Endelig hjemme. Jeg føler ikke at jeg har vært hjemme på evigheter, så det å få noen timer til å få litt orden i ting, vasket litt klær og puste litt var nydelig nå. Jeg har cravet på stekte poteter i hele dag, så min middag har bestått av stekte poteter uten noe annet i dag. Haha, sånn blir det av og til. C syntes det ble litt vel kjedelig og lagde seg noe annet, men gjett om han kan angre…
Jeg er så lite hjemme for tiden, og denne uken er jeg bare hjemme mandag og tirsdag før jeg skal på farten igjen. Uken etter der reiser C til Russland så da kommer jeg nok til å tilbringe mye tid hjemme sammen med familien. Føler aldri jeg får helt orden her hjemme, men sånn er det vel med en hektisk hverdag og når det er mye som skjer. Av en eller annen grunn så slapper jeg ikke helt av når jeg er alene hjemme, og det er lenge siden jeg har vært ordentlig hjemme hos mamma og pappa nå, så det skal bli veldig deilig å rømme dit når han er bortreist!
Nå skal vi sette oss og se på Prison Break før hvert fall jeg skal køye.
“Jeg skal ha en sminkefri påske”, sa jeg til mine nærmeste rett før høytiden inntraff. De smilte, nikket bekreftende og spurte hva jeg skulle gjøre hvis vi skulle ha gjester, hvis vi skulle på kafe og hva jeg skulle gjøre når jeg skulle jobbe. Jeg stilte også meg selv alle disse spørsmålene, i tillegg til spørsmål som om kjæresten min kom til å slutte og syntes at jeg var fin hvis jeg gikk så mange dager uten. Allikevel hadde jeg ikke noe annet svar enn at jeg skulle gjøre det, uansett. Hvorfor vet jeg ikke.
Jeg har en stund nå hatt en prosjekt gående. Mitt helt eget “Prosjekt Sminkefri”. Prosjektet har ikke omhandlet noe store forvandlinger eller tiltak. Eller jo, for så vidt. Det har nemlig vært tiltak for meg å stå over det å sminke meg. Flere har lurt på hvorfor jeg har valgt å ha dette prosjektet. Mange har kommentert at sminke er helt greit, og at det ikke er noe jeg burde skamme meg over. Men for min del har nemlig ikke prosjektet handlet om å skamme meg for å bruke sminke, men følelsen jeg har båret når jeg ikke har hatt på meg min daglige maske.
Jeg er ikke en av de naturlige skjønnhetene. Personlig er jeg glad i det naturlige, og er realistisk. Jeg er finere med en runde sminke, ferdig snakka. Problemet mitt er den klumpen jeg konstant bærer når jeg går uten. Det handler ikke om når jeg støvsuger hjemme, har hjemmekontor eller når jeg er på trening. Det handler om svakheten jeg personlig føler uten. Det handler om at jeg føler at jeg mangler beskyttelsen min. Det handler om sårbarhet, og det å være naken.
Det er nesten ironisk å skrive det, for jeg er fullstendig klar over hvor komisk det høres ut. Det er viktig for meg å påpeke at det ikke handler om å slutte, men å kvitte meg med grunnen til at jeg hver eneste dag sminker meg. For noe som egentlig er gøy, har blitt en tvang.
Æsj, så sinnsykt håpløst.
Men, i påsken har jeg klart det. Jeg har klart å la være. Selv på jobb! Det er faktisk ingen som har kommentert det heller. Jeg har ikke lagt ut et eneste bilde på Instagram, noe jeg vanligvis gjør hver eneste dag. Sannheten er at jeg ikke har følt meg fin nok til å gjøre det, men, jeg har allikevel tatt et stort steg. Jeg har nemlig tatt meg selv i å stå opp, uten å ofre det en tanke. Jeg har følt meg tilfreds, og av og til fin.
Jeg har hatt godt av det, klumpen i magen har hatt godt av det og selvtilliten har hatt godt av det. Jeg drar nok på meg maska mi i morgen, men mest fordi jeg vil og fordi målet mitt er å slippe å føle at jeg må. Det tar tid, men jeg skal klare det!
