Tenk om gutta hadde satt vektkrav på oss kvinner!

Hver fredag deler jeg et nytt innlegg i min sex og singelliv-spalte. Det er SÅ mye jeg trenger å prate om, så mye jeg ikke skjønner og så mye jeg har på hjertet. Det er så mye jeg ikke kan forstå når det kommer til kjærligheten og det er så mange ubesvarte spørsmål! Det virker som at singellivet er et konstant spill, og jeg blir aldri klok på spillereglene eller på hva som kreves. Ja, også er det ganske mye jeg har gått lei og som jeg ikke kan forstå meg på – Som hvert fall jeg syntes vi burde prate om! Er vi for kravstore, hva forventes det egentlig av oss og er det innafor å ligge på første date eller er det ut?

Tidligere i uken spurte jeg en kompis om han dater noen fortiden. Han svarte nei, men at han til stadighet titter innom de aller fleste datingsider. Jeg spurte om han var interessert i å finne seg noen, eller om han trivdes som singel. Svaret var at han selvfølgelig var interessert i å finne seg noen, men at han ikke fant den perfekte. Når jeg spurte han om han trodde at han var for kravstor var svaret enkelt: Ja, det er helt klart. 

Personlig vet jeg hva jeg vil ha, og jeg er ganske sikker på at jeg er kravstor. Kanskje til tider litt for kravstor. Hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg at det gjelder mange av oss. Jeg tror mange av oss har et bilde av det perfekte, og at når en profil ikke matcher det perfekte, så sveiper vi videre. Men, er det ikke egentlig forbanna synd at høyden, vekten eller hårfargen til en person skal avgjøre om det kan bli en potensiell partner? For ikke å snakke om ekstremt overfladisk?

I går kom jeg over en artikkel hos NRK. Artikkelen fortalte at mange kvinner har høydekrav når de for eksempel sveiper etter Mr. Right på Tinder. De aller fleste vil tydeligvis ha en kjæreste over 1.80, noe som betyr at nesten halvparten av norske menn ikke oppfyller kravet.

Selv er jeg 1.80 cm høy og sannheten er at jeg alltid har sett for meg at jeg skal gifte meg med en mann som er høyere enn meg selv. Men hvis jeg ser tilbake på tidligere forhold, så viser statistikken min at jeg har gått etter alt annet og for min del er det ganske mye som har vært viktigere enn høyden. Som for eksempel at fyren respekterer meg. At han er snill mot meg. At han støtter meg. For eksempel. 

Jeg skal ikke klandre noen for å ha krav, for å vite hva de vil ha og for å strebe etter det perfekte. Samtidig så er jeg kanskje redd for at jeg, og en hel del andre tidvis leter oss i hjel. Alt skal liksom matche, alt skal være perfekt og vi er ekstremt overfladiske. Faktisk tror jeg at mange av oss går glipp av noe som kunne vært bra, fordi vi streber for hardt. Og hey, jeg er langt i fra perfekt, så hvordan kan jeg egentlig forvente at en partner er det?

Samtidig så lurer jeg på hvordan reaksjonene hadde vært hvis menn hadde satt vektkrav til oss kvinner i bioen sin på Tinder. Er det noe bedre å gjøre det, enn at vi damer setter høydekrav på gutta? 

Jeg har faktisk opplevd å få avlyst en date en gang, etter at vi hadde pratet om høyde. Fyren var nemlig lavere enn meg, og for han var det utenkelig å skulle date en dame som var høyere enn han. Jeg konstaterte med at det var like greit å bli kvitt han hvis det var innstillingen hans, og jeg konkluderte med at han var livredd for å bli fratatt manndommen sin. Akkurat som at hvor mann du er måles i hvor høy du er.

Jeg lurer litt på hvor forventingene til at mannen skal være høyere enn dama kommer fra. Er det rent biologisk at mannen skal være større og sterkere? Er det filmer? Er det bare vi som har lagt opp til det sjæl?

