Ja, jeg er forelska…

For seks måneder siden trodde jeg at jeg aldri skulle kunne være forelska igjen. Jeg lurte på om det i det hele tatt fantes noen for meg der ute, jeg begynte å se for meg selv som en singel, gretten og kjip kattedame og jeg bestemte meg for at hvis jeg først skulle bli det – Så skulle jeg hvert fall være selvstendig, digg og være den beste utgaven av meg selv. 

Jeg ryddet i alt jeg følte at måtte ryddes i i livet mitt, jeg begynte å trene for fullt igjen, jeg prøvde meg på Tinder, og slettet det ganske så fort, jeg traff venninner jeg ikke hadde truffet på lenge og jeg begynte å føle meg bra. Jeg føler meg bra. Og, jeg forelsket meg på nytt. Eller, jeg har forelsket meg. 

Jeg smiler av meldinger, jeg vil ligge oppe til langt på natt å bare prate om livet, om de store spørsmålene og om de fine tingene, om fremtiden og om oss, bare han er på butikken så savner jeg han, det kiler i magen når jeg tenker på han og jeg er full av følelser. Herregud, så mye følelser det er i kroppen. 

Jeg har holdt igjen veldig. Jeg har vært redd for å drite meg ut, feile og ikke få det til. Jeg har vært redd for at det ikke skal være riktig, at jeg skal forhaste meg og at jeg kommer til å angre. Men hvem er vi hvis vi ikke tør å forelske oss? Hvis vi ikke tør å føle? Hvis vi dytter vekk sommerfuglene i magen? 

Hvor denne forelskelsen ender og hva det blir til enda, det vet jeg ikke. Men akkurat nå så skal jeg nyte den, kose meg og bare ha det så fint som mulig. Og er det feil, ja, da har jeg lært enda litt til da. 

Men fy søren så fint det er å kjenne på alle disse følelsene. Han er fin altså. 

🖤🖤🖤

// Marty 

Pizza, sjokkis og litt jobb. 

Denne dagen har jeg gledet meg til lenge. Jeg kan ikke huske sist jeg har hatt noe som likner på en ordentlig fri dag, og i dag skal jeg bare kose meg. Være. Puste med magen. Nyte. Sove. Spise. Is. Haha! I dag våknet jeg ikke før klokken nærmet seg 11, og det var nydelig å kjenne at kroppen ikke verket, at hodet ropte nei og at jeg forsøkte å finne alle mulige unnskyldninger til å slippe og stå opp. Nå sitter jeg nydusjet, spiser restepizza til frokost og oppdaterer dere litt. 

Planen senere i dag er å stelle meg, dra ut og kikke litt, drikke kakao og spise julemiddag i kveld. Ja, også selvfølgelig se på idol. Det er ingen ordentlig fredag uten. Og… Jeg skal glede meg til i morgen! 

Jeg skal nemlig ha min aller første boksignering i morgen!!! Jeg er så spent. Boksigeringen skal være på Norli på Tangen Senter, på Nesodden. Så, min første signering er på hjemstedet mitt. Jeg tror nesten at det gjør det hele litt mer spennende, uvirkelig og rart. Hvor mange ganger har jeg ikke gått forbi den butikken, hvor mange ganger har jeg ikke handlet i den butikken og hvor mange ganger har jeg ikke tenkt at jeg en vakker dag skal ha boken min stående i hyllene der? Haha. At det skulle skje hadde jeg aldri turt å håpe på, men nå har det faktisk skjedd. Wow. 

Så. Jeg håper at vi ses i morgen mellom 12-14. Du kan ha med egen bok, kjøpe der eller bare komme innom og si hei. Jeg håper at vi ses 🖤

// Marty 

Ny video ute på YouTube! 

Jeg surrer ALLTID når jeg skal hilse på nye folk. Er det bare meg, eller kjenner du deg igjen? 😅🤔🙄

Abonner gjerne på kanalen min HER

// Marty

 

Status i dag morges. 

