Fra forrige uke når jeg var på shoot med DetNye! Sminkefri og fin. 
 

Akkurat nå sitter jeg og C på toget på vei til Sverige igjen. Endelig! Etter at jeg har vært ti dager i Norge skal det bli fint å komme tilbake til “Sverigelivet” mitt.  

Jeg har halvsovet hele veien med en podkast på øret (Livet på läkteren – anbefales!!!! Men de snakker svensk) og C har sett på en dokumentar hele veien. Egentlig syntes jeg det er litt deilig å ikke gjøre noe når jeg sitter på toget, for når jeg sitter der så kan jeg ikke gjøre så mye annet enn å sitte stille og høre på noe, se på noe eller bare tenke. Digg! 

Men, jeg tenkte jeg skulle oppklare en liten sak. Eller en stor sak? Jeg vet ikke. 

For et års tid siden signerte jeg en kontrakt med et moteagentur, som hjelper norske designere med det aller meste. De ønsket å ha med meg på laget for å hjelpe norske designere å utvikle sine profiler på sosiale medier, og jeg var veldig begeistret! Hvor kult er det ikke å få et sånt tilbud liksom? Jeg fortalte dette på bloggen og jeg har den siste tiden fått noen spørsmål om jeg ikke lenger jobber med det, og ja: Det stemmer at jeg ikke lenger jobber med det og at jeg har sagt opp den jobben. Mest av alt fordi det ikke ble sånn jeg ønsket og fordi jeg har nok med mine egne prosjekter. Så, no hard feelings ♥

Jeg er så takknemlig for at jeg får jobbe med ting jeg syntes er kult, at jeg får treffe så mange kule mennesker og for at jeg får lære meg nye ting HVER eneste dag. Jeg er så glad for at jeg kan jobbe fra verden over, at jeg kan ta med meg jobben min under armen og at jeg kan utvikle meg på den måten jeg gjør. Jeg skulle gjerne rukket så mye mer enn det jeg gjør, for det er så mye jeg ønsker å gjøre! Det er så mye viktig, bra og lærerikt man kan finne på, haha. 

Uansett! Jeg håper alle har hatt en fin, givende og bra dag. Og hvis ikke så blir det kanskje litt bedre i morgen:):):) 

Vi snakkes, blogges eller hva man nå skriver. 

// Marty

 

Girl with her briefs down
Licensed from: gemenacom / yayimages.com

Jeg må ærlig innrømme at man finner mange gamle truser i truseskuffen min. Alle er nyvasket, og alle er godt brukt. Jeg har en venninne som er ekstremt opptatt av bakterier, og hun fikk bakoversveis når jeg fortalte at jeg nesten aldri kjøper nye truser og fortsatt tyr til de samme som jeg gjorde på ungdomsskolen. Hun sendte meg tidligere i dag en lenke med hvor ofte man faktisk burde kaste trusene sine. Og, jeg fikk faktisk litt panikk… 

Jeg tror jo at det holder i massevis å vaske trusene godt og kaste de hvis de blir ødelagte. Det viser seg at truser har en best før dato, og jeg må ærlig innrømme at mine 6 år gamle truser i truseskuffen nå skal kastes…

Det er visst nemlig sånn at hvis man beholder trusene for lenge får både E.coli-bakterier og midd grobunn og dette kan faktisk før til urinveisinfeksjon, utslett og ikke minst irriterende og sviende soppinfeksjon! 

Selvom vi vasker trusene våre og tror at vi drar på oss rene truser (som er over ett år gamle) kan vi faktisk ønske over 10.000 levende bakterier velkommen – Og det er rett og slett ganske ekkelt. 

Så, farvel til mine gamle truser…

Jeg slenger forresten med litt trusetips fra min kloke mamma…:

 

👧  Stringtruser er fint det… Men det samler seg opp masse bakterier. Derfor er det lurt å variere fra tid til annen… 

👧  Bytt truse etter trening, for bakterier elsker fukt og svette… 

👧  Små størrelser er aldri digg… Og det er større sannsynlighet for infeksjoner hvis trusene er for små! Lager de merker burde man kjøpe en størrelse større. 

👧 Parfyme? Jeg sverger til helt nøytrale og simpel skyllemidler, for hvis det er noe fancy som parfyme i skyllemiddelet kan det fort gi en grusom kløe – Og det er kjipt. 

👧  Gå uten 😉 

 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty

Innlegget er repostet

Den siste uken har en mann kontaktet meg på Snapchat flere ganger om dagen. Han har sendt komplimenter og hyggelige meldinger, men kun på dagtid. Noe sa meg relativt kjapt at han kanskje hadde viktigere ting å gjøre på kveldstid… Som å kjøre unger på trening og legge seg samtidig som kona. 

Nå har mannen begynte å stille spørsmål som:

“Trenger du en sugardaddy?”

“Vil du møtes og ha sex for 30 000 kroner?”

“Vil du se film av meg?”

“Vil du at jeg skal vise deg hva jeg duger til?”

… Og sende penisbilder av noe han selv skryter av at er veldig stort. 

Åpenbart en mann med komplekser og et lite innholdsrikt liv.

Mannen som hadde sitt eget navn på Snapchat var enkel å finne på Facebook, noe også kona hans var. Det viste seg også kjapt at jeg hadde rett angående kjøring av unger… Kona hans svarte nemlig dette etter at jeg sendte meldings dialogen vår til henne: 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen:

Er du mann, som har et behov for å sende bilder av penisen din (Selv om du er gift og har to barn), så send det hvert fall til kona di eller til deg selv. Ikke plag fremmede mennesker med dine behov, for det er ikke annet enn sinnsykt upassende og ekkelt.

Jeg håper og tror at dette i utgangspunktet gjelder de færreste menn, for jeg vil egentlig tro at de fleste vet hvordan man oppfører seg og at det for de aller fleste nærmest er utenkelig å holde på sånn. 

Men hvis du er en av de som liker det: Få deg en hobby. Som ikke innebærer Snapchat og penis. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Gjesteinnlegg fra mamma 

I dag er det morsdag. Selv sitter jeg og ser på bilder av barna mine. Sønnen min på snart 23 år, datteren min på 20 år og hun siste, på snart 15 år. Mine skatter, mine lysglimt og mine stoltheter. Det største jeg har opplevd er å få egne barn, å få se de vokse opp og feile, og se dem lære og oppnå sine egne drømmer. 

Uansett hvor kjedelige fotballkampene de har spilt har vært, har det vært en glede å se de spille. Uansett hvor kranglete de har vært, har det vært fantastisk å se de sovne om kvelden og uansett hvor sliten jeg har vært, har de gitt meg energi å se de smile. Le. Og tulle. 

Jeg vet hvordan det er å leve et voksenliv uten en mamma, og det unner jeg ingen. Til tross for at mine egne barn alltid gleder seg til morsdagen, så vet jeg alt om hvordan det er å grue seg. For jeg feirer ikke min egen mor, jeg har ingen mamma å dele oppturene mine med, eller nedturene mine med. Jeg har ingen mamma å ringe når det er noe, eller en mamma å gi blomster på morsdagen. 

Og jeg vet at det gjelder så mange, til tross for at Facebook bugner av kjærlighet til mødre og blomsterbuketter. 

Det er kanskje derfor jeg selv bestemte meg for at mine barn alltid skal glede seg til denne dagen, at de alltid skal ha noen å ringe for å snakke med, glede seg med eller å gråte med eller å gi blomster på dager som i dag, om de føler jeg fortjener det. Og tro meg, det er ikke alltid de syntes at jeg har fortjent det etter å ha sagt nei til sjokolade på en tirsdag og telefonen på rommet (og ting som er hundre ganger verre enn det…). Men! Det er vel sånn det skal være… Tror jeg. 

Hvert eneste år så feirer vi morsdag og farsdag. Vi hyller foreldrene, og mange fortjener både det, glitter og champagne. Hvert år på denne dagen så bruker jeg litt tid til å tenke etter om alle barna jeg kjenner faktisk har det godt, om alle barna jeg kjenner har foreldre som ser de, bryr seg, sørger for at de har rene klær og at de får en klem før de legger seg. 

Til alle som føler det litt som meg i dag, til alle som ikke har noen mamma å feire og til alle som ikke har noen som feirer seg. Det er til syvende og sist bare en helt vanlig dag, og i morgen er det mandag igjen ♥

Også, vil jeg gi alle som trenger det en klem fra en mamma. 

// Mammaen til Marty 

Hey dere! Nå er det dags for å svare på spørsmålene som har kommet inn denne uken. Denne uken har jo vært ganske så spesiell! Henleggelsen av nakenbildet kom, jeg fikk beskjed om at jeg skulle operere, var klar for operasjon men fikk beskjed om at vi måtte utsette fordi jeg hadde for mye bakterier i kroppen. Hurra! Morro si, hehe. 

Her har dere hvert fall spørsmålene som har kommet denne uken:

👸👸👸

– Hvorfor skal du operere nesa?

Den skal opereres av helsemessige årsaker.

– Hvorfor var ikke C med deg på Vixen?

Fordi han ikke får fri til sånt 🙂

– Hvem dro du sammen med til Vixen?

Flere av S2-bloggerne + Kristin og Dennis 🙂

– Hvorfor har du ikke vært i Sverige på lenge?

Jeg har bare vært hjemme i Norge i åtte dager og grunnen er at jeg har jobbet her. I utgangspunktet skulle jeg dratt tilbake på torsdag, men så var jo egentlig planen å operere og derfor ble planene endret. 

– Skal du reise noe i sommer?

Ja, det skal jeg. Det er litt vanskelig å planlegge akkurat nå, men jeg skal hvert fall en tur til Spania 🙂 

– Er du flau for å gå i bikini?

Nei og ja. 

– Før var du jo mye med Anne Brith, hvorfor er du ikke det lenger?

Hmm, det er lenge siden vi har hatt noen samlinger med bloggjengen og det er vanskelig å få til på sparket når jeg bor i Sverige. Ofte så har vi truffet hverandre hos Nettavisen og nå som vi har flyttet til Egmont så har vel ingen av oss kommet helt inn i det enda 🙂 

– Har du et godt forhold til familien til C?

Ja, det vil jeg absolutt si 🙂 De er supre!

– Hører du noe på podkast, i så fall hvilken?

Livet på läktaren!!!!! 

– Hadde du flyttet til Russland hvis C fikk tilbud derfra?

Ja, det tror jeg. Men jeg har liksom min jobb her i Oslo så jeg må ta litt stilling til det.

​- Hvor gammel er søsteren din?

Hun er 14 år 🙂

– Hvorfor vil du ta abort? 

Jeg antar at du sikter til dette innlegget. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde blitt gravid nå, men jeg mener 110 % at alle kvinner har rett til å bestemme over sin egen kropp. 

– Hvorfor var du med Helsesista her om dagen?

Fordi vi var på et felles arrangement. Kul dame!

– Har du noen gang vurdert å flytte bloggen din? Jeg føler at du er mye mer seriøs enn mange på blogg.no:)

Nei, jeg trives veldig godt sånn som det er nå!

– Hvor mange har du hatt sex med?

Min business. 

– Hva veier du?

Les dette innlegget plis. 

– Hva er det rareste ordet du vet om?

Vindu, hahaha! Og ikke spør meg om hvorfor. 

​- Hvorfor har du ikke kontakt med broren din?

Det har jeg det så! Haha. Han er bare ikke så ofte å se i mine sosiale medier. Han er vel ikke så mye å se i sine egne sosiale medier en gang, hehe. 

👸👸👸

Det var spørsmålene for denne gang! Hvis du har noen spørsmål til neste uke kan du sende meg de på @Martinehalvs på Snapchat 😀 Takk for at dere er så bra!!! 