Jeg har forstått at jeg som kvinne på 1.80 kommer til å støte på ganske mange menn som er mindre enn meg. Jeg kan jo se forbi og heve hodet, eller så kan jeg se de i øya og slå av en prat. Vi er jo som vi er, og hvis høyden skal sette stopper for at et forhold skal fungere – Hva er det vi egentlig bryr oss om da? Da kan vi neppe være mest opptatt av personligheten, sommerfuglene i magen og følelsene vi har for hverandre!

Klisje som det er, så måles vel ikke kjærlighet i verken mål eller høyde – Og godt er det.

// Marty

HAPPY F*UCKINGS VALENTINE!

Hurra for Valentine’s Day eller for 14.februar for de som ønsker å kalle dagen for det! Hurra for roser, stygge hjerteputer fra Nille og kliss på Instagram. Som jeg elsker det. 

Som jeg elsker dyre middager, heite filmer, klissete oppdateringer fra nyforelskede par og “har du ikke husket å kjøpe gave til din kjære enda”-reklamer som slår meg i trynet hvor enn jeg går.

Okei, jeg høres kanskje gretten og singel ut, men la meg gi deg seks grunner til at du kan drite i Valentine’s:

1. Det koster penger. Valentine’s Day koster penger, ferdig snakka. Selvfølgelig går det an å gjøre noe for din kjære uten at det koster penger, men i utgangspunktet er jo denne dagen til for at handelstanden skal tjene penger på at vi skal kjøpe “I LOVE YOU”-bamser og sjokkis.

2. Det er fullt. Det å gå på kino eller ut å spise middag på Valentine’s Day kan nesten være som å handle på Black Friday.

3. Det er altfor høye forventinger! Og det får jeg panikk av selv. Jeg har i ukesvis lest innlegg og tips inn mot Valentine’s og jeg har falt av for lengst. Jeg blir glad for et klapp på rumpa og en hyggelig melding, jeg trenger ikke et helikopter til Paris og roseblader i hele leiligheten. Men ja, det er meg. 

4. Det er bortkasta. En god middag, blomster eller en massasje er aldri bortkasta, men de hjertegreiene mange butikker selger er i mine øyne sjukt bortkasta. Hvor skal man gjøre av det, liksom? Har du sett alle de sinnsykt stygge tingene som skal symbolisere kjærligheten man føler for hverandre?

5. Gaver…….. For det første så er det vanskelig å kjøpe gaver og for det andre så syntes jeg at det er en anledning til å gi gaver HELE TIDEN. Og hvem tjener på det? Jo, butikkene og bloggerne som frister med HELT EKSLUSIVE rabattkoder bare til deg.

6. Det er 364 andre dager i året å være romantisk på. Det er fint at vi feirer kjærligheten, men det er like viktig å feire den ALLE andre dager i året også. Den trenger ikke å være 14.februar for at man skal kunne kjøpe blomster til en man er glad i!

Okei, kanskje noen påstår at jeg bare er gnien og furten nå, men det er helt greit. Jeg skylder på at det er fordi det for meg er en helt vanlig torsdag. Ja, bortsett fra alle de forelskede parene og stygge hjerteputene i butikkene. Haha!

Jeg er dønn alene i dag, siden han jeg dater er alt annet enn tilgjengelig. Jeg skal derfor benytte muligheten til å legge bena høyt, spise is rett fra boksen og se akkurat hva jeg vil på TV, for hvis jeg ønsker meg roser i senga og haugevis av gaver, så tror jeg jaggu at jeg må sette på en film. Og du? Det er HELT greit!

// Marty

Jeg kan ikke tro det

(Reklame for egen bok)

I går var jeg innom det lokale senteret. Jeg hastet forbi med hodet fullt av ting jeg skulle huske og ting jeg måtte få gjort. Jeg travet forbi bokhandelen og plutselig så jeg ansiktet mitt stå i den ene hyllen. Jeg stoppet opp, holdt pusten og brukte noen sekunder på å tenke, og så gikk det opp for meg at det faktisk er min bok. Jeg gjentar: Min bok. 

Det gikk plutselig opp for meg at jeg nesten har glemt at jeg har skrevet bok. At jeg har brukt et år av livet mitt på å skrive, produsere, åpne opp hjertet mitt og lage denne:

Wow. Det er jo faktisk ganske kult. For ikke å snakke om uvirkelig! Tenk at boka mi ligger på unge jenter sine nattbord. Tenk at boka mi lå under hundrevis av mennesker sine juletrær. Tenk at unge gutter kontakter meg og takker for at boka finnes. Tenk at foreldre sitter i sofakroken og leser boka mi sammen med tenåringene sine. Tenk på det a. Jeg kan egentlig ikke tro det. 

Det er faktisk verdt en skål, så la oss skåle litt med Pepsi Max:

Det er veldig rart. Veldig fjernt. Veldig stort. Og det har faktisk alltid vært en drøm. Siden jeg lærte meg å skrive.

I dag har jeg faktisk vært på den gamle ungdomsskolen min. Jeg har holdt foredrag for elevene og jeg har åpnet et helt foreldremøte nå i kveld. Ja, også har jeg tatt med boka mi til en gammel lærer som hadde troa og jeg har takket for at personen faktisk hadde det når de fleste andre lo og ristet på hodet når jeg sa at jeg en dag skulle skrive en bok. Haha, dumt av de. Om det er politisk korrekt å si. Det er det neppe, men det går bra – For de tok feil. Det visste jeg jo allerede da, for hvis ikke så hadde jeg ikke turt å si det høyt.

Tusen takk til alle som leser, som deler og som heier. Det betyr enormt, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Du kan bestille boka mi Sykt Normal HER.

Stor klem fra meg <3

// Marty

 

Ti tanker på en tirsdag

✗ Jeg syntes at det virket som at januar varte i evigheter, mens de første ukene i februar har forsvunnet på null komma niks.

✗ Jeg vet ikke om du fikk med deg gårsdagens blogginnlegg? Det handlet blant annet om en gutt som ikke fikk være med på en russebuss med kompisene sine fordi han hadde for få følgere på Instagram. (Du kan lese det HER) Hvert fall… Tenk at det er de som utestenger, rangerer og holder på som det der, som en dag skal ta over landet vårt, få sjefsstillinger, engasjere seg politisk, få kids i samme barnehage som meg og ja, du skjønner regla. Herregud, jeg blir helt svett.

✗ Jeg har hatt lyst til å gå til frisøren en god stund nå. Jeg har det siste halvåret lidd av “gult hår” etter at en frisør mislykkes totalt med sveisen min. Hun fikk kjeft og jeg fikk kronisk gult hår, og jeg er ikke i tvil om hva jeg hadde valgt av de to tingene. Gult hår er ikke fett. I helgen gikk jeg og mamma forbi en frisørsalong i Sverige, og jeg skal være så ærlig å si at jeg på en ikke svak dag ikke hadde gått inn. Det lyste “jalla” av hele sjappa og skepsisen bruker vanligvis å slå inn, men av en eller annen grunn så gjorde den ikke det. Jeg bestilte en time og jeg har aldri blitt så fornøyd med håret mitt noen gang. Som jeg å mamma konkluderte med: “Don’t judge a book by its cover”. Klisje, men forbanna sant.

✗ GI MEG VÅR! Altså, jeg elsker når sola skinner, når veiene er bare og når kroppen fylles opp av energi.

✗ Jeg hørte en litt festlig påstand tidligere idag. Vi lar EL-biler ha et eget felt fordi de bilene er miljøvennlige, og så lar vi diesel og bensinbilene stå og stampe i kø, når det faktisk er de som forurenser. Personen mente at det derfor burde være EL-bilene som står i kø, mens de andre bilene kjørte og ble fort ferdige, så det ble mindre forurensing. Sikkert håpløst i følge noen, men det var jo et lite poeng der, eller? Haha.

✗ Jeg er veldig tilfreds om dagen. Nesten litt for tilfreds. Jeg går liksom bare og venter på at noen kjipt skal skje, for akkurat nå er det svært lite og klage over. Du kjenner deg kanskje igjen? Herregud, det er jo så teit. Jeg prøver å nyte og faktisk tillate meg og ha det bra.

✗ I helgen tok jeg to nye hull i ørene. Det har jeg hatt lyst til siden jeg gikk på ungdomsskolen og endelig fikk jeg rumpa i gir. Woho!

