Er det en ting jeg er skikkelig dårlig på, så er det å ta en dag av gangen. Å ikke vite. Å ikke ha kontroll.

Ja, kontroll er jo ikke akkurat stikkordet om dagen.

Jeg kjenner at kontrollfreak som jeg er, så sliter jeg i disse dager. Det er slitsomt å ikke vite hva som skjer, å ikke kunne planlegge og å ikke ha kontroll over situasjonen. Jeg har liksom null problem med å være spontan, så lenge det er jeg som bestemmer at jeg har lyst til å være det… Ikke sånn som nå.

For akkurat nå har jeg ikke peiling på noe som helst, og hvis jeg skal være helt ærlig så føles det ut som at livet står litt på vent. Ja, og da er det ekstra skremmende at dagene bare fortsetter å gå.

Her om dagen gikk jeg rett i klikkings på C fordi han ikke kunne fortelle meg når han hadde tenkt til å trene i morgen. Jeg skammer meg nesten når jeg skriver det, og du lurer antakeligvis på hva grunnen var? Jo, den er at jeg klamrer meg fast til alt jeg kan av tider som er om dagen. Jeg må liksom planlegge. Jeg må ha oversikt. Jeg må ha kontroll på hvert fall noe. Det er kanskje tullete, jeg veit det, men nå har det seg sånn at det er sånn jeg er. Noe sier meg at jeg ikke er den eneste heller!

En ting er hvert fall sikkert, og det er at jeg savner hverdagen. Jeg savner en stappfull kalender, jeg savner å fly rundt, hit og dit og jeg savner å ha noe og forholde meg til. Enten et møte, en avtale eller en hockeykamp. Noe konkret.

Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å holde tunga rett i munn, å la søndag være søndag, å opprettholde rutiner og å ikke få panikk. For ja, det hender at panikken banker på. Flere ganger i løpet av dagen faktisk.

Og det mest irriterende? Det er at jeg merker at jeg blir litt surere. Litt kjipere. Litt mer gretten. Og hallo! Jeg vil da ikke være verken sur, kjip eller gretten. Men så tar jeg meg selv i å være det, fordi jeg er frustrert og stressa.

Tell til ti, tell til ti.

BLÆÆÆÆÆH. Det er egentlig en kort og enkel beskrivelse på hva jeg føler om dagen. Også prøver jeg å holde tunga rett i munnen, ikke grave meg ned og holde fast i det jeg kan. Og det er jo egentlig meg sjæl, og hu kan jeg ikke finne på å miste hvert fall.

Jeg håper onsdagen din er alt annet enn blæææh, og om ikke, så er det greit å ha det litt sånn om dagen. Det er flere av oss.

Men! Prøv å ikke bare ha det sånn da, det tror jeg er viktig ❤️

 

Hei og goood tirsdag 💕

✗ Takk for all respons på gårsdagens innlegg. Jeg skrev innlegget på mobilen rett før leggetid på søndagkveld og postet det her inne i går. Takk til alle som har engasjert seg, lest og delt. La oss håpe at det hvert fall har gjort at en idiot til har skjønt alvoret.

✗ Jeg håper at jeg aldri blir en som kommenterer skrivefeil hos andre. Man skjønner vel hva det står, og da er det vel samme for deg vel? 😂

✗ Vi er to stykker som stamper relativt mye her hjemme om dagen og jeg vil bare dele min beundring til alle de som er en familie på hvert fall det dobbelte av oss, som har kids og hele pakka og som klarer å holde kåken shinet. Wow, sier bare jeg.

✗ Det må være greit å fjase litt om useriøse ting som Paradise Hotel og Ex On The Beach om dagen. Jeg trenger hvert fall litt fjas, uviktige nyheter og mennesker som ikke tenker lenger enn nesetippen på TV-skjermen. TAKK OG LOV, sier bare jeg! Paradise har derimot vært gørrkjedelig hittil i år, mens Ex er oppe og nikker. Men kommer jeg til å se på Paradise uansett hvor kjedelig det kanskje kommer til å være? Ja, det gjør jeg.

