Åååh, jeg har elsket disse dagene med sol ♥ Det er så deilig å kunne gå rundt med kjole, lette sko og kjenne at solen varmer. Idag har det vært ganske så mye kjøligere, men sånn er vel været her i Norge. Jeg slenger med noen bilder fra gårsdagens outfit. Jeg elsker den “lille sorte” kjolen, den funker jo til absolutt alt! Den kan jo styles opp og ned med alt, og jeg digger å dra frem både nye og gamle skatter. I går hadde jeg på meg min sorte favoritt, med denne super kule ponchen fra Beck Søndegård over og ikke minst denne fine vesken…
Kjære du som støtter overgrep, sykdom og avhengighet.
Jeg forstår du ikke gjør det med vilje, og jeg forstår du ikke tenker over det. Jeg forstår at du så gjerne ønsker å være tøff, sjekke opp jenta noen trinn under deg og gjøre noen en stor tjeneste – og til og med tjene på det. Jeg forstår alt dette. Det jeg ikke forstår er måten du er villig til å gjøre det på. Jeg forstår ikke hvordan du verken kan oppfordre eller tilby det. Jeg forstår også at det kan, og pleier å gå helt fint. Men hva er egentlig helt fint i dette tilfelle?
Jeg har nemlig venner som er utsatt for seksuelle overgrep, som har blitt lagt inn på sykehus og som i dag sliter – på grunn av handlinger du har gjort og valg du har tatt. Nei, ikke forsvar deg selv med å fortelle meg at det er like mye deres feil. Ikke fortell meg at det er venninnen min sin feil at hun ble utsatt for overgrep, joda, det kunne nok vært averget, men det var kanskje din oppgave? Ikke fortell meg at det var kompisen min sin feil at han ble lagt inn på sykehus, joda, det kunne vært forhindret, men det kunne da du gjort? Ikke fortell meg at det er hun sin feil at hun sliter, joda, hun kunne vel latt være, men det burde vel du fortalt?
For hvis du tror du gjør en tjeneste, så tar du feil. Jeg mener ikke det er verdt det å kjøpe alkohol til mindreårige, verken for å være en kul venn eller for å være en ansvarsfull forelder. For du er ikke lenger en kul venn når uhellet er ute eller en ansvarsfull forelder fordi det er bedre at barnet får det av deg, enn å kjøpe av noen andre.
For kjære du som støtter overgrep, sykdom og avhengighet, om du er en venn, bror eller mor – ikke la boblene og rusen bli verken vennen, søsteren eller barnet ditt sin venn, hvertfall ikke før det er gammelt nok til å kjøpe selv.
For hva betyr det når du sier at det pleier å gå helt fint i dette tilfellet?
Det har vært dårlig med oppdateringer denne uken, da det har skjedd så mye hele tiden. Det skjer litt spennende saker og ting i kulissene, mye skole, jobb og trening. Heldigvis så har solen skint og det har vært veldig greit å stå opp om morgningen, selvom jeg til tider har vært superstressa. Mandag gikk bort til møter, skole og trening. Tirsdag gikk bort til skole, jobb og trening, og sånn har det vært resten av dagene, og vipps så ble det plutselig fredag. I går var hvertfall ukens beste (og roligste) dag hittil. Litt skole, trening med kjæresten til broren min, date med kuleste Camilla som skriver fitnok.no, også fikset jeg neglene mine!
Nå er det snart langhelg igjen♥ og jeg håper tiden strekker litt bedre til og at jeg får prioritert å skrive litt. Tankene krangler jo etter å komme ut når jeg ikke får skrevet ned det som faller meg inn!
Nedtellingen til 17.mai er i full gang. Tilbudene på akrylnegler, vippeextension og deilige maitibud på treningssentrene blir bare fler og fler. Tipsene til 17.mai outfits postes her og der, og annonser om kjoler til under 1000-lappen slår oss i ansiktet på en hver nettavis. Det er ikke bare antrekkstipsene som bogner inn, men også tips til enkle, og ikke minst sunne 17.mai oppskrifter, tips om snitter med laks, havreboller og både sukker- og glutenfri kake til alle mann. Tips som gagner både minstemann og far i huset – og slips til under 100 lappen. Vaffeloppskrifter til mellomstes dugnad og kioskvakter som nøye planlegges – hurra for en fest. Eksamenstrekk og eksamensnerver, midt oppi mosserende drikker og deilige bobler. 17.maifrokosten som er planlagt siden jul, som varer til langt utpå kveldinga, med gnagsår og snikende fylleangst. Bunader som både er sydd inn og ut, og lykkelige småtroll som skal fylle togene med både latter og sang, og et ønske om is. Småbrisene, lykkelige og skrytende foreldre med nyvaskede hunder med sløyfer på alle labber, såklart matchende med hun i vogna som enda krabber.