Status nå. Og ja: Jeg har ikke tatt av meg sminka på øynene. Jeg ble nemlig SÅ fornøyd med det Rita som sminket meg i dag gjorde. Jeg skal grytidlig opp i morgen tidlig og har derfor fortalt meg selv at jeg kommer til å være smellvakker (og spare tid) hvis jeg sover med det i natt. Jepp. Ikke anbefalt og alt det der. 

😴😴😴

Vi snakker totalkollaps fra denne frøkna. Jeg ligger på sofaen, venter på at Mr. X (som redder meg i dag) skal lage ferdig middag og jeg vet ikke om jeg skal le eller grine her jeg ligger. Jeg er så sliten. Jeg er sliten på en bra måte, og jeg skal ikke klage, men skitt… Jeg har så lyst til å bare grine litt. Eller mye. Det kjennes ut som at kroppen har løpt et maraton, ja, ikke det at jeg noen gang har prøvd det, og hodet er så tomt at jeg ikke en gang evner å tenke på at jeg har lyst på Pepsi Max. Mamma Mia, da er det heftige saker. 

I dag har jeg vært på innspilling med en ny og kul samarbeidspartner som jeg er SÅ stolt av å få jobbe med. Det har vært skikkelig gøy og det er fett å få jobbe med kule, inspirerende, morsomme og dyktige folk. Tenk at jeg, Martine, får lov til det a. KULT!

Tanken var at jeg skulle fortsette å jobbe når jeg kom hjem, men det eneste jeg klarte var å vrenge av meg klærne og sovne. Når jeg motvillig våknet fikk jeg kommet meg i dusjen og forflytta meg til sofaen og jeg skal ligge å spise middag. 

De siste månedene har det skjedd så mye, det har vært så mange inntrykk og jeg tror egentlig at hovedgrunnen til at jeg har lyst til å grine litt er fordi det er så mange følelser i kroppen. Jeg er så takknemlig, jeg er så overveldet, jeg er så sliten, jeg er så forvirra og jeg klarer ikke å bearbeide alt. Jeg trives så godt, jobber så mye og jeg er rett og slett forbanna sliten. 

Det eneste jeg syntes er kjipt er at jeg er så dårlig til å innrømme ovenfor meg selv hvordan jeg egentlig har det. Jeg er elendig til å lytte til de signalene alle snakker om at man burde og jeg glemmer rett og slett å puste med magen når det er så hektisk som nå. Jeg bare kjører på og tror at jeg er superwoman, og ja, i all beskjedenhet så er jeg faktisk det – Men ikke hele tiden. Dessverre.

Det som plager meg mest er at jeg rett og slett ikke strekker til og at jeg ikke får til alt. Jeg kjenner den dårlige samvittigheten helt opp i tinningen og i stedet for å beklage ovenfor alle andre, så tror jeg nesten at jeg må beklage ovenfor meg selv at jeg har lagd meg en mentalitet om at jeg skal få til absolutt alt. Hele tiden. Jeg må gi meg. Helt seriøst. 

Men hey folkens. Til alle som har det litt som meg, som syntes at novembermørket er litt i det tyngste laget eller som bare trenger å høre det: Vi holder ut, vi er sjukt bra, vi er kule, vi er dyktige og vi får til detta også. 

Nå skal jeg krige meg gjennom én arbeidsdag til, før jeg skal sove lenge, ha 80 % fri og spise is på fredag. Som jeg lengter! 

Og om det blir senga etter middag her i gården? JA, det kan jeg love deg.

Nå kjefter Mr. X på at jeg i et utbrudd her sa at “JEG ORKER IKKE Å JOBBE MER IDAG” og allikevel sitter her og skriver. Så dere, vi snakkes! 

