte godt av det. 

Jeg betalte og la meg inn i solsengen som så ut til å være den beste, og du vil ikke tro hva som skjedde kun få minutter etter at soltiden min hadde begynt. Det var et par som hadde åpenlys og høylytt sex i rommet ved siden av mitt. De holdt faktisk på hele soltiden min og jeg var så klein når jeg gikk ut derfra. Altså, HVA ER GREIA?

Det er mulig at jeg er en kjip kjerring som ikke skjønner hvorfor folk gjør sånn og hvorfor de er så forbanna høylytte a gitt. Jeg må altså bare spørre: 

Kan du ikke vær så snill å ha sex et annet sted enn i solariumet? 

Kan du ikke vær så snill å være utro et annet sted enn i solariumet? (Det er nemlig en god del som bruker solariumet til det, tro meg) 

Kan du ikke vær så snill og flørte et annet sted enn i solariumet? 

Kan du ikke være så snill å onanere et annet sted enn i solariumet? (Altså seriøst) 

Kan du ikke være så snill og bruke solariumet til det som det er ment til, og oppføre deg som et sivilisert og oppegående menneske som ikke presser sine kroppsvæsker og hete stunder på andre? Ligg gjerne, men la meg få slippe å være en tredjepart a! 

Jeg kjenner flere som har hatt sex i solarium og jeg har tre spørsmål til de menneskene som har et behov for akkurat det: 

1. Tenker dere ikke på at det kommer andre som skal legge seg i dritten deres etterpå?

2. Tenker dere ikke på at det kan oppfattes litt små flaut og ekkelt for alle andre som tar solarium samtidig?

3. Og det jeg egentlig lurer mest på… Hvordan i alle dager får dere egentlig plass? 

Jeg vil faktisk heller ha en bleik kropp, enn halvporno i solariumssenga. HAHA! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

Skal vi egentlig gidde å la oss krenke av alt, skal vi egentlig gidde å bemerke alt og kan vi egentlig gjøre noe med ting som ble produsert for haugevis av generasjoner siden?

Side2 publiserte i dag en artikkel der de forteller om skuespiller Kristin Bell som har gått ut mot et av verdens mest berømte kyss. Nemlig når prinsen vekker opp Snøhvit fra koma etter at hun har spist av det forheksede eplet. Faktisk er det et av mine favoritteventyr fra barndommen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett Snøhvit på film eller fått mamma til å lese eventyret for meg. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bell sier at hun alltid stiller spørsmål til døtrene sine etter å ha lest eventyret for de. Spørsmål som:

– «Hver gang vi lukker boken om Snøhvit, ser jeg på jentene mine og spør: Syntes dere ikke det er rart at Snøhvit ikke spurte den gamle heksen om hvorfor hun måtte spise eplet eller hvorfor hun fikk det? Jeg ville aldri tatt imot mat fra en fremmed. Ville dere?»

Og:

– «Syntes dere ikke det er rart at prinsen kysser Snøhvit uten hennes tillatelse? Du ikke kan kysse noen mens de sover, sier hun».

Bell har ikke sagt at eventyr som Snøhvit må fjernes, men det er ikke altfor lenge siden at en amerikansk mor ville ha fjernet det eldgamle eventyret om Tornerose. Og her hjemme skjedde det senest forrige uke at noen mente at barnesanger lærer barn om å utnytte dyr. 

Jeg syntes det for så vidt er fint at man sier ifra og jeg digger at man kan opplyse og informere barna sine sine om ting man ikke mener er riktig, ulovlig eller utdatert. Men jeg kjenner samtidig at jeg blir litt svett og i beste fall oppgitt. For det er mye ubehagelig i både historien vår og i eventyrene, men å fjerne det fordi det er ubehagelig eller feil hjelper ikke. Det er jo ikke sånn at man slutter å spise kjøtt fordi man fjerner en barnesang eller at seksuelle overgrep eller trakassering forsvinner fordi vi fjerner eller endrer et eventyr.

Barna skal selvfølgelig informeres og læres opp, men å skåne de og skjerme de fra eventyr eller sanger om kuer som gir oss mennesker mat kan vi da ikke mene! Og, jeg vil tørre å påstå at det er ganske mye verre at barn på barneskolen følger med på program som Ex On The Beach, enn at Snøhvit ble vekt opp av en prins etter et kyss eller at vi takker kuene våre. 

