Oooops!

Jeg skulle akkurat til å begynne dette innlegget med “hei og hå”, og jeg fant dermed ut at jeg kanskje har hørt på litt mye julemusikk i ettermiddag, om det i det hele tatt er mulig. Jeg har hørt på julemusikk uten å tenke på at jeg har hørt på julemusikk og jeg har helt glemt å nynne til den, sånn jeg føler at man egentlig skal med julemusikk.

Jeg må innrømme at julestemningen ligger gravd dypt ned ett eller annet sted. Personlig hadde jeg satt pris på om den snart kunne dukke opp, men det virker som at den ikke er så keen. Det hjelper jo kanskje ikke på at jeg har laget wok til middag, at det står på flombelysning her hjemme og at jeg ligger henslengt på sofaen og avslutter arbeidsdagen. Det eneste som kan minne meg om jul akkurat nå er nemlig “O Helga Natt” som spilles, og det krasjer relativt mye med sinnstemningen min. Ja, jeg prøver å tvinge meg selv i julestemning. 

Derfor har jeg arrangert julesamling for familien i morgen. OOOPS! Det fikk meg til å komme på at jeg ikke har fått bekreftet bordet jeg har bestilt til i morgen. Det må jeg sjekke opp i. Uansett, julesamling! Jeg har gjort det obligatorisk for mamma, pappa og søskene mine at vi skal besøke julemarkedet i Oslo i morgen, dra frem litt julestemning og spise julemat. Ja, på restaurant da vel og merke. Kokken-Marty varter nemlig ikke opp med noe som kan kalles julemat, så det er jaggu godt det finnes restauranter som gjør den slags. Jeg fant ut at jeg som driver for meg selv fortjener et julebord, til familien sin store begeistring.

(Meg i møter)

I dag var jeg oppe så tidlig at det gjorde vondt i kroppen. Ikke sånn vanlig vondt i kroppen når man våkner før man vil, men sånn vondt at jeg egentlig ikke skjønner hvordan jeg kom meg opp. Antakeligvis er grunnen til det at jeg skulle fikse en ting som jeg vet hadde kosta meg temmelig dyrt hvis jeg ikke hadde stilt opp på. 3000,- eller det å ikke stå opp… Det var så vidt skal jeg si deg. Våken-Marty hadde antakeligvis aldri tilgitt trøtte-Marty hvis hun hadde valgt å bli i senga. Heh.

Utover det har jeg svart på mail, laget innhold, jobba med noe spennende som skjer i 2019, pratet i telefon og gjort unna sånne kjedelige jobbting. Men, det må til. Nå er planen å spise middagen som for lengst har rukket å bli kald, komme meg på trening og ja – Ringe og sjekke om jeg faktisk har fått ordnet bord til i morgen.

Vi snakkes!

// Marty

Kjære mamma, slapp av!

Kjære mamma,

Kan du være så snill å puste med magen? Kan du være så snill å se meg? Kan du være så snill å slutte og stresse?

Kan du vær så snill å lytte til meg? For jeg vil ikke ha en utbrent, utslitt og sur mamma i jula.

Jeg vil ikke ha en mamma som stresser livet av seg for å rekke og kjøpe julegaver til hele familien. Jeg vil ikke ha en mamma som er sur fordi hun aldri strekker til. Jeg vil ikke ha en mamma som gråter seg i søvn fordi det ikke ser bra nok ut hjemme. Jeg vil ikke ha en mamma som går med dårlig samvittighet hvis ikke hun rekker å bake syv slag eller å lage hjemmelagde medisterkaker. Jeg vil ikke ha en mamma som ikke gjør annet enn å fikse, fikse og fikse.

Jeg vil ikke ha en mamma som tror at alt må være perfekt for at jula skal bli bra. 

Jeg vil ha en mamma som ikke er så nøye på om vegger, vinduer og gulv er vaska til jul. For det er ikke så nøye. Vi søler pepperkakersmuler der uansett.

Jeg vil ha en mamma som ikke er så nøye på om alle pakkene er pakket inn perfekt. For det er ikke så nøye. Papiret skal jo av uansett.

Jeg vil ha en mamma som ikke er så nøye på om huset er pyntet fint nok. For det er ikke så nøye. Vi koser oss jo uansett.

Jeg vil ha en mamma som ikke er så nøye på om potetene blir litt harde. For det er ikke så nøye. Det smaker jo godt uansett.

Jeg vil ha en mamma som ikke er så nøye på om alt er perfekt. Vi trenger mammaer som ikke sliter seg ut i jula, fordi pakkene skal handles, fordi huset skal være perfekt og aller helst Instagram-vennlig. Vi trenger mammaer som er mer opptatt av å være tilstede på juleavslutningen enn å planlegge hvor mange gjester det er plass til rundt bordet 2.juledag. Vi trenger mammaer som er tilstede og mammaer som ikke sliter seg ut.

Jula handler nemlig ikke om å løpe rundt som en strikkball for å gjøre alle til lags hele tiden. Jula handler ikke om at alt skal være perfekt, flott og #vakkert. Jula handler ikke om at maten skal være identisk som den i kokeboka.