✗ Hjertet mitt gråter for alle de kjæledyrene som blir kjøpt i disse dager, fordi folk liksom har så mye tid til de. Ikke kjøp dyr fordi du kjeder deg😭

✗ Er det innafor å si at jeg er skikkelig lei meg for alt som ikke blir noe av på grunn av koronaviruset? Jeg er drit lei meg for det! Jeg skjønner at det i den store sammenhengen ikke har noen verdens ting å si, men æsj… Jeg syntes det er dødskjipt. Ja, og det får være greit, selv om det finnes kjipere ting akkurat nå.

✗ Jeg drømmer om å en gang gå inn i en, la oss si bilforhandler, i joggisen og kjøpe en dødsfin bil. Hvorfor? Jo, fordi jeg for litt siden trappet opp hos en bilforhandler og fikk, tja, null hjelp😂 Gammer’n ved siden av meg fikk hjelp, og han skulle bare skifte batteri i nøkkelen sin, mens jeg faktisk vurderer å kjøpe ny bil nå. Kjipern, for jeg gadd ikke å vente mer etter å ikke fått så mye som et hei etter et kvarter. Next, please.

✗ Er det ikke veldig rart at noen butikker stenger smågodt salget på grunn av viruset, mens noen fortsetter med det? Jeg bare… Burde det ikke vært samme retningslinjer både her og der? 🤔

✗ Jeg lurer på når de gretne voksne som alltid skriver at influensere er noe forbanna tull med en gang noe har noe med en influenser å gjøre, skal skjønne at influensere har kommet for å bli? At det er bedrifter, gründere og veldig ofte sjukt hardtarbeidende og kule folk? Spør for en venn.

✗ Jeg håper du og dine har det bra. Jeg sender masse kjærlighet herfra til alle dere som har det ekstra vanskelig i disse dager. Jeg veit at det kanskje ikke hjelper, men vit at jeg tenker på dere. Og du? Om du enten vil bli eller trenger en telefonvenn, så kan du sjekke ut telfonvenn.no!

Klem fra meg.

 

Hyttefolket bytter bostedsadresse for å få kose seg på hytta i påsken.

Ungdommen møtes, fester og deler det på sosiale medier.

Hysteriske damer ringer til skjønnhetssalongene og tilbyr seg å betale det dobbelte for en behandling, og nærmest trygler de om å utføre behandlingene svart.

Uteserveringene bugner over av folk som skåler i solveggen.

Og jeg må bare spørre… Hva er det vi holder på med? KØDDER DERE?!

Det er så forbanna dumt og det er så forbanna egoistisk.

Folk mister jobbene sine, inntektene sine og tryggheten sin. Syke mennesker får beskjed om at nødvendige operasjoner og behandlinger må settes på vent. Studentene sin fremtid er usikker og satt på vent. Leger, sykepleiere og andre viktige ansatte i helsesektoren jobber rumpa av seg med egen helse som innsats. Folk får ikke gitt klemmer til de som de er glade i. De eldre sitter ensommere enn noen gang. Altfor mange barn låses nærmest inne sammen med egne overgripere. Skal jeg fortsette?

Også har vi dere da. Ja, du! Hei du, din dritt. Dere som sutrer over at dere ikke får bruke hytta i påsken. Dere som er hysteriske over at etterveksten begynner å bli synlig, at botoxen er i ferd med å gå ut og at neglene er #NotOnFleek. Dere som samler vennegjengen, fester og skåler i solveggen. Dere som gir beng.

Er det den samme mammaen som tillater ungen sin å dra på fest, som vil betale dyre dommer for å få fikset neglene sine svart?

Slutt å drit dere ut. Gjør som dere får beskjed om. Ta en for laget. Jeg driter i om det er deilig på hytten din i påsken eller at neglene dine ikke ser ut. Folk mister jobbene sine her, folk blir syke, folk sin fremtid står på spill. Folk dør faktisk her, og jeg lurer egentlig på hvem som må dø for at du skal forstå alvoret.

DEL GJERNE.

– Følg meg gjerne på Instagram: @martine.halvs

Jeg lurer på hva du tenker om utroskap? Med tanke på at du sier at mennesker ikke er feilfrie og at alle kan gjøre dumme beslutninger de angrer på?

Jeg fikk spørsmålet her på bloggen og ble sittende å tenke. Spørsmålet er liksom for stort til å svare kort på, og jeg vet ikke en gang om det går an å svare godt på det.

Personlig så har jeg en null toleranse, eller vi, har en null toleranse for utroskap i vårt forhold. Og for å være helt ærlig: Jeg vrenger meg i tanken på å bli utsatt (og utsette C) for det og jeg kan begynne å grine, bare av tanken. Jeg har hatt mareritt om det flere ganger, og da verker det liksom litt i hjertet hele dagen etter.

Jeg holdt på å skrive at vi i utgangspunktet har en null toleranse, men jeg tok meg selv i at det ikke er noe vi har tatt utgangspunkt i. Det er sånn det er, og jeg håper og tror at vi snakker såpass godt, åpent og mye om det, at det ikke vil skje.

Jeg lærte veldig mye da en god venninne av meg ble bedratt ganske heftig for en tid tilbake. Både om hvordan man i alle dager kan være en god venninne, hvordan man håndterer det selv, hva det innebærer og jeg har også fått kjenne på hvordan det kan føles.

Nemlig helt forjævlig.

Jeg føler nesten at det er litt skummelt å svare på dette, for det er så individuelt. Noen har stått i det flere ganger, noen kaster kjæresten sin på huet og rævva ut og noen jobber seg gjennom det, og får det bedre enn noen gang. Jeg tror ikke at det finnes et fasitsvar, annet enn hos seg selv.

Da venninnen min ble bedratt lærte jeg at det ikke er min jobb som venn å dømme eller å ta beslutninger. Jeg tror faktisk at en del vennskap blir ødelagt på grunn av nettopp det, men det var ikke min jobb å fortelle henne hva hun skulle gjøre. Det var min jobb å være der for henne og sørge for at hun kom seg gjennom det, på den ene eller den andre måten.

Selv om jeg, spesielt i starten, var hårreisende uenig. Nå derimot, er jeg veldig glad for at jeg lot hun gjøre det som er best for henne.

Jeg har tro på mennesket, og jeg vet at jeg selv er langt i fra feilfri. Derfor forsøker jeg å være forsiktig med å dømme. Uansett hva det kommer til. Jada, jeg dømte over en lav sko når venninnen min ringte hysterisk og fortalte hva som hadde skjedd, men på et tidspunkt så tror jeg at man må gi slipp. Jeg har så langt det lar seg gjøre tro på nye muligheter. For min del så betyr ikke det at man må tilgi, men om man skal klare å leve videre med det så må man forsøke å akspetere, og tro meg – Det kan ta LANG tid og når man står midt oppe i det så føles det antakeligvis umulig.

Nå snakker jeg ganske generelt, bare så du vet det. For jeg tror ikke jeg hadde klart å fortsette og være sammen med mannen i mitt liv, om han hadde gått og vært utro nå. Igjen, jeg vrenger meg bare av tanken på det. Samtidig, så står jeg ikke midt oppe i det, og jeg skal passe meg med å være for sikker. Til syvende og sist så er det vel bare jeg som kunne tatt den beslutningen.

Vi har jo en veldig generell holdning til ting som er ulovlig. Bort, vekk, æsj. Enten om noen begår en kriminell handling, driter seg ut eller for eksempel er utro. Og jeg gjentar. Jeg har tro på mennesket. Har du sona, tatt straffen din eller gjort opp for deg, så må man på et tidspunkt kunne gå videre. Det betyr ikke at det var greit, men igjen, jeg tror man må akseptere og kunne gå videre. Enten alene, eller sammen.

Det er opp til deg og magefølelsen din.

Men, bare for å ha sagt det: Om du har planer om å være utro, om du gjentatte ganger velger å være det og om du trives med det, så ha nok respekt for mennesket du er i en sivilstatus med til å være ærlig og redlig. For er du så tøff at du velger å være utro, så får du også være tøff nok til å stå i det og ta konsekvensene av det også. For min del så handler det om respekt. Og, ikke vær en dritt. For det er skikkelig, skikkelig, skikkelig dritt å velge å være utro.

Jeg begynte med at jeg syntes dette er vanskelig å svare på, og det ble nesten bare vanskeligere og vanskeligere for hver setning som ble skrevet ned, og for å prøve og konkludere:

Vi kan alle drite oss ut, jeg kan hvert fall det og jeg tror at det er en grunn til at alt skjer. Det betyr ikke at det er greit eller akseptert, men alle valg vi tar, tar vi av en grunn. Og ja, de valgene kan være helt på trynet. Og ja, å være utro er et valg. Ikke prøv å unnskylde deg med noe annet.

