Jeg har aldri skjønt dette helt. For min del er det nesten et traume når favorittbuksene ikke passer, mens de damene med store rumper på Instagram spiller på det. Jeg skulle gjerne hatt den rumpa der, men skjønner allikevel ikke helt den sexy delen av det at buksen ikke passer. Er det sexy å fremstille en rumpe på den måten her?
// Marty
Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Det er så rart og ikke minst sprøtt på en gang. Det har lenge vært usikkert hva C skal gjøre neste sesong, det har vært mange tilbud og det har vært enormt mange samtaler om hva som er best. Jeg føler selv at jeg har levd litt i en boble, og at jeg egentlig ikke helt har forstått hva som har foregått. Det har skjedd så mye, og jeg føler at ting har skjedd veldig fort. I går signerte han for en ny klubb i Sverige, som betyr at han flytter til Sverige rundt 1.august. Jeg har så mange blandede følelser i kroppen at jeg ikke helt klarer å sette ord på det. Det er helt fantastisk, skummelt og spennende på en gang. Jeg er vanvittig stolt av han, og jeg er helt sikker på at det er riktig valg for han. Samtidig er det skummelt å forlate alt som er trygt.
Jeg har tro på at han vil få det til, at han vil levere og at han kommer til å være fornøyd med valget sitt. Uansett, så mener jeg at man alltid skal prøve. Det verste som kan skje er jo at det ikke går, og at han må komme tilbake. Han er ung, og han kan få til så mye hvis han jobber hardt nok og hvis han kjører på.
Det er mange som lurer på hva jeg skal, og jeg skal helt ærlig si at jeg ikke helt vet enda. Dette har skjedd fort og det er mye jeg må finne ut av før jeg legger en plan for det neste året. Jeg er jo i Sverige nå, og besøkte stedet han skal spille for i går. Magefølelsen var god, og jeg tror absolutt at jeg skal klare å tilbringe en del tid der.
Akkurat nå skal jeg fordøye litt, feire han og glede meg. Han har lært så vanvittig mye i klubben han har vært i, og det blir rart med så store forvandlinger. Samtidig så tror jeg at man må satse litt av og til, og ikke minst følge drømmen. Jeg heier på han, uansett.
// Marty
Jakke: La redoute
T-shirt: Zara
Bukse: H&M
Sko: Tamaris
Belte: Gucci
FOR en fin by Stockholm er! Det er min første gang her og jeg er betatt. Harmonien og hele konseptet med byen er så behagelig. Jeg elsker jo Oslo over alt, og syntes Oslo er fantastisk. Samtidig så tror jeg at Stockholm muligens skriver seg opp på listen over en av favorittbyene mine. Solen har skint i hele dag og jeg la igjen jakken min på hotellrommet. Jeg skal være her til søndag og gleder meg til å surre rundt, spise is og oppdage enda mer av denne byen.
God helg.
// Marty
Jeg har tatt turen til Stockholm idag. Til tross for at de fleste har anbefalt å holde seg unna Stockholm, har jeg valgt å dra hit. Hvorfor vet jeg egentlig ikke. Akkurat nå kunne jeg dratt til alle andre steder. København, Berlin eller Paris. Nå er jeg glad for at jeg ikke befinner meg i Paris, med tankene på skyteepisoden som har funnet sted der i kveld. Samtidig så har jeg møtt svaret på de grusomme terrorhandlingene idag. Gatene i Stockholm er nemlig fylt med kjærlighet og samhold. Holdningene og verdiene Stockholm utstråler akkurat nå, trumfer faktisk all terror og alt hat.
Gatene og hendelsesstedet vitner ikke om hat, de vitner om det helt motsatte og det rører meg. Det rører meg hvor sterk godheten er, og hvor mye godt vi mennesker kan skape med å legge alle fordommer og hat til side. Terroren er skremmende, og jeg har personlig valgt å ikke la den begrense meg. Jeg vil ikke være redd, og jeg tror ikke vi tjener på å være redde. Disse handlingene skjer, og det finnes ingen fornuft rundt det. Det er ingenting annet en sårt, vondt og skremmende.