Men når vi først er i gang, la meg stille noen spørsmål som en klok Facebook-venn gjorde her om dagen: 

1) La oss snakke om sangen «Alle fugler små de er». Det er de jo slett ikke. Elevene bør få lære om at det også finne store fugler, som struts og pingvin. Burde de ikke?! 

2) I sangen «bjørnen sover»… Der lærer barna at bjørnen sover og at den ikke er farlig. Bjørnen er jo farlig, så er dette da vranglære?

3) I sangen «en bussjåfør, en bussjåfør» så synger man at det er en mann med godt humør. Men bussjåfører er ikke bare menn, og de er slettes ikke alltid i godt humør. Er dette vranglære?

4) Mikkel rev: «Skrev et brev, sendte det til månen». Denne sangen skaper urealistiske forventninger til Posten, som allerede sliter mer enn nok med å levere til Bygde-Norge. Hva tenker vi på?!

5) Sangen «Nede på stasjonen» begynner så bra med «STÅR alle togene så pent på rad» så sklir det ut… «Mannen på lokomotivet sveiver på et håndtak. Tøff, tøff, tøff, tøff, TOGET GÅR.» Dette er utvilsomt villedende markedsføring som kan bekreftes av de som daglig pendler med #NSB. 

6) «Ta den ring og la den vandre, fra den ene til den andre». Er det rart det er mye skilsmisser her til lands? Stakkars barn som lærer om dette fra de går i barnehagen. 

7) «Slå på ring, slå på ring, slå på hvem du vil, slå på kjæresten din om du vil. Den du slår på, slår du så hardt, hast, hardt!». Den må HVERT FALL bort, for den oppfordrer til vold. Eller hva? 

Ja, det er satt på spissen. Men det er jaggu på tide at vi får litt glimt i øyet, at vi kan ta ting med et smil og heller fokusere på hva vi vil endre i fremtiden, enn å endre historien. Jeg tror liksom det går fint jeg altså, og det handler ikke om at jeg er naiv – Det handler om at jeg har klart meg ganske fint til tross for slike eventyr og sanger. Det er rart med det! 

Og som en annen Facebook-venn skrev: Vi kan selv velge om glasset er halvtomt eller halvfullt.

GOD HELG! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

For en god stund siden fortalte jeg at jeg hadde sluttet på prevensjon av diverse grunner. Det tok ikke lang tid før det dukket opp en kommentar fra en som lurte på hva jeg da hadde tenkt til å gjøre når jeg skulle ligge – Ettersom jeg hadde sluttet på prevensjon. For to uker siden postet jeg et bilde på Instagram da jeg var på butikken og kjøpte kondomer. Kort tid etter fikk jeg en melding fra en som spurte om jeg helt seriøst brukte “dong”, og om jeg helt seriøst ville tvinge det på noen. Akkurat som at det kun er min jobb å beskytte meg og at det å bruke kondom er det dummeste man kan gjøre. I går fikk jeg en snap fra en venninne som hadde fått beskjed av en fyr at han kun gadd å møte henne hvis hun gikk på prevensjon. 

Det fikk meg til å tenke, og jeg har faktisk aldri fått spørsmål om jeg har gått på prevensjon av en fyr før. Akkurat som at det har vært en selvfølge at jeg har gått på prevensjon. Eller, jeg har fått noen spennende reaksjoner som:

… Dagen etter: Ehm, du går på prevensjon, ikke sant?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

… Midt under: Jeg håper du går på prevensjon!

… Fem dager etter: Du kan ikke bare ta en sånn angrepille for å være sikker eller?

… Rett før: Jeg kan bare hoppe av i svingen altså. 

Det er jo egentlig helt vanvittig at det er så ut å bruke kondom som det er og det er helt tåpelig at vi jenter nærmest er pålagt å gå på prevensjon. Vil vi, så vil vi – Men det er faktisk ingen selvfølge (Selv om det føles sånn). Faktisk viste en undersøkelse fra 2016 at 6 av 10 dropper kondomen når de har sex med en ny partner. Smitte av klamydia ligger fortsatt høyt, mens seksuelt overførbare sykdommer som gonoré øker. 

