I går kom jeg over et spørsmål i en gruppe på Facebook. Spørsmålet handlet om sexlyst og ble stilt av en dame som sa at hun tidvis overhode ikke hadde lyst på sex. Tilbakemeldingene på innlegget var blandet, for noen mente at det aldri hadde skjedd dem (selvom jeg har vanskelig for å tro dem) og andre kunne skrive under på at de var helt normalt. Inkludert meg sjæl. 

For til tross for at jeg føler at de aller fleste rundt meg er seksuelle guder, så viser det seg at det kanskje ikke helt stemmer… Og at det er behov for å prate om det. 

Personlig så føler jeg at det er en forventing til at man alltid skal ha lyst på sex, egentlig både som dame og som mann. Det tulles med sex, det skrives om sex og det vises frem sex. Og til tross for at sex er noe av det mest naturlige i verden, så føler jeg at det er altfor mange sider av det som vi ikke snakker om. Og det syntes jeg er så synd!

Jeg må ærlig innrømme jeg etter å ha kommet over spørsmålet brukte lang tid på å søke rundt, lese og prøve å finne frem til noen gode svar på hvorfor det er sånn. Men de aller fleste artiklene var enten “sånn tenner du han igjen” eller “derfor vil han ikke ligge med deg”. Nærmest som at det var en forventing til at menn alltid er på hugget, og at vi kvinner er problemet. Men, det er kanskje sånne artikler som selger? Jeg vet ikke. 

Men, etter mye leting kom jeg faktisk over en god liste, så hvis du har samme spørsmål som meg så kan du jo lese disse punktene:

– Biologi: – Graviditet er en potensielt truende tilstand for kvinner – de blir utsatte, og kan ikke komme seg så raskt unna “farer” som ellers. Menn derimot, kan alltid – biologisk sett – tillate seg å ha sex når det skulle være. 

– Forholdets betydning: Lysten hos kvinner oppstår i og med forholdet, mens for menns del oppstår lysten i og med sex. Hvis ikke kvinner flest opplever gode samtaler og samhørighet, ønsker de heller ikke å ha sex, hevder flere av ekspertene.

– Hormonelle forhold: Hormonelle forandringer som følger med graviditet, amming og som oppstår i tiden rundt overgangsalderen kan føre til at sexlysten blir mindre. Skjedetørrhet, som ofte skyldes at kroppens østrogennivå blir lavere, kan både føre til at det blir smertefullt å ha sex og at lysten i stor grad forsvinner.

– Overganger og stress: Forandringer i kvinners livssituasjon, ikke minst den som følger med en barnefødsel – kan føre til at kvinner får mindre lyst på sex. Mange kvinner opplever at årene med småbarn fungerer som en “lysttyv”. Andre bekymringer som vanskelig jobbsituasjon eller dårlig økonomi, spiller også inn.

For eksempel….

Eller så kan det rett og slett skyldes at man har en dårlig dag, at hodet ikke er interessert eller at man rett og slett ikke føler for det. 

Jeg prøver å se på det litt sånn at sexlyst er som alle andre lyster. Noen dager er man keen på å sex, noen dager er man keen på å løpe seg en tur og noen ganger er man keen på salat til lunsj. Alt ettersom… Jeg prøver også å fortelle meg selv at det ikke er så veldig unormalt… Selv om det av og til føles sånn. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Half naked girl photographed themselves on the phone
Licensed from: diy13 / yayimages.com

“På lørdag ble jeg presset til å sende nakenbilder”. Meldingen tikket inn i går kveld. En jente på 15 år sendte meg melding på Snapchat der hun skrev at hun ikke visste hva hun skulle gjøre. Hun hadde ikke vært på skolen hele uken og hun var ikke sikker på om hun orket å leve mer. Grunnen var at hun på lørdag hadde fått melding fra en fyr på 22 år. Denne fyren hadde sagt at han satt på nakenbilder av henne og at hvis hun ikke sendte flere så kom han til å spre de han allerede hadde. 

Jeg spurte jenta om hun hadde fortalt det til noen, og hun sa at hun ikke hadde gjort det og at hun heller aldri kom til å gjøre det. 

Når jeg spurte hvorfor hun ikke ville si det til noen sa hun at alle på skolen allerede syntes at hun var en hore og at foreldrene garantert kom til å bli sinte. 

Og jeg blir egentlig bare trist… 

For det første så må vi slutte å stemple jenter som horer for hva de gjør, hva de blir utsatt for og hvordan de ser ut. At en jente på 15 år er avbildet uten klær gjør henne ikke til en hore, men til et offer. Og hva med å heller legge fokuset på at en 22 år gammel mann har presset en 15 år gammel jente til å sende nakenbilder av seg selv? Som faktisk er en straffbar handling? 

Også er vi avhengige av at landets foreldre våkner opp! Jeg savner foreldre som tør å snakke om temaer som dette og foreldre som har en så åpen dialog med barna sine at barna kan varsle om slike hendelser eller henvendelser. Jeg er dessverre redd mange foreldre ser på det som en skam, og at det derfor ikke skal snakkes om. Men hvilke signaler sendes egentlig til barna når man sier det? Man forhindrer ingenting ved å tie. 

Jeg er bare en blogger, og hvis jeg skal være helt ærlig så blir jeg egentlig ganske trist over at jenter heller vil snakke med meg enn foreldrene sine. 

Landets foreldre er nødt til å forstå at deres barn kan være en av de som sender “nudes” på Snapchat eller at deres barn presser andre til å gjøre det. Landets foreldre er nødt til å forså at deres barn kan være en av de som sender bilde av rumpa si for å få den bedømt av noen eldre gutter eller at barna deres kan sende lettkledde bilder i bytte mot tjenester. Landets foreldre må tørre å prate med barna sine, og forstå at det også kan gjelde dem. 

De må forstå at det handler om kommentarer som at “vis at du liker meg med å sende et bilde da” eller “hvis jeg sender til deg så må du sende til meg”. For hvis disse bildene tas og hvis de havner på avveie kan det få fatale konsekvenser. De kan havne i en bunke med overgrepsmateriale og de kan ødelegge et helt liv – Og hvis man som forelder er villig til å risikere det ved å la være å ha en åpen dialog om det, så syntes jeg det er vanvittig skremmende. 

De må ikke bli sinte, sette på seg skylapper og være så forbanna naive! 

På lørdag ble en 15 år gammel jente presset til å sende nakenbilder. Disse nakenbildene spres nå rundt på nettet. Og hvem tar egentlig ansvaret? 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

Annonse

Foto: Heidi Kristine Jørgensen Goodreid

Uansett hvor jeg er, hvem som spør eller hva det gjelder så svarer jeg “det går fint”, “det går bra” eller “alt er bra”, når noen spør hvordan jeg har det. Du vet, når du møter en bekjent på butikken og dere veksler noen få ord, når en kollega ringer og for høflighetens skyld spør eller når tanten din spør på Facebook, så svarer vi “det går fint”. 

På mange måter er det forventet at vi skal svare “Det går bra”, og selv tror jeg nesten jeg hadde blitt overrasket hvis noen svarte “vet du, jeg har det ikke så bra jeg” når jeg hadde spurt. 

Men, hvordan har du det? Sånn helt ærlig?

HELT ÆRLIG er Studentens helse- og trivselsundersøkelse og er et samarbeidsprosjekt mellom SiO, Sammen og SiT. Hele undersøkelsen er uført av Folkehelseinstituttet. Målet med undersøkelsen er å faktisk finne ut av hvordan norske studenter i hele landet og utlandet faktisk har det. Både når det kommer til blant annet trivsel, helse, økonomi, rusmidler og sosialt. 

For visste du at 16 % av norske studenter er ensomme?

Visste du at 1 av 3 norske studenter har søkt hjelp for fysiske plager det siste året?

Visste du at 2 av 10 norske studenter har psykiske plager? 

Visste at 14 % av norske studenter drikker ukentlig? 

Eller at 9 av 10 studenter har fortrolige venner? 

I dag vil jeg oppfordre alle norske studenter til å sette av tid til å svare på undersøkelsen HELT ÆRLIG. Alle studenter skal ha fått den på mail, og jo flere som svarer – Jo bedre blir det for alle sammen. For jo mer kunnskap man har om norske studenter, jo bedre kan man gjøre det, jo flere gode studenttilbud kommer det og det er viktig helseforskning. 

Og det er faktisk viktig for å vite hvordan du har det. 

Jeg håper du vil ta undersøkelsen HER. 