Kjære mamma, jula handler da om at vi skal være sammen, at vi skal ta vare på hverandre og bry oss? Ikke om du har pyntet enda finere enn naboen. Eller om svoren blir litt brent.

Kjære mamma. Det er viktig at du viser at du setter litt pris på livet, at du kan slappe av, at du ikke bare stresser avgårde og at du aldri blir fornøyd. Dere mammaer er våre rollemodeller, så dere må slutte å klage på at dere ikke strekker til og dere må slutte å tro at det dere gjør ikke er bra nok. For kjære mamma. Det tar tid å skulle pynte hele huset, kjøpe inn gaver, lage fem familiemiddager, huske spinninga, arrangere pepperkakebaking(er), dra på grøtfest, dra i tre juleavslutninger, være på fire julebord og samtidig huske å være mamma. Vi lever i et av verdens rikeste land og mange av oss er skikkelig heldige, så kan vi ikke prøve å nyte litt, uten å bruke penger vi ikke har for å kjøpe de flotteste gavene og uten å gå i veggen fordi “jula skal være perfekt?”.

Kjære mamma, du er bra nok, syv slag eller ei – Og jul blir det uansett.

// Marty

Denne er genial!

Reklame | Oral B

Hei gjengen! Er det bare jeg som kjenner at desember gjør meg godt? Altså. Jeg elsker desember. Juleforbredelsene, julemusikken, julelysene og ikke minst planleggingen av julegaver. Jeg har alltid vært av typen som mye heller vil gi, enn å få. Da jeg var liten husker jeg at jeg knapt fikk sove i dagene før julaften, fordi jeg gledet meg så enormt til at de andre skulle pakke opp gavene fra meg. Jeg elsker fortsatt å gi gaver, men jeg må ærlig innrømme at det var liiiitt enklere når jeg bare kunne lage noe i sløyden på skolen. Mamma og pappa har fått ganske så mye rart opp gjennom, for å si det sånn.

Jeg priser alt jeg kan få av julegavetips og jeg tenkte derfor å tipse om noe av det jeg skal gi til mine søsken i år. Jeg ønsker alltid å gi de noe som de behøver, noe fint og noe som er praktisk. Derfor vil jeg tipse om denne tannbørsten fra Oral B, nemlig Oral B GENIUS rose gold!

Den er både bra, fiiiiiin og ikke minst praktisk. Og, den er perfekt å gi i gave til noen som har alt eller for eksempel til noen som kanskje ikke alltid er like flinke til å pusse tennene (hehehe, *HINTHINT*). Faktisk kan du koble tannbørsten opp til en app på mobilen og følge med på hvor bra du pusser, om du pusser for hardt, for lite og for å finne ut hvor flink du egentlig er til å ta vare på tennene dine. Genialt, eller hva?! Du setter den opp som på dette bildet, også måler den og passer på at tannpussen går som den skal:

Forresten. På appen kan du til og med på varsel om hvordan været er ute og du kan lese nyheter. Mens du pusser… Ja, jeg er skikkelig fascinert – HAHA!

5 grunner til å gi en bort Oral B GENIUS Rosegold tannbørste:

❄ Oral B’s runde tannbørstehoder renser tann for tann og børster områder vi ofte misser når vi pusser med en vanlig tannbørste.

❄ Den beskytter tannkjøttet fordi tannbørsten automatisk gir beskjed og lyser rødt hvis du for eksempel børster for hardt! Samtidig så senker automatisk børsten hastigheten for å ikke skade verken tennene eller tannkjøttet. (Det er bra for en som meg som kanskje har en tendens til å børste litt for hardt…).

❄ Den har en såkalt “professional timer” som betyr at den passer på at du børster tennene lenge nok hver eneste dag!

 ❄ Den lille boksen som følger med gjør at tannbørsten også fint kan tas med på reise!

❄ Det er en egen massasje og tannbleknings innstilling på den… HALLOO!! 😍

❄ Ja, også er den skikkelig fin!

Og du? Jeg er så heldig å få lov til og dele ut tre Oral B Genius Rosegold tannbørster. Alt du behøver å gjøre for å være med i konkurransen er å legge igjen et “<3” i kommentarfeltet under dette innlegget.
(Husk å legge igjen mailadressen din også. Den er kun synlig for meg). 

 

// Marty

“Skal du ikke få barn snart?”

I helgen fikk jeg panikk. Jeg fikk panikk for noe jeg aldri har gjort før og voksenlivet slo meg hardt og brutalt i ansiktet. Eller, steinharde og dyre forlovelsesringer og skrikende, søte babyer klaska meg regelrett rett i fleisen.

I løpet av helgen fikk nemlig to av mine gamle bekjente barn. Altså, to forskjellige, noe som betyr et barn hver. En barndomsvenninne forlovet seg. En annen god venninne fortalte at hun er gravid. En gammel venninne viser seg å ha vært gravid i seks måneder og enda en strutter rundt med den flotteste gravidmagen du kan tenke deg – Og jeg? Jeg sitter sånn som dette:

I ført pysjen min, med sjokkisen rett foran gapet og lurer på om jeg skal bestille mat for å slippe og treffe mennesker. Fy søren så svett jeg blir. Og, hvis du er usikker på hvor gammel jeg er så kan jeg meddele at jeg er 20 år gammel. Jepp. For to år siden løp kullet mitt rundt å spruta på hverandre med billig studentpils i ført røde russebukser og for et kvarter siden savnet jeg å ligge i vogna til mamma. Ja, kanskje ikke akkurat – Men du skjønner.

Det er skikkelig rart å face at livet skjer, at mennesker jeg er vokst opp sammen med skal bli mammaer og papper, kone og mann. . At skal skal bli skilt, få ølmage og evigvarende kontorjobber. Jeg som følte at jeg nettopp var 14 år, hadde nok med å tørre og kline og lese på en matteprøve.

Av og til kjenner jeg at jeg gjerne skulle trykket på pause, pusta litt med magen og bare vært, for jeg må ærlig innrømme at jeg blir ganske stressa og at jeg ikke minst føler på presset! Ikke nødvendigvis presset om å bli mamma i løpet av neste år, men presset om å gå i gradene. Finne meg en fyr jeg digger, kjøpe meg en fin leilighet, ha drømmebryllupet, presse ut noen kids, være vellykket, tynn og vakker. Og ja, det at mine barndomsvenner, gamle bekjente og tidligere klassekamerater allerede er godt i gang er flott for de (og for meg for jeg elsker babyer), men det gjør at jeg blir sittende å stirre i veggen og lure på hva jeg egentlig holder på med her jeg sitter. Jeg lurer nemlig på hvor jeg kan få lastet ned Sims.

Og for første gang syntes jeg faktisk synd på de som klager på presset de føler om å få barn når de bikker tredve. Når skal du få barn da? Har du tenkt noe på barn? Er det noen mann inne i bildet eller? Er det ikke på tide snart da?

Nei. Spar meg a, haha! Nå skal jeg drikke litt Pepsi Max, minne meg selv på at jeg skal drite i hva alle andre holder på med og at jeg skal gjøre det som føles rett for meg. SKÅL!

Forresten: Jeg hadde ikke trodd at det skulle stå en termindato eller tre i kalenderen min for 2019. Wow.

// Marty

Ti tanker på en tirsdag

✘ Jeg har lyst til å kjøpe leilighet. Eller, egentlig hus. Jeg vil ha drømmehuset og jeg vil ha det NÅ! Jepp. Jeg er hun som aldri har bodd i kollektiv og som vet akkurat hvordan jeg skal ha det når jeg en vakker dag kan stå med nøklene til drømmehuset i hånda. Jeg drømmer, drømmer og drømmer enda litt til. Jeg er der at jeg leker med tanken om å kjøpe et skikkelig oppussingsprosjekt liksom. En vakker dag er drømmehuset mitt. Jeg må bare jobbe litt først. Heh.

✘ Har du noen gang tenkt på hvor enkelt det er å juge for noen andre om hvordan ting egentlig er? Eller, juge og juge. Pynte på sannheten er det vel kanskje bedre å si. Det er så enkelt å fake hvordan egentlig ting er. Vi er jo eksperter til å fremstille oss selv på en helt annen måte enn hvordan ting egentlig er. Og vi er eksperter på å tro at alle andre har det sånn og sånn, fordi de sier det eller skriver det. Hvor enkelt er det ikke for meg å fremme en virkelighet som ikke eksisterer? Hmm… Det er kanskje lurt å ta det meste med en klype salt. Eller noe sånt.

✘ Jeg vet ikke om du har hørt julesangen til Frank Løke? Jeg vet faktisk ikke hva den heter en gang, men jeg har sett videoen to ganger. Jeg vet ikke jeg altså, men er det en gang lov? HAHA, det er jo altså så spesielt og rart. Jeg vet egentlig ikke hva jeg kan si en gang. Stopp verden, jeg vil av, er kanskje det mest riktige. Heh.

✘ Som jeg lengter etter hvit desember. Det trenger egentlig ikke å komme snø en gang. Jeg vil bare ha noen minusgrader, julestemning og røde roser i kinnene. Den grå, kjipe og triste været som er ute nå dreper alt som kan kalles julestemning for min del. KOM AN! Haha.

✘ Tidligere i dag fikk jeg en melding fra en gammel venninne, og det var så hyggelig. Det var ikke noe voldsomme greier, men bare en melding om at hun heier og følger med. Det er nesten sprøtt hvor mye det betyr!

✘ Er det bare jeg som er lei av å sitte i kø når jeg ringer noen? Haha, jeg har full forståelse for at de som sitter for eksempel hos mobiloperatørene har maaaasse å gjøre, men fysøren så kjedelig og lite greit det er å sitte 40 minutter i telefonkø. I går rakk jeg å støvsuge hele leilighet, lage middag og besøke naboen mens jeg venta. Nesten. Hyll til de som har begynt å gjøre sånn at man kan booke tider der man kan prate sammen, så man slipper å vente!

✘ Jeg har så lyst på pinnekjøtt. Ah, jeg drømte om pinnekjøtt i natt. Kan noen invitere meg på pinnekjøtt? Hinthint…….Tante………

✘ Jeg følger mange kule, inspirerende og bra mennesker på Instagram. Jeg følger få kontoer som ikke “gir” meg noe, om du skjønner hva jeg mener. Mange av kontoene jeg følger er det spesielt sterke, kule og bra damer som står bak og flere av disse har det samme budskapet. Nemlig at man er bra nok som man er og at man skal være glad i seg selv akkurat som man er. Jeg skal overhode ikke komme med en pekefinger og folk skal få gjøre akkurat som de vil, men noen av disse kjøper åpenbart følgere og det gjør meg skikkelig trist. Om en Ex On The Beach-deltaker velger å kjøpe følgere så spiller det ingen rolle for meg, og for så vidt ikke når en annen på Instagram gjør det heller, men jeg syntes det er trist fordi det blir litt motsiende. Føler man seg virkelig bra nok hvis man føler at man må kjøpe oppmerksomhet og følgere? Ikke vet jeg. Men er det noe jeg har lært det siste året så er det at det er MYE viktigere å ha gode, stabile og litt færre følgere, i stedet for å ha maaange, lite fortrolige og uekte følgere.

✘ Hvorfor er det sånn at så mange velger å prate med andre enn den det faktisk gjelder når man har et problem med noe? Det må da være så sjukt mye bedre å gå rett til personen det gjelder, i stedet for å snakke med alle andre hvis det er noe man irriterer seg over… Da slipper man hvert fall en god del kjas og drama.

✘ Nå skal jeg drikke julebrus, for det har jeg cravet på i hele dag.

Ta vare på dere selv 🖤

// M

Drit i det!

Foto: @Ivarwj

I går ble Ada Hegerberg tidenes første kvinnelige vinner av gullballen, og det er så stort. Det er så inspirerende, det er så viktig og det er så bra. Så bra at jeg og fotballhjertet mitt gråt en skvett. For det var ikke kun en seier for Ada Hegerberg i går. Det var en seier for kvinnefotballen. En viktig og etterlengtet seier. Takk Ada. 

Hvis man har fulgt med det siste døgnet så har det også vært vanskelig å unngå og få med seg den idiotiske kommentaren til DJ-en og artisten Martin Solveig. Etter takketalen til Ada, som hun gjennomførte på både engelsk og på fransk ble hun bydd opp til dans, der han spurte han om hun kunne twerke. Altså, danse mens hun rister på rumpa mot de som ser på. 

Jeg er hun som imponerer gutta på fest, med kunnskap om fotball. Mange mener nemlig at jenter i 2018 imponerer når de kan snakke om fotball. Jeg har alltid elsket å spille fotball og allerede på barneskolen fikk jeg kommentarer om at jeg ikke kunne være med å spille fotball med gutta i friminuttet, fordi jeg var jente. Jeg husker også godt da jeg var 13 år og hadde vært med på en guttetrening. Vi lå i en sirkel og tøyde lysken, og en av gutta kommenterte at det var så hyggelig at jeg var med på trening – For rumpa mi var så fin. Jeg hører fortsatt til stadighet at “hun er god til å være jente” når det snakkes om noen av Norges fremste fotballspillere.

Forresten. Vi har vel aldri sammenliknet Petter Northug med Marit Bjørgen, så hvorfor i alle dager holder vi på med å sammenlikne kvinnelige- og mannlige utøvere i fotball?  

Jeg lærte meg fort til å vise fingeren til holdninger som det, men at holdninger som det også skulle dukke opp og bli bortforklart som en dårlig spøk under utdelingen av gullballen viser hvilken vei vi fortsatt har å gå. Og jeg må bare spørre. Hadde det noen gang skjedd at noen hadde spurt Luka Modrić det samme spørsmålet? Om han ikke kunne riste litt på rumpa? 

Neppe. 

Det jeg egentlig blir mest forbanna over er at denne prisen deles ut til en kvinne for aller første gang, og at en fyr, som er henta inn for å spille litt musikk, klarer å drite seg loddrett ut og få fokuset bort fra hvor forbanna sterk denne prestasjonen er og hvor viktig den er!

Det er én mann som har sagt noe umoderne, respektløst og idiotisk. Det at så mange reagerer og at det har kommet en enorm støtte fra kollegaer, andre idrettsmiljøer og journalister er skikkelig oppløftende. For det sender signaler om at denne type oppførsel ikke tolereres.

Så la oss være enige om at kommentaren til Solveig var helt bak mål og at kommentarer som det ikke hører hjemme noe sted. La oss alle være enige om at vi slutter å snakke nedlatende om kvinnefotball. La oss alle være enige om at vi lærer barna våre at fotball er fotball. La oss være enige om at vi slutter å se ned på kvinnelige fotballspillere. La oss være enige om at det er slutt på sexistiske drittkommentarer i idretten. Og la oss også være enige om at det ikke skal skygge over Ada sine prestasjoner, la det ikke ta fokuset fra det som kanskje er Ada sin aller største opplevelse noen gang.

Tusen takk Ada Hergerberg og gratulerer.

// Marty

 

 

 

 

10 tips for å ikke voldta

Forrige uke leste jeg om Tanja som hadde brukt mange år på å bli trodd etter at hun hadde blitt voldtatt. Tidligere i dag leste jeg om en kvinne som skal ha blitt voldtatt og overfalt i Tromsø i helgen og at av alle voldtektssaker i Vest politidistrikt er det under én av ti saker som ender i retten.

Det river i hjertet mitt hver eneste gang jeg leser om hendelser og ting som dette, og jeg kjenner at jeg faktisk blir ganske forbanna.

For noen år siden kom jeg over fem råd fra politiet om hvordan du skulle unngå å bli voldtatt. Rådene var for eksempel å snakke i telefonen hvis du gikk alene, bære voldtektsalarm og unngå stille eller uopplyste gater på nattestider – så langt det lot seg gjøre.

Samme år kom jeg over noen råd fra en kule dame for hvordan man kan unngå å voldta, og for meg virker det som at noen har gått glipp av disse eller at noen rett og slett har glemt disse rådene. Jeg tenkte derfor at jeg skulle påminne dere om de (Siden det viser seg at det gang på gang er nødvendig).

Selv har sett meg grundig lei av råd om hva man må gjøre for ikke å bli voldtatt. I bunn og grunn føler jeg egentlig at disse rådene gir deg litt skyld hvis det først skulle skje. 

For hvis du nå har gått i en mørk gate – helt uten å holde noen våkne i den andre enden av telefonen – og en eller annen kommer og voldtar deg – da kan du vel egentlig takke deg selv?

Derfor er disse rådene helt bak mål, og jeg syntes det er på tide at vi begynner å ta tak i det faktiske problemet.

For problemet er ikke de som går alene i mørket, de som ikke bærer voldtektsalarm eller de som drikker for mye på fest. Problemet er de som voldtar.

Så til du som har et behov for å voldta, til du som voldtar eller til du som mener at du har rett til å voldta:

10 tips for å ikke voldta: 

1. Ikke putt dop i andre sine drinker.

2. Lær deg at nei betyr nei – UANSETT. Og hvis du sliter med å forstå nei, må du faktisk lære deg forskjellen på stønning og grining. Det gjelder både kvinner og menn.

3. Når du ser noen som går alene, la personen være i fred. Ikke voldta personen. 

4. Gå aldri inn i et hus som ikke er ditt. Men hvis du likevel skulle havne der ved et rent uhell, ikke skrem og ikke voldta.

5. Gå alltid med en voldtekstsfløyte. Hvis du er i ferd med å voldta noen, blåser du i den til noen får stoppet deg.

6. Når en person ligger og sover, betyr det ikke at du kan voldta denne personen. La personen sove i fred. 

7. Når en kvinne går alene ute på gaten, betyr det ikke at hun vil at du skal voldta henne.

8. En kvinne kan gå naken om hun vil, uten at du det er greit å voldta henne. (Husk å blåse i voldtektsfløyta hvis tanken skulle falle deg inn)

9. Ikke drikk for mye, da kan det hende at du glemmer å blåse i voldtekstsfløyta og at du voldtar uten å mene det.

10. Hvis du er redd for at du kommer til å voldta noen, ta med deg en god venn som passer på at du ikke kommer til å forgripe deg på noen.

INGEN skal behøve å gå rundt og være redde for å bli voldtatt og jeg er så lei av å høre om tilfeller, jeg er så lei av at det rammer mennesker jeg bryr meg om og jeg er så forbanna lei av de som voldtar.

Vi må prate om voldtekt, vi må innføre tiltak for at det ikke skal skje, og vi må informere grundigere om konsekvensene og vi må snakke om grunner til å ikke voldta.

Jeg har aldri hørt foreldre lære barna sine at det er feil å voldta. Det som derimot er vanlig, er å lære bort hvordan du ikke skal bli voldtatt. Det er ikke feil å ta forholdsregler. Men det endrer ikke årsaken til problemet. Nemlig at noen voldtar.

Jeg skjønner at ingen tror at sine nærmeste kan voldta. Allikevel skjer det, gang, på gang. Så slutt å snakke om voldtekt som om det er offerets ansvar å forhindre det. Begynn heller å snakke om ansvaret du har for å forsikre deg om at den andre faktisk vil ha sex, akkurat nå, med akkurat deg.

Det er på tide å snu “Nei er nei” til “Ja, er ja”. Det er på tide at gutta må spørre om et ja, i stedet for å vente på et nei. Det er på tide med nulltoleranse for voldtekt.

Ikke vær en som voldtar. Plis.

Del gjerne. 

// Marty

Sannheten om hvordan jeg egentlig ser ut:

Jeg har alltid vært glad i å pynte meg. Spesielt da jeg var yngre. Jeg elsket å sminke meg, bruke (altfor store) vesker og jåle meg til. Mamma har aldri vært spesielt jålete, så hvorfor jeg skulle ønske meg sminkebord i 5 års gave har jeg ikke peiling på – Men det gjorde jeg. Og om jeg fikk det? Neh. Og det var kanskje like greit.

Den dag i dag har jeg et ganske så bevisst forhold til sminke, jålerier og mitt eget utseende. Jeg trives aller best med et dott på hodet og med joggebukse, men jeg syntes fortsatt at det kan være ordentlig stas å dra på meg finstasen. For en time eller to, hehe.

Da jeg gikk i 10.klasse begynte jeg å sette på vippeextensions. Det ble liksom til en greie og jeg elsket det. Jeg slapp å sminke meg, jeg var “alltid” vakker og jeg følte meg fin. Vippene ble til en besettelse, uten at jeg egentlig ville innrømme det ovenfor meg selv. Og tja, hva har det blitt? 5 år senere har jeg fortsatt med det. De siste to årene vil jeg egentlig ikke kalle det en besettelse, for jeg har lært meg til at jeg ikke må ha det, men jeg har vel egentlig gjort det av ren luksus. Og fordi jeg har følt meg penere av det.

Og dere. La oss være ærlige: Hvis noen har vippeextensions og det er gjort ordentlig, så er det skikkelig fint. Skikkelig fint også. 

I en periode fikk jeg sponset vipper. Jeg var ganske fersk i gamet og at noen ville sette vipper på meg gratis, mot at jeg reklamerte for det var fett. Det føltes digg for lommeboken og det var luksus. Jeg fikk sponset vipper i en god stund og underveis lærte jeg at jeg måtte skatte av det, og da ble det plutselig ikke så digg for lommeboken allikevel. Også fikk jeg etter hvert en klump i magen. Lillesøsteren min stilte meg nemlig spørsmål om hun burde sette på vipper hun også og jeg svarte klart og tydelig at jeg kom til å kvele henne om hun gjorde det. Søskenkjærlighet. Ikke fordi vippeextensions er farlig eller fordi det i utgangspunktet gjør noe skade, men fordi hun for meg er verdens vakreste – Og fordi jeg mente at hun ikke trengte det.

Etter at jeg hadde sagt det til henne begynte jeg å tenke meg om. For hvorfor reklamerte jeg for det? Fordi jeg fikk det “gratis”?Hvorfor oppfordret jeg andre til og en gang i måneden bruke penger på å sette på vipper? Til å bli “penere”? For det var jo det jeg skrev. Eller det de som setter på vippeextensions skriver. Jeg føler meg aldri så pen som når jeg setter på vipper hos ***. Anbefaler alle som vil føle seg litt ekstra fine å kontakte henne. Hvem faen vil ikke føle seg litt ekstra fin liksom. 

Så. Jeg slutta å reklamere for det. På flekken. Jeg slutta ikke med vipper, for jeg mener oppriktig at det var og er min business. Vil jeg ta det så kan jeg holde kjeft om det og skal jeg ta det får jeg ha penger nok til å betale for det selv. Uten å oppfordre en haug av andre til å gjøre det samme.

Det siste halvåret så har jeg begynt å gå lei. Jeg har blitt lei av å ikke ha gnidd meg ordentlig i øynene på 5 år, jeg har blitt lei av å bruke (litt for mye) penger på det hver tredje uke og jeg har blitt lei av å følge det opp. I en periode av livet mitt var det nesten umulig å skulle på en tre ukers ferie, for hva med vippene? Jepp. Heldigvis er den tiden forbi.

Jeg har derfor bestemt meg for å fjerne vippene mine, og faktisk er det nesten ingen av de som følger meg som har sett meg uten. Selv ikke eksen min har sett meg uten. Spess. Tenk at ikke han har sett meg sånn jeg egentlig ser ut. Tenk at han aldri har sett det ordentlig trøtte trynet mitt og tenk på hvor mange ganger jeg har måtte be han flytte på seg så han ikke har skulle ødelegge vippene mine når har har gitt meg en kos.

Sånn ser jeg ut nå:

… Og hvis jeg skal være helt ærlig så må jeg nok lære meg til å bli vant til det igjen. Som dere ser trenger vippene mine litt pleie de også, for de har jaggu fått kjørt seg de siste årene.

Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å sette på vipper igjen, for det kan godt hende at jeg gjør. Kanskje om én måned, kanskje om to år og kanskje aldri. Men nå skal jeg bli litt glad i det trøtte og bleke trynet mitt først, og minne meg selv på at jeg kan være vakker uten også. Det har jeg nemlig glemt. Eller, aldri lært meg. 

// Marty

Jeg svarer på spørsmålene deres!

Hei og god søndagskveld! I dag ble jaggu ukens spørsmål og svar flyttet til i kveld, i stedet for i dag morges. Grunnen er så enkel som at jeg sov til 12!!! Det er så lenge siden sist jeg gjorde det at jeg ikke en gang kan huske det. Jeg har vært forkjøla de siste dagene, jeg var kaputt etter i går og jeg grein før jeg sovna i går (haha). Om det er noen unnskyldning. Det var helt nydelig, men jeg må ærlig innrømme at panikken tok meg litt når jeg så hva klokken var. Jeg er jo av typen som aller helst vil være opp 07.00 for å få mest mulig ut av dagen, men jeg er også av typen som hater å legge meg. Jepp, dårlig kombo. Men, ettersom jeg sov såpass lenge rakk jeg rett og slett ikke å svare ordentlig, så jeg valgte heller å dele det nå.

Nå har jeg akkurat spilt fotballkamp, noe som var både vått og rimelig kaldt. Det å løpe ute i 90 minutter i fire grader og regn merkes. Så,  nå er planen er å hoppe i dusjen, spise litt mat og se på Wahlgrens Värld. Ja, eller først må jeg kanskje se Gåten Orderud og forhåpentligvis får jeg igjen varmen igjen!

Men hey, først ukens spørsmål og svar:

Hvordan har du det nå?

Takk som spør💘 Jeg har det bra! Jeg føler at 2018 har vært en sånn “finne meg sjæl”-fase, og den er jeg fortsatt inne i. Men jeg har det fint, jeg trives veldig og det skjer mye spennende. Jeg håper at dere også har det bra!

Har du stengt kommentarfeltet ditt siden det er borte?

Nei, det har jeg ikke. Under den nye oppdateringen/overgangen ble det en del tull med kommentarfeltet. Håpet er at det skal komme tilbake å være ganske så likt som tidligere! Jeg vet at det sitter en haug av dyktige folk som jobber med det, så forhåpentligvis så er det tilbake som vanlig snart.

Er Grunde Mr.X?

HAHAHA, nei! Det kan jeg love deg at han ikke er. Han har fortsatt kjæreste og vi er fortsatt bare venner.

Bor du hjemme hos foreldrene dine nå?

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg bor fortsatt i leiligheten min!

Hvem ser du på som din største konkurrent i bloggverdenen?

Oi. Godt spørsmål! Dette høres kanskje ganske tamt og rart ut, men jeg ser liksom ikke på noen spesielle som konkurrenter.  Alle vil jo selvfølgelig opp og frem, men jeg tror helt på ekte at det bare er tullete å bruke energi på å irritere seg over noen eller å anse noen som konkurrenter. Hvis noen gjør noe bra, så buuurde det bare inspirere meg til å gjøre det enda bedre. Om du skjønner?

Hvor ofte trener du og hva trener du når du trener?

Jeg prøver å være i fysisk aktivitet hver dag. Jeg har det desidert best da, og det kan være alt fra å gå en tur til å ha en skikkelig styrkeøkt på treningsstudioet. Jeg spiller fotball en del ganger i uken, har PT en gang i uken og utenom det så trener jeg det som føles rett den dagen!

Hvor mange har du “vært med” etter bruddet?

Bare Mr. X. Ironisk nok. Etter bruddet skulle jeg liksom leve livet, ligge rundt og være singel, men neida. Det dreit jeg i, haha!

Syntes du noen ganger at det er kjedelig å ikke drikke alkohol på fest?

Altså… Ja. Nei. Ja. Jeg kan jo oppleve å føle meg utenfor fordi jeg ikke drikker alkohol. Da mener jeg ikke nødvendigvis at noen utestenger meg, men at jeg ikke glir like godt inn i en gruppe fordi de er dritings og gærne. Samtidig så må ikke jeg drikke for å ha det gøy, men det er forskjell på noen som har drukket med begge henda en kveld, og en som ikke har gjort det. Men det er jo fult og helt mitt valg, så i bunn og grunn nei.

Skal du se på håndball i desember?

Ja, det skal jeg!

Når fikk du mensen for første gang?

Hmm… Jeg husker faktisk ikke hvor gammel jeg var, men jeg var veldig ung.

Hvordan tjener du egentlig penger?

Dette er det jaggu mange som lurer på, og det kan jeg jo for så vidt skjønne. Faktisk så syntes jeg at det er ganske vanskelig å forklare, men jeg prøver. Jeg tjener penger gjennom samarbeidspartnere, annonsører, betalte oppdrag og foredrag. Det er hovedsakelig det jeg tjener penger på. Noen tror at jeg får betalt for hvert blogginnlegg jeg skriver eller klikk, og hadde det enda vært så vel. Det er det altså ikke. I den bransjen jeg er i kan det skje at man ikke tjener en krone en måned, og at man tjener fire ganger så mye en annen måned! Men det beste er å ha en så fast og god inntekt som mulig.

Håper du at du skal gjøre enda mer TV i 2019?

Ja, det gjør jeg. Jeg syntes det er veldig gøy, lærerikt og spennende.

Hvem er egentlig denne Mr. X?

Det skal jeg dele om ikke så lenge. Jeg LOVER at det kommer! Jeg vil bare finne ut av litt først og være så sikker som mulig på at det er riktig. Det er så skummelt å dele det, for det er så skikkelig vondt hvis det ikke funker. Samtidig så er det jo sånn livet er, men det er litt kjipere når tusenvis av øyne ser på og “dømmer det”. Om du skjønner?

Hva ønsker du deg til jul?

Oh boy. Godt spørsmål! Ah… Jeg diskuterte faktisk dette med en venninne her om dagen. Jeg har jo alt jeg behøver og det er jo stort sett sånn at hvis jeg behøver noe, så er jeg så heldig at jeg kan kjøpe meg det. Det er noen praktiske ting jeg burde ha ordet. Jeg burde for eksempel bytte ekstraskjermen på mobilen og jeg burde sendt bilen på en skikkelig vask. Det er sånne kjipe ting å bruke penger på, men også ting det er rart å ønske seg til jul. Det er et par sko jeg ønsker meg, men de koster såpass at jeg egentlig ikke tør å ønske meg de og jeg ønsker meg en ordentlig ny morgenkåpe. Men, klisje som det er så ønsker jeg meg aller mest noen skikkelig fine, bra og koselige juledager sammen med familien min. Med god mat, hygge, snø utenfor vinduet og bare det at vi er sammen. Jeg tror kanskje jeg begynner å bli voksen. 

Hvem er personen som er øverst på snappen din som du skjuler når du deler topplista di?

Det er en kompis. Han er offentlig på sin arena og han har sagt at det ikke er så viktig å bli nevnt på bloggen, og da respekterer jeg det <3

Hvordan prevensjon går du på nå og hvilken vil du anbefale?

Jeg tror at jeg endelig har funnet noe som funker for meg, og det har jaggu tatt sin tid. Jeg tror faktisk ikke at jeg ønsker å dele det, for det som funker for meg funker ikke nødvendigvis for deg! Det beste er nok å oppsøke en profesjonell og finne ut at hva som er det beste for akkurat deg. Lykke til!

Hvorfor har du ikke delt noe å Instagram den siste uken?

Godt spørsmål. Jeg har bare ikke følt at noe har vært riktig. Jeg vil liksom at ting jeg legger ut skal komme fra hjertet og denne uken har jeg følt at alt jeg har tenkt på bare har vært et skikkelig oppgulp – Så derfor har jeg heller ikke lagt ut noe…

Nå er det på tide å få igjen varmen, så vi snakkes <3

// Marty

Kjære mamma, ikke drikk

Jeg husker så godt da jeg var barn. Da jeg aller helst ville pakke opp gavene under treet så fort de kom under der. Da jeg var mett av julematen etter første bit. Da jeg lå våken flere netter på rad fordi det kriblet i magen. Da jeg sang julesanger allerede i slutten av oktober. Da jeg klemte på alle julegavene og smugtittet i alle skap for å se om det var noe jeg kunne finne. Da jeg fikk lov til å være lenge oppe for å se på film. For ikke å snakke om da bestemor sine medisterkaker ble servert.

Men mest av alt husker jeg første gangen jeg forsto at ikke alle var like heldige som meg. Første gangen jeg forsto at jeg var heldig fordi mamma og pappa ikke drakk store mengder med alkohol i jula. Første gangen jeg forsto at jeg hadde en i klassen som ikke bodde hjemme hos familien sin i jula. Første gangen jeg forsto hvorfor jeg ikke fikk overnatte hos vennen min natt til nyttårsaften. Første gangen jeg forsto hvorfor vennen min sa at hun hata jula.

Jeg som hadde trodd at hun bare tøffa seg.

Jula er allerede i gang for mange, og for oss andre nærmer den seg med stormskritt. Mange av oss gleder oss, mens mange av oss gjør det motsatte. Det sitter haugevis av barn landet over som gruer seg til ferien, til læreren ønsker god jul, til kirkeklokkene skal slå og til ribba skal tas ut av ovnen. Fordi det for ekstremt mange voksne betyr at det er lov til å drikke store mengder med alkohol. Fordi i julen skal vi virkelig kose oss! Vi skal slå ut håret og vi skal nyte, og mange glemmer å tenke på at det går på bekostning av barna.

For jeg tror mange av oss glemmer at julen ikke er et synonym for alkohol.

Det handler ikke om at man som voksen ikke skal få lov til å kose seg. Det handler ikke om at man som voksen ikke skal få slappe av, nyte og feire jul. Det handler om at det faktisk er noe som er viktigere enn alkoholen, den årlige akevitten eller det å drikke opp alle vinflaskene man har fått i julegaver.

Det handler om at barna merker det minste forskjellen og at for hvert glass vi tar så føler barna seg litt mindre trygge. Om vi er en mamma, en tante, en storebror eller en fetter. Uansett hvilken voksen vi er og hvilken rolle vi har så påvirker alkoholen fler enn bare oss. For til tross for at vi kanskje kun blir glade, for at vi kanskje begynner å synge, gråte, prate høyere og tøyse – Så er det et steg unna trygghet. Den tryggheten alle barn fortjener.

Det handler om at vi voksne burde være så voksne at vi klarer å begrense den kosen så mange av oss mener at vi fortjener og den kosen så mange av oss ser på som en selvfølge. Så barna slipper å merke forandringen. Det handler nemlig om at vi voksne skal være tilstede. Jeg mener på ingen måte å si at alle burde droppe alt som har med alkohol å gjøre i jula, men jeg mener at den ene akevitten kan være for mye for noen – Og at vi må tenke oss om.

Det handler om at når sønnen, lillebroren, barnebarnet eller nevøen vår kommer krypende opp i fanget for å si natta, for å få en klem eller for å fortelle noe gøy, så slipper han å lukte at vi stinker alkohol.

Del gjerne. 

// Marty