Så, til alle menn med for stort utstyr til å bruke kondom (en klassisk unnskyldning), til alle menn som mener at de har “full kontroll” (det har man faktisk ikke) og til alle menn som fraskriver seg ansvaret (det er lurt å tenke på at man kan måtte betale barnebidrag resten av livet for litt “uskyldig” moro)… 

1. Utstyret ditt er ikke for stort til å bruke kondom. Det finnes kondomer i alle størrelser, og hvis jeg klarer å dra den oppover armen (Og Zara Larsson får den oppover leggen) – Da klarer du å få den på du også. 

2. Det er like mye ditt ansvar som mann å sørge for at det ikke oppstår et uønsket svangerskap. Egentlig syntes jeg det er ganske vanvittig at så mange menn tør å ta sjansen å stole på en dame de knapt husker navnet på.

3. Jeg er ikke mann og har derfor aldri brukt kondom selv, men å si at sex er deiligere uten vil jeg tørre å påstå ikke har noen ting å si når du har pådratt deg en eller annen lite deilig kjønnssykdom. 

Kondomen er faktisk det eneste som beskytter oss mot både graviditet og sykdommer – Så, så dum er den faktisk ikke. Det er ingen selvfølge at vi jenter skal gå på prevensjon og at det ene og alene er vårt ansvar å sørge for at vi ikke blir gravide. For blir dama gravid, så er det faktisk ikke bare hennes “problem”. 

Er vi voksne nok til å ha sex, så får vi jaggu være voksne nok til å ta ansvar også! 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Det jeg skal skrive nå er skikkelig skummelt, men for meg er det både viktig og riktig. På en måte skulle jeg ønske at dette kunne blitt løst utenom, men det er jeg dessverre redd det ikke blir. Noen vil kanskje påstå at jeg også burde holde munn og at det er noe jeg ikke burde bry meg om, men jeg er lei av å få beskjed om og sitte stille og holde munn. Og, jeg vil tro at du hadde brydd deg om det gjaldt deg, eller en av dine. 

For nesten fire år siden ble jeg sammen med en ishockeyspiller, og vi har vært samboere i tre av de. At det å bli sammen med en ishockeyspiller skulle gjøre at jeg skulle bli brukt for å psyke ut han, og bli omtalt som en feit hore, og verre – Det hadde jeg aldri trodd. Spilleren som jeg har vært sammen med har hatt noen heftige tak mot spesielt en spiller på Vålerenga ishockey. Årsaken til disputtene mellom de har vært mange, og i bunn og grunn har det vel for de aller fleste vært underholdning. 

Siden dette startet for snart tre år siden, har en spesifikk spiller i mange kamper omtalt meg i negativ forstand. Og det han har gjort mest er å kalle meg for en feit hore. Senest i kampen som ble spilt på tirsdag. Etter hva jeg vet ble dette tatt opp internt i Vålerenga for noen sesonger siden, fordi det tok av – Og fordi jeg, som helt uskyldig fikk kjørt meg på banen med utsagn som det, og enda verre. 

Jeg har pratet ordentlig med spilleren det gjelder én gang, på et felles arrangement og det var hyggelig. Personlig bryr jeg meg ikke om hva denne spilleren måtte gå rundt og tenke om meg, og om han personlig mener at jeg både er tjukk – Og en hore, det får være opp til han. Det jeg syntes er ille er den rollen han har som forbilde. Og når i alle dager ble det en greie å trekke inn meg? 

Jeg kan godt være med på at hockey er en machosport og jeg kan godt være med på at det slenges med leppa, at det er harde tak og at man gjør et forsøk på å psyke ut hverandre. Men hvor langt er det egentlig greit å synke og hvor går egentlig grensa? 

Unge jenter blir daglig kalt for horer, og i den jobben jeg gjør snakker jeg med mange av de. Jenter som ikke tør å gå på skolen, fordi de har blitt stemplet som horer. Andre blir daglig mobbet for å være feite, og hvordan denne spilleren som et profilert forbilde klarer å lire av seg det han gjør, om en i utgangspunktet fremmed jente som er 10 år yngre enn han – Klarer jeg faktisk ikke å fatte og begripe. 

Og feite hore? Seriøst.  

Det jeg egentlig lurer på er hva greia er! Hva er det han vil oppnå? Jeg forstår at hockey er tøft og at man av og til ønsker å vippe hverandre av pinnen. Men det er ingen av de andre, gode hockeyspillerne og forbildene som holder på som han. Ingen.