✗ Jeg tror aldri at jeg kommer til å forstå meg på de som skriver “hvem er dette” under en sak som omhandler en person, kun for å få likes på en kommentar på Facebook.

✗ Okei, jeg håper det er innafor med litt fotballprat her. Jeg er altså SÅ imponert over Solskjær. Det han presterer og får til er så heftig, og jeg har en enrom respekt for han. Jeg tror helt ærlig at en del trenere har mye å lære av han og måten han jobber på.

✗ I dag står det ytrefilet av svin, grønnsaker og stekte poteter på menyen til middag. Mr. X skal fikse, og jeg gleder meg. Mhmm…

Jeg håper at dere har det bra <3 Vær grei mot deg sjæl. Klem i fleng!

// Marty

Nå har det klikka for oss!

Akkurat nå sitter jeg hjemme i sofaen, jeg er helt svett og i sjokk. Jeg har nettopp kommet over bildet over der en gjeng kommende russ har laget et søknadsskjema for alle som ønsker å være med og rulle i russetiden. På søknadsskjemaet må man blant annet svare på hvor mye man veier og hvor seksuelt aktiv man er.  Jeg kom også tidligere i dag over en artikkel der en gutt forteller om at han ikke fikk være med på russebussen fordi han hadde for få følgere på Instagram. Selv vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte, for er det i det hele tatt mulig?!

Og først og fremst så lurer jeg på en ting: HAR DET KLIKKA FOR OSS? 

Hvor skal dette ende? Hvem har vi blitt? Hvordan samfunn er det vi lager? Et samfunn bestående av blærete drittunger som kategoriserer og dømmer andre? Et samfunn der all vår verdi ligger i hvordan vi ser ut? I hvordan vi går kledd? I hvor mange vi har ligget med? Jeg orker knapt å tenke på det, for det er så fjernt, kvalmt og det er så dumt.

Jeg kjenner en jente som er innlagt på sykehus grunnet alvorlige spiseforstyrrelser. Jenta har droppet ut av videregående og kjemper hver eneste dag for å holde fast i livet. Og grunnen? Jo, hun sluttet å spise etter at noen av guttene i klassen hennes hver dag i et år sa at hun måtte slanke seg for at de skulle kunne like henne. Det var aldri meningen at det skulle gå så langt, men det har det gjort. Du vet, selv om gutta “bare” tulla.

Kan vi ta et minutts stillhet og tenke litt over det? Hvor sinnsykt det er?

Kjære foreldre som tillater dette, dere som sitter på sidelinja og ser på, som ukritisk sponser russebussene til barna deres og som har oppdratt barna deres til å holde på som dette:

Kan dere være så snill og lukke opp øya? Se opp fra telefonene deres? Dra hjem en tur fra forretningsreisen, slå hånda i bordet og ta litt grep? Stikke hodet ut av deres egne navle? Dere bidrar til et samfunn bestående av rævva holdninger, dere lager mobbere, dere er med på å sette en syk standar og dere tråkker på alt som har med sunne og gode verdier å gjøre.

Dere må slutte å argumentere om at «alle andre får lov» eller å si at «det er jo bare gøy». Dere MÅ slutte. For dette er ikke gøy, dette er sinnssykt. Barna deres MÅ ikke være med på en russebuss for å bli noe. Barna deres behøver ikke å bruke 150 000,- på noen uker av livet sitt for å bli likt. Barna deres kan ikke være med på dette sjuke presset.

Kjære ungdom som tror at dette er viktig. Hvilken russebuss du er på har ingenting å si den dagen du skal søke jobb. Verdien din måles ikke i hvor mange du har ligget med. Hvor mye du veier har ingenting å si for hvor bra du er på fest.

Kjære foreldre som har barn som er med på dette. Plis, slutt og bli litt kjipe a. Dette går faktisk ikke.

DEL GJERNE!

// Marty

Sånn er det bare

Nå har jeg sittet med macen foran meg i flere timer, uten at det har kommet frem et eneste klokt ord. Det er noe jeg egentlig har veldig lyst til å skrive om, men som jeg rett og slett ikke får til akkurat nå. Griseirriterende. 