// Marty 

OL er nå i gang og jeg må ærlig innrømme at jeg er en sann OL-entustiast. Det er liksom en egen spenning og glede knyttet til OL!

For hvor gøy er det ikke med OL, gull og gull? For ja, her er bare gull godt nok. Tar utøverne våre en 4.plass er det jo bare å sende de hjem igjen. Eller å gi de litt astmaspray! Det duger også, kanskje. 

Her er noen grunner til at du må se på OL: 

1. Når de vanlige samtalene med kollegaene dine og de bekjente du treffer på butikken kanskje vanligvis handler om været, kommer nå samtalene til å handle om OL. Og da er det lurt å være oppdatert!

2. De fleste quizer på radioene fremover kommer til å dreie seg om OL. Det meste i media generelt kommer egentlig til å dreie seg om OL.

3. En god grunn er at du samtidig som alle de andre Facebookvennene dine kan skrive statuser med “JAAAAAAA, NORGE ER BEST!!!! Heia Sundby 🇳🇴”

4. Vi slipper å trene for da gjør noen det for oss. Og det er viktigere å få med seg OL enn å løpe sjæl si! 

5. Du har en unnskyldning for å sitte oppe natta lang. Og slippe å legge deg samtidig som kona! Eller mannen for den saks skyld. 

6. Det er en sannsynlighet for at det kommer til å bli noen store øyeblikk, og du vil ikke være en av de som ikke får med deg det. Jeg som ikke var tenkt på engang når Oddvar Brå brakk staven får jo til og med spørsmål om det (Ja, jeg vet det ikke var under OL).

7. Har du planer om å få influensa, så er det jo for så vidt riktig tidspunkt nå! Da kan du jo få med deg alt fra smørebua og til vloggen til Klæbo. (Under vinterlekene i 2014 gikk sykefraværet opp)  

8. Det kommer til å snakkes om OL på TV, radio, i alle landets aviser (selv når Norge taper) – Så hvis du ikke er keen på å se det norske ishockeylandslaget spille kamp 04.10, så kommer du antakeligvis til å få det med deg uansett. Hvis ikke de er for opptatt av å skrive om noen svenske langrennsløpere da 🙂 

Heia Norge! 🏆

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for det kjennes ut som tidens nedtur akkurat nå. Operasjonen min ble nemlig plutselig utsatt. Etter at jeg hadde skrevet under alle papirer og skiftet til operasjonsklærne i dag ventet en tur hos operasjonslegen kun for å sjekke at alt var i orden… Og det viste det seg at det ikke var.

Av en eller annen grunn så har jeg visstnok for mye bakterier i nesa/kroppen som gjorde at han overhode ikke ville gjøre noe inngrep i dag, og derfor er operasjonen utsatt 😭😭 Dette er jo noe jeg har slitt mye med etter alle bruddene, men at det skulle gå utover operasjonen hadde jeg ikke ofret en tanke en gang. 

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, for jeg var så innstilt på å få det unnagjort nå at jeg egentlig er mest kvalm her jeg sitter. Jeg spurte legen flere ganger om det virkelig var så ille og jeg spurte til og med om han kunne gjøre det hvis jeg insisterte. Men, han ville ikke gjøre det fordi han mener at nesa mi egentlig ikke kommer til å fikse to operasjoner, noe det er stor sannsynlighet for at det hadde blitt hvis det bakteriene hadde satt seg i operasjonssåret. Og da måtte det blitt hentet brusk (?) fra ribbena, og det ville han aller helst ikke. Legen har fulgt meg siden start og han er veldig dyktig, så jeg må jo bare høre på han. 

Jeg har ikke fått noen ny dato for operasjon, men jeg håper at det blir så snart som mulig., Men de første ukene blir det hvert fall ikke, for nå er første prioritet å få bort bakteriene. 

Er det mulig liksom! 

… Jeg får vel bare akseptere at det er sånn det er og gjøre det beste ut av helgen – og ta opp kampen mot bakteriene, haha! Skitt. 

