Jeg er ensom

Dette er et bilde av meg. 

På bildet ser dere en smilende jente på 20 år.

På bildet ser dere en jente som spiller fotball, en jente som blogger og en jente som digger å ta fine bilder og dele på Instagram. 

På bildet ser dere en jente med over 70 000 følgere og en jente som får tusenvis av likes på bildene sine. 

På bildet ser dere en jente som liker å ta bilder av ting hun gjør, som å være på ferie, i møter eller på trening.  

Det ingen av dere vet er at jenta på bildet kan føle seg skikkelig ensom. At jeg i går kveld gråt før jeg sovnet fordi jeg følte meg alene og at jeg ofte føler at jeg ikke er bra nok og at jeg ikke strekker til. 

Og dere. Hvordan ser egentlig et menneske som føler seg ensomt ut? 

Man kan nemlig ikke alltid se på et menneske at det kjenner på å være ensom. Faktisk kan man stort sett aldri se det. Hun i klassen som alltid prater mest, kan nemlig være ensom, jeg har vært som henne. Han som alltid er på fester i helgene kan være ensom, jeg har vært som han. Hun som er skikkelig god i fotball kan være ensom, jeg har vært som henne. Hun som får tusenvis av likes på bildene sine kan være ensom, jeg er som hun. 

Og noen ganger kan en ensom person se ut som meg på bildet over. 

Vi er eksperter på å fremstille oss selv som supermennesker. Vi er eksperter på å vise frem de beste sidene av oss selv og til å vise frem alt det kule vi gjør. Du må ikke misforstå meg, for det er selvfølgelig helt greit å vise frem de beste sidene av seg selv. Det er bare så synd at så mange av oss, inkludert meg selv føler at vi må gjøre det – Hele tiden. 

Jeg føler at det er en svakhet å føle, være ærlig og oppriktig. Kanskje er det fordi alt blir fremstilt så ukomplisert og gøy? Alt blir fremstilt gjennom store vennegjenger, middagsselskaper, skålende vinglass, shopping-turer og latter. Misforstå meg rett, det er helt kult å både skåle, være på shopping og le, det finnes jo på mange måter ikke noe bedre enn det. Problemet er mer det at det alltid er sånn det fremstilles. 

For hvem poster et bilde av seg selv på sosiale medier der de skriver: 

– Akkurat nå føler jeg at ingen liker meg og at jeg ikke har noen venner her jeg ligger og ser på Netflix, spiser pasta og syntes synd på meg selv? 


Vi gjør det jo ikke. Jeg vet ikke om det er fordi det bryter med hvordan vi ønsker å fremstille oss selv og at vi er livredde for å være sårbare eller ekte? Samtidig så gjør jo det at hvert fall min følelse av å være ensom forsterkes. Rett og slett fordi alle andre ser ut til å være hypersosiale og ha det kult hele tiden. 

For jeg har det ikke kult hele tiden. Stor sett består liksom hverdag av hverdag. Av plikter, gjøremål og alt som må til for at hverdagen skal gå rundt. Hverdagen består jo ikke av nylakkerte negler, vennekvelder og jeg er lykkelig-poster på Instagram. 

Det er rart med det. 

Jeg vet at det er enormt mange andre unge som har det akkurat som meg, så nå tar jeg en for laget og strekker hånda i været og sier at jeg ofte kan føle på følelsen av å være ensom, følelsen av å ikke være bra nok og følelsen av å føle at jeg ikke strekker til. Det handler nemlig ikke nødvendigvis om at man ikke har noen venner, at man ikke er sosial eller omgås andre, det handler om en følelse om at ingenting er bra nok. 

Poenget mitt er at det er helt greit å føle på ensomhetsfølelsen og jeg er ganske så sikker på at det er sykt normalt. Og du? Nå vet du at jeg føler det sånn, så hvis du føler det som meg er du hvert fall ikke alene. 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty