Nå sitter jeg og Christian på Gardemoen for å reise til BAAAAARCELONA ♥ Jeg gleder meg SÅ masse. Jeg fikk Barcelonatur i bursdagsgave fra Christian så nå har jeg gått en god stund og gledet meg til denne turen. Jeg har egentlig ikke tenkt over at jeg skal til Barcelona sånn ordentelig før i går, fordi det på en måte har vært så fjernt. Men jeg kan love at sommerfuglene i magen svirrer godt rundt nå!
Vi skal bo på ett hotell som ligger veldig sentralt i forhold til handlegaten La Rambla, som er en 1,2 km lang handlegate midt i sentrum. Jeg har aldri vært i Barcelona før, men jeg har alltid hatt lyst til å reise dit! Flyet går om en timestid, så nå sitter vi bare og venter på å gå ombord. Jeg, som den shoppingfreaken jeg er, gleder meg masse til å bare surre i gatene og kikke, få masse inspirasjon og kose meg. Vi hadde egentlig planer om å få sett en fotballkamp mens vi er der nede, men siden Barcelona ikke spiller før søndag når vi skal hjem så rekker vi dessverre ikke. Men hallo, jeg tror vi skal gå tiden til å gå for det!
Jeg håper dere nyter sola i dag. Det er jo såååå deilig! Idag har jeg jobbet litt med skole og hatt et intervju som jeg håper jeg kan fortelle dere om senere. Jeg, som den isholikeren jeg har, har selvfølgelig spist is også… To stykker faktisk. Jeg vurderte om jeg skulle dra inn på treningssenteret idag, men fant ut at det fristet mye mer å trene ute – og det var sinnsykt deilig. Lillesøster hang seg på så det var ekstra koselig. Jeg syntes det er så viktig at man trener fordi man faktisk har lyst og fordi det gir deg noe, og i dag ga det meg både energi, sol, glede og kvalitetstid med lillesøster!
Uansett hva vi sier, hva du sier og hva russen sier – så kan vi ikke forsvare setninger som «Jenta var fattig, men vi knulla likevel (ÆSJ)»,«Det er ikke voldtekt, bare legg deg ned på ryggen og hold kjeft» og «Jomfru i nød spre dine lår, kvelden skal huskes i tusener av år [?] alle er så DRITA».
Jeg forstår at russetiden er så vanvttig mye mer enn dette, men det er jo dette vi husker og bemerker oss – det vi får med oss, vi som er utenomforstående.
Jeg kan ikke forstå hvor disse ordene kommer fra, hvor denne holdningen kommer fra og hvorfor vi aksepterer den. Jeg oppfatter at russen ønsker å ha makt, ønsker å fremstå mektige og prektige. Akkurat på samme måte som resten av samfunnet egentlig ønsker. Jeg kan bare ikke helt forstå at vi skal vise makt med å fortelle hvor mye penger vi har, hvor mange damer vi har, hvor mange ligg vi har hatt og hvor mye vi drikker. Jeg forstår også at dette ikke er noe nytt, jeg forstår at den russen kaster mye hemninger og at terskelen for å “skeie ut” er mye lavere når aksepten er så stor. Jeg forstår også at dette antakeligvis ikke er noe annerledes enn før, jeg forstår at prinsippet på julebordet til mor og far heller kanskje ikke er så langt fra dette heller, for dette er jo ikke bare et spørsmål til russen – for russen er russ i fire uker, så er de jo tilbake i poloskjorta, hettegenseren og på jobb i kassen på Meny og på treningssenteret. De er jo så mye mer enn russ.
Jeg har nemlig de siste dagene sett flere innlegg fra desperate russ, som i frykt for at russetiden allerede er over spør venner og bekjente om de kan redde de fra en katastrofal russefeiring. De skriver om at de er svindlet og lurt trillrundt av diverse levrandører, som gjør at blandt annet russebussen nå ikke lenger går fremover, at girkassen har røket og at bremsen har røket. For en gang skyld så syntes jeg ikke at vi skal slakte russen i media, for jeg syntes vi skal være enige om at russen er vulgære og fæle nok nå. Sangene de hører på en både diskriminerende og katastrofale.