Jeg har hatt en indre ønske om at inspirasjonen har skulle kommet kastende over meg mens jeg har lengtet ut til solen som skinner inn vinduet, samtidig som jeg har svart på mail og forberedt et foredrag. Nå, en del timer senere har jeg konkludert med at jeg må akseptere at jeg ikke kan være på topp hele tiden. Vel, det er jeg egentlig fullstendig klar over, men det er kjipt å måtte innrømme det ovenfor meg selv. Spesielt når jeg så gjerne vil og når jeg egentlig har en plan.

Hodet er rett og slett ferdig for i dag og jeg har egentlig for lengst skjønt at det bare er å klappe igjen macen og fortsette å jobbe på i morgen. Sånn er det bare. 

Jeg håper at dere har hatt en fin mandag og at hodene deres har fungert litt bedre enn mitt eget i dag.

Klem fra meg💗

// Marty

 

 

Svar på spørsmålene deres!

Hei fra Strømstad Spa! Jeg har stortkost meg i helgen sammen med mamsen. Jeg har til og med sittet på en restaurant og spist kake alene. Voksenpoeng, som jeg kaller det. Før hadde jeg besvimt av flauhet, men i går følte jeg meg både voksen, selvstendig og kul. High five til meg sjæl.

Mamma og jeg har prata hull i hodet på hverandre, shoppa litt, badet, hengt på spaet, spist nydelig mat, vært hos frisøren, tråkka rundt i morgenkåpe og jeg har nytt en sminkefri og fin helg.

I dag skal vi benytte muligheten til å bedrive litt harryhandling, sånn når vi først er her. Pepsi Max, here I come, sier bare jeg.

Men, først er det klart for ukens spørsmål og svar. Jeg anbefaler forresten å følge med på Instagram i kveld, for det kommer en – om jeg så får si det sjæl – svært bra konkurranse! Følg med på @Martine.halvs.

Hvordan har du det?

Jeg har det veldig fint om dagen. Det har vært veldig hyggelig og tilbringe helgen sammen med mamma! Jeg føler at jeg har overskudd og energi om dagen, samtidig som jeg er veldig trygg på meg selv, noe som føles veldig bra. Jeg er ivrig, glad og tilfreds og det setter jeg STOR pris på. Håper at dere også har det bra <3

Er Ida (hun som var med i YouTube videoen) i familie med deg?

Hehe, nei. Ikke som jeg vet om hvert fall, heheheh. Det er faktisk ganske mange som har lurt på det samme!

Hvilke byer kunne du tenkt deg å flytte til?

Jeg er egentlig åpen for det meste. Jeg tror jeg er inne i en periode der jeg vil lære, oppleve og forstå mer, og akkurat nå føler jeg at jeg vil oppleve hver minste lille krok. Det hadde vært heftig og bodd i New York, London, Los Angeles og det som sikkert de fleste svarer, men jeg er som sagt åpen for både særere og mindre steder også!

Ville du valgt å se bra ut eller å føle deg bra?

Jeg ville valgt å føle meg bra 10 av 10 ganger!

Møtes du og Grunde mindre og mindre?

Vi møtes veldig sjeldent i forhold til hva vi gjorde. Vi er fortsatt venner og vi pratet sammen sist på telefonen for noen dager!

Hvordan ser livet ditt ut om 10 år?

Oi, wow. Haha! Godt spørsmål. Jeg håper at jeg har giftet meg med “drømmemannen”, at jeg har vært så heldig å få barn, at jeg bor i huset jeg ser for meg nå, at jeg er så privilegert at jeg får jobbe med mitt eget firma og at jeg har det bra. Klisje, men det får værra greit vel? Haha!

Skal du fjerne den gamle Instagramkontoen din?

Det er planen, men akkurat når det blir vet jeg ikke. Jeg har en del ting som ikke kan slettes med tanke på samarbeid og sånt enda, og det kan ta sin til å fikse! Følg meg gjerne på den nye: @Martine.halvs.

Er du storbyjente eller liker du å være på landet?

Jeg kan godt tilbringe en dag i byen med jobb, møter, shopping og høye skuldre, men jeg vil aller helst komme hjem til “landet”.

Hvordan takler du dårlige dager?

Godt spørsmål. Jeg prøver å gjøre ting jeg vet at jeg ha godt av. Jeg går stort sett alltid en tur med musikk, en podkast eller en lydbok på ørene. Jeg prøver å ha på meg klær jeg føler meg fin i, føle meg ren og fresh, spise mat som gjør at jeg føler meg sterk og tilbringe tid med mennesker som gjør meg godt. Det er ikke alltid jeg klarer alt dette på en dårlig dag, og jeg prøver å akseptere at noen dager rett og slett er skikkelig dritt – Og at det er greit <3

Har du noen tips til hvordan man kan slutte å bruke så mye energi på haters?

Det er lett å si at du skal gi faen, men det er faktisk det som kreves. Fjern de/det du kan, vær med mennesker som gjør at DU føler deg bra og minn deg sjæl på hvor bra du er. Hvis noen eller noe bare gir meg eller gjør meg dritt pleier jeg alltid å stille meg selv spørsmålet om jeg skal kaste bort tid og energi på å ikke ha det bra på grunn av det. Jeg nekter å kaste bort tid på mennesker og ting som ikke gjør at jeg har det bra! Lykke til <3

Hvordan få flere venner på ungdomsskolen?

Jeg har stor tro på å ikke hige etter de man tror er det rette, men kanskje prøve å finne de unike, de som er lik en selv og som ja, kanskje ikke er de kuleste i klassen. Det er jaggu ikke alltid enkelt å få seg venner, men prøv deg litt frem. Prøv å snakke med litt nye, utfordre deg selv og sett pris på det fine som er <3 Og… Ikke gi opp og tro at det er deg det er noe feil med. Det er ikke alle man har kjemi med, og det er helt greit det! Masse lykke til og husk at du er BRA!

Hvilket fotballag spiller du for?

Jeg spiller for Stabæk!

Helgens outfit. 

Hva er ditt motto her i livet?

Kick ass!!!

Hvilke fritidsaktiviteter gikk du på da du var yngre?

Jeg danset ballett da jeg var veldig liten. Jeg fant fort ut at det ikke var min greie og at jeg syntes at det var mer stas å spise boller på bakrommet enn å danse ballett. Jeg danset freestyle i mange år og jeg syntes at det var dødskult. Jeg har også drevet med hest i mange år, og det savner jeg hver eneste uke og ja, fotball. Det er fullt mulig at jeg har vært innom både det ene og det andre, men det er det jeg anser at jeg har drevet med litt lenger enn et kvarter. Jeg husker faktisk at jeg begynte på line dance en gang… Haha!

Hva er målet ditt med YouTube?

Jeg har lyst til å bruke YouTube til å publisere litt annet innhold enn jeg vanligvis gjør og vise meg litt fra en annen side. Jeg syntes at det er veldig gøy og til tross for at jeg enda har MYE å lære, så tror jeg at det kan bli veldig bra. Jeg har egentlig ikke satt med noe mål, og akkurat nå så blir jeg overbegeistret over at noen i det hele tatt ser på videoene jeg poster, hehe! Sjekk gjerne ut kanalen min HER.

Hva er din favorittfilm?

Akkurat nå så må det nesten bli “A Star Is Born”.

Hvordan kan man holde på en venn man er i ferd med å miste?

Du må gjerne dele noen hemmelige triks med meg, haha! Jeg har mistet kontakten med mange gode venner oppgjennom (vet at det hørtes ut som at jeg var 50 år når jeg skrev det), og til tross for at det både har vært litt trist og at jeg kan savne flere av de så prøver jeg å tenke at livet skjer. Nå kjenner jeg ikke situasjonen til deg som stiller spørsmålet, men hver gang jeg har trøbbel med en god venn prøver jeg å tenke om det er verdt å ta opp det som er i veien/ordne opp i problemet. Er det, det – Da tar jeg praten og legger inn en real innsats. Okei, dette var muligens ganske surrete, men prat med hverandre, det tror jeg hvert fall er et steg i riktig retning.

Hilsen hu som ikke har en master i vennskap, hehehehe.

Hvor henter du inspirasjonen din fra?