Ta vare på dere selv og drikk Pepsi Max. Det funker mot nesten alt 💗

// Marty 

I går ringte en venninne meg. Hun var fortvila fordi kjæresten hennes skulle på julebord. Kjæresten hennes hadde fortalt at planen var at de skulle ta noen pils, spise en bedre middag og feire et vel gjennomført år med gutta på jobben. Venninnen min var helt fra seg og hun lurte på hvordan i alle dager julebordet skulle gå. Hun fortalte om alle mulige scenarioer som kunne gå gærent og hun var nærmest på gråten for at han skulle ut, fordi hun ikke visste hundre prosent hva skulle og hun kunne faktisk ikke fatte og begripe at kjæresten hennes absolutt måtte være med på julebordet. 

Og som jeg sa…

“Men kjære vene, kvinne”. 

Som kvinne og som venninne anså jeg det faktisk som min oppgave å be venninna mi skjerpe seg. For ærlig talt! SELVFØLGELIG skal kjæresten hennes få dra på julebord, selvfølgelig skal ha få henge med gutta på jobben og selvfølgelig skal han få være litt i fred. Selv om man er i et forhold, så trenger man faktisk ikke alltid å være sammen og man har da jaggu godt av å gjøre litt ting på egenhånd.

Og hva er egentlig det verste som kan skje? 

Joda, selvfølelig kan kjæresten hennes både være slem og utro, men da er han vel ingen verdens ting å spare på uansett. Så da er det vel kanskje like greit? 

Jeg er så lei av å se fortvila damer på Facebook som diskuterer i lukkede grupper når mennene deres må komme hjem fra byen, at de er så engstelige når kjæresten er på guttetur og at de ikke klarer å slappe av mens kjæresten er på jobbreise. I disse dager diskuteres det flittig rundt utroskap på julebordet og det er ikke måte på hva som tas opp. Det virker liksom litt som at mannfolka skal følge alle regler her i verden, mens vi damer skal få gjøre akkurat som vi vil. Det virker liksom litt som at noen damer mener at de skal få lov, men ikke mannen… 

Men hallo. Vi må da la mannfolka gjøre litt som de vil, de må da få lov til å ha det litt gøy og få lov til dra på julebord med jobben! Det handler ikke om å få lov en gang, for det burde være den største selvfølgen i verden. Vi kan da ikke sitte som sure, bitre og grinete kjerringer hele gjengen og klage! 

Og hvis vi skal sette det helt på spissen her: Det er faktisk noe som heter at du ikke skal sende din mann sulten ut av døren. For vi vet alle hvordan det er å gå på butikken når man er sulten. Da hiver man seg over alt man ikke burde, bare for å stagge den verste sulten. Sørg for at mannen din er mett, så slipper du å begi deg ut på både surmuling og grining i etterkant. Det kan faktisk hende at mannen trenger en pause fra sladring, dietter og fjas, og det kan vi faktisk ikke klandre dem for. Jeg tuller litt. Men poenget mitt er at det er viktig å ta og gi, gi hverandre rom og spille hverandre gode! Og ja gutta, det gjelder det samme andre veien. 

For det første så er det jaggu deilig med litt alenetid. For det andre så får man jo fjernkontrollen for seg selv og for det tredje så kan man spise hele boksen min is uten at noen bryr seg. Så damer, hold kjeft, senk skuldrene og spis is. 

Nyt freden og roen, de kommer tross alt stort sett krypende tilbake før man vet ordet av det. OG! Som jeg har sagt før og som jeg sa til venninnen min… Det er vel ikke så veldig sexy med hysteriske damer som lager innetid for mannen sin…

GODT JULEBORD! 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

✘ Okei, dette tenker jeg på cirka hver eneste dag, men i dag har jeg tenkt litt ekstra mye på det. Hvorfor er det noen folk som nesten nekter å heie på andre? Det er som at de er livredde for å si noe positivt til noen andre og at de hater at noen andre får til noe bra. Men som jeg har sagt før: Det er jo ikke sånn at jeg ikke kan få til noe, fordi du har gjort det. Hmm… Jeg syntes det er fett å heie på hverandre jeg. 