Vi har forventinger til oppover ørene, og har lært haugevis av sanger, og kan ikke vente på pølsepenger fra både bestemor og hun pappa lå med i fjor. Vi gleder oss til sliten russ, med fyllestank, og russekort gatelangs. Taler om frihet og demokrati, som forteller oss om hvilken fest dette skal bli! Bunadspress og hold-in, det eneste vi kan tillate oss er en flaske med vin. Hylende unger som ikke ser, som må gå på en rekke med klær de overhode ikke kler. Hipp hurra – det er barnas fest!
17.mai er en så vakker harmoni, og jeg fortsår hvis du ikke tar og deler, da du er han som er satt til å steke sveler.
Jeg var jo i Barcelona i helgen, noe som var helt supert. Ironisk nok så var det mye finere vær hver hjemme enn det der var i Barcelona, men hallo! Barcelona er Barcelona. Jeg forelsket meg jo litt i denne byen, og det jeg likte så godt er kombinasjonen der nede, stemningen og menneskene.
Barcelona byr på både sol, bading og shopping, noe jeg forelsket meg i med en eneste gang. Barcelona er jo ikke den eneste byen som har dette å tilby, men Barcelona er virkelig god på begge områder.
Camp Nou:
Nå fikk dessverre ikke vi sett fotballkamp der nede, men vi tok allikevel buss til Camp Nou for å få sett den digre stadioen. Altså, fotballinterissert eller ei – Camp Nou er verdt turen.
Turistbusser:
Jeg er så glad for at vi tok disse bussene! Barcelona er stort og det er klart at det er gøy å kun gå i sentrum, men for å oppleve litt mer og faktisk får med seg både Barcelonas historie, men også den vakre byen som faktisk har mye mer å tilby en en stor handlegate! Disse bussene heter Hop on Hop off, og er busser man kan hoppe på og av der man ønsker å se litt nærmere. Jeg var faktisk ikke klar over at vi hadde slike busser i Oslo, så kanskje jeg må prøve det en dag?
Katedralen:
Vi fikk dessverre ikke tid til å få et ordentelig inntrykk av Katedralen i Barcelona, men vi så den og den er vanvittig flott. Hvis jeg skal tilbake til Barcelona, så skal denne stå høyt oppe på lista over hva jeg må få enda bedre med meg.
La Rambla:
La Rambla tilbyr alt. Den er 1,2 km land og strekker seg fra Plaza Cataluntya og ned til Columbusstatuen ved Port Vell. Jeg tror det er vanskelig å unngå La Rambla når du er i Barcelona, i og med at den er så sentral. I denne gaten ser du alt fra gatekunstnere, flotte bygninger og ikke minst butikker.
Barcelona har mye mer å tilby, og jeg håper jeg kan få muligheten til å besøke byen igjen i nærmeste tid. Jeg mener byen er absolutt verdt det og et spennende reisemål. Jeg og Christian koste oss hvertfall gløgg i hjel!
Nå sitter Christian og jeg på flyet på vei hjem fra Barcelona. Vi har vært her siden torsdag og vi har virkelig stor kost oss. Jeg har lagt min elsk på denne byen, menneskene og hele konseptet med Bacelona! Det var litt små hardt å stå opp i dag, da det ble sent i går kveld og tidelig opp idag. Men altså, når man har samlet opp så mye energi så er det ikke noe problem. I går ble en sikkelig surredag, og det var så deilig. Vi spiste sen frokost, gikk i gatene, så på mennesker, shoppet, gikk på et marked, så fredagens Skam 😉 og spiste tidenes beste middag på Hard Rock Cafe! I mine øyne kan det ikke bli bedre. Det er vel nesten ingenting som slår surredager, og hva slår vel en surredag i selveste Barcelona? Hvertfall, takk til Norwegian for nett på flyet, og til Christian for tidenes gave!
Selvom nesen er vendt hjemover tror jeg at jeg blir nødt til å skrive litt til om Barcelona, kun fordi jeg er litt forelsket. Hører rykter om at det er fantastisk vær i Oslo, så det blir vel ingen nedtur å komme hjem!
Jeg løper ut etter de andre jentene på fotballbanen. En del av de andre jentene er ikke her, de er nemlig på møte – konfirmasjonsmøte.