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
FOR en deilig dag. Vi kom oss endelig ut på påskens første tur og det var helt nydelig. Nå ligger jeg som slakt i sengen nydusja og fornøyd. Jeg har tenkt til å begynne på den nye sesongen av Prison Break. Jeg har ventet sååå lenge på at den skulle komme, men har hørt at den er veldig dårlig, så jeg har liksom drøya det litt. Jeg har faktisk ikke sett noe av den nye Skam-sesongen heller, så det er sannelig på tide å begynne. Jeg har aldri vært noe seriemenneske. Mest av alt fordi jeg ikke har hatt noe spesielt tid til det. Jeg har nesten sett det som en stressfaktor, haha, hvor rart er ikke det?
Prison Break var den første ordentlige serien jeg så alene, så jeg skal se bort fra alle de negative kommentarene om den og komme i gang snart… Jeg og C presterte å bruke 1,5 år på Sons of Anarchy, og jeg elsket serien, jeg fant bare aldri roen til å se den ferdig. Det sier vel sitt! MEN, jeg anbefaler den på det sterkeste.
Vel, nå skal jeg komme i gang og nyte det som er igjen av ferien.
Morgen for meg hvert fall…. Jeg skjønner faktisk ikke at det er mulig å sove så lenge som jeg har gjort idag, haha. Det tyder vel kanskje på at jeg trenger det… Det er hvert fall det jeg skylder på. Akkurat nå har jeg spist frokost i Skien hjemme hos familien til C. Vi måtte ture tilbake til Oslo fredag kveld, men dro tilbake hit etter at jeg hadde jobbet i går kveld.
Jeg hører rykter om at vi skal ut å gå tur, og det er så deilig på dager som idag. Jeg har hatt en jobbepåske, så i dag skal jeg koble av litt og kose meg. Jeg har sikla på alle som har vært på fjellet, men det er sannelig ikke så ille å være hjemme heller.
Jeg har det siste døgnet fått sikkert femti venneforespørsler på Facebook, og alle er av utlandske, nakne kvinner. Jeg har ikke godtatt noen av de, for jeg har lest skrekkhistorier på hva som skjer, og jeg ser jo ikke helt poenget for meg å være venn med profiler som det. Jeg blir alltid litt flau når jeg ser at vi har felles venner, for det er vel ingen hemmelighet at det er en ny, moderne form for prostitusjon. Det er null interesse fra min side hvert fall, og jeg syntes egentlig at det er skremmende og synd at det er et så stort marked for det på sosiale medier. Det er skremmende enkelt.
Vel, nå skal jeg snøre på meg joggeskoene og komme meg ut! Håper dere får en fin, givende og bra dag:):)
– Be hun slanke seg. Det er alltid en god ide. Da går du rett på sak med en gang og forteller at du egentlig ikke liker henne sånn som hun er.
– Be hun bare holde seg inne. På denne måten forsikrer du deg om at du får ha henne i fred (Da kan du jo også kontrollere hva hun putter i seg)
– Kjøp medlemskap på treningssenter til henne. Da er du garantert en deilig og sprek dame. (Blir hun sur må du pålegge henne minst fire økter i uka).
– Ta deg av ukeshandelen. Slik har du full oversikt over hva hun putter i seg, og at hun ikke sniker til seg verken nøtter eller saltstenger.
– Pass på at hun legger ut masse lettkledde-bilder på sosiale medier slik at andre menn kan fortelle henne hvor lurt det er å slanke seg.
– Ikke gi henne påskeegg. For GUDS skyld. La være å gi henne det.
Neida, jeg bare tuller. Men, jeg er faktisk nødt til å le når kommentarer som dette dukker opp. ALTSÅ HALLO. Hvilken planet kommer du fra?
Vel, her har du hvert fall et bilde av mitt fine ansikt og kroppen min som burde slanke seg. (Forresten, takk for påminnelsen nå i disse påsketider, det var nesten så jeg hadde glemt det).