✘ Dette er kanskje litt rart, men det er noe jeg har tenkt mye på i det siste. Også idag. Jeg har aldri kontanter på meg lenger og jeg tror kanskje aldri at jeg kommer til å ha det igjen heller. Jeg skal ikke fremme tigging på gata på noen som helst måte, men jeg har faktisk tenkt litt på disse som tigger i det siste. Før i tiden (ja, måtte bare prøve å si det) kunne jeg finne på å gi det jeg hadde i lomma, men nå som jeg aldri har kontanter på meg så skjer jo ikke det. Jo, de kan jo ta vipps (og det ser jeg at mange gjør), men da er jeg så sær at jeg aller nødigst har lyst til å gi bort telefonnummeret mitt til en fremmed av diverse årsaker. Og det er jo faktisk sånn at hvis jeg først vippser til noen, så kan denne personen be om penger automatisk på et senere tidspunkt. Hmm… 

✘ Hvorfor er det sånn at noen mennesker bare braser inn på toget når det stopper, selv om de som er på det ikke har rukket å gå av? Altså, jeg bare lurer… ​Hvem er disse menneskene og hva tenker de egentlig på? 

✘ Forrige uke fikk jeg endelig kjøpt meg vaser til orkideene mine som har stått på kjøkkenbenken siden boklanseringen. Jeg dro pottene med meg i farten mens jeg var på butikken, og jeg målte sånn halvveis med en orkide som sto i butikken for å se om den passa. Den passet i butikken, men ikke helt med mine hjemme. Men hey… Det får bare være. Det skjer ikke at jeg kjøper nye hvert fall 😂

Strålende! 

✘ Jeg sjekket faktisk opp om jeg faktisk har tatt alt som skal av HPV-vaksina tidligere i dag. Jeg hadde det, og jeg visste egentlig det – Jeg ville bare være på den sikre siden. Hvis du har født i 1991 eller senere og ikke har tatt den så anbefaler jeg deg å få finger’n i gir hvis du ønsker den gratis. Den er nemlig gratis frem til desember. Du må altså ha tatt den første dosen i desember og du kan ta den siste (den tredje) frem til 1.juli 2019. DO IT! 

✘ Det bugner av konkurranser på Facebook og Instagram om dagen, og jeg har skikkelig lyst til å delta på alt. Eller, delta har jeg egentlig ikke så lyst til, men jeg har skikkelig keen på å vinne – Og da må jeg vel nesten delta. MEN! Jeg har omtrent sluttet å gidde det, for jeg opplever at jeg ikke kan vinne konkurranser på Instagram (feks) fordi jeg har en del følgere. Det skjedde én gang og da var det så mange som gikk rett i klikk fordi de mente at det var planlagt, noe det selvfølgelig ikke var. Jeg vil også vinne 🙁 HAHA! 

✘ På lørdag brukte jeg sort strømpebukse og jeg har fortsatt lo, stoff, you name it under den ene tåa. Altså, hallåååå? Haha. Jeg får det ikke bort. 

✘ I dag har jeg en gammel barndomsvenninne som har bursdag, og jeg tror faktisk at jeg kommer til å huske bursdagen hennes til jeg dør og at jeg alltid kommer til å tenke på henne 20.november. Jeg kan fortsatt mobilnummeret og hustelefonnummeret hennes også, men med nye venninner trenger jeg liksom ikke å huske sånt – For det er så tilgjengelig og enkelt å finne ut av. Tiden flyr og ting endrer seg altså…. Haha. 

✘ I dag var det en fyr på butikken som kalte meg vennen. Jeg vet ikke jeg altså, og han prøvde helt sikker BARE å være hyggelig – Men jeg følte at det var skikkelig nedlatende. Jeg skvatt liksom litt. Er det bare meg?! 