Fra overalt! Jeg kan bli inspirert av en kul jente på trikken, av en kronikk skrevet av en 14 års gammel gutt eller av en tilfeldig jente på Instagram. Ja, og alle de kule menneskene i livet mitt. Jeg skulle gjerne hatt en konkret svar, men jeg er så rar akkurat her, og jeg blir inspirert av egentlig alt. 

Har du noen tatoveringer?

Nei, det har jeg ikke og jeg har faktisk ikke lyst på det heller.

Hva skal du på Valentines Day?

Jeg har ikke peiling!

Hvilken videregående gikk du på?

Jeg gikk på Kristelig Gymnasium!

Hvor mange norske følgere har du på Instagram nå?

Jeg trooor jeg svarte på det for litt siden, men nå har jeg 96 % norske følgere som jeg er veldig takknemlig for!

Hvem heier du på i årets Farmen Kjendis?

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har fått sett så mye på det, så det blir egentlig litt vanskelig å svare på. Men, fysøren for noen søte kattunger det er der, haha.

​Bleker du tennene dine? De er sinnsykt hvite.

Nei, det gjør jeg ikke! Jeg testet en sånn penn som liksom skulle gjøre tennene hvitere en gang, men det funket overhode ikke. Jeg tror rett og slett bare at jeg er veldig heldig med tennene mine, at jeg behandler de bra og ja – Det er jo hyggelig at jeg kan være heldig med noe jeg også si 😂

Er du forelska?

Ja, det er jeg.

Jeg håper at helgen deres har vært bra og at søndagen blir fin <3 STOOOR KLEM!

// Marty

 

 

De verste datinghistoriene!

Jeg har mottatt en haug av tragiske, morsomme og sinnssyke datingshistorier fra de som følger meg på Instagram. Det er til å le – Og ja, kanskje gråte av. Jeg fikk med meg Ida og sammen har vi spilt inn en video der vi leser opp noen av historiene, og wow – Jeg visste ikke en gang at det er mulig at sånt som dette ikke bare skjer på film. Haha!

Forresten… Det kommer en innrømmelse fra meg mot slutten av videoen… Hold deg fast og finn frem puta:

 

Abonner gjerne på kanalen min HER <3 

// Marty

En romantisk helg med…

Det er fredag og jeg er klar for en romantisk helg med… Mamma! Jeg hadde egentlig planlagt en romantisk weekend med selveste Mr. X, men sånn ble det ikke. Han måtte jobbe, jeg nektet å si ifra meg to dager på spahotell og i og med at det er morsdag på søndag passet det ypperlig å invitere med meg mamsen. Det kan vel kalles to fluer i en smekk, eller noe.

Planen for helgen er derfor å tilbringe tid med mamma, skravle, bade, sove, spise god mat, trene litt og forhåpentligvis være et avbalansert og rolig menneske på søndag. Litt kontraster fra forrige helg i og med at den besto av fotball og en mørbanka kropp. Når jeg tenker meg om er redd at jeg muligens ikke er noe mer avbalansert og rolig på søndag, men det blir uansett helt prima!

I går ble ikke bloggen oppdatert, men det var ikke fordi jeg var rolig og avbalansert for å si det sånn. Jeg hadde jobb opp til øra og når macen bestemte seg for å ikke spille på lag ble det krisetilstander i heimen. Det var like før den gikk i veggen etter tre timer med krise, men heldigvis var det et lite snev av fornuft igjen i topplokket og jeg kastet meg i bilen og dro til nærmeste sted som kunne bidra med litt førstehjelp.

Det så ca ut som dette:

Du skjønner. 

Etter FORBANNA mye om og men ble problemet løst, og det jeg hadde sittet og jobbet med i tre timer ble slettet. Hurra og takk for meg. Det ble ikke dokumentert på Snapchat, for da hyperventilerte jeg i butikken og alt av fornuft var bokstavelig talt borte.

Etter noen timer med frustrasjon, stressutslett og noen telefonsamtaler senere kom jeg på at det finnes folk som har det verre enn meg, og jeg skjerpet meg.

I dag er jeg glad, klar for en fin helg og jeg har tatt igjen alt det tapte. Fordelen er jo at det ble bedre enn første gangen – Sånn for å se det positive. Men, det behøver ikke å skje igjen. Aldri. 

Jeg håper at dere får en FIIIIN helg, at dere har det bra og at PC-en deres ikke skal ødelegge for dere.

Klem fra meg!

// Marty

 

Dette skammer jeg meg for…

Hver fredag deler jeg et nytt innlegg i min sex og singelliv-spalte. Det er SÅ mye jeg trenger å prate om, så mye jeg ikke skjønner og så mye jeg har på hjertet. Det er så mye jeg ikke kan forstå når det kommer til kjærligheten og det er så mange ubesvarte spørsmål! Det virker som at singellivet er et konstant spill, og jeg blir aldri klok på spillereglene eller på hva som kreves. Ja, også er det ganske mye jeg har gått lei og som jeg ikke kan forstå meg på – Som hvert fall jeg syntes vi burde prate om! Er vi for kravstore, hva forventes det egentlig av oss og er det innafor å ligge på første date eller er det ut?

______________________________________________________________________________________________________

Når ble det egentlig akseptert å bare stikke, uten å si hade eller å takke for seg? Jeg er jo tross alt oppdratt til å takke pent for meg når jeg har vært på besøk hos noen. 

Jeg har en venninne som har truffet en fyr en del ganger de siste månedene. Venninnen min har egentlig hele tiden vært ærlig på at hun har vært skeptisk på om det har vært drømmemannen hennes, og etter mye om og men har hun funnet ut at han er ganske langt i fra. Fair enough. I stedet for å være ærlig mot han og si det som det er bestemte hun seg for å bare la det dabbe av. Altså, hun bestemte seg for å plutselig glemme og svare på meldinger, finne unnskyldninger til og ikke treffe han og bare la det “fade ut” som hun kaller det.

Okei, jeg skal være så ærlig å si at jeg har gjort det samme selv, og nå som jeg ser det litt fra utsiden så innser jeg hvor dårlig gjort det egentlig er.

Jada, jeg har også opplevd det selv og det er skikkelig kjipt – Og ganske rævva gjort. Personlig tror jeg man merker om personen i andre enden faktisk er interessert eller ikke, og når man har foreslått og treffes ti ganger uten at man har truffet hverandre, så vil jeg tørre å påstå at man burde ta hintet. Men! Hvorfor er det så forbanna vanskelig for oss å bare takke pent nei? Være ærlige? Å si det som det er? Hvorfor må så mange av oss gå rundt grøten? Hvorfor later vi som at “ja, det hadde vært hyggelig og sett hverandre en dag”, når vi egentlig ikke mener det?

Personlig tror jeg det handler om at jeg er redd for å såre noen, at det er ubehagelig og at jeg rett og slett er litt feig. Samtidig så hadde jeg satt mye større pris på at en fyr hadde vært ærlig mot meg og sagt “sorry, jeg er rett og slett ikke keen”, i stedet for å la meg leve i håpet. Ja, det gjelder jo egentlig like mye i et vennskap, som i et forhold eller på jobben.

For da jeg var liten og hadde vært på besøk hos noen fikk jeg alltid streng beskjed av mamma og pappa om at jeg måtte takke pent for meg. Det gjaldt om jeg hadde vært der i ti minutter eller om jeg hadde vært der en hel dag, og om det hadde vært hyggelig eller ei. Jeg er ganske sikker på at det gjelder flere av oss, så hvorfor sluttet vi plutselig og takke pent for oss?

Jeg syntes dette er skikkelig vanskelig, for selv om jeg setter pris på ærligheten selv, så må jeg ærlig innrømme at jeg er litt for dårlig til å være ærlig selv. Det er liksom litt for behagelig å servere en hvit løgn, å gjemme seg bak Snapchat og late som at “ops, jeg så det ikke, vi tar det igjen senere”, og det skammer jeg meg skikkelig for.

Samtidig så lurer jeg på om dette heter å bli voksen, eller om det heter dårlig folkeskikk. Jeg håper egentlig på det siste. 

Jeg skulle gjerne sagt at jeg skal være tydelig, ærlig og direkte neste gang, men helt ærlig så vet jeg ikke om jeg tør.

Hva mener du?

// Marty