Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at «det er bare mensen». Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at jeg bare kan bite tennene sammen og at jeg bare kan ta en smertestillende, så går det over. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har valgt å holde munn om smertene mine, fordi det for folk flest ikke er en unnskylding. For, det er jo bare mensen, ikke sant?
Men tingen er at jeg ikke kan ta meg sammen. Det hjelper ikke å bare ta en smertestillende. Det går ikke over. Det er ikke bare mensen. For meg, og for mange jenter og kvinner er det en diagnose. En diagnose vi ikke snakker om.
På bildet over ser du hvordan jeg har ligget i hele dag. Eller, det er sånn jeg har ligget etter at jeg kom hjem fra gynekologen min på formiddagen. Etter å ha svimt av hos henne. Etter å ha vridd meg i smerter. Etter å ha ligget rett ut og lurt på hva i alle dager jeg har gjort for og fortjene å ha det sånn her. Ja, det er sånne tanker som kommer når du har en ut av deg sjæl opplevelse og er så kvalm at du ser dobbelt.
Jeg har slitt med ekstreme mensensmerter siden jeg fikk menstrasjon for første gang, men det var først for et år siden at jeg oppsøkte en lege for å ta tak i problemet. Etter mange år med smerter, ubehag og kriser. Jeg har nemlig, som veldig mange andre gått rundt og tenkt at «det bare er sånn det er», jeg har hørt på alle som har sagt at «det er jo bare mensen» og jeg har tenkt at det er så «pinglete» å klage på det å ha vondt på grunn av mensen.
Jeg har alltid vært og jeg er alltid opptatt av at mensen ikke skal hindre meg. Jeg har alltid gjort mitt ytterste på å komme meg på fotballtrening selv om jeg har hatt mensen og jeg har alltid vært opptatt av at det ordner seg. Men jeg er også en av de som blir syk av å ha mensen, som må sitte timesvis i dusjen for å forsøke og døyve smertene, som må legge meg ned når ting står på som verst og som kaster opp på de verste dagene. Èn gang i måneden.
Først nå har jeg fått hjelp, etter at jeg forsto at sånn jeg har det og har hatt det ikke er greit. Forhåpentligvis vil ting bli bedre fremover og forhåpentligvis vil jeg har langt færre dager som idag. For mensen skal ikke være en hindring for at jeg skal leve mitt liv, og jeg er evig takknemlig for at jeg bor i et land der jeg faktisk har mulighet til å få hjelp.
Jeg vil anbefale alle jenter og kvinner som lider av ekstreme smerter, ubehag og som på en eller annen måte hindres på grunn av smertene til å oppsøke en gynekolog eller en lege. Snakk med noen! Vi blir stadig vekk fortalt at det «det bare er mensen», men hey – Det skal faktisk ikke være sånn og mensen skal ikke hindre oss i å leve normalt. MANGE kvinner er rammet av samme diagnose som meg, og mange fler enn de som er diagnotisert. Jeg vet at vi ikke snakker om det og at det er et forbanna tabu, men hvis du har det som meg, så vet du hvert fall nå at du ikke er alene.
Ja, også vil jeg anbefale alle med rævva holdninger knyttet til mensen om å la være. La være å slenge med leppa, la være å be folk skjerpe seg og la være å bruke mensen som en unnskyldning til å slippe unna.
Hvis jeg ikke kommer fordi jeg har mensensmerter er det ikke fordi jeg er en sutrekjerring, fordi jeg er en dramaqueen eller fordi jeg er kjip. Det er rett og slett fordi jeg har nok med å komme meg gjennom det.
Heia kunnskap og heia fokus på kvinnehelse sier bare jeg. Det trengs, også i 2019.
Hilsen hun som håper at morgendagen blir bedre 💪🏼
// Marty
God bedring 🙂
Tusen takk <3
Har akkurat det likt som deg!
Prøvde som tenåring å ta p-piller i håp om at mensenkrampene skulle gi seg, men det hjalp ikke.
Syns det er lite greit at vi bare skal hive i oss noe smertestillende og go on with the day når man (jeg) må ta 2 paracet 500 mg 4 ganger om dagen gjennom hele uka. det er rett og slett et slit og ork når man ikke har ork til noe som helst og null matlyst og lavt blodsukker.
Jeg er snart 22 og har utforsket på egen vilje at cannabis er det eneste som hjelper meg med å leve noe normalt mensen. En kopp te med honning og varmeflaske også! selvom det er litt placebo med siste.
Å herregud jeg er så enig! Det er då mange som lider. Jeg har og slitt siden jeg fikk mensen med smerter og ikke minst angst å depresjon. Så jeg må ta antidepressiva da:( jeg har ikke noe valgt. Jeg blir en skikkelig nedstemt å negativ kjerring om jeg ikke tar de. Det hjelper å trene før mensen.. for meg. Håper inderlig du får hjelp for smertene dine! Det hørrtes kjipt ut:(
Takk for at du deler, og setter fokuset på kvinnehelse og skjulte kvinnesykdommer. Du er en talsperson på vegne av mange, heia deg! Sender masse kjærlighet og håper smertene gir seg fort som fy, du er sterk.