En ung gutt har skrevet et brev til ofrene av Stockholms-terroren, og det fikk meg til å tenke. Det prydet den fargerike veggen fylt av kjærlighet, og nå som det ser ut som det akkurat er begått en ny terrorhandling i Paris, så vil jeg gjerne dele det. Det er nemlig så sant, og så riktig. Når det kommer så nært, forstår jeg faktisk hvor viktig det er å se, elske og leve.
Hvem var dere?
Noens barn?
Noens foreldre?
Noens søsken?
Noens venn?
Noens kollega?
Noens klassekamerat?
Noens slektning?
Noens nabo?
Hadde vi møttes?
Hadde blikkene våre møttes?
Hadde dere nådd deres mål?
Kanskje passerte vi hverandre for opptatt av vår egen hverdag?
Om vi gjorde det, var jeg høflig?
Om jeg ikke var det, kunne dere se at det var stresset som krevde sitt og at det ikke hadde noe med dere å gjøre?
Så dere hva jeg gjorde?
Så jeg hva dere gjorde?
Så jeg dere?
Hverdagsmedborgere
Forrige uke fantes dere i livet mitt
Livet er skjørt som rispapir
– John
// Marty
Gjesteinnlegg av Grunde
Paradise er i full gang og jeg har måttet forlate hotellet for andre gang… Det spilles hardt der inne og det skjer mye i kulissene. Visste du egentlig dette om Paradise Hotel?
1) Èn uke på Paradise er aldri syv dager. Helg eksisterer ikke på Paradise, og uken er like lang som man ser på TV.
2) Vi blir vekt hver morgen. Det ser kanskje ut som om vi sover til vi våkner? Vel, vi blir vekt en liten stund før frokost så vi kan gjøre oss klare.
3) Vi får alt vi trenger. Alt fra smertestillende til mat, er hele tiden tilgjengelig. Jeg slet med betennelse i en albue og skulder der nede, og fikk betennelsesdempende for det.
4) Ble noen av oss for fulle, ble baren stengt! Vi måtte alltid være klar for opptak dagen derpå og fikk ikke ta så mye drikke som vi ville.
5) Det er SINNSYKT mye venting i en sånn produksjon. Opptak gjøres flere ganger og en parsermoni kan ta en god stund. Vi får ikke lov til å snakke taktikk utenfor kameraet, fordi de at dere skal få med dere hvis viktige ting blir sagt.
6) Lunsj og middag var ofte på samme tidspunkt hver dag. Alle måtte være med å spise uansett hva det skulle være. Det satt også alltid en deltakeransvarlig med oss når vi spiste. Det var som regel alltid en “sammen” med oss. Og passer på at det ikke blir snakket taktikk.
7) Selvom det ofte ser ut som det er på musikk under hver fest, så var det ofte slik at musikken ble slått av for å ikke ødelegge for hva som ble sagt. Begynte noen å snakke mens det var musikk ble det slått av til det var stille. Men vi kunne synge med så mye vi ville (#Starboy) Vi visste at det som regel alltid var fester på mandager og tirsdager.
8) Det var ganske strengt når vi skulle snakke taktikk. Det var aldri lov til å hviske skulle man si noe så måtte man si det. Taktikk under fest måtte tas på rommene hvis det var musikk.
9) Det er ikke lov til å hviske eller snakke utydelig. Det skjer ofte at man må si ting på nytt, samtidig lærer man seg det ganske fort.
10) Hva som sies på sync (når vi sitter alene på skjermen og snakker) er hemmelig ovenfor de andre deltakerne! Vi får ikke lov til å dele det med de andre.
Jeg takker for meg i denne omgang, men lover at det ikke er det siste dere ser av meg!
// Grunde
Er jeg den eneste som er lei av sånne artikler? Altså, jeg spyr hver gang det dukker opp. Det verste er at jeg klikker inn hver eneste gang også. Det er helt i orden å spise variert, trene og jobbe for en bra fysisk helse, men disse artiklene har ingenting med noen av de faktorene å gjøre.
Lek, nyt, opplev, beveg deg, dans og spis det som er det beste for kroppen din. Gi nå litt blanke i det magefettet vi blir påmint om konstant.
// Marty
I går kveld begynte jeg på serien «13 Reasons Why» Jeg har lest mye om serien og tenkte at det var verdt det å gi den et forsøk, i starten forsto jeg ikke helt poenget, men plutselig jeg ble besatt. Jeg ble besatt av å finne svaret, på å følge selvmordet, for ikke å snakke om tiden etter selvmordet. Jeg ble besatt av hvor glorifisert det var.
I utgangspunktet ville jeg se serien i håp om å tilegne meg kunnskap, for ikke snakke om å bli dratt inn i den brutale fortellingen jeg hadde hørt om. Men det eneste jeg følte at jeg tilegnet meg var kunnskap om selvmord, og i mine øyne så ble det litt for vakkert. Litt for gjenkjennelig, litt for enkelt.
Personlig er jeg opptatt av å snakke om alt. Samtidig stiller jeg spørsmål om hvorvidt det kan oppfattes som stigmatiserende og brutalt, hvis vi skal normalisere selvmord gjennom åpenhet. For burde vi egentlig ufarliggjøre selvmord?
Jeg mistet en venninne som tok livet sitt for en tid tilbake, og jeg opplevde at det ble sett på som en skam. Det skulle ikke prates om. I mine øyne kunne jeg ikke, og kan jeg ikke forstå hvordan vi mennesker kan klare å finne noe så vondt som flaut. Jeg har tenkt gjennom alle tankene som omhandler livet og døden, og jeg har mistet flere som ikke har ønsket å leve lenger. For min del forsøker jeg å rettferdiggjøre det ovenfor meg selv, samtidig som jeg aldri helt har klart å akseptere det. Det å ta livet sitt er nemlig så brutalt, og jeg er redd serien sender ut feil signaler.
Det tas opp et viktig tema, jeg er bare ikke helt sikker på at det er riktig å legge skylden på alle i livet til hovedkarakteren Hannah. Når jeg mistet venninnen min, satt jeg igjen med en skyldfølelse. Den følelsen kom selvom jeg visste at jeg ikke hadde noe skyld, samtidig så angrer jeg på at jeg ikke gjorde mer.
Jeg tror det er viktig å belyse selvmordstematikken, men ikke ved å glorifisere det på måten det gjøres på i serien.
Samtidig tror jeg vi burde forsøke å favne om nyansene og bredden, både med tanke på hvem som tar sitt eget liv, hva som ligger bak et selvmord og hvordan man kan få hjelp. På den måten tror jeg at vi sammen kan nå flere. Jeg tror vi da kan være med og skape et samfunn hvor vi er der for medmennesker som trenger hjelp og bidra til å forebygge selvmord. Uten å legge skylden på noen, eller alle.
// Marty
“Damen kommer nærmere meg. Jeg kikker i bakken, fomler med telefonen og går raskt. Allikevel fortsetter hun å nærme seg. Faen, tenker jeg. Kan hun ikke bare la være? Kan ikke hun og det glorete skjørtet hennes la meg være i fred?”
Tiggeren, damen, søplet eller hva vi nå kaller mennesker som henne, putter koppen med noen små mynter opp i fjeset mitt. Hun ignorerer min bastante gange og gir blanke i at jeg sender alle mulige signaler om at jeg overhode ikke vil snakke med henne.
Jeg ser at det debatteres heftig om tigging etter dokumentaren til NRK Brennpunkt tirsdag kveld. Der ble vi vitne til et skremmende miljø for tigging i Bergen. Sammen med tigging også narkotika, prostitusjon og skitne bakmenn.
Det diskuteres kraftig, og mange av kommentarfeltene er usaklige. I et forsøk på å stille meg nøytral, lar jeg meg nesten overtale av de hatefulle og usmakelige kommentarene. For jeg irriterer meg jo også grenseløst over den konstante masinga jeg opplever når jeg traver gjennom Karl Johan fullt opptatt av min hektiske hverdag.
Nei, jeg er ikke naiv fordi jeg stiller meg nøytral. Jeg velger bare å stelle meg på sidelinjen for å observere. Og jeg observerer at det er et stort marked, at det finnes mange som vil hjelpe. Jeg observerer at det finnes de gode historiene, de ekte historiene.
Historiene om kvinnen som oppriktig hadde et sykt barn, som overlevde fordi hun fikk tigge i Norge. Det er rørende og det er flott.
For mens vi diskuterer industrien og markedet vi akkurat har blitt vitne til, er det vi som støtter opp under den samme industrien. Det er vi som kjøper sex og stoff. Pengene ligger ikke i slanten vi slenger i koppen til damen med det irriterende skjørtet og den slitsomme masinga. Etterspørselen på det svarte, ekle og usynlige markedet er den som er skremmende.
Ikke damen som strikker sokker for å selge i Karl Johan.
Tigging=Sex
Jeg tror ikke tiggingen stopper før vi åpner opp øynene og slutter å fore bakmennene. Pengene ligger i sexen som kjøpes, i kokainen som sniffes og i skattepengene som brukes feil. Hvis vi skal forby tigging er det flere tiltak som må gjøres først. Vi burde blant annet kanskje slutte og kjøpe de samme damene som vi rister på hodet av når de spør oss om penger midt på dagen.
Vi kan godt forby tigging, men vi må ikke glemme at det er fullt lov å selge sex. Jeg vet ikke hvilke holdninger og signaler det sender, men jeg vet at jeg ikke ønsker å forsvare det.
Så hvorfor slår det oss ikke at markedet er så sinnsykt stort, når myntene i koppen er så få?
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
På fest…
ler jeg alltid mye, snakker mye og jeg ELSKER å danse.
På kjøkkenet…
er jeg effektiv og gjør ting kjappest mulig.
På jobb…
er jeg alltid blid, men opptatt av å fremstå seriøst.
På skolen…
var jeg høyt og lavt hele tiden. Jeg kunne gå med høye heler den ene dagen og slippers den andre.
Med vennene mine…
kommer det ofte an på humøret og hvordan jeg føler meg. Men som regel snakker jeg mye, ler mye og er alltid up for en god samtale og latter!
Med familien…
er jeg 4 år. Nesten. Jeg blir så sinnsykt barnslig og surrete, haha.
På date…
går skravla i ett. Enten fordi jeg digger og være med personen, eller fordi jeg er super usikker.
På ferie…
får jeg alltid en helt ny motivasjon til det meste. Jeg trener ofte masse, og kommer ofte inn i veldig gode rutiner. Kanskje i motsetning til de fleste andre?
På fredagskvelden…
sitter jeg aller helst i sofaen, med pizza og en god film på TV-en, gjerne med familien og gode venner.
På shopping…
er jeg fornuftig! Jeg har bommet så mange ganger, og jeg prøver å være veldig bevisst på hva jeg kjøper og ikke.
På bussen…
Vil jeg aller helst sitte helt i fred i min helt egen verden med musikk på ørene.
På sosiale medier…
tenker jeg nok mer gjennom hva jeg legger ut enn det ofte ser ut som.
I telefonen…
kommer det veldig an på hvem jeg snakker med og om jeg kjeder meg eller ikke.
I begravelse…
gråter jeg uansett. For alt blir så sårt og vondt.
På morgenen…
skulle jeg gjerne vært mer effektiv. Eller, det kommer an på. Har jeg litt dårlig tid så får jeg ofte panikk og blir sur fordi jeg har dårlig tid. Men jeg elsker allikevel morgenen og liker best når jeg kan styre når jeg skal ting selv.
// Marty
#21
Ingen ringere enn selveste Grundis har bursdag idag!
Takk for at du alltid får meg til å le, for at du aldri er lengre enn en telefonsamtale unna og for at du alltid er deg selv 100 %. Verdiene og holdningene dine er så gode, og jeg er så stolt av det du får til!
Grunde er en sånn type som jeg alltid vet hvor jeg har, som alltid byr på det jeg trenger og som alltid er tilstede. Det å finne en sånn kompis er ingen garanti, og jeg er super takknemlig.
Gratulerer med dagen #Starboy. Heier på deg!
// Marty
