Jeg sier det som det er jeg

Hei på deg.❤️ 

Jeg føler nesten at jeg bare går og venter i disse dager. At jeg venter på alt som skal komme, alt som skal skje og på alt vi har i vente. Jeg er ikke særlig god på å vente. Jeg har gått fra å være vettskremt, til så klar jeg kan bli. Akkurat nå lengter jeg etter at vi kan reise, flytte og starte på det nye kapittelet vi har i vente.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sannheten er jo at jeg egentlig ikke har peiling på hva vi kan forvente oss, men uansett hva det må være så kjenner jeg meg klar. Jeg tror faktisk ikke at jeg er redd for noen ting. Ikke nå hvert fall. Jeg er ikke redd for å være alene en gang liksom. Sånn sett lærte fjorårets sesong meg i Stockholm veldig mye. Nemlig at det er stor forskjell på å være ensom og alene. At det går fint å være alene. Og ja, hehe, at jeg faktisk er ganske ålreit å være sammen med. Haha! Fra spøk til revolver: Jeg tror vi alle har og hadde hatt godt av være alene i blant. Hvor ofte er vi egentlig det? Jeg tenker ikke på å være alene hjemme en lørdagskveld, trene alene eller de derre hverdagslige tingene som vi må gjøre alene – Jeg tenker på de tingene vi kan velge å gjøre alene, som jeg tror lærer oss ting vi ikke lærer oss ellers. Om vi alltid har noen å lene oss på, noen som fikser, ordner og løser det vi står ovenfor eller noen som gjør at vi slipper å føle, tenke og forholde oss til oss selv. Som gjør at vi aldri behøver å gå ut av komfortsonen. Jeg tror mange av oss distanserer seg, velger å la være og føle på hvordan man egentlig har det og kanskje ikke en gang vet hvordan man fungerer alene. Og det er flott å være sterke sammen, men jeg tror man blir enda sterkere om man også er sterk alene. 

Jeg tror så mange av oss lar være å dra på den reisen fordi ingen kan bli med. At vi dropper å gjøre det vi har lyst til fordi det ikke passer for andre. At vi ikke følger drømmene våre fordi vi er redde. Kanskje ofte for å være alene eller hva andre måtte mene om oss. Men… Vi lever jo for oss selv? Tenk å gå glipp av livets reise fordi ingen kunne være med! Å droppe og gjøre det vi har lyst til fordi det ikke passa for noen andre? Å føle drømmen vår fordi vi bryr oss mer om alle andre enn om oss selv? Det er jo helt tullete! Det nekter jeg. Jeg vil heller dø med minner enn med drømmer. Okei, det var ikke dette jeg egentlig skulle dele noe om, men sånn ble det. Haha! Jeg bare… Ah! GJØR DET BARE! Hopp i det. Livet skjer uansett om du gjør det du drømmer om eller ikke. Man vil oppleve kjipe ting, triste ting og vonde ting uansett hvordan man velger å leve sitt sånn eller sånn, så da kan man oppleve det mens man følger drømmen og lever det livet man vil… Eller? Nei, over til avreise og hva som skjer. Bare lov meg at du ikke holder igjen på grunn av noen andre eller frykten din. Plis! 

Vi venter spent på avreise dato til USA og Los Angeles i disse dager. C skulle aller helst deltatt på en camp der nå, men på grunn av mye surr og styr med papirer og visum ble det ikke sånn. Det er en ny camp før sesongen drar i gang om litt under tre uker, og det skal være i orden til da. Det må det bare. Det ser ut til å ordne seg med det jeg behøver også nå, om ikke så ordner det seg på den ene eller andre måten uansett. Jeg skal operere i november, så da må jeg hjem igjen, og det er litt kjipt – Men sånn er det bare. Jeg kunne venta hjemme til operasjonen var gjennomført, men ikke søren at han skal oppleve det første møtet med USA uten meg a! Haha! 

Selv tror jeg at jeg kunne dratt i morgen. Jeg ble liksom klar over natta jeg. Da vi fikk vite at vi skulle flytte dit i sommer husker jeg at jeg tenkte at det var fint at det var en stund til, så jeg kunne forberede meg og lande. Og lande, det har jeg virkelig gjort. Jeg snakket med en venninne om dette tidligere i dag, og jeg sa at jeg lengter etter å både utfordre meg og utvikle meg. Nesten så det kan kjennes litt ekstremt. Jeg tror kanskje det forsterkes av at det faktisk nærmer seg nå. 

Jeg vet at det vil bli både tøft og utfordrende det vi skal begi oss ut på, men akkurat nå biter det ikke på meg. Det kan være tøft og utfordrende her hjemme også. Så som sagt så kan det like greit være tøft og utfordrende mens jeg gjør noe jeg virkelig vil og ønsker meg. Og jeg kan alltid komme hjem. Vi kan alltids komme hjem. Den tryggheten betyr kanskje alt. Det å vite at vi har et hjem, en familie, venner og en trygghet som vi kan lene oss på. 

Så mens vi venter så er det bare å jobbe på, glede oss, gjøre det vi ikke vil kunne før neste sommer igjen og forberede oss så godt vi kan. Og det er skummelt, men heldigvis får jeg gjøre dette med min beste venn.💛

PS: Jeg har ordnet ny rabattkode hos Cubus! Du får 20 % rabatt på alle ordinære varer om du bruker rabattkoden Martineh20. Den er kun gyldig online! 

Klem i fleng,