// Marty 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette. Jeg vet ikke om jeg skal gråte, være sint eller om jeg skal le. Jeg vet ikke om jeg skal gi opp eller kjempe videre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg vet at det eneste jeg kjenner på nå er en enrom hjelpeløshet. 

Nå er det snart fire måneder siden noen valgte å publisere et nakenbilde av meg og i går kom henleggelsen i posten. På en måte så kom det ikke som et sjokk, men på en annen måte så er det sjokkerende. Det er sjokkerende fordi jeg føler meg så hjelpesløs og fordi det er så lite politiet får gjort. 

Noen har tatt et nakenbilde av meg mens jeg skifter i en garderobe, noen har oppholdt det på telefonen sin, noen har spredd det på en app, noen har spredd det videre, noen har publisert det på en pornoside, noen har ledd av det, noen har hatet på det og noen har misbrukt det. Og, det er jeg som har vondt. Det er jeg som føler meg naken og det er jeg som føler at jeg like godt kunne stått naken midt på Karl Johan. Det er jeg som får kommentarer på at jeg er fin å onanere til, det er jeg som får kommentarer på at jeg er en hore og det er jeg kan begynne å gråte av ingenting. 

Og det føles så ufattelig urettferdig. 

Det føles urettferdig at det er jeg som blir fremstilt som en hore. Til tross for at det er jeg som blir tatt bilde av uten at jeg vet det. Er jeg en hore fordi jeg skifta i garderoben på treningssenteret? Er jeg en hore fordi jeg er kvinne? Er jeg en hore fordi noen har tatt eierskap over min kropp og sendt det videre?

Saken min er henlagt og de som har spredd det kan gå videre som om ingenting har skjedd. Men det kan ikke jeg. 

Politiet har i min sak valgt å henlegge saken “da det ikke har kommet frem tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen” og for meg så sier dette mye. Nesten altfor mye.

1. Vi trenger en real debatt om spredning av nakenbilder. Vi trenger at politikerne ønsker å engasjere seg og at de ønsker å legge resurser på feltet.

2. Vi trenger at disse resursene blir brukt til å gi MYE mer kunnskap til politiet. Vi som har opplevd dette treffer på politi som ikke en gang vet hva “Messenger” er. Det hjelper ikke å treffe på politibetjenter som forteller oss hvor sterke vi er – Når våre overgripere går fritt rundt. 

3. Vi trenger mer fokus på spredning av nakenbilder i skolen. Barn og unge er nødt til å få kunnskap om dette allerede fra de er små. Vi er nødt til å få kunnskap om at den morsomme snappen vi sender av en kompis som har sex med en jente på Snapchat kan få fatale konsekvenser. For jenta. 

4. Vi trenger at foreldre forstår omfanget av dette og at det også kan gjelde deres barn. 

5. Vi trenger et samfunn som ønsker å prate om dette. Et samfunn som ikke legger skylda på ofrene, et samfunn som ikke syntes det er flaut å snakke om og et samfunn som ikke sprer materiale som dette videre. 

Og husk: Man er mer enn et nakenbildet, men skaden har skjedd når det trykkes “publiser”. 
 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

Dette innlegget er vanskelig å starte, selv om jeg har visst det jeg skal fortelle i hele syv år. Det er nemlig syv år siden jeg brakk nesa mi for første gang, og siden den gangen så er den vel knekt fire ganger til. I alle retninger og vinkler. 

Du lurer kanskje på hvordan det er mulig? Grunnen er så enkel som at etter at jeg knakk den på fotballbanen første gang, så var det enklere å knekke den hver gang den fikk harde slag mot seg – Som jeg var flink til å få. Faktisk spilte jeg fotball på et tidspunkt med en stor nese/ansiktsmaske, for å unngå at den skulle bli enda mer ødelagt.

Nå er jeg 20 år gammel og nesa mi har både vokst og forandret seg en hel del siden dette skjedde for første gang når jeg var 13 år. Og i morgen så skal jeg faktisk operere nesa, og det har jeg gruet meg til å si høyt. Rett og slett fordi jeg er så i mot at man skal endre på seg selv av overfladiske grunner, og fordi jeg er redd for hva folk skal tenke. Til tross for at jeg har visst i syv år at jeg kommer til å bli nødt til å gjøre det av helsemessige årsaker. Jeg knakk den på plass en gang og det er det mest smertefulle jeg har vært med på. Grunnen til at det ikke er gjort et inngrep tidligere er rett og slett fordi legen på Ahus (som har fulgt meg hele tiden) har ville vente til nesa har blitt mer utvokst, og fordi det ikke anbefales å gjøre slike inngrep mens man fortsatt vokser på det meste. 

Og hvis jeg skal være helt ærlig så kan jeg ikke fatte og begripe at folk velger å gjøre det frivillig, for så vondt i magen jeg har, ville jeg aldri valgt å ha det frivillig. 

Jeg er ikke helt sikker på verken hvordan operasjonen skal utføres eller hva som skal gjøres, men i utgangspunktet så er den såkalte neseskilleveggen hovedproblemet og behøver å rettes opp i. 

Jeg har vært veldig bevisst på å forsøke og ikke kommentere nesa mi sitt utseende den siste tiden, rett og slett fordi det er så viktig for meg å få frem at dette gjøres fordi helsa mi behøver det – Ikke fordi jeg er keen på en finere nese. 

Jeg skal være helt ærlig å innrømme at nesa mi for noen år siden var min verste fiende, og jeg er glad jeg hørte på de rundt meg som sa at de tankene kom til å forandre seg når jeg ble eldre – Og det har de gjort. For nå vil jeg aller helst bare ha den nesa jeg har, og er redd for at den skal bli altfor annerledes. 

For nesa mi er liksom meg, uansett hvordan den ser ut. 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty

​God morgen folkens! For en uke det har vært hittil. Jeg flyr rundt som en strikkball, har hodet overalt og prøver å huske og spise litt mat innimellom. I går ble det bare en oppdatering. Jeg satt meg egentlig ned for å oppdatere dere når jeg satt på Olivia for å spise lunsj, men så kom Grunde og da gikk tiden litt fortere enn planlagt. Men, jeg har jo egentlig lovet meg selv til å bli enda flinkere på disse hverdagsoppdateringene – Så her har dere en kjappis! 

De siste dagene har vært innholdsrike og bra. I går kveld var jeg på et arrangement med Aftenposten for å snakke om min opplevelse av å få et nakenbilde spredd, og det var både fint og tøft. Jeg trodde faktisk ikke at det skulle være så sårt og rart å snakke om det som det ble, men jeg er veldig glad for at jeg valgte å gjøre det. Pappa var også med og fortalte sin historie! Jeg har så stor tro på at det er viktig å prate om tematikken, for det er et faktum at det skjer og jo mer vi snakker om det, jo mer kunnskap får vi. 

Det var også tøft å møte andre som har opplevd det samme, men det hele var veldig fint fordi alle var så greie, varme og fine. Jeg delte blant annet scene med Mia Landsem og Helsesista, så det var stas. Det var faktisk Helsesista som motiverte meg til å skrive det innlegget jeg postet grytidlig i dag. For vi må snakke om det som ikke snakkes om – På en helt naturlig måte. Selv om det kanskje er litt flaut. Eller så kan vi jo egentlig si det sånn: Hadde det ikke vært flaut så hadde folk snakka mye mer om det! 

Egentlig ville jeg bare stikke innom for å si hei nå på morran. Jeg skal snart inn til Egmont å ta noen bilder (igjen) og kvinne meg opp til å poste noe for dere liiiiitt senere idag. Nå er hvert fall planen å hive i seg litt frokost og snart komme meg avgårde! Jeg håper dere får en amazing dag.

Og forresten! Bildet øverst er veldig løgn, for det er overhode ikke fra idag. Dette er litt mer status akkurat nå: 

// Marty