Send den til de du kjenner og oppfordre alle til å ta den! 

Og forresten… Kanskje vi alle sammen skal bli litt flinkere til å svare hvordan vi egentlig har det? 

// Marty 

La oss ta en prat om utroskap a folkens! Det er alltid mye delte meninger om temaet, så det er alltid interessant å ta opp. Faktisk så syntes jeg det er viktig å snakke om, selvom det er veldig betent for mange.

Det har vært mye fokus og snakk om utroskap i det siste. Selv har jeg fått klar beskjed om at jeg har vært utro etter å ha blitt observert på lunsj med en kompis og etter å ha skrevet at jeg var glad i en annen fyr en kjæresten min på Facebook. En fyr jeg har vært venn med i MANGE år. Jeg tenkte derfor det er på tide å synse litt om hvor grensa for utroskap egentlig går! 

For er man utro hvis man:

… Liker bildet til en av det kjønnet du er tiltrukket av som er en annen enn kjæresten din? 

… Snakker med en annen enn kjæresten din på byen?

… Spiser lunsj med en kompis?

… Takker ja til å bli spandert en drink på?

… Sitter på med noen hjem fra jobb? 

… Sender noen en melding å skryte av en du er inspirert av eller følger på Instagram? 

… Hjelpe en av det kjønnet du er tiltrukket av å bære noen bæreposer til bilen etter å ha handlet i matbutikken? 

… Gir en klem til en bekjent man treffer på? 

… Har besøk av en annen enn kjæresten din? 

 

via GIPHY

Jeg mener nemlig nei. 

For hvis jeg skulle svart ja på alle punktene over hadde jeg nærmest vært utro flere ganger i uka! For meg er det nemlig viktig å ha kompiser, omgås andre og kommunisere med andre. Men ikke fordi jeg har behov for bekreftelse, kjærlighet eller anerkjennelse fra en annen mann, men fordi jeg syntes det er fint å kunne omgås med andre menn enn kjæresten min! 

For min del så tenker jeg nærmest sånn at hvis jeg kan spise lunsj med en venninne, så kan jeg gjøre det med en kompis også.

Utroskap er aldri greit og for min del så tror jeg det må være den aller verste måten å gjøre det slutt på. Fy søren for et nederlag! Og så sjukt skuffende. 

Jeg har selv fått spørsmål om hva jeg anser som utroskap, og jeg tror alle par er nødt til å skape sin egen definisjon. For min del går grensa for utroskap når partneren har behov for å skjule at han/hun kommuniserer med en annen eller har noe med en annen å gjøre. Eller med andre ord: Når man føler at det er noe man ikke kan gjøre foran partneren sin. 

Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere om en gang jeg selv syntes at jeg krysset grensa:

En fyr jeg hadde hatt litt å gjøre med før jeg møtte kjæresten min sendte meg plutselig melding. Jeg visste at han hadde hatt følelser for meg, men jeg hadde aldri hatt følelser for han. Han tekstet meg og jeg valgte allikevel å svare. Først kun for å være høflig, men så fordi jeg likte oppmerksomheten hans. En kveld spurte kjæresten min hva jeg drev med, og i stedet for å svare ærlig så svarte jeg at jeg drev med noe HELT annet. Rett og slett fordi jeg visste at han ikke kom til å syntes at det var helt i orden. Jeg kan jo bare tenke hvor dårlig jeg hadde likt det selv, til tross for at det er mye enklere å tenke at det er greit for meg – Men ikke for kjæresten min… 

Etter noen dager gikk det opp for meg hva jeg egentlig drev med. Jeg hadde overhode ingen planer om å treffe fyren eller om å dra det noe lenger, men jeg likte av en eller annen grunn oppmerksomheten han ga meg. På det tidspunktet jobbet både jeg og kjæresten min døgnet rundt og vi hadde egentlig nok med oss selv begge to. Jeg tror dermed at jeg syntes det både var spennende og fint at en annen fyr viste meg litt interesse. Håpløst? Ja. Jeg fikk nemlig så vondt i magen etter et par dager at jeg gråt en hel kveld til kjæresten min. For i stedet for å sette meg ned å prate med han eller å legge vekk mobilen min å se han, valgte jeg å søkte oppmerksomhet et helt annet sted enn nødvendig. 

Intensjonen min med han fyren var jo ikke å være kompis med han, men å få oppmerksomhet fra han. Og, han var fullstendig klar over at jeg var i et forhold, så situasjonen var på alle måter helt feil. Og jeg irriterer meg enda over at jeg ikke tenkte lenger enn min egen nesetipp! Jeg har jo funnet drømmetypen, og det er han jo selvom det er litt tunge dager eller seige perioder. 

Jeg er på ingen måte en ekspert på forhold, men jeg hiver allikevel ut tips og triks til mine venninner når de spør. HAHA! Jeg tror hvert fall at løsningen i et hvert forhold er å kommunisere, se hverandre, ta vare på hverandre, ha tillit til hverandre og respektere hverandre. Og huske å gi hverandre oppmerksomhet! Men også ha forståelse for hva den andre driver med og føler. 

En gyllen regel er vel å tenke om man selv hadde likt det hvis kjæresten hadde drevet med det samme… Og hvis svaret er nei, så gjelder vel det samme for deg? 

Men la meg høre! Hvor tenker dere grensa for utroskap går? 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

Hei fra superundertøyet og kjøkkenet til mamsen og papsen. I dag oppdaterer jeg jaggu seint. Grunnen er at jeg har gått litt på sparebluss i dag, og hatt hodet litt andre steder enn på blogg, jobb og mobilen min. Hodet mitt har faktisk ikke hengt med i det hele tatt, haha! Jeg kan nemlig melde om migrene, stresshodepine og oppkast. Yes, det var tid for en liten runde med det nå. Men! Det hjelper å koble av litt. Bittelitt. 

Jeg tenkte uansett at jeg skulle oppdatere dere med uken som gikk! 

✗ Ukens måltid: Hmm… Det må bli burgeren jeg spiste etter Vixen i går. Den redda alt tror jeg. 

✗ Ukens irritasjon: Det må bli sure, gretne og kjipe mannfolk i kommentarfeltene. Jeg har bladd gjennom flere politiske kommentarfelt den siste uken og jeg er faktisk i sjokk over hvor mye dritt enkelte får liret av seg. Det er så SJUKT faktisk. Vi kan si hva vi vil om politikere, men de skal jaggu ha at de har bein i nesa. De skal nemlig tåle ekstremt mye hat. Egentlig blir jeg mest trist over at politikk skaper så mye hat. Eller, folk skaper kanskje hatet. 

✗ Ukens antrekk: 

Garantert dette.

✗ Ukens tanke: Jeg syntes det er fint at debatten om forbilder og kosmetisk kirurgi har blitt tatt opp i media den siste uken. Det er på riktig, viktig og på tide! Det handler ikke om at noen skal være bedre enn andre, men å faktisk være bevisst i sitt ansvar. Penger smaker godt (i know), men man må prøve å huske på at det ikke gjelder til en hver pris. Jeg vet også at det kanskje ikke alltid er lett å holde stå for den man er og ønsker å være, men man må hvert fall gjøre et tappert forsøk! Jeg heier på de som er seg sjæl og på alle gode forbilder. 

✗ ​Ukens nedtur: Uten tvil Vixen. Det høres kanskje så teit ut, men det er faktisk sant. Jeg er livredd noen skal tro at det handler om menneskene eller prisene, for det handler om hvordan jeg selv følte meg. Og jeg følte meg rett og slett skikkelig dritt. 

✗ Ukens opptur: Jeg feiret bursdagen min med familien på lørdag og det var skikkelig fint! Gode samtaler, fjas og god mat (og litt for mange kaker… DIGG). Det er ikke så ofte jeg ser de lenger, men det føles ikke sånn når jeg først ser de. Familien min er ikke så stor, men den en sannelig fin! 

via GIPHY

✗ Ukens serie: Ehm, har jeg sett noe på TV egentlig? HAHA. Jeg tror nesten ikke det. Jeg så Broen for en uke siden, og det er jo alltid like bra. Men jeg har ikke sett så mye på TV den siste uken faktisk. Jeg håper jeg skal se den nyeste BECK filmen i kveld!!

✗ Ukens sang: “A head Of Myself” – X Ambassadors. Fin, passende og kul! 

✗ Ukens sitat: Mine meninger har nok endret seg, men ikke det faktum at jeg har rett – Ashleig Brilliant 

Nå skal jeg svare på litt kommentarer før jeg hopper i dusjen. I morgen er jeg back on track! Prøver bare å minne meg selv på at helsa er viktigst, hehehe.

Kos dere. 

// Marty 

Nå skal jeg fortelle noe jeg egentlig ikke trodde at jeg kom til å gjøre. Når jeg skriver dette så ligger jeg i sengen etter å ha felt noen tårer i dusjen og studert meg selv lenge i speilet. Jeg har akkurat tørket av meg sminken etter kveldens festligheter og jeg føler meg bare tom. 

I kveld har jeg vært på Vixen Influencer Awards omgitt av venner, ukjente og bekjente. Mennesker som inspirerer meg, mennesker jeg anser som forbilder, mennesker jeg lærer av og mennesker jeg er fascinert av. Allikevel ble ikke kvelden sånn jeg ønsket at den skulle bli, sånn jeg trodde at den skulle bli og sånn den kanskje så ut til å bli på sosiale medier. 

For ting blir sjeldent så kult og interessant som det ser ut til på sosiale medier. De aller fleste kommer nemlig hjem etter en lang kveld, noen til sovende barn, noen til en tom leilighet og noen kommer hjem og må finne seg i at de har pådratt seg en heidundranes fyllesyke, og da er man ofte ganske så menneskelig og vanlig. Til tross for at man har en mystory ute som noen kan misunne deg for (æsj, tenk at det er sånn det funker). Ting er sjeldent bare klirrende vinglass, glitrende kjoler og stilletheler. Selv om det ser sånn ut. 

I kveld, som andre ganger er hvert fall jeg et eksempel på det. 

For hvem faen sitter i salen omgitt av masse fantastiske mennesker for å feire seg sjæl og kollegaer, med panikk og en følelse av at den eneste løsningen er å løpe til hotellrommet og gjemme seg under dyna? 

Hvem står omgitt av kameraer, journalister og venner, og tenker at hvis jeg står rett opp og ned her nå og bare smiler, så går det fint. Da svimer jeg ikke av. 

Hvem setter seg et kvarter på do, kun for å puste og holde seg i sjakk? 

Jo, jeg.

Og egentlig føler jeg meg så mislykka og feil som ikke klarer å leve opp til forventingene til slike kvelder og øyeblikk. Jeg føler meg mislykka fordi jeg ikke klarer å feste sånn jeg tror at alle andre klarer. Jeg føler meg mislykka fordi jeg føler at jeg ikke er god nok sosialt, sånn som det ser ut som alle andre er. Jeg føler meg mislykka fordi jeg ikke klarer å være like kul og på som det alle andre er. 

Jeg får nemlig panikk av å mingle, skryte og bare henge og det eneste jeg vil er egentlig å gråte. Og jeg føler meg så sjukt alene i å føle det sånn. Det samme kan gjelde en kveld ute på byen, i en bursdag, eller i store selskaper. Av og til føler jeg meg rett og slett skikkelig malplassert og ukomfortabel. Jeg føler meg rett og slett ikke bra nok, og i kveld var en sånn kveld. En kveld der det kjennes ut som en blanding av angst og panikk i brystet. 

Jeg føler meg rett og slett ikke bra, for jeg går inn i en rolle i slike settinger som ikke kler meg. Jeg går inn i en rolle som stor, selvsikker og tøff – Som overhode ikke gjenspeiler hvem jeg egentlig er. 

Og det plager meg at jeg gjør det fordi jeg tror at det er den rette måten å passe inn på. 

// Marty 

Under Vixen Influencer Awards benyttet jeg mulighet til å ta på meg en t-skjorte med skriften “Sex er frivillig”. 

Fordi uansett hva vi har på oss, hvordan vi ser ut, hvem vi er og hva vi gjør, så betyr nei, nei. For sex er frivillig og det er det på tide at alle forstår. 

For vi må slutte å tro at vi har rett til å ta på noen uten tillatelse.

Vi må slutte å tro at vi har rett til å ta på noen på grunnlag av hva de har på seg.

Vi må slutte å tro at vi har rett til å ta på noen på grunn av hvem de er. 

Vi må slutte å tro at vi har rett til å si akkurat hva vi vil, til hvem vi vil. 

Vi må slutte å tro at vi har rett til å tråkke ned på andre sin seksualitet. 

Vi må slutte å tro at vi har rett til å kritisere andre sine kropper.

Vi må slutte å tro at vi har rett til å misbruke andre.

Vi må slutte å tro at vi har rett til å gjøre noe mot andre, som de ikke vil. 

For sex er frivillig. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Kjærlighetssorg er kanskje noe av det såreste og vondeste jeg vet om. Den sorgen over at en person ikke lenger vil være i livet ditt, at en person tar avstand fra deg eller at en person faktisk forteller at ikke vil ha deg er så vond og intens. 

Fy søren, det er så vondt. 

Akkurat nå er jeg forelska og kjærligheten blomstrer, men jeg har tenkt altfor mange ganger gjennom hva jeg hadde gjort hvis det faktisk skulle bli slutt mellom oss. Det er liksom en tanke som ikke eksisterer og mye av grunnen er at det er for vondt til å i det hele tatt tenke på. Rett og slett fordi kjærligheten er så fin, varm og sårbar. 

Men, jeg har ramset opp mine beste tips mot kjærlighetssorg. Som jeg skrev ned sist kjærligheten kranglet med meg…: 

Jeg hadde helt glemt hvordan jeg hadde det på dette bildet. Og jeg var helt sikker på at det var over med det jeg tror er min største kjærlighet. 

– Ta vare på deg selv. Du er den eneste som kan få deg selv videre! Gjør ting du syntes er kult og ting som gjør deg godt. 

– Gråt. Det er helt greit å gråte.

– Ikke bli hengende i fortiden. Ikke bli sittende å se på gamle bilder eller å skrolle gjennom Instagrammen eller se på bilder av dere sammen. 

– Bruk vennene dine! Venner står i hundre år, og de er gode å ha når man føler seg alene. Ta kontakt med noen du ikke har snakket med på lenge. 

– Ikke ha venne-sex etterpå. Det gjør ting bare verre… 

– Kutt kontakten! Og hvert fall for en stund. Det blir sjeldent bedre hvis man skal snakke sammen hver eneste dag etter bruddet. Det fungerer kanskje for noen, men for min del så funker det skikkelig dårlig. Spesielt hvis det er jeg som er dumpa. 

– Si ja til ting du kanskje ellers ikke sier ja til! Min erfaring er at det er lurt å finne på ting, treffe andre mennesker og oppleve litt mer enn senga, en trist film og trøstespising. 

– Men ja, senga, en trist film og trøstespising er lov i starten. Men, så MÅ man faktisk komme seg videre! 

– Gråt litt til. 

– Hvis ikke du kommer deg videre kan det hjelpe å snakke med noen som faktisk er gode på feltet. Det er ingen skam! 

– Det finnes flere. Og det vet du godt, selv om det ikke føles sånn akkurat nå. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

Første gang jeg snakket med Christian så var jeg 16 år gammel. Han var 17 år.

Når jeg møtte han spilte han ishockey, og tjente nesten ingenting, men han elsket det han drev med.

Han var snill, han var kjekk, han var morsom, han var real og han var ukomplisert, og på mange måter var både han og jeg fortsatt barn. Det kjentes hvert fall sånn ut.

De siste årene har vi holdt sammen og vi har det veldig fint sammen. Han driver med det han gjør og jeg driver med det jeg gjør. Vi er så heldige og privilligerte at vi får lov til å drive med akkurat det vi selv vil og det vi elsker. Som jeg har sagt før, så tror jeg at det på mange måter er grunnen til at vi faktisk har det så fint sammen og at hverdagen fungerer så fint. 

Men det å være sammen med en som jobber som toppidrettsutøver gjør at det følger med haugevis av fordommer. Som blant annet kommentarer som dette:

Og kommentarer som dette er så bak mål at jeg bare må le av det. 

– Jeg er bare sammen med han på grunn av pengene:

Dette gjør så vondt å høre, for det stemmer overhode ikke. Og, hvilke penger? Misforstå meg rett, C klarer seg han og han har det fint, men han er 20 år gammel og har hele karrieren sin foran seg! Hvis jeg skal være helt ærlig så er faktisk det å være sammen med en som driver med toppidrett så krevende (og selvfølgelig fantastisk), at det ikke hadde vært verdt alle rikdommer i verden. For det er overhode ikke så glamorøst som det kan se ut som. Faktisk er det så mye tid borte fra hverandre, ensomme kvelder, nedturer, tårer, frustrasjon og uvitenhet om hva som skjer at man nesten er nødt til å forelske seg like mye i livsstilen som i personen. Hvis ikke går det faktisk ikke. 

Og folk må slutte å tro at penger er viktigere enn kjærlighet. Helt seriøst. 

– Det er bare for PR:

Jeg tror at like barn leker best, og igjen så tror jeg at C og jeg går så godt overens er fordi vi forstår hverandre. Vi har på mange måter en lik hverdag samtidig som den er helt ulik. Vi lever langt i fra et 8-16 liv, og det er helt greit. Men det er ikke noe PR å være sammen med Christian? Eller fame? Altså. Hadde det enda vært så vel, haha! Det er derimot innholdsrikt, lærerikt, morsomt, underholdende og ALDRI kjedelig! 

– Hun er bare sammen med han fordi han spiller hockey: 

Dette sa faktisk noen av mine “hockeyvenninner” om en annen jente her om dagen, og jeg sa i fra til dem at jeg syntes de skulle tenke seg om en gang til – For vi er faktisk de siste til å si sånne ting. Igjen, man blir ikke sammen med en hockeyspiller, langrennsløper eller snowbordkjører (eller whatever) fordi de kun driver med det de gjør. Det er selvfølgelig en stor del av pakka, men det går ikke an å forelske seg i idretten.

Og, hockeyhore? Kom an a. 

– Skal hun bare leve på han resten av livet da?

– Jeg flyttet jo med C dette året her, og kommer antakeligvis til å gjøre det så lenge det lar seg gjøre. Men, jeg tjener mine egne penger og klarer meg FINT på egenhånd. Og, hadde noen egentlig sagt det hvis han hadde flyttet med meg for å ta drømmejobben? Jeg tviler. 

Jeg skal ikke leve på han. Jeg skal leve med han. 

C og jeg har det kanonfint, men det er fordi vi ler sammen, fordi vi opplever ting sammen, fordi han er barnslig, fordi jeg er grinete, fordi han tuller, fordi jeg danser, fordi han ler og fordi jeg kjefter.

Ikke fordi han gjør det han gjør eller fordi jeg gjør det jeg gjør. Og jeg er møkkalei fordommer. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

Hvordan skal jeg starte dette innlegget som handler om så mye men samtidig så lite? 

I dag er det mye følelser i kroppen. Jeg er både trist og glad på samme tid. Forvirra, litt sliten, sulten, glad og rar. Rett og slett alt på en gang. Det er bestemor sin første bursdag etter at hun døde idag, og jeg tror det er det som gjør at jeg både tenker mye og føler mye idag.

Nå har jeg akkurat kommet hjem til Norge igjen. Denne gangen var det faktisk litt blandene følelser med å reise hjem. Jeg skal mye hyggelig og kult de neste dagene, samtidig så skal jeg være lengre borte nå, enn jeg egentlig liker. Borte fra C altså. Planen er egentlig å reise tilbake til Norrköping på torsdag, men hvis jeg gjør det så må jeg være alene typ fredag-mandag, og jeg vet ikke om jeg vil det. Samtidig så er det på en rar måte verdt det, kun for å få henge litt. 

Herregud, er det, det man kaller forelskelse eller? Kjærlighet? Jeg blir gæren hvert fall. Vi har vært mye sammen de to siste månedene og på mange måter så tror jeg det er fint å kunne savne hverandre litt. Selv om jeg savner han bare han er på trening, haha. Eller på do. Hurra! Misforstå meg rett. Vi er overhode ikke sammen 24/7 for han har flere reisedager i uken og jeg har jo vært litt frem og tilbake den siste tiden også. Men, vi har allikevel vært mer sammen enn vi var på den tiden her i fjor for eksempel. 

Jeg gleder meg til denne helgen, både sammen med familien, Vixen, god mat og mennesker jeg ikke har sett på en stund. Jeg er så takknemlig for at jeg har så mange fine mennesker i livet mitt. Og spesielt på litt rare dager som idag! Jeg har faktisk akkurat vært å kjøpt ny mac, for jeg trengte faktisk det til et nytt prosjekt jeg jobber med…….. 

Nå skal jeg henge med familien min. Jeg håper dere har en finfinfin fredag!!

// Marty