I bunn og grunn så tror jeg i et tilfelle som utroskap at de det gjelder må ta kampen. Det er lett å sitte på utsiden med pekefingeren, å mene og dømme, og svare på hva man hadde gjort.

Og det er sinnssykt vanskelig dette med kjærligheten. Nemlig at den er størst av alt. Det er nok det som gjør at den kan være så forbanna vond også.

Annonselenker

– Solbrillene mine finner du HER

Hei rockestjerner! God søndag💛 Jeg håper at du og dine er friske og raske, at du har det ålreit der hvor du er og at du henger i stroppen!

Jeg ligger som vanlig i senga og svarer på ukens spørsmål og svar. C ligger og halvsover ved siden av meg, og så fort jeg er ferdig å svare, så skal vi opp og hoppe, men først ukens spørsmål og svar:

Hvordan har du det?

Så bra det går an å ha det etter omstendighetene. Jeg er liksom konstant litt stressa og urolig, samtidig som jeg forsøker å gjøre det beste ut av det. Jeg håper at du har det fint💕

Er du forlovet?

Nei, det er jeg ikke!

Er du kristen, med tanke på smykket du bruker? 

Jeg ser ikke på meg selv som religiøs, men jeg er mest knyttet til kristendommen – Om du skjønner hva jeg mener?

Har du utdanning? Om ikke, ønsker du det?

Nei, det har jeg ikke – Men ja, det gjør jeg! Funderer mye i disse dager!

Hva skal dere gjøre med leiligheten om C ikke skal spille for Frisk Asker?

Vi har bestemt at Asker er det stedet vi vil at skal være hjem. Det er hit vi vil komme når vi er ‘hjemme’, samme hvor han skal spille eller hvilket land vi skal bo i. Selv om han/vi kanskje skal ut på eventyr etter hvert, så er jeg avhengig av å være mye hjemme. Vi elsker Asker og vi både trenger og vil ha et hjem her.

Hva er din favorittsøvelse uten treningsutstyr?

Hmm, godt spørsmål! Jeg er jo veldig glad i å løpe, enten en joggetur, intervaller eller i trapper. Når det kommer til styrke så syntes jeg genrelt styrke med egen kroppsvekt er helt supert! Om du trenger et tips til en økt, så kan du teste denne som jeg delte på Instagram her om dagen (@martine.halvs)💪🏻

Hvordan finner du gjester til podkasten din?

Fra over alt! Fra mennesker som inspirerer meg, til mannen i gata som har noe på hjertet og noe å komme med.

Hva syntes du om influensere som kjøper seg følgere?

Det er jo svindel om man tjener penger på følgere som ikke eksisterer, når det er sagt så syntes jeg egentlig at det bare er skikkelig synd og det er nok mer av det enn vi aner. Også hos de som ikke er influensere! Min forrige Instagramkonto besto av en haug av falske spøkelsesfølgere og engasjementet var nærmest ikke eksisterende, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg kvittet meg med det og startet min nye konto. Poenget er: Det er mye bedre å ha en konto med færre, gode og troverdige følgere, enn en haug av falske eller uengasjerte følgere.

Har du endret navnet ditt?

Ja, det har jeg! Jeg fjernet mellomnavnet mitt da jeg var 16 år.

Hva gjør dere i disse korona-tider?

Vi er mye hjemme, trener mest mulig ute i skog og mark + terrassen, rydder, ordner og surrer. Jeg jobber jo også hjemmefra, og det gjør jo for så vidt C også, som stort sett ikke gjør noe annet enn å spise, sove og trene om dagen, hehe!

Tjener du mer nå enn da du jobbet i butikk?

Ja, det gjør jeg. MEN! Jeg savner ofte å jobbe i butikk, og syntes det er skikkelig ålreit.

Hvor kan man høre boken din og hva handler den om?

Om du klikker HER, så finner du den i vanlig bok, e-bok og som lydbok! Der står det også beskrivelse. Send meg en melding på Insta om du lurer på noe💕

Bleker du tennene dine? De er så hvite!

Nei, det gjør jeg ikke – Men jeg får MASSE spørsmål om det! Om jeg kommer over en tannbleking som er rå, så kan jeg seff slenge ut tips, men mitt beste tips er: Puss tennene dine godt, ta munnhygiende på alvor og husk at tennene våre ikke er lagd for å være kritthvite!

Hvordan ta kontakt med en gutt via Instagram?

Hmmm… Hva med å begynne og følge, kanskje like noen bilder også bare fyre av en melding? Er han nysgjerrig, så napper han forhåpentligvis på! Ikke tenk så mye og kjør på du 🙌🏻

Er du miljøbevisst?

Ja, det er en selvfølge for min del. Er det ikke sjukt usexy å ikke være det i 2020?

Hvilke plagg syntes du er et must i disse tider?

Jeg skal dedikere et helt innlegg til dette spørsmålet!

Hvilket klesplagg står øverst på ønskelisten din nå?

Oh boy, det er mye, haha! DENNE er høyt oppe på lista, sammen DISSE øredobbene☀️

Nå skal jeg opp og hoppe! Etter litt frokost står det trim på planen, før vi skal ut i skogen en tur. Jeg håper du får en finfinfin søndag!

Klem fra meg.

Det gikk først opp for meg nå hvor vanvittige blå ringer jeg har under øynene. Hva skjer a? Det må jo være noe med lyset? Gurimalla. De posene under øynene der er ikke Chanel for å si det sånn. De likner mer på de svarte, kjipe plastsøppelsekkene. Du skjønner sikkert hvilke jeg mener. 

Vent a, jeg må faktisk sjekke om det er så ille:

Okei da. Så ille er det ikke, så lyset får litt av skylda, men jeg trodde fremdeles ikke at de skulle være tilstedeværende. Uansett, dette innlegget skulle egentlig ikke handle om posene under øynene mine. Det skal nemlig handle om at jeg i en uke nå har subbet rundt i joggiesen, fettete hår, tørre legger og med ketchup (?) på fleecegenseren min.

Da kan jeg jo stille spørsmål om hva som skjedde. Er jeg den eneste som har flytta inn i de styggeste plaggene jeg har den siste uka? Som ikke har hatt så mye som lipgloss på leppene? Som stort sett har hatt håret opp i en dott på hodet?

En ting er hvert fall sikkert, og det er at selvom det er kaos ute i verden – Så trenger faktisk ikke jeg å være kaos. Eller, jeg trenger hvert fall ikke å se ut som kaos. Ærlig talt!

I dag har jeg derfor tatt grep, for når jeg så bildet av meg sjæl fra speilet i går kveld så gikk det opp for meg at dette går ikke lenger. 😂

Disse innetider skal søren ikke gjøre så jeg blir en grå mus, med hår på leggene som kan tvinnes (you do you, men jeg trives best uten) og en hestehale som står av seg selv når jeg tar ut strikken.

Det får være grenser, og jeg har tenkt til å være sammen med mannen i mitt liv når dette er over også, og selv om han tar meg som jeg er så er det jo sikkert hyggelig å huske på hvordan jeg ser ut sånn egentlig. For sånn jeg ser ut nå er ikke meg, sånn egentlig. Det er en forfallen utgave, og den utgaven er herved dusjet bort, nappet bort, barbert bort og spraya bort nå. Snakkes, aldri! Og joggebuksa som har hatt den ene flekken etter den andre er nå vasket, og puttet lengst ned i skuffen igjen.

Jeg veit at det er lett å tenke at det ikke er så nøye i disse dager. Mange av oss tilbringer mye tid hjemme, og det er lett å gi litt beng. Men, for å være helt ærlig så føler jeg meg ikke spesielt bra når jeg har gjort det så lenge som nå.

Det handler ikke om å gjøre det for alle andre, men å gjøre det for oss selv. Enten å ta en lang dusj, skrubbe kroppen, vasket håret nøye, ta på oss noe fint, ta på litt solpudder. Ikke veit jeg, men gjør noe! For når det er litt kaos på innsiden, så hjelper det faktisk litt at det ikke er kaos på utsiden også.

Det er ikke så mye som skal til for å føle seg litt freshere. Så få stumpen opp fra sofaen, gjør noe bra for deg selv og keep shining sier bare jeg:

 

Hun har sonet 14 år i fengsel for medvirkning til overlagt drap på sine svigerforeldre og sin svigerinne på Orderud Gård i 1999, og hun mener fortsatt at hun er uskyldig. Da dette skjedde var jeg bare 1 år gammel, og det er først de siste årene at jeg har blitt kjent med saken.

Samtidig som jeg har blitt kjent med saken, så har jeg blant annet vært veldig nysgjerrig på spesielt en av personene. Nemlig hun som stort sett smiler som en sol når jeg ser henne i klipp på TV eller på nett, som er hardt dømt og som lenge var en av Norges mest omtalte kvinner.

Mange av dere vet nok hvem Veronica Orderud er, mye fordi saken hun har sonet for Norges historiens mest omtalte drapssak. Men, Veronica er ganske mye mer enn den saken. Hun har etter 400 jobbsøknader blitt noens kollega, hun er noens venninne, hun har en master i religion- og samfunnsfag og grunnfag i ledelse, organisasjonslære, juss og helsefag. I tillegg er hun nesten ferdig utdannet veterinær, hun er tante og hun er kvinne.

Jeg lurer litt på hvem Veronica egentlig er, hvordan hun har det og hvordan livet er som en fri kvinne.

I dagens episode skal jeg snakke med henne om livet, hvordan det er når alle har en mening om deg og forhåpentligvis få et innblikk i livet bak både saken og det store smilet.

Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

GOD TIRSDAG💛

✗ Disse dagene er skikkelig rare. I kom C ut på terrassen etter at jeg hadde trent der ute, satt på putekassa (som forøvrig ble ødelagt av det😂) og vi ble sittende å bare se utover nabolaget vårt. Alt er liksom så rart, uklart, forvirrende, slitsomt og tomt. Jeg trenger vel ikke egentlig å fortelle hvordan jeg føler det er, for sannsynligheten er vel stor for at du skjønner relativt godt hva jeg mener…

✗ Ja, og som at livet ikke var forvirrende nok før viruset kom og angrep oss, så er det ikke noe mindre forvirring ute og går for min del. Jeg har ikke peiling hva som skjer med jobben til C, hvor han skal spille og hvor vi skal bo etter sommeren. Det er liksom utfordrende nok i seg selv, men nå ble det enda mer utfordrende. Det snakkes her, foreslås der og det er slitsomt. Akkurat nå er jeg sjeleglad for at det bare er han og meg, og at vi ikke har barn inni bildet også.

✗ Jeg lurer på om skilsmissestatistikken kommer til å stige i været etter denne krisen, heh. Det er jo fortgjort å gå hverandre på nervene når man må være sammen stort sett hele tiden, trampe oppå hverandre og når det er lite rom for privatliv for mange. Jeg merker det bare sjæl jeg. Lunta mi er ganske mye kortere nå, enn hva den pleier å være og nå er det ekstra irriterende om han ikke rydder opp etter seg😂

✗ Jeg trodde aldri at jeg skulle si dette, men i disse dager er jeg oppriktig lei meg for at Paradise Hotel kun går på mandager og onsdager. Gi meg det mandag, tirsdag, onsdag og torsdag a! Jeg trenger noe idiotisk å surre meg inn i, haha!

✗ IKKE. DRA. PÅ FEST. Jeg snakket med legen min i går, og hun var fortvila over hvor mange som gir beng og henger med vennegjengen, fester, drar på shopping og feirer som at det skulle være sommerferie i disse dager. Kom igjen a folkens! Jeg leste en status her om dagen: Besteforeldrene våre ble beordret i krigen, vi blir beordret til å sitte i sofaen. Såpass klarer vi💪🏻 Jo mer vi bidrar nå, jo fortere kan vi feste, henge og ha det kult igjen! Hun sendte denne, og la oss følge den:

✗ Det er en ting jeg har tenkt på den siste uken, og som jeg har reagert på flere ganger. Det er ingen tvil om at man håndterer situasjoner som vi står i nå forskjellig, noen har behov for å le, andre klarer ikke det og andre finner sine helt egne måter å ha det beste mulig på. Det er flere som har fleipa litt både her og der, og jeg syntes det er så mange som bruker tid på å arrestere hverandre, kjefte på hverandre og diskutere ting som er totalt uvesentlig.

✗ Jeg lurer på hvor lenge folk har drevet og oversatt engelsk innhold til norsk, og gjort det til sitt eget uten at man har tenkt på det 🙃

✗ Det er så innmari fint å se alle som hjelper hverandre og som bidrar i disse dager. Det er mye som gir meg bakoversveis i disse dager, men det er jaggu mye som er skikkelig fint også!

✗ Jeg har skrevet det både her og der, men ikke her inne: Om noen behøver hjelp til å lufte hunden, handle eller hva det nå måtte være i disse dager i Asker/Nesodden. Send meg en mail: [email protected]

✗ Om det vanker mye sofatid på deg de neste dagene, så kan du se Vis A Vis på Netflix. Da har du hvert fall litt å henge fingrene i. Både du og Macarna😉

Sender en stor klem herfra til alle dere som måtte behøve en 💛

 

Jeg er oppvokst på en gård og min nærmeste nabo var jordbæråkeren. Hver sommer syklet jeg til stallen for å holde på med hestene, på jordene rundt meg jobbet bøndene og det var trygt, fint og barnevennlig. Jeg har så mange gode minner derfra. Alt fra når vi barna smakte på kornet som bonden hadde gjort i stand for å sende avgårde, til vi lagde hytter på jordene av halmen som skulle fraktes videre. Eller når vi gikk på jordbærslang og spiste oss mette på jordbær lenge før middag.

I går kveld satt jeg og spiste kveldsmat sammen med familien min. På bordet sto det blant annet ferske rundtstykker, kokte egg, ost, både gul og brun, syltetøy, skinke, kjeks og i glassene våre var det melk.

På torsdag i forrige uke måtte jeg innom tre butikker for å få tak i melk, etter at alle landets hamstere hadde gått berserk i butikkhyllene. På fredagsmorgen var hyllene fulle av melk igjen. Takk og lov!

Vi har kanskje en tendens til å glemme hvor maten vår kommer fra. At den deilige fløteisen kommer fra et sted, at melken vi har i kaffen vår kommer fra et sted, at melet vi lager både vafler, brød og boller med kommer fra et sted og at maten i butikkhyllene ikke kommer dit av seg selv.

Det kommer fra jordbruket og landbruket. Fra bøndene. De som jobber døgnet rundt for at vi skal være mette i magen, de som står opp grytidlig og legger seg seint for å produsere mat og de som fortsetter å jobbe knallhardt i disse dager for å produsere, og levere.

Takk for den jobben dere gjør. Takk for at dere sørger for at vi er mette i magen, for at vi har mat på bordet og for at butikkhyllene er fulle. Takk til alle “de håpløse bøndene”, som ofte både glemmes og som oftere får en pekefinger enn det klappet på skulderen de fortjener.

Nå skal jeg lage vafler, med varer fra den norske bonden. Det gjør jeg for så vidt hele året, men det er i tider som dette jeg blir minnet på hvor viktig det er. Hvor viktig det er at vi kan produsere vår egen mat.

Heia norsk mat, og heia den norske bonden! Dere er enestående.

DEL GJERNE. 

 

Bukse HER – Genser HER

Hei gjengen og god litt annerledes mandag 🖤

Jeg kan neppe være den eneste som subber mye rundt i joggisen om dagen. Det er liksom tiden for det nå, og jeg digger at noe av det jeg har fått mest spørsmål om i løpet av helgen er om jeg kan tipse om noen digge joggebukser, haha! Jeg vet ikke om det er et kompliment å være hun som folk spør om joggebukser, men jeg tar’n 😂 Skjønner hvorfor, hehe!

Her kommer det hvert fall noen tips til mine favoritter:

Joggisen jeg har bodd i de siste månedene finner du HER.

… Og i sort HER.

Denne lekkerbisken finner du HER.

Denne + genseren til har jeg levd i denne helgen. SÅ fint – Og digg. Du finner det HER.

Denne har jeg tipset om x-antall ganger før, men den er så digg at den fortjener å bli nevnt igjen. Du finner den HER. Om du er kortere i bena enn meg så finner du den i petite HER

Ja, og om du vil ha tips til noen digge hoodier så vil jeg anbefale DENNE og DENNE.

Jeg håper mandagen din er ålreit, til tross for omstendighetene. Og du? Selv om det er digg å ha på seg joggebuksa hjemme i disse dager, så tror jeg det er lurt å ikke gro fast helt i joggisen med ketchupflekker hjemme. Men, det kan vi snakke om litt seinere!

Klem fra meg!