Hei fra flyplassen i Palma ✈️ En vellykket uke her nede er over og om noen timer er vi hjemme igjen. Akkurat nå skulle jeg gjerne hatt noen dager til her nede, men det er alltid greit å komme hjem. Hjem til en leilighet som må vaskes, en haug av klær som også skal vaskes og tilbake i jobbmodus – Haha! Nei, borte bra – Men hjemme best, tross at det alltid er veldig ålreit å reise og være på ferie. 

Uansett, det er klart for ukens spørsmål og svar! 

​- Er broren din singel?

Nei, det er han ikke 🙂 

– Er du ikke Side2-blogger lenger?

JO! Men jeg er i Egmont og ikke i Nettavisen. 

– Har du hatt noen kjærester før C?

Jeg hadde kjæreste i noen måneder på ungdomsskolen, men ikke noe annet enn det! 

– Angrer du at du var med i Top Model?

Ah. Nei, det gjør jeg ikke. Samtidig er det ikke akkurat sånn at jeg introduserer meg selv som Top Model-Martine. Jeg forteller også de aller færreste at jeg har vært med der. Det ble overhode ikke sånn som jeg hadde tenkt og på en måte tror jeg at jeg hadde vært bedre rustet til det nå enn det jeg var. Konseptet var ikke helt som jeg hadde tenkt og ting gikk ikke helt min vei, MEN! Jeg fikk venner for livet som jeg ikke ville vært foruten og DET gjorde absolutt alt verdt det ❤️

– Hvorfor var du ikke på ELLE-festen?

For det første så var jeg ikke invitert og for det andre så er jeg jo på ferie 🙂 Men, jeg følte jo at jeg var der gjennom sosiale medier, haha!

– Stemmer det at du har en annen jobb enn blogging?

Ja, det gjør det faktisk! Men det er går jo under det samme og inn til firmaet mitt det også. 

– Har du en agent eller manager sånn som flere av de andre bloggerne?

Ja, det har jeg!

– Ble saken angående nakenbildet ditt henlagt?

Ja, det gjorde den. Politiet sier selv at skulle de fulgt opp alle saker som min hadde de gjort det på fulltid og da kunne de ikke jobbet med andre saker. KULT!

– Når skal dere hjem fra ferien?

Ja, som dere leste så er vi på vei hjem nå ✈️

– Ligger leiligheten deres ute på Airbnb? Syntes jeg så den der.

Nei, det håper jeg ikke, haha! Nei, den gjør nok ikke det altså 🙂 Kanskje noe som liknet? 

– Hvordan ble arret ditt etter å ha tatt ut p-staven?

Det ble et arr og akkurat nå er det ikke sånn altfor pent. Heldigvis ble det faktisk mindre enn jeg fryktet og det tar nok ikke så lang tid før det blir en del penere også! 

– Hvor mange pleier å se på Instagram-storisene dine? Sånn som i går for eksempel?

Dette er det flere som har lurt på i det siste, så jeg tenkte det er like greit å slenge med ei lista screenshot:

OG, forresten… Vi begynner å bli en ordentlig fin gjeng på Instagrammen min og det er så hyggelig. Det er så kult når de som følger begynner å snakke med hverandre og gi tips osv. TAKK TAKK TAKK for at dere beriker livet mitt 🌸

– Føler du et press på å trene og se bra ut ettersom du er sammen med en idrettsutøver?

Heh. Dette spørsmålet har jeg fått mange ganger, og jeg syntes det er ordentlig vanskelig å svare på. Jeg har som alle andre lyst til å ta meg godt ut og det er klart at min livsstil er nødt til å matche C sin på mange måter. Samtidig så er det han som er idrettsutøveren og ikke jeg. Hvis det var et godt nok svar?

– Hva syntes du om at enkelte bloggere klager på lønnen de får for å være med i Bloggerne?

Jeg aner ikke hva man får for å være med i Bloggerne, og jeg har kun sett at en har takket nei på grunn av for dårlig lønn. Jeg føler selv at jeg ikke er i en posisjon til å svare på det! Samtidig så syntes jeg at lønn og forhandlinger (osv) er noe som burde være konfidensielt – Men igjen, jeg aner egentlig ikke. 

– Jeg føler selv at det er en splittelse mellom dere bloggerne. En gruppe med Paradise-bloggerne og en som ikke er de. Hva mener du?