Selv har jeg aldri hatt en ønske om å konfirmere meg. Jeg hadde ikke hverken lyst, behov eller følte jeg hadde tid til det. For meg var det viktigere å trene og gjøre det jeg ville, og jeg var vanvittig heldig som har foreldre som støttet valget mitt. Jeg vet ikke engang om jeg skal kalle det et valg ? for meg var det jo en selvfølge. Det var en selvfølge for meg å trene, leke og jobbe mot noe jeg ønsket. Det var ingen selvfølge for meg å sitte i kirken, være på møter eller forskjellige leirer.
Først og fremst var det magefølelsen som sa nei, og for det andre, så var det ikke viktig for meg å invitere hele familien i et selskap der vi skulle feire meg.
Det var heller ikke viktig for meg å arrangere et selskap basert på penger, mennesker man ikke har sett på lenge, ikke kjenner eller som jeg egentlig ikke ønsket å ha der. Som forelder kan du jo si hva du vil, men de aller fleste konfirmanter i dag gjør det jo på grunnlag av pengene. Jeg vet det finnes unntak, men dagen etter en konfirmasjon spørres det ikke på skolen om feiringen var fin.
Det spørres om hvor mye penger du fikk. Jeg synes det er feil.
Jeg klandrer ingen 15-åringer som synes det er ålreit å få penger i en konvolutt, men budskapet med selve konfirmasjonen har kanskje forsvunnet litt? Og hva med dem som må lyve klassekameratene sine rett opp i ansiktet fordi de ikke har fått hårreisende summer, og fordi familien faktisk hadde mer enn nok med å arrangere festen?
“Jeg skjemmes litt. Eller ganske mye. Vi lever i et samfunn med store klasseforskjeller, og jeg vet at det er forskjell på folk”
Det er klart noen får store summer, og det er klart noen synes det er ypperlig å feire med nærmeste familie. Men helt ærlig … Jeg har alltid undret på hvorfor vi inviterer til fest med mennesker vi aldri ser ellers. Det er klart det er hyggelig å se igjen gamle bekjente og feire, men i mine øyne bygger konseptet mye på en fasade. En fasade som utad forteller hvor flott ting er, hvor dyktige vi er, og en fasade som fremmer bunader, kjoler og stivpyntede mennesker.
I mine øyne bygger konseptet konfirmasjon mye på en fasade
En fasade der vi roser oss selv, karakterene våre og prestasjonene våre. En fasade jeg som 15-åring ikke ønsket. Den dag i dag går jeg på en kristen skole, der jeg er akseptert uansett om jeg er konfirmert eller ei. Jeg valgte bare ikke å gjøre det, fordi for meg falt det seg ikke naturlig.
For meg har det hele veien vært lettere å si at jeg ikke valgte å konfirmere meg, fremfor å si hvor mye penger jeg fikk, eller feire med mennesker jeg ikke ville feire med. Skulle jeg konfirmert meg i dag, ville jeg invitert mine nærmeste venner, og de i familien jeg ønsket, servert pizza og øl ? og sunget karaoke. Jeg ville også valgt å feire den midt på sommeren, fremfor i en kjølig bris i midten av mai.
For en fin dag vi hadde her nede i Barcelona i går. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg har hatt det så morro! Vi sto opp og spiste frokost på en super koselig restaurant rett rundt hjørnet på hotellet før vi ruslet litt rundt på La Rambla, gikk innom noen butikker og tittet rundt.
Vi har blitt tipset om å ta noe som heter Hop on Hop off bussene her nede. Det er busser som går forskjellige ruter som man kan velge, og da hopper man på bussen og får se MAASSE av Barcelona. Vi gjorde dette i går og det var sikkelig gøy! Vi fikk se masse av byen, og da skjønte jeg hva folk mener med at byen er helt fantastisk. Dette tok faktisk nesten hele dagen, for vi hoppet jo av her og der, og når vi kom tilbake kom vi på at vi faktisk hadde glemt å spise lunsj. Da var det rett inn på nærmeste pizzaresturant for å si det sånn, før vi måtte ha en timeout fra alle inntrykkene inne på hotellrommet. Vi avsluttet dagen i går nede ved stranden på en sjøresturant som var sikkelig lokal og koselig, og klokken ble en del. Resturanten vi var på i går kveld lå rett ved siden av Barcelonas største nattklubber, og jeg var helt sjokkert over alle tilbudene man fikk med både det ene og det andre der, jøsses. Men morsomt var det hvertfall uansett!