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Jeg får ofte spørsmål om hvor jeg henter inspirasjonen min fra, og ofte så har jeg faktisk ikke noe godt svar! Inspirasjonen forsvinner like fort som den kommer. Når det kommer til klær henter jeg mye inspirasjon fra gaten. Jeg kan sitte timesvis og se på mennesker som går forbi, se hva de har på meg og leke med forskjellige tanker og antrekk. Nå om dagen forsøker jeg å kle meg i mer farger, og det er ingen hemmelighet at det gjør at jeg føler meg fresh. Bare det å bryte ut fra det sorte, hvite og grå kan gjøre mye. Jeg prøver å være flink til å alltid ha en liten detalj som bryter, eller for så vidt krasjer med det andre jeg har på.
Instagramkontoen min er min kreative side. Det er der jeg deler inspirasjon og mote. Noen vil kanskje påstå at Instagrammen min er fasaden min, men det stemmer overhode ikke. Jeg er veldig kritisk til hva jeg legger ut og forsøker å ha det så ekte, og uredigert som mulig. Samtidig som jeg er opptatt av det ekte og ærlige, så er jeg opptatt av at det ikke kun forbindes med det å ikke ha det bra, det å vise seg fra sin verste side og alltid vise seg “naken”. Jeg tror det er veldig viktig med en balanse! Jeg har et elsk/hatforhold til Instagram, og jeg legger faktisk aldri ut bilder på dager jeg ikke føler meg bra nok.
Jeg elsker å inspirere, dele og produsere, og variasjonen mellom Instagram og blogg er perfekt.
Nå har C akkurat hatt noen kompiser på besøk, og jeg dro meg ut i stuen til de. Vi har holdt på med en barnequiz i timesvis, og jeg lo SÅ mye. Det er sannelig ikke så mye som skal til. Håper dere har det fint!
I dag har jeg grått, midt i den klisjefylte påskeferien. Inne på rommet. Jeg har ikke bakt boller, stått på ski eller drukket øl i solveggen. Ikke det at du må være i skibakken for å feire påske, selv om det av og til virker sånn. Akkurat nå hater jeg alt av hevede boller, smørblide snaps og afterski. Kall meg gjerne gnien, sur og sutrete, men det slo meg i går at kun et fåtall av mine venner på sosiale medier får meg til å føle meg ensom, håpløs og dum. Jeg glemmer ofte den andre store delen jeg aldri hører noe fra under høytider som dette.
Vel, jeg har hvert fall sittet på rommet og grått idag, så hvis du mot formodning skulle føle på at påsken din suger, så vil jeg hvert fall si at den ikke trenger å suge fordi sola ikke titter inn gjennom vinduet, fordi du ikke suser ned over skibakken eller fordi du får et inntrykk av hvordan det burde være på Snapchat.
Den blir faktisk til det du selv gjør den til, og hvis du har grått i dag du også – Så er du hvert fall ikke alene. Du er heller ikke alene hvis du føler at alle andre har det så mye kulere enn deg. Eller hvis du føler deg ensom fordi du ikke er med på hva du tror alle andre driver med.
Nå skal jeg snart tørke tårene og finne på noe helt annet enn hva jeg tror er obligatorisk under høytider som dette. Jeg vet nemlig at det er jeg som legger standaren for hvordan jeg skal ha det, og sosiale medier trenger ikke å være en del av hvordan jeg skal ha det.
God påske!
PS: Jeg er livredd for å skrive det her, mest fordi jeg føler meg som den eneste i verden. Krysser fingrene for at det ikke er sånn. For så vidt er vel det kanskje grunnen til at jeg føler det som jeg gjør også, fordi jeg føler meg som den eneste.
Goood morgen. Neida, bare nesten. Vi har akkurat ryddet av frokosten, og det er HELT amazing. Til tross for at jeg er flink til å få dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør noe som helst. C og jeg kjørte hjem til familien hans i Skien i går kveld og skal tilbringe de to neste dagene her nede. Påsken har kommet altfor fort i år, og jeg har ikke rukket å ta stilling til det i det hele tatt, men jeg klager overhode ikke på litt fri. De to siste ukene har gått i ett, og jeg har merket at hvor dårlig jeg har vært til å puste, ta vare på meg selv og ikke minst sove. Jeg håper at ett par dager fri gjør susen!