Hmm, det har jeg egentlig ikke tenkt så mye på annet enn at det er naturlig at de som har vært med på et program sammen og automatisk havner i samme miljø henger sammen kanskje? Jeg syntes det er fantastisk mange flotte og inspirerende influensere i Norge. 

– Hva skal du i sommer?

Innlegg kommer på mandag! Hihi. 

Send meg gjerne spørsmål til neste uke i innboksen på Instagram @Martinehalv

VI SNAKKES!

// Marty 💍👊🏻

 

Vet dere hva? Denne uken har jeg løpt hver eneste dag, og jeg er SÅ stolt av meg selv. 

Når jeg spilte fotball så var det hverdagskost. Etter at jeg skadet meg fikk jeg egentlig beskjed om at jeg aldri kom til å kunne løpe igjen og det at både motivasjonen og kroppen spiller på lag nå er for meg en STOR seier. Det har tatt nesten tre år, men det gjør ingenting! 

Etter at jeg hadde vært skadet i et halvt år og kunne begynne å trene en hel del igjen var jeg veldig mye sint. Jeg brukte treningen på å få ut frustrasjon og det var sjeldent noe jeg gjorde fordi jeg hadde lyst. Jeg gjorde det mest fordi jeg følte at det var en selvfølge og fordi jeg måtte. Fordi det var det som var livet mitt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har dratt på trening kun fordi at. 

Det at jeg plutselig har knekt en kode og jobbet meg over den kneika inne i meg selv er helt magisk. Det å stå opp om morgenen og ta på meg joggeskoene fordi jeg selv har lyst har jeg savna, og jeg skal nyte det. SKIKKELIG! 

Vel. Tungt er det, selv om det føles bra etterpå. HAHA! Heldigvis blir det vel litt lettere for hver gang. Håper jeg. 

Les også: Dette har jeg aldri fortalt før

// Marty 

Jeg får kjeft for at jeg er for tjukk. Jeg får kjeft for at jeg ikke er tjukk nok. 

Jeg får kjeft for at jeg er for pen. Jeg får kjeft for at jeg ikke er pen nok.

Jeg får kjeft for at jeg har hvite tenner. Jeg får kjeft for at jeg ikke har hvite tenner nok. 

Jeg får kjeft for å være ambisiøs. Jeg får kjeft for å ikke være ambisiøs nok. 

Jeg får kjeft for å si hva jeg mener. Jeg får kjeft for å ikke si hva jeg mener. 

Jeg får kjeft for å vise meg frem. Jeg får kjeft for å ikke vise meg frem nok. 

Jeg får kjeft for å være hyggelig. Jeg får kjeft for å ikke være hyggelig nok. 

Jeg får kjeft for å trene. Jeg får kjeft for å ikke trene. 

Jeg får kjeft for å være sexy. Jeg får kjeft for å ikke være sexy nok. 

I går fikk jeg kjeft for å ikke være tynn nok. Dagen før det fikk jeg kjeft for å gå med de klærne jeg gjør. Idag fikk jeg kjeft for å være for sexy og for å vise meg for mye frem. 

Kan vi ikke bare gi litt faen? Kan vi ikke la folk gjøre som de vil? Se ut som de vil? Ha på seg det de vil? 

Kan vi ikke få velge selv om vi vil være sexy? Og om vi ikke vil være sexy? Hva vi syntes er sexy? Kan vi ikke få velge seg hvilke klær vi vil gå i? Og hvilke klær vi ikke vil gå i? 

La oss la være å fortelle hverandre hva som er greit og ikke! La oss la være å si at det er feil når noen stikker frem nesa eller viser seg frem. 

Hver gang vi kritiserer en annen, så gjør vi det litt vanskeligere å faktisk være seg sjæl. Hver gang vi kritiserer en annen sin kropp så gjør vi det litt vanskeligere å like sin egen kropp. Hver gang vi kritiserer en annen sine valg, så gjør vi det litt vanskeligere å stå for det man mener. Hver gang vi kritiserer en annen, så tillater vi at noen kritiserer oss. 

Det er greit å være sexy, det er greit å være smart, det er greit å være glad, det er greit å være trist, det er greit å være morsom og det er greit å være annerledes. 

Det er kult å være seg sjæl 👊🏻

Og vet dere hva? På bildet over så føler jeg meg forbanna fin, og faktisk litt sexy – Og det får jaggu være greit!