Jeg har i dag sendt en skriftlig klage til Vålerenga og jeg forventer at dette blir tatt tak i, og at spilleren det gjelder er tøff nok til å komme med en unnskyldning – Eller hvert fall en forklaring på hvorfor jeg i tre år har blitt omtalt og snakket om på den måten jeg blir. Dette har liksom ingenting med hockey å gjøre, og det er synd hvis dårlige holdninger som dette skal skygge over sporten som SÅ mange av oss er glad i. 

Og til spilleren det gjelder:  

Jeg vet at du er opptatt av å være en ekte mann og et godt forbilde, men jeg har til gode med å vite om en ekte mann som kaller jenter for feite horer og jeg vet ikke om noen gode forbilder som gjør det. Det er ingen unnskyldning at dette skjer på isen eller i kampens hete, for det finnes ingen grunn til at du skal bruke meg og du er ikke noe mindre forbilde på isen, enn du er utenfor. Snarere tvert i mot. 

Det er søren ikke rart at barna på barnekskolen kaller hverandre for horer og feite, når noen av landets forbilder gjør det samme. Det holder faktisk nå. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Det er fare for at jeg tråkker noen på tærne med å skrive dette, men det er faktisk på tide at vi tar en prat om dette en gang for alle. 

Det er sjeldent jeg inviterer til noe. Jeg er ordentlig dårlig til å feire ting, og grunnen er at jeg er skikkelig redd for at det jeg arrangerer ikke skal bli bra nok, fint nok eller at folk ikke skal komme.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For noen uker siden inviterte jeg til et ganske stort arrangement for å feire meg selv. Når det skjedde sist kan jeg faktisk ikke huske, men denne gangen var jeg fast bestemt på at jeg skulle gjøre det – Samme hva. Jeg lagde derfor et Facebook-arangement (for første gang i hele mitt liv) og inviterte fra vennelisten min. Og jeg skal ærlig innrømme at det er sjeldent jeg har sittet med en større klump i magen. Det ble nemlig så synlig hvem som ikke en gang tok seg tid til å svare, hvem som bare så det og gikk videre og hvor mange som ikke kunne. 

Og ja, man skal sette pris på de som kommer, de som forsøker å bytte bort jobbvakta si og de som sender melding om at de ikke kommer. Men jeg sitter allikevel igjen med en ekkel følelse. En følelse av å være ganske skuffa. Og det jeg lurer på er: 

HVA SKJEDDE? Hva skjedde egentlig med respekten for hverandre? Når ble det sånn at det ble greit å ikke si ifra om at man ikke kommer? I GOD tid. Hvorfor tar vi det ikke seriøst når det dukker opp en invitasjon i innboksen vår på Facebook? Hvorfor tror vi at det er helt greit å trykke “KAN IKKE” en halvtime etter at arrangementet har startet? Hvorfor tar vi det ikke seriøst når vi får en invitasjon? Har vi for mye kult å gjøre? Spiller det ingen rolle for oss? Eller er vi rett og slett altfor opptatt av oss sjæl?  

Hvordan rævva opplegg er det egentlig vi driver med? 

Vi bryter avtaler hele tiden og det virker som at de fleste av oss kun sitter og venter på om det skal dukke opp noe kulere. Noe mer fristende. 

Er det virkelig sånn vi vil ha det? Vil vi ha det sånn at vi kan bryte avtaler uten å stå for det? Vil vi ha det sånn at vi velger det som er kulest? Vil vi ha det sånn at det er akseptert å ikke gi beskjed? 

Er det faktisk sånn at det ikke lenger er en glede å bli invitert? Er det sånn at vi har det for kult, til å glede oss over en invitasjon? Til å ikke ta den seriøst? 

Når det dukker opp en invitasjon er det faktisk fordi noen ønsker at du skal komme. Noen har stelt i stand, brukt tid, penger og energi på å skape noe eller lage noe – Som også skal være fint for deg. Det er lett å føle at man selv er problemet, når mange av de inviterte ikke dukker opp – Til fordel for noe kulere, fordi de ikke gidder eller når de ikke en gang gir beskjed. 

Det er helt i orden å ikke kunne, men for min del handler det om respekt. Det handler om at man faktisk må klare å si ifra i god tid, og at man faktisk må forsøke å prioritere å dra dit man er invitert. 

Jeg husker da jeg gikk på barneskolen. Da måtte man si ifra innen en viss dato om man kunne eller ikke, og hvis det motformodning skulle dukke opp noe som gjorde at man var forhindret i å dra – Så ringte man og ga beskjed. I respekt for den som arrangerte og den som ønsket å ha deg til stede. 