✘ Nå har jeg gnåla om jula i fire uker, og jeg tror jaggu at jeg har bestemt meg for at jeg skal pynte til jul på søndag. Det får bare være innafor. Jeg må ha jul, desember og ro i sjela. Og pepperkaker, julemusikk og jule-TV. Jeg kan rett og slett ikke vente lenger. 

// Marty 

I dag startet dagen min hjemme hos mamma og pappa. Vi fikk nemlig besøk av et magasin (WOHO!), og jeg ble jo nærmest skremt når jeg våknet og så at det var tent stearinlys i hele huset. Først trodde jeg at det hadde klikka for mamma. For hvem tenner egentlig stearinlys i hele huset før klokken ti på en tirsdag? Jo, bloggere som skal ha interiørreportasjer og familien Halvorsen som skal vise seg fra sin beste side. Ja, og antakeligvis alle andre som også skal vise seg fra sin beste side 😂  

Jeg kan jo forklare det litt som dette: 

Du kjenner deg kanskje igjen? En normal tirsdagsmorgen består nemlig stort sett av et tørt knekkebrød, løping til bussen og et trøtt tryne. Ikke av stearinlys, mingling rundt kjøkkenbordet og vafler til frokost. ​Altså… 

Det ser nemlig stort sett ut som dette de fleste dager… 

Og ikke som dette… 

Og dagens vafler, som det ikke ble tatt bilde av kan jo kanskje beskrive hvordan det vanligvis er…

Men hey. Fasade, fasade, fasade. Det er jo hvert fall lov til å late som! HAHA. 

Jeg roper ut når artikkelen kommer! Fin, ærlig og med nystekte vafler. 

Jeg håper at du har hatt en fin tirsdag💘

// Marty 

Reklame | Desenio

Nå har jeg bodd alene en i god stund og jeg stortrives. Jeg elsker leiligheten min, jeg koser meg skikkelig og atmosfæren her er veldig fin. Etter at jeg ble singel og etter at jeg ble boende i leiligheten alene var det noen ting jeg bare måtte gjøre: 

1. Jeg måtte til frisøren. 

2. Jeg skulle ta tak i hvordan jeg hadde det og sette meg selv først.

3. Jeg måtte gjøre om i leiligheten og gjøre den til min. 

Jeg dro til frisøren, jeg har tatt tak i meg selv og jeg ombølerte hele leiligheten. DIIGG! Jeg nektet faktisk å sove før det ble gjort, haha! Som mange av dere kanskje vet er jeg veldig glad i bilder, postere og plakater med mening. Jeg liker at det forteller og formidler noe, for ikke å snakke om at det er fint. Jeg gikk derfor inn på Desenio.no og bestilte nye bilder og postere til hele leiligheten. Og, det er faktisk ganske sprøtt hvor mye det gjør med et hjem! 

Badet fikk seg en poster:

Jeg bestilte forresten med rammer til alle posterne også, og det er veldig deilig å få både poster + ramme samtidig – I stedet for å surre og lete etter en passende ramme utenom. Tro meg, jeg har prøvd. 

Stua fikk seg en oppdatering:

(Ja, jeg har kjøpt nytt teppe, nye bord og snudd sofaen også!! Forresten, alle som kommer inn i leiligheten spør om det er bilde av meg på veggen… I Wish, haha) 

Kjøkkenet fikk seg en oppfriskning (elsker dama som spiser spagetti) :

Soverommet fikk seg en liten oppmuntring (ja, det var viktig for meg at soverommet mitt skulle ose girl power). Her valgte jeg å droppe rammer, rett og slett fordi jeg syntes det var kult å henge de som de gjør. 