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

Reklame | Stavernfestivalen

Hei fra solsteika! Ah, hvis du ikke har fått det med deg så elsker jeg sommer og sol… Det gjør meg rett og slett ordentlig godt! I dag startet jeg dagen med litt frokost før jeg og C dro til nærmeste treningssenter og trente. Og vet du hva jeg har gjort siden? Jeg har ligget rett ut på solsenga, hørt på podkast, 1,5 time med en debatt om ishockey (ja, jeg er hjernevasket) og jobba litt innimellom. Med andre ord… Jeg klager ikke! 

De siste dagene har været på Mallorca behandlet oss bra. Bildet øverst er fra tre dager siden, og da BØTTREGNET det… Vi drar hjem på søndag, men jeg fortviler ikke. For vår del har nemlig sommeren akkurat startet og vi har nesten lagt litt for mye planer. Samtidig så tror jeg at det kommer til å bli helt fantastisk og jeg gleder meg veldig. Jeg har funnet ut at jeg i sommer skal gjøre ting jeg har lyst til, uten å bry meg om hva alle andre skal og hvor kult alle andre har det! 

Og hey! Jeg må dele noe jeg gleder meg veldig til. I fjor var jeg sur og gretten for at jeg ikke dro på en eneste festival. Egentlig så er jeg jo ikke et ordentlig festival-menneske. Men, jeg elsker jo musikk, god stemning og kule mennesker. Faktisk var det noen dager jeg ikke gadd å sjekke Instagram i fjor fordi jeg ikke orket å bli påmint om alle som var på festival – Når jeg ikke var det, men egentlig hadde lyst. Derfor har jeg og C fikset oss billetter til Stavernfestivalen i år, som er fra 12.-14.juli, og enda bedre – August, bestekompisen til C og Sara og Emil fra Sverige kommer for å bli med! Herregud, jeg gleder meg SÅÅÅ mye. 

Hvis du skal på Stavernfestivalen, så ses vi kanskje? Hvis ikke så kan du sikre deg billetter HER.

Jeg håper dagen din har vært fin og at du er ordentlig klar for helg 🤟🏻💛

// Marty 

Lesbian couple holding hands
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Spalte: Helseøster svarer! 

Jeg får ofte spørsmål her på bloggen som jeg ikke har nok kunnskap eller erfaring til å svare på. Enkelte spørsmål mener jeg fortjener svar allikevel, fordi de er så dype, store og viktige. Jeg har derfor temaet opp med helsesøster Eva Brandt, som jobber på helsestasjon for ungdom på Nesodden. Jeg har selv snakket masse med Eva oppgjennom og hun er både klok og dyktig! Målet er at Eva hver fredag fremover skal kunne besvare de spørsmålene jeg ikke kan svare på. Idag svarer Eva en 19 år gammel jente som ikke vet hvordan hun kan fortelle foreldrene at hun er lesbisk. 
________________________________________________________________________________________________________________________________

– Hei. Jeg er en 19 gammel jente. Jeg fremstår veldig selvsikker og tøff og det er jeg også på mange måter. Jeg har mange venner og en familie som er glad i meg. Helt siden jeg var liten har jeg følt at det har vært en forventing til at jeg skal være heterofil. Mamma og stefar har alltid snakket om hvor viktig det er å finne en bra mann og hvor mye de gleder seg til jeg skal stifte familie. Problemet er bare at jeg er helt sikker på at jeg er lesbisk og innerst inne så tror jeg at de vet det. Hvert fall mamma.

Jeg har visst det selv i mange år og jeg har også “testet” det. Jeg har aldri hatt med meg en gutt hjem og stefaren min tuller ofte med at det er fordi jeg fortsatt er redd for guttelus… Jeg aner ikke hvordan jeg kan fortelle familien min det og jeg er redd for at de skal bli skuffet. Jeg er jo 19 år gammel og jeg er sliten av å føle at jeg lyver om hvem jeg er. Jeg vil også tørre å forelske meg og vise frem en eventuell kjæreste for familien min, selv om det ikke er en mann. Jeg håper at du kan svare meg og at du har noen tips til hva jeg kan gjøre <3

SVAR FRA HELSESØSTER:


Eva Brandt

Hei, kjære jente på 19! Så bra at du tar opp dette temaet. Det å kunne få sterke følelser og kjenne på kjærlighet til den du måtte finne tenker jeg er en glede! Hurra for det! 