Vi leser artikler om alle millionene russen velger å bruke på russetiden, men jeg undrer på om det har blitt greit å svindle russen? Er det greit å lure en haug av dumme ungdommer som burde visst bedre?
Nei, ærlig talt. Vi kan si hva vi vil om feiringen, om ungdommene og om pengebruken, men det skremmer meg at det sitter voksene mennesker der ute som er villige til å lure ungdom som faktisk prøver å få til noe. Jeg ville personlig aldri gått inn med så store summer i russetiden, og jeg har heller ingen forventinger til russetiden, men det gir meg vel heller ikke tillatelse til å lure de og håve inn hele budsjettet deres, om jeg liker russen eller ei?
Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg velger og fremstå så lykkelig på Instagram. Hvorfor jeg kun legger ut lykkelige bilder, fine bilder og hvorfor jeg fremstiller et “perfekt liv”. Jeg lurer litt på hvorfor vi slakter mennesker som legger ut fine bilder, hvorfor det er ikke er akseptert å være lykkelig og hvorfor noen beskylder meg for å fremstille livet mitt feil? Jeg legger aldri ut bilder på Instagram når jeg ikke har det bra, og det er helt sant. Det er nesten litt skummelt å si det, for det da blir enda synligere hvis det går to dager uten ett bilde. Men jeg klarer ikke poste et bilde hvis ikke jeg har selvtillit til det, og hvis jeg ikke har tid eller jeg ikke føler for det, og noen dager går det rett og slett så i ett – at Instagram ikke er prioritert.
Jeg blottlegger mine tanker og meninger her på bloggen, og jeg forstår at noen velger å stille spørsmål ved at jeg ofte poster kun glade og positive bilder – men er det slik at jeg ikke kan ha det bra og vise så kalte “lykkelige bilder”, fordi jeg prøver å legge fokus på viktige og seriøse temaer? For selvom jeg har dårlige dager, og har valgt å være ærlig på dette – så har jeg også gode. Jeg har som alle andre dager jeg føler meg bra, glad og lykkelig. Livet mitt er ikke perfekt, det tror jeg de fleste har fått med seg. Er ditt liv perfekt kanskje?
Jeg har så mange flotte mennesker rundt meg, jeg opplever så mye gøy og jeg syntes det er morsomt å ta fine bilder, og man må vel ikke alltid være negativ og revlosjonerende – for å unngå en type dobbeltmoral?
Etter innlegget før i dag har jeg fått en del meldinger og reaksjoner – som jeg faktisk syntes er veldig morro! I innlegget skriver jeg at jeg er dritt lei av selvopptatte, nakne jenter, og får kommentarer tilbake at jeg ikke er noe bedre selv. Og ja, jeg Martine Halvorsen har lagt ut bilder av meg selv i bikini, jeg har lagt ut bilder av meg selv som kan fremstå som dobbeltmoralskt i forhold til innlegget mitt – og ja, heldige deg som kan ta meg på dette.
I innlegget mitt så stiller jeg en del spørsmål, fordi det er en ren realitet at en jente som viser kropp, fremfor en som ikke gjør det i de fleste sammenhenger selger bedre. For jeg er ikke særlig keen på å legge ut bilde av rumpa mi på instagram; for å bli hørt. For jeg tror mange, spesielt jenter – gjør dette. Jeg tror man vokser med årene, og jeg tror man lærer dette – akkurat på samme måte som jeg gjør. Jeg lar meg selge av kropp, og av innlegg som oppfordrer til det, og ja – jeg kunne ønske jeg ikke ble det. Samtidig kunne jeg ønske at vi ikke trengte å føle på at vi måtte blottelegge oss for å kunne rope ut. For hvis vi skal ta de norske toppbloggerne i Norge, så selger de kropp, og det kan man faktisk ikke nekte for, og disse er vel ikke nødvendigvis dårlige forbilder, fordi de gjør dette?