Har det ikke blitt fint? Jeg liker det veldig godt hvert fall 😍 Jeg liker jo selv å tro at jeg er helt rå når det kommer til interiør og det å sette sammen diverse, men jeg var veldig usikker på hvordan det ville bli med de forskjellige posterne. Jeg forsøkte derfor å sette sammen de forskjellige posterne inne på “lag din egen bildevegg” hos Desenio. Genialt eller hva? Selv for selvskrevne eksperter som meg 😂

Nå har Desenio Black Weekend-tilbud. Bruk VIP-koden “MARTINE40” for å få tidlig tilgang og et bedre tilbud og hele 40 % rabatt på plakater. (Mamma, nå må du faktisk benytte muligheten). ​
Koden er gyldig mellom 20.-22. November (ikke inkludert handpicked/ collaboration plakater eller rammer).

Klikk HER for å finne dine favoritter. 

// Marty 

 

Tidligere i dag observerte jeg to venninner inne i en butikk. Venninnene hadde nettopp prøvd den samme kjolen og den ene venninnen gikk rett bort til kassen med kjolen sin, mens den andre venninnen ble stående nølende utenfor prøverommet med sin. Når den nølende venninnen prøvde å si til venninnen at hun ikke var helt sikker på om den var verdt det og om hun kunne bruke penger på å kjøpe kjolen, smalt det fra venninnen som for lengst sto ved kassen at «hallo, det er jo bare 500 kroner». 

Selv har jeg akkurat sittet og grått mens jeg har spist middag. Voksenlivet slo meg nettopp i ansiktet og det begynner sakte men sikkert å gå opp for meg hvor mye dette livet koster. Hvor dyrt alt er og at alt ikke alltid går opp i opp. Når jeg tenkte på kommentaren til jenta med kjolen begynte jeg å gråte. Ikke fordi det var fint at hun kunne kjøpe den, men fordi jeg følte sånn med venninnen. Venninnen som faktisk måtte droppe det, fordi det var noe annet som var viktigere. Fordi ikke alle har 500 kroner. 

Det nærmer seg jul og jeg vet at enormt mange sitter med en stor klump i magen. Jeg blir skikkelig trist av det enorme kjøpepresset, av det å tenke på alle som må droppe barnehageavslutningen til barna sine, fordi de ikke har råd til å kjøpe flere kakestykker av den kaka de selv måtte skrape sammen det siste de hadde for å få bakt og av det å tenke på de som ikke vet hvordan de skal ha råd til bli mette i magen hver dag denne uken. 

Det er nemlig ingenting som heter at det er «bare 500,-». Ei heller «bare 200,-». Eller «50,-». For noen kan nemlig den femtilappen nemlig bety alt i verden. Den femtilappen kan være det som er igjen etter at alle flaskene er panta, etter at alle jakkelommer er endevendt og etter at sparekontoen er tømt. Og da er det faktisk ikke bare, bare. 

Jeg kan jeg lese om 16 åringer som bruker skolevesker til 16 700,-, vi kan lese om ungdommer som blir bedre behandlet jo dyrere klær de har og om barn som har jakker til 11 000,-. Forstår vi hvor vanvittig det er? Forstår vi hvilken syk standar vi lager? Forstår vi hvordan samfunn vi lager når jenter på 16 år skal ha vesker mer enn det mange har utbetalt i måneden og når barn skal løpe rundt i jakker til tusenvis av kroner? 

I området hvor jeg bor er det ikke unormalt at barna går ikledd det dyreste, det nyeste og det beste på markedet, og jeg syntes skikkelig synd på de foreldrene som ikke har noe annet valg enn å være «kjipe» og si nei. Og jeg syntes enda mer synd på de foreldrene som dropper å spise middag, fordi de føler at barna sine må ha det samme som «alle andre».  