Mange mennesker ønsker å kalle sin seksuelle identitet noe, gjerne gjennom hvem og hva vi tiltrekkes av. Som for eksempel bifil, lebisk, panfil, aseksuell, homo, skeiv, trans, CIS osv. En slik «merkelapp» sier lite om hvem vi er som mennesker ellers. Vi er jo mer enn hvem vi elsker og hva vi tiltrekkes av! Det at du har funnet en ro og en trygghet på at du er lesbisk er flott, og jeg håper at det er en av mange ting du er stolt av ved deg selv. 

Det er fint å høre at du har mange som er glad i deg. Hvem du forelsker deg i burde ikke ha noen betydning for dette. Mange opplever, som du beskriver, at foreldrene kanskje i ubetenksomhet skaper en forventing om at «hetero-normen» skal være drømmen for at barna (og de selv) blir lykkelige. Som helsesøster håper jeg voksne bare blir mer og mer bevisste på å støtte barna sine i å få leve ut den de er med den de blir glad i, uavhengig av seksuell identitet. 

Alle foreldre er ulike. Noen har religiøse hensyn og overbevisninger som gjør det vanskelig for barna å stå frem med sin kjønnsidentitet. Da kan det være lurt å finne andre som kan støtte og gi råd på veien.

Heldigvis er det også mange som møter støtte og aksept hos annen familie og venner. Det å skjule en side av deg selv forstår jeg at du opplever som slitsomt. Prosessen med å «komme ut» må hver og en få kjenne etter i hvilket tempo som føles rett og hvem man ønsker å dele det med. Det at man velger å ikke utlevere seg helt til alle, tenker jeg ikke handler om å lyve. Vi har jo alle rett til å være private! 

Det finnes gratis ungdomshelsestasjoner over hele landet, og ungdomsorganisasjoner for kjønn og seksuell identitet dersom du har lyst til å snakke med noen og høre andre sine erfaringer. I ditt tilfelle høres det ut som om foreldrene dine kanskje forstår at du liker jenter, men ikke tør å spørre deg rett ut? Noen ganger kan det å skrive et brev, eller legge en lapp på bordet gjøre det enklere å få sagt det du har på hjertet. 

Jeg håper for deg at de blir glade på dine vegne og at de setter pris på tilliten du viser dem ved å dele. Du skal IKKE skamme deg over hvem du er og hva du liker. Følg hjertet ditt! Jeg heier masse på deg og alle dere som opplever å stå i liknende situasjoner. 

Klem fra Eva, helsesøster. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

Woho. Om det skjer mye spennende om dagen? YES 👊🏻 I vinter tok Cornelis Elander, også kjent som Hollywoodtreneren kontakt med meg. Han hadde en spennende ide, og vet dere hva? Nå er den ideen realisert – Og vi er i gang med noe kult, nytt og spennende. Cornelis og jeg skal nemlig lage tja, hva skal vi kalle det? Videopodcast kanskje?… Der vi snakker om det vi syntes er viktig, ting som skjer i samfunnet og om temaer vi mener burde tas tak i. Det som er kult er at jeg og Cornelis er på to vidt forskjellige steder i livet, og for så vidt verden – Samtidig som vi har en god tone og har et ønske om å skape noe kult sammen. 

I første episode tok vi opp blant annet spørsmålet “hvem har lov til å vise seg frem i baroverkropp”. 

Så yes, her er første klipp av BLOGGERNES MENING:

La meg gjerne høre hva du tenker! Vi er helt i startfasen og ting er fortsatt ikke helt satt, men jeg tror det kan bli både spennende og bra.

KULT! 

// Marty 

I dag har jeg lyst til å dele noe jeg føler at jeg nesten bare må. Det er litt skummelt, rart og egentlig ganske tragisk, men hey! Sånn er det bare. 

Nå begynner det å bli en del uker siden jeg sluttet på prevensjon. Som jeg har fortalt tidligere sluttet jeg fordi jeg måtte ta ut p-staven jeg hadde hatt i tre år og fordi jeg utredes for endometriose. 

Jeg har gått på prevensjon i mange år og jeg har egentlig aldri tenkt på hvordan det har påvirket meg eller hva det har gjort med kroppen min. Jeg tenkte derfor ikke over at jeg ville få en reaksjon når jeg plutselig sluttet. 

