Hei, og godt nyttår. ❤️ 

Plutselig var det 2021, og jeg har allerede skrevet 2020 flere ganger allerede. Det tar alltid litt tid å venne meg til at jeg skal bli et år eldre, at fjoråret plutselig er et tilbakelagt kapittel og at arkene er blankere enn blankest. For å være helt ærlig så synes jeg alltid at det er litt skummelt, selv om jeg er tilhenger av hele “nytt år og nye muligheter”-greia. Jeg snakket med C om det, for både i min og han sin jobb, så har liksom fjorårets prestasjoner ingenting å si. Det er nå som teller, og på mange måter så aner vi ikke hva vi har i vente. Men hey, jeg skulle egentlig ikke starte året med å drodle om tanker og blanke ark, men om det er noen andre som også får litt hetta av at man plutselig må begynne litt på nytt (og ikke fortsette der man slapp) – Så er du ikke aleine, hehe.

Det lille oppholdet her inne er over, og jeg tar faktisk fatt på mitt femte år som blogger. Det føles helt sprøtt. I fem år har jeg tenkt, ment, skravla og surra her inne, og jeg måtte faktisk telle på fingrene om det faktisk stemte. FEM ÅR! Dæven.

Vi har hatt en annerledes, men fin jul. C har ikke hatt altfor mange dager fri, men de dagene han har hatt det har vi gjort hva vi har kunnet for å nyte det. Med unntak av noen få dager, har vi vært alene hele jula, her i Stockholm. Det høres tristere ut enn hva det har vært, og selv om det har manglet både pinnekjøtt, juletre og være nærmeste her, så har det gått overraskende bra. Det er liksom sånn det ble i år, og takk og lov for FaceTime sier bare jeg. Både venninner og familie har fått kjørt seg, og jeg har blitt FaceTime-dronninga innad i familien. Det har jeg vel egentlig vært siden vi flyttet hit, og de fleste tror det har skjedd noe alvorlig om jeg plutselig ringer et vanlig anrop. Da er det enten fordi det er noe eller fordi jeg går tur, og ikke kan prate på FaceTime. 😂

Julaften føles plutselig langt unna, men det noterte seg faktisk som en av de aller beste dagene i 2020. På nyttårsaften var vi hjemme alene, og for første gang på så lenge jeg kan huske, så var jeg liksom helt… Rolig. Jeg pleier å krangle med den kjipe klumpen i brystet som forteller meg at alle andre har det kulere, samtidig som jeg drukner i oppdateringer på sosiale medier. I år derimot, var det dyne i sofaen, serie på TV-en og lave skuldre. Vi lagde kalkunbryst for første gang, gratinerte poteter og sjokolade fondant. Vi spist middag når klokka hadde passert ni, og vi dro oss opp den gjørmete slalombakken for å nå Hammarbytoppen da det nærmet seg midnatt. Selv om alt vi hadde på oss måtte vaskes da vi kom hjem og selv om jeg fortsatt forsøker å få vekk gjørme fra mobildekselet mitt, så var det noe av det fineste jeg har sett. Da mener jeg sånn tårer i øynene fint:

Dette er rett før midnatt, og jeg ble så oppspilt og engasjert at jeg ikke gjorde annet enn å ta en filmsnutt av fyrverkeriet. Etter å ha fått servert nyttårskysset, forsøkte jeg i herdig å få tak i pappa, bare for å dele det med de – Men nettet streika, og jeg tok hintet om å bare nyte. Bare være i det. Det høres kanskje dust ut, men jeg kan faktisk få tårer i øynene av å tenke på det her jeg sitter og skriver. Det var liksom noe så fint ved det. Oss to på toppen av Stockholm, aleine, men allikevel ikke. Haha, nå blir jeg tankefull og dyp igjen, og jeg kan ikke skylde på noe annet enn at jeg har følelsene utenpå kroppen om dagen. Det blir jo kanskje sånn når livet er litt rart og det er mye rart som skjer. Jeg veit a søren. 

Vi startet året på best mulig vis sammen med noen av våre beste venner, som bor et par timer fra Stockholm. Det gjør meg alltid godt å treffe dem, og jeg lengter allerede til neste gang. Jeg ble typ forelska i C på nytt igjen også, for eggstokkene dansa salsa når han herjet rundt med Lias:

Utover det, så har det ikke skjedd så mye. Covid-19 herjer fortsatt, vi forsøker å holde tunga rett i munn, følelsene i sjakk og ikke savne oss i hjel – Og det går overraskende bra. Vi har jo tross alt hverandre, og om ikke vi har flydd i tottene på hverandre til nå – Så skjønner jeg søren ikke når det kommer til å skje heller, hehe.

Hverdagen er i full gang igjen, og for å være helt ærlig så føles det ganske bra. Pappa sa at det vanker færre fridager i 2021, og det føles også helt greit ut – Nå vil jeg jo egentlig bare ha hverdag og normale tilstander igjen. C reiste bort på roadtrip i går, og kommer hjem på onsdag, og alt er som det pleier. Ja, bortsett fra at jeg nærmer meg et år eldre med stormskritt…

Jeg håper du har det fint, at du har hatt det fint siden vi hang her inne sist og at du har noe å se frem til. Vi snakkes snart igjen. ❤️

Er det egentlig innafor å spørre noen om hva de tjener? Hvordan i alle dager kan man gjøre lite penger til mer? Hvor mye må man ofre, for å få råd til det man vil?

Vel, alt er relativt. Noen syntes det er greit å være åpne om hva de tjener, andre syntes ikke det. Noen er veldig opptatte av å spare der det spares kan, mens andre bruker der det brukes kan. Noen må ofre en hel del, mens andre ikke må ofre noe som får helst. Det kommer jo også helt an på hva man ønsker seg!

En ting er hvert fall sikkert, og det er at økonomi er vesentlig og viktig for oss alle. Noen av syntes det er kjedelig, noen syntes det er vanskelig og noen syntes det er kjempegøy – Og enkelt. Lise, dama bak Pengesnakk er en av de, og hun er helt rå på sparing. Mange tror jo kanskje at man må ha mye for å spare, og hvert fall om det skal bli mye – Men for noen så kan jo det å droppe den kaffekoppen til 50,- hver eneste dag utgjøre store summer. Faktisk 18 250,- på et år og 182 500 på ti år.

Mange mener jo at det ikke er vits i å spare den femtilappen, men ikke kom her og si at ikke nesten 200 000,- er mye penger!  Men, om det gjør deg lykkelig, så syntes Lise du skal drikke den kaffen, om ikke, så kan du vel like godt droppe den. Hvordan og hvorfor får du høre snart, for i dag prates det om økonomi, sparing og hva både du og jeg kan gjøre for å rydde i økonomien vår. Det kan jo godt hende at noen av oss trenger, og at det er en fin start på det nye året å sette oss et sparemål.

Og du? Jeg er elendig på tall og jeg veit at det kan virke som at man må være dødsgod for å klare å spare, men neida. Det må du faktisk ikke!

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

GOD SPARING!

Jula 2019.


JULEFERIE.❤️

En aldri så liten juleferie står på planen, og jeg kan ikke huske sist kalenderen min var så tom som det den er nå. C har fri frem til lørdag, jeg har tatt meg litt fri for første gang i år og vi skal gjøre hva vi kan for å nyte de få juledagene vi har. Jeg har derfor tenkt til å logge av noen dager. Du veit, bare være til stede. Le av det som er gøy, uten å legge det ut på Insta. Se en film, uten å dele hvilken. Bare være, uten dårlig samvittighet. Jeg kan heller ikke huske sist jeg gjorde det, og tror at både kropp og sjel har godt av det.

Så, nå logger jeg av noen dager, men før jeg gjør det så vil jeg ønske deg en god jul. Jeg håper du kanskje logger av litt selv, at du gjør noe fint for deg sjæl og at du er mett i magen, trygg og glad. Om ikke, så husk at det alltid finnes noen du kan prate med:

Jeg sender en STOR juleklem fra meg til deg, også snakkes vi snaaaaart igjen. Tusen takk for at du følger meg gjennom tykt og tynt, og for at du er du.

Juleklem fra meg. ❤️

 

HEI OG GOOOOD SØNDAG.❤️

Hvordan har du det?

Til tross for at livet er rare enn rarest, så har jeg det bedre enn… På lenge akkurat nå. Jeg er glad, jeg har energi, jeg trives, og ja… Jeg har det bra.❤️ Jeg håper at du har det fint du også!

Hvor mye bruker du på julegaver i år?

Jeg. Elsker. Å. Gi. Julegaver. Haha! Jeg har ALLTID gjort det, og synes alltid det er så mye kulere å gi, enn å få. Jeg setter av litt gjennom hele året, og bruker det jeg har og som føles greit. Jeg har ikke verdens største familie, men det blir verre når den antakeligvis har utvidet seg med en haug av kids om noen år. 😂

Har du fylt leppene dine?

Nope! Jeg gjorde det en gang, så ut som en klovn, hata det og gråt meg i søvn fordi jeg ikke kunne skjønne hva jeg hadde gjort. Jeg fikk en allergisk reaksjon som gjorde at det var… ILLE.  Jeg brukte MASSE penger på å få det bra igjen og bli kvitt dritten, det var vondt, flaut og kjipt. Det frister derfor ikke til gjentakelse, hehehe.

Har du tips til rimelige og kule jeans, i forskellige størrelser?

JEPP! Trykk HER. Kule, komfortable og fra str. XS-3XL, akkurat sånn det burde være.❤️

Jeg har knekt nesa sånn som deg, og tror kanskje at den burde opereres. Hvordan går jeg frem? 

Jeg har fått, uten å overdrive, hundrevis av slike spørsmål etter at jeg opererte tidligere i høst – Og jeg har svart et fåtall, fordi…

1. En hver skade og et hvert brudd er individuelt, og det er derfor ikke åpent for sammenlikning. Jeg har knekt nesa mi fem ganger, og den var total skadet. Jeg har gått hos den samme (veldig dyktige legen) siden jeg var 13 år gammel, og jeg har visst at jeg har måtte operere i 9 år. De fleste slipper en åpen og omfattende operasjon som meg, og fremgangsmåten er hvert fall ikke gjennom meg.

2. Jeg forstår at man vil høre andre sine erfaringer og råd, selv om jeg ikke var interessert i det selv. Når det er sagt så er det flere enn meg som må gjennomgå en slik operasjon, og jeg er verken interessert i å skremme noen som er avhengig av det på samme måte som meg, ei heller trigge noen som gjør det på et annet grunnlag enn meg, nemlig kosmetisk.

3. Jeg er IKKE en fagperson og jeg har ingen kompetanse eller kunnskap på dette feltet, annet enn min egen personlige erfaring. På generelt grunnlag: Snakk med en lege. IKKE søk kunnskap og råd hos ufaglærte influensere. Jeg kan ikke på noe grunnlag ta stilling til hva du burde gjøre og ikke, og jeg har mer enn nok med å stå i mitt eget traume og lege i fred selv. Og ja: Jeg leger fortsatt. Selv om jeg ikke er nyoperert ut lenger, er jeg fortsatt i en prosess som tar lang tid. Det er ikke bare å operere, og personlig skal jeg aldri gjennomgå dette igjen, samtidig som jeg, for min egen helse sin skyld, er veldig glad for at jeg gjorde det.

Dette var kanskje strengt, men jeg må ærlig innrømme at det har vært frustrerende at andre har gjort krav på å vite hvordan jeg har følt meg og opplevd ting som for meg har vært ekstremt krevende og tøft. Jeg har fått til sendt triggende bilder av andre, jeg har fått kjeft fordi jeg ikke har ville fortelle om min opplevelse av operasjonen og det har blitt forlangt at jeg skal være den som skal fortelle om noen burde operere eller ei. Det ønsker jeg ikke.

Hva betalte du for neseoperasjonen din?

… Dette får jeg også spørsmål om nesten daglig. Og ja: Ikke noe annet enn flere år med smerte, tårer og frustrasjon, som endelig begynner å gi seg.

Hva savner du mest med å bo borte fra venner og familie?

Det å bare kunne stikke hjem til familien er fredagskveld. Å kunne spise spontanmiddag med våre beste venner. Å bare kunne hive meg rundt og ses. Å kunne invitere folk hjem og vite at de menneskene som føles hjem, ikke er så langt unna.❤️

Har du fått svar på om du har antistoffer eller ei?

Jepp! Det var tommel opp.

HVORDAN HAR DU BLITT SÅ BRUN OG FIN?

HAHA! Jeg måtte ta med dette i capslock. Jeg bruker DETTE i fjeset nå, og det funker som bare juling!

Hva er din beste og dårligste egenskap?

Oi! Gøy spørsmål… Og vanskelig, hehe! Min dårligste er nok at jeg fort lar det gå utover mine nærmeste når jeg er stressa og i ubalanse. Da smeller jeg fort med leppa og kjefter for ting som egentlig ikke trengs og kjeftes for. Min beste… Hmm… Den er nok at jeg er veldig blid og at jeg har lært meg til å forstå andre, og ikke bare meg sjæl – Om det gir mening😂 Nå ble jeg brått usikker på om det er mine beste og dårligste, haha!

Hva tenker du om de som sier at du poster bilder av kroppen din fordi du egentlig er usikker på den? 

Nå veit jeg ikke om folk sier det eller om det er din tanke, men… Burde jeg være usikker på den? Jeg er veldig tydelig på at jeg ikke er i mål på noen som helst måte og at jeg også har dager der jeg føler meg… CRAP. Heldigvis har jeg kommet dit at jeg tenker at jeg er som jeg er, og jeg forsøker å gjøre det beste ut av det. Jeg har den kroppen jeg har, og selv om vi ikke alltid er bestisser, så skal vi faktisk leve dette livet sammen. Så nei, jeg er ikke usikker på den – Jeg prøver å leve med den så godt jeg kan, og samtidig minne andre på at de også kan det. Livet er nemlig for kort til å kaste bort tid på lange hår på armene, prikker i bikinilinja eller strekkmerker på hofta.❤️

Hva er din favoritt julefilm?

The Holiday er en soleklar favoritt, men Love Actually er også høyt oppe på lista.❤️ Se de om du trenger litt deilig julestemning.

Nå skal jeg logge av, se kampen til C og spise litt tacorester. Vi snakkes senere, og jeg sender en stor klem herfra!

Det er så innmari kult, for gjengen min på sosiale medier blir større for hver eneste dag. Folk som ler med (og sikkert litt av, hehe) meg, folk som lærer meg og hverandre nye ting, folk som heier, folk som kjenner seg igjen og folk jeg setter skikkelig pris på. Det er jo kanskje ikke alltid så lett å bare hoppe rett inn i filmen om noen sitt liv, der jeg sitter og gauler om ett eller prater om livet mitt, som de som følger ikke har peiling på hva inneholder.

Jeg tenkte derfor at jeg skulle svare på noen av de spørsmålene jeg ofte får fra nye tilskudd og internettvenner, sånn kjapt og gæli:

💕💕💕

Hvem er jeg?

… Jeg liker å tro at jeg er veldig morsom, og jeg har rekord i dårligst hårdag:

Jeg elsker å bevege kroppen min, og veit at jeg får det så innmari mye bedre når jeg har gjør det.

Hva jeg heter?

Martine Halvorsen. Da jeg var yngre drømte jeg om å ha minst fire navn, og at det aller helst skulle være en blanding av latinsk, med Elisabeth som fornavn. Nå er jeg derimot ganske fornøyd med at det er kort og enkelt.

Hvor høy er jeg?

Jeg er mye, men navnet mitt er ganske det eneste som er kort og enkelt med meg. Jeg er 1.80 høy og… Ja, ikke så veldig vanskelig om du spør meg. Spør du kjæresten derimot, så kan det hende at han er uenig. MEN! Det kan være fordi han må putte bokserne sine oppi skittentøyskurven og ikke ved siden av, eller fordi jeg synes det er ganske irriterende når vi er tomme for tørkerull, og han har bært på den hemmeligheten selv helt til jeg trenger tørkerull.

Hvor jeg er fra?

Nesodden. Elsket å gå på ungdomsskolen der, og jeg hadde faktisk heller tatt ungdomsskolen igjen, enn videregående. Når som helst.

Sivilstatus?

Samboer med verdens fineste fyr. På ekte. Vi har vært det i snart 6 år faktisk. Ja, med unntak av en liten pause der vi måtte finne oss selv osv. Jeg var overbevist om at han var mannen i mitt liv da, og det er jeg fortsatt.

Hvor gammel jeg er? 

Jeg er født i 1998.

Hvor bor du?

Spør du meg, så spør jeg deg. Neida, men vi har flytta mye. MYE. C, kjæresten min, spiller hockey og det har gjort at vi har flytta mer enn de fleste. Nå bor vi i Stockholm og han spiller for AIK. Vi har kjøpt oss leilighet “hjemme” i Asker (som vi kaller det), og jeg elsker den. Der skal vi bo utenom sesong, og når jeg er hjemme. Det er neppe siste gangen vi har flytta på grunn av jobben hans.

Hvilke kanaler har du?

Instagram: @martine.halvs

Snapchat: Martinehalvs

Podkast: Sykt Ærlig Med Martine

Jeg har også gitt uten bok som heter Sykt Normal!

Hva er liksom greia mi?

Jeg er egentlig bare meg sjæl. Jeg ønsker å vise frem livet ufiltrert og ærlig sånn som dette:

Men også sånn som dette:

Jeg har en drøm om at det en dag som være bra nok å være seg selv, og at vi skal slutte å oppfordre til noe annet. Jeg heier på åpenhet, at vi skal prate om det som både de kleine tingene, de vanskelige tingene og selvfølgelig det som er skikkelig, skikkelig fint. Men mest av alt så håper jeg at du skal synes at det er bra nok å være deg.

Velkommen i gjengen.❤️

Hei og hå fra Stockholm, og fra den minst julete leiligheten i hele nabolaget. ❤️

I skrivende stund sitter jeg rundt kjøkkenbordet og spiser rester. Jeg har blitt en kløpper på å spise opp maten vi har i skapene og lage mat ut av… Det som er. Det er liksom ikke like fristende å stelle i stand fredagstacoen eller noe annet digg når jeg er alene, som når vi er to her hjemme, og siden jeg droppa sjokkis til middag i går kan det hende at det blir det idag. 😂

Det nærmeste det kommer jul her hjemme er julebuketten mammaen til C sendte oss, og julegavene som ikke har plass noe annet sted og som står i stua. Det river litt i hjertet på en som er så glad i jula som meg, men jeg trøster meg med at vi snart skal få jul i monitor.

C reiste i går morges for å spille kamp i kveld, og han kommer hjem i morgen tidlig. Det stakk litt i hjertet å skulle være alene to netter rett før han dro, men det går overraskende bra. Vi er jo tross alt proffe på å være i fra hverandre, og er det noe 2020 har lært meg, så er det å trives i eget selskap. Og leiligheten er aldri så ren og pen som når jeg er her alene, haha! Det skal sies at jeg ikke lider noe nød når det kommer til å skravle hvert fall, for som dere ser så et det hotline til Stockholm fra både Nesodden, Oslo, Narvik og ja… Jeg husker ikke hvor C er, lol.

Jeg får ofte spørsmål om hva som er best og verst med det livet vi lever. I går da jeg kjørte til Södermalm for å fikse noe, så fikk jeg en takknemlighetsbølge skyllende over meg. Det gikk opp for meg at der sto jeg, dønn alene i Stockholm og følte meg… Sterk. Det er vanskelig å forklare, for selv om vi lever et rart liv som ikke er fremmed for utfordringer og selv om jeg av og til drar meg i håret, så er det også innmari fint. Tenk på alt jeg får oppleve! Alle steder jeg får reise. Alle mennesker jeg får treffe. Alle mulighetene jeg får. For det er en styrke å klare og være alene, og spesielt i en ny by, uten verken familie eller venner rett rundt hjørnet. Og i går, for første gang siden vi flyttet utenlands igjen, så kjente jeg på den deilige følelsen av styrke og selvstendighet. Jeg skal prøve å huske på det neste gang jeg vrir meg i frustrasjon over det ene eller andre på grunn av den hersens hockey’n eller når C sier at sånn blir det ikke, fordi det kampen er flytta eller hvem vet hva. Haha!

I dag har jeg jobba, løpt meg en tur og så fort jeg er ferdig å oppdatere dere, så skal jeg på butikken. I kveld står det hockeykamp på planen, og jeg lurer jaggu på om jeg skal begynne på Sex And The City på nytt, hehehe.

MEN! Hallo! I dag fikk jeg en stor nyhet, og jeg gleder meg SÅ til å dele det med dere i 2021. Jeg hadde faktisk ikke trodd det, så ja… Klyp meg i armen sier bare jeg. Haha! Det føles cirkabirka sånn her:

Nå skal jeg klappe igjen tåta, også snakkes vi seinere. Jeg håper du har det fint og grattis til deg som har fått juleferie, jeg håper du koser deg gløgg ihjel.❤️

Tenk deg at du går inn i matbutikken. Det er torsdag ettermiddag og det kryr av andre som også skal handle. Forestill deg at du har med deg datteren din. Det er sjeldent hun pleier å få være med, men i dag så hadde du ikke noe annet valg. Du pleier å gjøre det du kan for å unngå det, for du vet at det kommer til å gjøre vondt.

Det gjør det allerede ved inngangen. Ved inngangen står det en blid mann med varme sveler som tilbyr dere en smakebit. Du takker pent nei, men før du har rukket å reagere har datteren din puttet en svelebit i munnen. Hun spør om dere ikke kan kjøpe to store sveler, en til hver. Du vet at det er det mannen med svelene gjerne vil, og du vet også at det var grunnen til at du sa nei.

Og du må si nei nå også. Flaks for deg kan du skylde på at det bare er torsdag.

Du skal ikke ha så mye, og du har skrevet en handlelapp du skal følge nøye. Eller vent litt, en handlelapp du må følge nøye. Det er ikke rom for endringer eller fristelser, og hvert fall ikke to sveler til 50,-. Du har regnet med fem kroner i forskjell fra sist, for det hender at prisene varierer litt. Du lurer på om andre folk også legger merke til det, i det du putter pakken med makaroni i kurven.

Neste punkt på lista er skinke. Du og datteren din står foran det gedigende utvalget, og i dag du skal til og putte skinka nei i kurven drar datteren din deg i hånda. Hun spør om hun ikke kan få salami i stedet. Hun forteller at hun fikk smake det av en av de andre i barnehagen og at det var mye bedre. Salamien koster noen kroner mer, og du sier ja. I det du sier ja, så veit du at det ikke er rom for flere tilfeldigheter. Det passer derfor dårlig at tannbørsten du pleier å kjøpe har gått opp med noen få kroner.

Tannbørsten får vente.

Du går rett til kassa, og datteren din spør om hun kan få brus. Hun forteller dama i kassa at hun pleier å få det hos besteforeldrene sine, mens du sier at dere ikke drikker brus hjemme hos dere. Igjen, flaks at du kan unnskylde det med sunnhetskortet. Du elsker jo brus. Iskald Cola Zero… Det er kanskje det beste du veit. Men, ikke i dag. Og ikke i morgen.

På vei ut til bilen blir dere stoppet av noen som spør om dere vil kjøpe lodd eller muffins. Du er hun sur dama som bare går forbi uten å si noe, og i det du setter deg i bilen så er klumpen i halsen så stor at det nesten renner over.

Du finner denne veldig viktige episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

7.februar 2020.

På en måte så føles det ut som at 2020 begynte for en uke siden, på en annen måte så føles det ut som at 2020 har vart i en evighet. En ting er hvert fall sikkert, og det er at 2020 ikke ble året. Samtidig så prøver jeg å huske på at det har vært ålreit for det, til tross for mangel på sydenferie, sosial kontakt og hæla i taket. Jeg håper for øvrig også at 2021 gir oss det, for det hadde vært innmari ålreit nå kjenner jeg.

Dagene er like, og jeg har ikke truffet et annet menneske siden i forrige uke. Ja, unntatt C da, han slipper ikke unna, hehe. Livet innebærer stort sett søvn, mat, tur i skog og mark og jobb, og til tross for at treningssenteret jeg trener på er åpent, så har jeg ikke vært der på litt for lenge.

Jeg husker jeg tulla med Covid-19 da det kom, og at jeg så rart på en medpassasjer med munnbind da jeg fløy hjem fra Østerrike i februar. Uviten om hva jeg hadde i vente og at jeg et halvt år senere kom til å lage mitt eget munnbind. Ja, og at korona skulle ta knekken på mye verre ting enn vippeextensionsavhengigheten min.

For etter turen til Østerrike i februar, så har ingenting gått etter planen. Jeg skal ikke klage mer enn nødvendig på det, for jeg veit at det gjelder oss alle og at vi er møkkalei alle mann. Jeg som er en kontrollfreak og som aller helst vil vite hva som skjer om fire år, har virkelig måtte jobbe med å holde hodet kaldt – Og det har skjedd noen ganger, spesielt denne høsten at jeg har fått hetta. Men, så går det over. Heldigvis.