Kjære foreldre som gjør dette. Dere som drar kortet deres uten å blunke, som bytter bil oftere enn dere bytter underbukser og til dere som bidrar til dette enorme kjøpepresset: 

Kan dere være så snill og lukke opp øya? Se opp fra telefonene deres? Dra hjem en tur fra forretningsreisen, slå hånda i bordet og slutte å vipse penger? Stikke hodet ut av deres egnen navle? Dere bidrar til et kvalmt kjøpepress, dere lager mobbere, dere setter en syk standar og dere tråkker på alt som har med sunne og gode verdier å gjøre. Dere glemmer å lære barna deres om forskjeller, om økonomisk sans og om at de færreste kan kalle 500,- for bare, bare. 

Dere må slutte å gå på argumentet om at «alle andre får lov» eller at «alle andre har det». Dere MÅ slutte. Barna deres behøver ikke jakker til 13 000,- kroner, barna deres behøver ikke sko til 8000,- og barna deres behøver ikke vesker til 17 000,- kroner. 

Som en 20 års gammel jente vil jeg oppfordre dere til å bli litt kjipe, sette grenser og til å ta litt ansvar, for dette går faktisk ikke. Dere blir ikke noe bedre foreldre av å gi etter, men dere er faktisk med på å skape en stor klump i magen til noen andre. Neida, jeg vet at det ikke er deres problem – Men siden det nærmer seg jul så kan vi jo tenke på litt andre enn oss selv, kanskje. 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

I dag er det den internasjonale Mannsdagen. 8.mars er den offisielle kvinnedagen, og hvert eneste år 8.mars observerer jeg menn som klager over at de ikke har en egen Mannedag, og selv om dag i dag ikke er sånn altfor offisiell, så har faktisk også mannfolka sin egen Mannedag. Hurra! 

I forbindelse med dagen idag så tenkte jeg at jeg skulle dele en liste med dere som jeg kom over og som jeg tror at kanskje en del kan kjenne seg igjen i.

Sånn gjør du en mann lykkelig: 

1. La han være i fred

2. Gi han mat

3. Ligg med han

4. Ikke sjekk telefonen hans

5. Ikke kjas for mye

Sånn gjør du en kvinne lykkelig: 

Det er ikke så altfor mye som skal til… For å gjøre en kvinne fornøyd trenger en mann bare å være:

1. En venn

2. En elsker

3. En god far 

4. En følgesvenn

5. En kokk

6. En elektriker

7. En rørlegger

8. En snekker

9. En mekaniker 

10. En stylist

11. En dekoratør

12. En sexolog

13. En gynekolog

14. En psykolog

15. En healer

16. En god lytter

17. En psykiater

18. En arrangør

19. Ha god økonomi

20. Renslig

21. Atletisk

22. Varm

23. Sympatisk 

24. Oppmerksom

25. Snill

26. Omtenksom

27. God

28. Morsom

29. Kreativ

30. Intelligent 

31. Sterk

32. Grei

33. Tolerant

34. Forsvarlig

35. Forståelsesfull

36. Ambisiøs

37. Bestemt

38. Modig 

39. Pålitelig

40. Lidenskapelig

Og han må ikke glemme å…

41. Vær ærlig

42. Ikke stresse henne

43. Ikke mase

44. Gi henne komplimenter regelmessig

45. Ikke interessere seg for andre

For ikke å snakke om å:

46. Gi henne nok oppmerksomhet

47. Ha samme interesser som henne

48. Gi henne masse tid…

49. Og nok tid til seg selv. 

50. Gi henne plass 

En annen ting som er veldig viktig er å aldri…

51: Glemme bursdager, jubileumer, valenties og andre viktige datoer. 

Gratulerer med Mannsdagen til alle menn og takk til alle dere som er bra, som er kloke, som heier på oss damer, som bryr dere og som gjør verden til et litt bedre sted!

Og forresten. Jeg har en klok venninne som sa at dere menn burde bruke denne dagen til å blant annet snakke om psykiske lidelser blant dere menn, om prostatakreft, kroppspress og at menn topper selvmordstatistikken – Ikke bare at dere fortjener en blowjob idag. 

Ta vare på hverandre og forsett å være bra menn i alle former og fasonger! 

// Marty