Nå sitter jeg i sofaen og skal jobbe litt. Regne plasker ned utenfor vinduet og jeg lurer litt på hva vi egentlig skal finne på. Jeg er dårlig på å ha fri, og finner alltid på noe å gjøre. Jeg tillater liksom aldri meg selv å ikke gjøre noe som helst. Men, jeg tror jeg har veldig godt av det en gang i blant, så kanskje jeg faktisk skal sette på en film, sove litt på sofaen eller spille litt kort.
Det er kanonmoro at så mange leste gårsdagens innlegg! Jeg er så takknemlig for alle som leser, deler og kommenterer.
Jeg håper dere nyter dagene, uansett hvor dere befinner dere. God påske fininger. Husk å puste med magen, det må hvert fall jeg, hehehe…
Ingenting er som når en melding som dette dukker opp på telefonen din, spesielt når det kommer fra en mann på 47 år. Seriøst? Jeg blir oppriktig flau på enkelte sine vegne. Skjønner selvfølgelig at det ikke var en dobbelthake han var ute etter, men hallo?
Kjære gutter, menn, for ikke snakke om fedre… Vær så snill å hold på verdigheten deres, og ikke minst de få gentleman-genene som fortsatt eksisterer blant dere. Dette er sinnsykt turn-off.
Egentlig hadde jeg valgt å la være å bry med denne gangen. Denne uka. Denne dagen. I og med at det dukker opp så pass ofte. Debatten om det jævla kroppspresset. Jeg er jo en av de som mener om at den bør snakkes om, men ikke i den forstand at vi skal diskutere hva som er riktig eller galt, selv om jeg av og til bommer selv. Jeg oppfatter at mange ofte mener at jeg syntes de som velger å endre på seg selv er dårlige mennesker, og at de fornekter seg selv, men for min del handler det ikke om det. For min del så handler det om at jeg har bestilt time for å endre på meg selv haugevis av ganger, for å så avbestille fordi jeg har forstått at det for min del ikke er riktig ende å begynne i.
For min del er det nemlig der denne debatten ligger, nemlig det å starte i feil ende.
I dag har jeg en bra dag og klarte fint å smile til meg selv i speilet. I går var elendig, og det er i de øyeblikkene jeg finner feilene jeg ikke finner på dager som idag, dager som er bra. Jeg ønsker å være såpass bevisst at jeg heller vil jobbe med de dårlige dagene, enn å løse det jeg tror er problemet. For min del er det nemlig ikke leppene, puppene eller magen min som er problemet, det er bare det jeg skylder på.
“Vi lager forbilder av kropper, ikke av hvem de er”
Forbilde-stemplet er i utgangspunktet det som ofte diskuteres, for ikke snakke om påvirkningen man har. Jeg vet at jeg har en påvirkning, og er bevisst på det, og jeg mener at alle har sitt ansvar å representere et godt forbilde for de man når ut til. Enten man er blogger, søster, pappa eller mamma. Det er lett å skylde på andre, og ironisk nok dreier forbilde-stemplet seg om utseende. For jeg blir sett på som et godt forbilde fordi jeg er naturlig og ikke er tynn, og ironisk nok gjør det at vi legger en ny mal for hvordan man “burde” se ut. Vi veier verdi i utseende, og det har vi alltid gjort. Vi bestemmer hva som er rett og hva som er galt. Vi bestemmer hvem som er gode forbilder basert på utseende. Jeg står for at jeg mener at et sunt forbilde ikke informerer om endringer på seg selv, injeksjoner og operasjoner, men mest av alt fordi jeg vet at det ofte er det som har fått meg til å bestille time for å gjøre det samme.
I bunn og grunn handler alt dette om selvtillit og selvfølelse. Det handler om måten man ser på seg selv, og det handler om bevissthet til å ta tak i problemet. Jeg påstår ikke at min løsning er fasit for alle andre, men jeg tror det er viktig å finne sin løsning på problemet. Utseende er så individuelt, og det samme med selvfølelsen. Jeg tror jeg fremover skal fokusere på selvfølelsen, fremfor alle andre sine fasiter.
Samtidig tror jeg vi tjener på å slutte å lage forbilder ut av kropper, store rumper, lepper eller midjer, for det er i bunn og grunn det diskusjonen handler om, og det er vel egentlig litt feil fokus.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