Ingen av mine aller nærmeste har, så vidt vi vet, blitt ordentlig syke, eller i det hele tatt vært smitta av korona. Bank i bordet. Da laget til C fikk registrert 14 smittede spillere som et av flere lag tidligere i høst, slapp vi unna begge to og jeg gikk på tærne i ukene før operasjonen min i frykt for å bli smitta. Og ikke minst etter, når immunforsvaret og formen allerede var på bånn. Men vi har ikke sluppet unna allikevel, for vi har hatt korona her hjemme. C fikk vite at han har antistoffer etter at han testet seg i forrige uke (de tester det i Sverige). Det heter antikropper her, og utvikles som en del av imunnforsvaret mot Covid-19. Det betyr at sannsynligheten for å få det igjen, og hvert fall det neste halve året er minimal. Jeg venter på svar på min, uten noe garanti om at jeg har antistoffer, mens C fortsatt går rundt som en idiot og lukter på alt han kan i håp om å lukte noe som helst. 😂

Så ja. Jeg veit da søren jeg. Jeg er hvert fall innmari glad for at vi er friske og raske. Nå veit dere det hvert fall, og jeg humrer godt av at det mest positive ordet i 2020 har vært negativ. Gurimalla sier bare jeg.

Jeg håper at du og dine er friske og at du henger i stroppen.❤️

Klem fra meg.

GOD TIRSDAG❤️

✗ Her om dagen gikk det opp for meg hvor heldig jeg er. For til tross for at livet er rare enn noen sinne, så er jeg trygg, jeg har god økonomi, jeg har verdens beste familie, alle mine nærmeste er friske og jeg ja… Det er en stund siden jeg har tenkt på det sist, men fysøren: Jeg er griseheldig.

✗ Nå har jeg bodd i Stockholm i et halvt år, og det er først nå jeg har reflektert over hvor forskjellig Norge og Sverige har håndtert Covid-19. Jeg har flere svenske venner jeg har tenkt over at har tatt lett på det og som har opplevd Covid-19 som noe fjernt, men nå, når det virkelig brenner i Stockholm, så er det tydeligere enn noen gang. Det er så rart å ha opplevd både Oslo og Stockholm på sitt verste, og hvordan vi automatisk styrer unna hverandre i Oslo, hvor strengt det er og hvordan du ikke en gang kan løpe inn på Circle K for å tisse uten munnbind. Ja, og hvordan du fortsatt kan være på shopping som før her, uten munnbind og klemme, om du vil i Stockholm.

✗ Når det er sagt, så må jeg faktisk skryte av vårdcentralen(e) her i Stockholm. De har et litt annet system enn hva vi har hjemme i Norge og hva jeg er vant til, men for meg, som ikke er skrevet i Sverige funker det… Eksemplarisk. I disse dager kan man bare ringe, så får man oppsatt en time med en sykepleier over telefon som hjelper deg.

✗ Tenk hvor mye irritasjon og hvor mange diskusjoner verden hadde spart seg for om folk som ikke har noe som helst grunnlag eller viten om det de uttaler seg om, hadde droppa det a. Om man bare tenkte at “dette er ikke min business, så dette trenger ikke jeg å bruke energi på” eller i andre tilfeller “dette er ikke mitt felt, så her må jeg nesten lene meg tilbake og tilegne med kunnskap i stedet for”.

✗ Pepperkakedeig som koster litt ekstra, smaker også… EKSTRA.

✗ Klining på Instagram med andre enn den du kliner med ellers, er så jækla langt utafor at jeg knapt orket å forholde meg til det.

✗ Jeg gleder meg forresten til vi kan kline med alle vi vil kline med igjen. Til vi kan henge rundt halsen på hverandre, gi hverandre en klem, treffe nye mennesker, reise dit vi drømmer om, se hverandre smile uten om bak munnbindet og til å bare være igjen… Så mange, eller få vi vil. Oss selv. Fullt ut.

✗ Kan vi bare snakke litt om HVOR FORBANNA DYRT DET ER Å KJØPE NYTT HJEM? Pengene flyr ut av vinduet, og en skyvedørsgarderobe her, solskjerming der og el-billader der gjør meg nesten svimmel. Og det er bare litt av det. Jeg skjønner at jeg sikkert kunne gjort ting billigere, men altså… MAKAN! Bare at noen skal komme og fikse noe koster jo mer enn hva jeg bruker på mat i uka, ikke sant.

✗ Koden Martinehalvorsen20 gir deg 20 % på Lyko HER. Sånn i tilfelle du skulle behøve noe stæsj. ❤️

✗ C har fire kamper denne uka, og med kamp i morgen, og roadtrip fra torsdag-lørdag, og ny kamp igjen på søndag, så prøver jeg å holde pusten litt og tenke at neste uke, DA blir det jul for alle penga. Hvert fall fra mandag til fredag. Det gleder jeg meg noe så innmari til, hehe!