Hva skjedde og når begynte det å bli greit å ikke si ifra? Heter det å bli voksen, eller heter det å rett og slett være for selvopptatt og ikke ha respekt for andre? 

Jeg er søren ikke sikker, men jeg liker skikkelig dårlig det opplegget vi driver med. Og unnskyld meg… Hvor slitsomt er det å si: Sorry, jeg kommer ikke? 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Dette er et bilde av meg. 

På bildet ser dere en smilende jente på 20 år.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På bildet ser dere en jente som spiller fotball, en jente som blogger og en jente som digger å ta fine bilder og dele på Instagram. 

På bildet ser dere en jente med over 70 000 følgere og en jente som får tusenvis av likes på bildene sine. 

På bildet ser dere en jente som liker å ta bilder av ting hun gjør, som å være på ferie, i møter eller på trening.  

Det ingen av dere vet er at jenta på bildet kan føle seg skikkelig ensom. At jeg i går kveld gråt før jeg sovnet fordi jeg følte meg alene og at jeg ofte føler at jeg ikke er bra nok og at jeg ikke strekker til. 

Og dere. Hvordan ser egentlig et menneske som føler seg ensomt ut? 

Man kan nemlig ikke alltid se på et menneske at det kjenner på å være ensom. Faktisk kan man stort sett aldri se det. Hun i klassen som alltid prater mest, kan nemlig være ensom, jeg har vært som henne. Han som alltid er på fester i helgene kan være ensom, jeg har vært som han. Hun som er skikkelig god i fotball kan være ensom, jeg har vært som henne. Hun som får tusenvis av likes på bildene sine kan være ensom, jeg er som hun. 

Og noen ganger kan en ensom person se ut som meg på bildet over. 

Vi er eksperter på å fremstille oss selv som supermennesker. Vi er eksperter på å vise frem de beste sidene av oss selv og til å vise frem alt det kule vi gjør. Du må ikke misforstå meg, for det er selvfølgelig helt greit å vise frem de beste sidene av seg selv. Det er bare så synd at så mange av oss, inkludert meg selv føler at vi må gjøre det – Hele tiden. 

Jeg føler at det er en svakhet å føle, være ærlig og oppriktig. Kanskje er det fordi alt blir fremstilt så ukomplisert og gøy? Alt blir fremstilt gjennom store vennegjenger, middagsselskaper, skålende vinglass, shopping-turer og latter. Misforstå meg rett, det er helt kult å både skåle, være på shopping og le, det finnes jo på mange måter ikke noe bedre enn det. Problemet er mer det at det alltid er sånn det fremstilles. 

For hvem poster et bilde av seg selv på sosiale medier der de skriver: 

– Akkurat nå føler jeg at ingen liker meg og at jeg ikke har noen venner her jeg ligger og ser på Netflix, spiser pasta og syntes synd på meg selv? 


Vi gjør det jo ikke. Jeg vet ikke om det er fordi det bryter med hvordan vi ønsker å fremstille oss selv og at vi er livredde for å være sårbare eller ekte? Samtidig så gjør jo det at hvert fall min følelse av å være ensom forsterkes. Rett og slett fordi alle andre ser ut til å være hypersosiale og ha det kult hele tiden. 

For jeg har det ikke kult hele tiden. Stor sett består liksom hverdag av hverdag. Av plikter, gjøremål og alt som må til for at hverdagen skal gå rundt. Hverdagen består jo ikke av nylakkerte negler, vennekvelder og jeg er lykkelig-poster på Instagram. 

Det er rart med det. 

Jeg vet at det er enormt mange andre unge som har det akkurat som meg, så nå tar jeg en for laget og strekker hånda i været og sier at jeg ofte kan føle på følelsen av å være ensom, følelsen av å ikke være bra nok og følelsen av å føle at jeg ikke strekker til. Det handler nemlig ikke nødvendigvis om at man ikke har noen venner, at man ikke er sosial eller omgås andre, det handler om en følelse om at ingenting er bra nok. 

Poenget mitt er at det er helt greit å føle på ensomhetsfølelsen og jeg er ganske så sikker på at det er sykt normalt. Og du? Nå vet du at jeg føler det sånn, så hvis du føler det som meg er du hvert fall ikke alene. 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty