Her om dagen travet jeg gjennom Oslo og ble stående på et gatehjørne. Tvers over gaten sto det en mann og solgte =Oslo. Jeg ble stående og betrakte mannen. Mannen minte meg om pappa, og jeg vil anslå at han var på samme alder. Han så godt ut, var blid og hilste hyggelig på alle som gikk forbi. 

Det som fanget oppmerksomheten min var alle menneskene som gikk forbi. Alle menneskene som travet forbi i sine viktige verdener, på vei til møter, toget og for å hente barna i barnehagen. Mannen spurte de fleste om de ville kjøpe et blad av han, og de færreste svarte. De aller fleste gikk faktisk rett forbi, uten å i det hele tatt se på mannen.

I ren nysgjerrighet gikk jeg bort til mannen, mest for å si hei. Jeg klønet litt med ordene mine, mest fordi jeg egentlig ikke visste hva jeg skulle si. Skulle jeg fortelle mannen at jeg syntes synd på han? At han så bra ut til å være narkoman? Skulle jeg spørre om han kjedet seg? Hva sier man egentlig til en “narkis”?

Mannen presenterte seg og lurte på om jeg ville kjøpe et blad. Jeg lot være å kjøpe med min planlagte bolle og kakao, og brukte heller pengene til å kjøpe et blad. Ikke fordi mannen forventet det, men fordi jeg hadde oppriktig lyst.

Mannen var nemlig ikke farlig. Han luktet ikke vondt. Han snakket ikke stygt. Han var ikke rusa. Han var ikke ubrukelig. Han beriket faktisk dagen min.

Mange av oss har latt seg fascinere av TV 2 programmene til Petter Nyquist om Norges uteliggere. Mange av oss har vist empati, støtte og kjærlighet, og mange av oss glemmer som vanlig. Jeg vet ikke grunnen til at vi ikke er hyggelige, ikke kan takke pent nei og grunnen til at vi tillater oss å se ned på disse menneskene. De må jo være nødt til å gjøre noe feil, siden så mange tillater seg å se forbi, og gå ignorant forbi. Hvis argumentet er at de er skumle og at du ikke liker narkomane, så syntes jeg virkelig du skal trå ut av boblen din og stoppe neste gang du ser en som selger et slikt blad.

De er nemlig ikke slemme. De er nemlig ikke stygge. De er nemlig ikke rotter. De er så sinnsykt mye mer enn fordommene vi bærer på, og jeg skammer meg over at man kan stå på et gatehjørne og observere hverdagsmobbing på sitt beste. Ikke fordi man ikke kjøper et blad, men fordi man himler med øynene og ser forbi. Fordi man tror at man er så mye bedre.  

// Marty                                                                                                                                                                                                                                                   


Dorthea & Ingrid

 

G O D   M A N D A G !

Jeg våknet opp ved siden av lillesøster i en hotellseng i Stavanger i dag morges. Vi turet hit i går og etter litt tullball på veien kom vi frem. C hadde bursdag i går, og han spilte kamp i Stavanger. Til tross for at det ikke ble noe særlig feiring i går, var det hvert fall hyggelig å få se han litt. Det var en thrillerkamp og et surt tap i går, men sånn er det! Vanvittig spennende. 
 


 

Altså, jeg kan ikke huske sist jeg spiste egg og bacon, så det var sannelig på tide. Det er noe med det at C har vært så lite hjemme den siste tiden, og at vi derfor sjeldent har fått spise frokost sammen, og jeg må innrømme at det blir dårlig med fancy frokoster for min del. 
Nå sitter jeg i hotellsengen igjen, med nyhetene surrende i bakgrunnen. Jeg er helt forskrekket over alt som skjer i verden om dagen. Jeg er så sint og fortvilet. Det er så mye jeg lurer på, om ikke minst så mye jeg vil rope høyt ut. Tenk å hate så sterkt. Det er så fjernt for meg, samtidig som jeg vet at det er så nært. All respekt til de som jobber for at vi skal være trygge. 

Jeg er så glad for at denne frøkna alltid gidder å henge på med meg og alle rare ting jeg finner på. Nå skal jeg komme meg ut, se litt på Stavanger før vi skal ture hjemover. Håper dere får en finfinfin mandag. 

// Marty

Jeg er redd, selvom jeg vet at min redsel ikke utgjør en forskjell. Jeg frykter, selvom jeg vet at frykt ikke viker for hat. Jeg gråter, selvom jeg vet at tårer ikke redder noen liv. Jeg skriker, selv om jeg vet at mine ord fylt av sinne ikke høres. Jeg viker, selv om jeg vet at det å vike unna for hatet ikke løser noen ting. Jeg hater, selv om jeg ikke vet hva, eller hvem jeg hater. 

Jeg smiler, fordi jeg vet det får meg, og andre til å følge på trygghet. Jeg klemmer, fordi jeg vet at kjærlighet får meg, og andre til å føle tilhørighet. Jeg ler, fordi jeg vet at det får meg, og andre til å vike unna for alvoret. Jeg uttrykker, fordi jeg og andre må vite at det er lov til å føle frykt, samtidig som det er viktig å vise at frykten ikke fanger kjærligheten, samholdet og tilhørigheten. 

Vi kan la oss fange av mørket. Vi kan la oss fange av alvoret. Vi kan la oss fange av frykten. Redselen. Tomheten. 

Vi kan møte mørket med lys. Vi kan møte alvoret med samhold. Vi kan møte frykten med kjærlighet. Redselen med forbehold. Tomheten med klemmer. 

Terror og hat er et faktum, men ikke et faktum vi skal akseptere. Jeg har ikke tro på at det hjelper å møte hat, med hat. Jeg vet heller ikke om det hjelper å være redd. Terroren er nær oss, vi føler på den og vi kjenner på den. Vi tjener på å møte den på best mulig vis. Vi tjener på å møte den sammen. Vi tjener på å møte den sterke. Vi tjener på å møte den med vårt samhold. 

I kveld tenner jeg lys for de som har mistet livet i terror. Ikke bare denne gangen, men også alle de andre.

Vi er flere enn de som hater. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 


 

// Marty

 

SE så fine søsken jeg har da! 

Grundis & Morkåsa


Verdens fineste bursdagsbarn.
 

OKEI, tidenes seneste oppdatering herfra hvert fall. Jaja, sånn er det! Jeg har holdt på å skrive så mange ganger denne uken hva jeg har holdt på med, men har heldigvis klart å la være. Jeg har nemlig de siste ukene planlagt supriseparty for Christian som fyller 20 år imorgen, og ALT gikk etter planen, woho! I utgangspunktet var planen å ta det som en ordentlig fest, men i og med at de har kamper annenhver dag nå var de helt uaktuelt. Vi dro derfor i gang en sikkelig barnebursdag i stedet. Ironisk nok har ikke C feiret bursdagen sin på mangemange år, siden han alltid har vært i utlandet på bursdagen sin, så da gjorde det ingenting med pølser, burs og feiring midt på dagen. 

Han visste ingenting, og jeg ble like satt ut som han og glemte til og med å filme når han entret rommet med alle kompisene og nærmeste familie i. Herregud så glad han ble! Vi feiret og spiste masse kake, hvert fall jeg, og jeg sovnet som en stein når jeg kom hjem, haha. 

I morgen turer C til Stavanger for å spille kamp, og forhåpentligvis får en bursdagsseier! 

Nå skal jeg spise kyllingvinger og glise fornøyd resten av kvelden.

Xoxo

// Marty

Påsken er rett rundt hjørnet, og som påskeegg entusiast syntes jeg alltid at det er synd at debatter om hvor farlig sukker er, hvilke sjokoladekjeks som er sunnest og hvordan du burde trene i påsken for å holde vekten nede dukker opp rett før jeg skal gå inn i påskeegg-modus.

For meg, handler påsken om sol, fregner på nesen, påskeegg og god mat med menneskene jeg er glad i. For meg handler ikke påsken om kalorier og hvordan jeg kan holde vekten nede, og jeg hater at hver eneste høytid skal dreie seg om hva du putter i deg. At det før og under hver eneste høytid fokuseres på vekt og kalorier. For hvor kommer fokuset fra? Hvor kommer holdningene fra?

Journalistikken som pågår handler om å selge, og jeg tror det selger fordi mange av oss går rundt med en tanke om at vi burde gå ned litt i vekt, at vi burde trene litt mer og at vi burde spise litt sunnere. Og hvorfor gjør vi egentlig det? Påsken handler om kos, både med mennesker man er glade i og med mat. Mat er forbundet med kos, og jeg tror prosessen om å svartmale maten som er knyttet til påsken, og våre andre høytider er skadelig.

Jeg påstår ikke at det ikke er akseptert å spise sunt og variert, men jeg vil tørre å påstå at påvirkningen og ikke minst måten det gjøres på er viktig. For hvis absolutt alt skal dreie seg om å telle kalorier og holde vekten, så forsvinner fokuset fra det høytiden og tradisjonene egentlig dreier seg om. Jeg ønsker å feire, for ikke snakke om leve uten å telle kalorier, til tross for at jeg også lar meg friste av hvordan jeg kan gå ned 10 kg på fire uker.

Vi må ikke glemme at det sitter barn, barnebarn og søsken som observerer våre slankeprosesser, og jeg tror tanken og det enorme fokuset på kroppen er mer skadelig enn godteriet i påskeegget.

Alle vet at for mye sukker er usunt, men mat handler om mye mer enn bare kropp. Mat handler også om fest, felleskap og samhold. Ikke bare hva som er giftig og hva som gjør det tjukk. Vi tjener ingenting på å gi utrykk for at mat ikke skal assosieres med noe bra. 

Så mitt svar til hvordan du kan holde vekten i påsken er å skjelve av påskekrimmen, stå på ski, grille pølser i skogen, rydde i garasjen og le masse! 
 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

 

 

// Marty

 

 

Birthdaydate

Hey guys. Håper dere har det fint. Jeg har tilbragt ettermiddagen sammen med godeste Amanda. Vi har holdt kontakten siden ungdomsskolen, og det er alltid gøy sammen med henne. Jeg digger at hun er så ålreit og at hun digger å diskutere alt mulig! Hun har bursdag i morgen, og jeg får ikke kommet, så da måtte vi ha en minifeiring idag i stedet. 

Det er så mange som snakker om hvor mainstream Olivia er, men altså… I’m in LOVE. Det kan være så mainstream det bare vil for min del, haha. Uansett, dagen i dag har bydd på sol, mingling, middagsdate og makroner. Akkurat slik jeg liker det! Nå har C endelig kommet hjem, så nå skal jeg legge bort macen og tilbringe tid med han. Eller hjem og hjem. Vi er hjemme hos mamma og pappa på Nesodden, og det er alltid hyggelig! Deilig å se fæmmen litt. 

Psssst… Kan melde om litt juicy paradiseinfo imorgen! Hahaha. 

Xoxo

// Marty

Altså, denne dagen trengte jeg. Hjemmekontor, slækk morgning og egg på brødskiva. Amen og halleluja på samme tid. Gårsdagen var LANG, og det er lenge siden jeg har hatt en dag som idag. Jeg skal snart innover til Aker Brygge for å ha et par møter og spise lunsj med Amanda. Det er lenge siden jeg har sett henne nå, så det blir veldig hyggelig. 

Jeg hørte rykter om at russetiden starter noen steder imorgen, og jeg syntes det er så rart, for jeg er så likegyldig til det. Det er så fjernt for meg. Den stater vel ikke før om en liten stund til i Oslo, men allikevel. Jeg snakket lenge med Grunde om det tidligere idag, og jeg tror mye av det kommer av at jeg ikke har noe særlig forbindelse med de som skal være russ. Jeg hører liksom ikke SÅ mye om det, og føler meg jo egentlig ikke noe eksludert heller. Det er så klart rart å ikke skulle være russ, for det er jo noe jeg har tenkt på i mange år. Jeg møtte en gammel venninne fra ungdomsskolen i går, som sa at hun også egentlig hadde valgt å la være. Hun hadde latt være av helt andre grunner enn meg, men syntes faktisk det er litt kult at man tør å la være også. 

Hallo, det kommer vel flere gode fester med hæla i taket! Nå skal jeg slenge meg rundt å komme meg inn til byen.

// Marty


Blazer: H&M
Genser: Gina Tricot
Jeans: H&M
Sko: Day Birger et Mikkelsen
Belte: Selected Femme


 

Idag sto det rumpe på menyen. Neida, ikke fullt så dramatisk. Jeg var på pressefrokosten til Change Lingerie idag morges og var vitne til en forrykende undertøyskolleksjon. Jeg var så heldig å få med meg et sett undertøy, og det er helt latterlig hva matchende undertøy gjør. Jeg er altfor dårlig til å kle meg i matchende undertøy (hvis du lurte), men det er ikke så mye som skal til for å føle seg litt fresh! Jeg digger forresten at jeg kan dra frem kortere bukser fra skapet og digger jeans som dette. De er enkle og passer til alt. 

Jeg har møtt Silje på en rekke arrangementer den siste tiden, og liker hun super godt. Hun var også å finne på frokosten idag morges, og bak kameraet på dagens bilder. Akkurat nå sitter jeg og jobber på en kafe i Bogstadveien før jeg skal ture videre. Solen skinner og det gjør godt for kropp og sjel.

Har du forresten fått med deg innlegget mitt tidligere i dag om at vi må snakke mer om voldtekt? Hvis ikke kan du lese det HER

Xoxo.

// Marty

Min oppfatning er at alle vet at voldtekt er feil, men allikevel skjer det, gang på gang.

Jeg oppfatter voldtekt som tabu, i og med at det egentlig ikke snakkes om. Hvis det snakkes om legges det alltid bemerkelser til som går på det stakkars offeret, hvor grusom gjerningsmannen er og hvor forferdelig det er at det skjer. Alt for få snakker om tiltak, og ikke minst forebygging. Tiltak av hva som kan gjøres for å forhindre voldtekt. Vi lærer ikke nok om dette på skolen, hjemme og i samfunnet. Vi lærer så vidt om at vi er sjef over egen kropp. For ja, jeg har tro på at vi kan forebygge voldtekt. 

Voldtekt er noe forbanna tull, og i de fleste hendelser er det gutter som voldtar jenter. Allikevel har jeg aldri hørt om noen foreldre som har fortalt sønnen sin om voldtekt og om konsekvensene av det. Jeg forstår at ingen vil eller tror at barnet sitt vil gjøre noe sånt, at det er en selvfølge at det ikke skjer. Jeg har derimot hørt foreldre som synger med på sjikanerende og diskriminerende sanger, som handler om voldtekt.

“For meg, så er det nemlig ingen selvfølge at det ikke skjer”.

Voldtekt er alvorlig, og derfor skremmer det meg at det på en aller annen måte har blitt lov til å tulle med. Telefonen min har ringt flere ganger med venninner som har spurt om de har blitt voldtatt nå. Om hva jeg syntes de skal gjøre og om det var greit eller ikke. De spør om det er greit at noen lå med de mens de var dritings, at han ikke sluttet ta på henne og de fleste forteller at de var litt med på det, helt til det ikke var greit mer. De lurer på om det var håpløst fyllerør eller om det var voldtekt. De fleste kjøper argumentene om at det er en del av den såkalte “dannelsesreisen” fra å gå fra ungdom til voksen, med å feste hardt med det motsatte kjønn – Og lar det ligge. Andre mister seg selv helt. 

Jeg er lei av at det er vi jenter som må passe oss. At det er vi jenter som ikke må bli for fulle, ta taxi alene eller bli med en vi ikke kjenner hjem. Jeg er lei av at det er vi jenter som må passe oss. Passe oss fra å bli voldtatt. 

Jeg kunne ønske vi lærte om voldtekt på skolen, at vi snakket det i hjel og at vi trampet på alle rævva holdninger som bygger opp under det. Jeg vet at det er sårt, og at det er noe man ikke vil prate om. La oss lære om grenser, for begge kjønn. La oss lære om kropp, sex og holdninger. For ikke snakke om respekt! 

La oss bli enda flinkere til å prate om det før det skjer. Før helvete er i gang. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

(De nevnte i teksten vet om det på forhånd)

// Marty