Idag er siste hele dagen så nå skal vi komme oss ut og oppleve enda mer av denne kule byen! Vi har ikke bestemt oss for hva vi skal helt idag, men vi har fortsatt bussbilletter så kanskje vi skal hoppe på en annen rute? Vi har hvertfall bestemt at vi skal spise middag på Hard Rock Cafe i kveld!
Røde kors sin nye kampanjefilm florerer rundt på internett i disse dager. På min liste over facebookvenner har alle slags mennesker delt den, og når vi snakker om alle slags mennesker snakker jeg om at hun jenta i klassen som innvadret fra Irak i 2008 har delt den, hun som er så dårlig oppdratt fordi hun verken har moren eller faren sin her. Kompisen til broren min som tar mastergrad i ett eller annet har delt den, han som aldri har tid til å være med kompisene, søsteren til venninnen min som har delt den, hun som sliter med tvangstanker vet du, også har han i kassa ved nærbutikken min har delt den, han overvektige. Faren til hun ene jeg spilte fotball med tidligere har delt den, han som kjører Porsche og har 345 reisedager i året, han som helt sikkert har en dame på si i alle land han reiser til. Også har vi meg da, som har delt den, jeg som tror jeg er så perfekt og flink, men egentlig bare er helt håpløs.
Alle vi har delt den, og jeg tror vi har delt den fordi den treffer oss, fordi vi sitter igjen med et snev av skyldfølelse. En skyldfølelse fordi de aller fleste av oss enten gjør narr, tuller eller snakker nedlatende, ikke bare om flyktningene; men om alt og alle.
For har vi ikke et holdningsproblem når vi tillater oss å fortelle en liten jente at hun burde komme seg ut av landet vårt, når vi forteller en ungdom at han ikke er verdt noen ting og like gjerne kunne blitt bombet ihjel, og når vi forteller et helt folkeslag at de må klare seg selv, i alle elendighet og møkk? På lik linje som når vi tillater oss å si at han i kassa på nærbutikken er overvektig, at faren til hun jeg spilte fotball med før er utro og at søsteren til venninnen min har tvangstanker?
Jeg er nemlig rimelig sikker på at at hun lille jenta helst ville vært hjemme, at ungdommen føler seg ganske verdiløs og at de gjerne skulle klart seg selv. Akkurat som at han i kassa på nærbutikken vet han er overvektig, at faren til hun jeg spilte fotball med syntes ryktene er kjipe og at søsteren til venninnen min syntes det er vanskelig at folk snakker om henne og tvangstankene.
Jeg syntes vi er feige jeg Norge. Jeg syntes vi er feige når vi snakker om hvor bra det er at de ikke får oppholdstillatelse, også deler vi filmen, for å vise hvor gode og medmenneskelige vi er. Jeg syntes vi er feige når vi ler av de som ikke kan prate norsk, i stedet for å hjelpe. Jeg syntes vi er feige når vi legger all skyld på disse menneskene med en gang noen blir voldtatt, noe er stjålet eller noen er drept.
For det er helt i orden at vi ikke ønsker flere flyktninger, at vi syntes språkutfordingene er vanskelige og at vi syntes kulturen er skremmende.
Men jeg ønsker ikke flere slike holdninger, jeg syntes språkutfordringene vi har intert er vanskelige og jeg syntes kulturen vi holder på å bygge er skremmende. Men det passer vel godt inn i konseptet «Jenta var fattig, men vi knulla likevel (ÆSJ)» (Fra russebussen Storbjørn 2015)
Nå har jeg og Christian akkurat våknet. Vi landet i sekstiden i går, og tok en taxi rett til hotellet. Hotellet ligger seriøst rett ved La Rambla, som er handlegaten, så jeg kunne ikke vært mer happy. Det som er fint er at rommet ligger sånn til at vi ikke hører en eneste lyd fra gaten til tross for mye liv. Når vi kom til hotellet i går, skiftet vi og dro rett ut for å finne et sted å spise. Vi endte opp med å spise ett sted jeg ikke husker hva heter, men som var helt supert! Etter det gikk vi egentlig bare rundt og kikket, og spiste selvfølgelig is ♥
Nå skal vi ut og spise frokost, og forhåpentligvis stikke innom alle de fine butikkene… Det er litt overskyet nå, men vi satser på at solen titter frem litt utover dagen, men hvis ikke så tror jeg vi skal klare å nyte et overskyet, litt klamt og deilig Barcelona!