Jeg kunne bare ønske at man kunne nå frem, på et ærlig og redelig vis, uten å måtte selge noe annet enn sin egen stemme. Jeg vokser, og jeg lærer, og jeg vil ikke selge min egen kropp for å bli hørt.
Uansett, takk til alle som har tatt seg tid til å lese innlegget.
Hei du! Ja du, vær så snill å ta deg to minutter på denne deilig søndagen til å lese. Ja, for jeg snakker til både deg som er fyllesyk etter den obligatoriske feiringen natt til 1.mai, du som var tidlig oppe med barna og du som akkurat våknet. Ja, og selvfølgelig dere andre.
Denne er til alle som tar førstemann inn på bussen om morgningen, for å krige seg inn, og få ett av de tre ledige setene.
Denne er til alle som plasserer sekken sitt ved siden av seg, istedet for å la noen andre få sitte.
Jeg vet at vi alle er klar over at det hver dag mobbes. At det hver dag sies noe slemt, noe krenkende og upassende. Men, det er vel sånn det er. Dette et slags tabu. Det er et slags tabu, fordi vi ikke innrømmer den interne mobbingen vi driver med. Vi snakker ikke om den, vi stryker den med hårene og lar den gå.
Den norske mobbekulturen er ekstrem. For vi snakker nedlatende om hun på jobben som lykkes, vi snakker stygt om de som tjener mye penger, og vi snakker enda styggere om de som tjener lite. Vi ler av de som feiler, og fryder oss over det. Vi gosser oss, og gleder oss – på andres bekostning.
Og om dette er mobbing? JA, selvfølgelig er dette mobbing. En slags akseptert mobbing. For vi stusser ikke over det når mamma forteller om hun som har lagt på seg på spinninga, og når pappa forteller om han jævla idioten som jobber på matbutikken, han som verken ser ut eller kan prate norsk. Eller jo, mulig vi stusser – men vi setter ikke ned foten. Vi aksepterer det, og lar det gå – gang på gang.
Jeg hørte under fredagens Senkveld politiker Torbjørn Røe Isaksen si noe fint. Nemlig at vi alle skal ha en nulltoleranse for antall døde i trafikken, men at vi ikke tror vi kan ha dette på mobbing. Men hvorfor kan vi ikke ha en nulltoleranse på mobbing, når vi ønsker å få til det i trafikken?
I trafikken tar vi hensyn, kjører pent og er oppmerksomme, for å unngå farlige situasjoner.
Hvorfor kan vi ikke i samfunnet ta hensyn, snakke pent og være oppmerksomme – for å unngå ubehaglige situasjoner?
Og i trafikken tar vi vel ut de som ikke klarer å oppføre seg?
Jeg forstår at drittslengingen har kommet for å bli, men da må vi slutte å bli så overrasket og forbauset hver gang vi hører skyggehistorier – som er dannet på grunnlag av vår, våre søsken og deres barn mobbing, og drittslenging.
Kjære forelder, jeg kunne ønske at du turte å snakke til barnet ditt – fremfor å være enig i at “den ungen er jo forfyselig”.
Kjære barn og unge, jeg kunne ønske du turte å snakke til forelderen din – fremfor å lytte til hvor feit og stor fotballtreneren din har blitt.
Kjære deg, jeg kunne ønske du turte å stå opp, og vise raushet og respekt – fremfor å dyrke ondskap og en råtten kultur.
Jeg forsår at dette kanskje er litt seriøst på en søndag, og at det er litt mer interessant å lese om elsykler og skatteparadis, paradise og om hvordan du kan gjøre svenskehandelen fra sofakroken og at du som leser hater tilsnakk på samme måte som meg…
Men innerst inne, så har jeg lyst til å be deg skjerpe deg.
