Sommeren bærer med som enormt mange forventninger, og hvert år tror jeg de fleste setter seg mål det aldri blir noe av. Hvert eneste år skal vi lage den beste sommeren noen sinne, og før vi vet ordet av det er den over. Til tross for at den muligens blir fantastisk, blir den ikke slik vi trodde. Jeg tror det handler om at det er en del av livet, og at livet skjer selvom vi har ferie og selvom det er sommer.
Jeg vet med meg selv at jeg er altfor dårlig til å sette pris på øyeblikk og nyte livet. Det er ikke fordi jeg ikke bryr meg eller fordi jeg er utakknemlig, det er mer det at jeg alltid ert så fokusert på hva som er det neste. Altfor sjeldent klarer jeg å senke skuldrene og leve i øyeblikket, og det irriterer meg – For jeg vet at de fleste øyeblikk egentlig er ganske fine.
Jeg tror vi alle syntes at vi fortjener ferie på et eller annet vis, og før vi vet ordet av det er det eksamener, sørpete veier, snufsete neser og trege dager igjen. På min ferie i år har jeg bestemt meg for at jeg skal tenke på det hver morgen, i et forsøk på å gripe dagen enda litt mer. For min del handler det ikke da om å finne på haugevis av ting, men mer det å ikke planlegge noe, senke skuldrene og nyte det at jeg sitter ved havet, med podkast på ørene med menneskene jeg er glad i. Akkurat på samme måte som jeg ville forsøkt å gjort hvis jeg satt hjemme, uten planer og med en god serie på TV.
Jeg kjenner meg så godt at jeg vet at min lykke kan brase fordi jeg oppfatter at noen andre er enda litt lykkeligere enn meg, eller at noen har det enda litt bedre enn meg. For ikke å snakke om uten meg. Hverdagen min er en evig konkurranse, og jeg blir sliten av å konkurrere om hvem som har det best, hvem som er brunest, hvem som har flest venner og hvem som ser best ut i samme bikini som den jeg har.
Nå skal jeg klappe sammen macen, sette på en helt ny podkast på ørene og komme meg ned på stranden. Jeg håper dere får en finfinfin dag, hvor enn dere er og hva enn dere gjør!
// Marty