For meg var nemlig det å plutselig slutte på prevensjon alt annet enn enkelt. Jeg har tenkt til å lage et innlegg der jeg forteller dere om alt, men akkurat nå vil jeg fortelle om det som skremte meg mest. Jeg var nemlig plutselig ikke forelska mer. Den første uken var jeg full av hormoner og alt var ute av kontroll. Jeg var sint, jeg gråt og humøret mitt var som en eneste stor berg og dalbane. Og, følelsene mine for C døde helt. Jeg følte faktisk ingen verdens ting. Jeg fikk ikke sommerfugler i magen når han kysset meg, jeg hadde ikke noe behov for å være nær han og det var som at jeg ikke brydde meg om han. I det hele tatt. 

Jeg snakket med han om det og jeg var tydelig på at hvis jeg plutselig skulle finne på å gjøre det slutt den første uka, så måtte han bare be meg skjerpe meg. Og det gjorde han. Heldigvis. Hele tre ganger. 

Den tomhetsfølelsen og følelsen av å ikke føle noe som helst for han fortsatte i enda en uke, og da begynte det å skremme meg. For selv om jeg på en måte forsto hva det var, begynte jeg å tenke om det faktisk var på ekte. Om følelsene mine for han plutselig hadde tatt slutt, sånn på ordentlig. 

Først etter nesten tre uker begynte jeg å komme til meg selv og følelsene blomstret igjen. Kanskje mer enn før jeg sluttet. Men, da hadde jeg gått i nesten tre uker uten å føle noe som helst og uten å vite om jeg kom til å føle noe som helst igjen, noe som var tungt for både han og for meg. 

Jeg skulle veldig gjerne visst at jeg kunne reagere sånn som jeg gjorde på forhånd, for det var verken kult for meg eller for han. Heldigvis så er alt fint nå og det er jeg veldig takknemlig og glad for! 

Men oh boy, det har jaggu ikke vært enkelt. 

// Marty 

Forrige uke hadde jeg en spørsmålsrunde på bloggen. Spørsmålene som kom var mange, men jeg bet meg fast i et par spørsmål som jeg har gått og tenkt på i flere dager. De fleste som følger min blogg kjenner til mitt forhold til kropp, vekt og utseende. Allikevel dukker spørsmålene om vekt og kropp opp, og jeg syntes det er så synd at de alltid er nødt til å komme. At det er så forbanna viktig for folk. 

Jeg er relativt høy, og jeg er ikke A4. Jeg har dager der jeg er fornøyd med meg selv, og jeg har dager der jeg er sikkelig misfornøyd. På lik linje med de fleste andre. Jeg forsøker å fortelle meg selv at det å hate overhode ikke er vits. Jeg forsøker å ha et bevisst forhold til meg selv og kroppen min, rett og slett fordi kroppen min til tider har tatt et altfor stor fokus.

Og dere: Jeg kommer aldri til å dele hva jeg spiser, hvor mye eller hvor lite jeg veier. Det er overhode ikke relevant for noen andre enn meg selv og min egen helse! 

Jeg er så lei av alt fokuset rundt vekt. Jeg er en av de som mener vi burde snakke om kroppspresset, til tross for at noen mener at vi skal slutte å snakke om det. Jeg tror nemlig ikke løsningen er å legge lokk på spørsmålene og problemene som er knyttet til kropp, men å snakke det ihjel, til vi faktisk klarer å akseptere. Jeg er i utgangspunktet ikke den rette til å si det, i og med at jeg har en lang vei å gå selv. Men det hjelper faktisk å fortelle meg selv at jeg ser bra ut som jeg er i speilet om morgningen. Det hjelper å legge vekk alle negative tanker knyttet til min egen kropp og det hjelper å fremsnakke kroppen i stedet for å kun snakke den ned. 

I disse dager er jeg i syden og jeg tilbringer timesvis på stranden. Det som er så fint med det er at jeg skjønner at alle har sitt og at vi alle til syvende og sist bare er mennesker – Og ikke er redigert Instagrambilde. Noen av oss har store hofter, noen av oss har tynne legger, noen av oss har uren hud, noen av oss har bare en arm og noen av oss har brede skuldre. Og det er så fint at det er sånn, for det er det som gjør oss ekte! 

Forresten… Er det innafor å si at jeg faktisk følte meg sinnsykt fin på bildet over? Jeg syntes nemlig det burde være lov å si at man føler seg deilig, fin, for ikke å snakke om vakker i bikini, i høye heler eller hva man enn man føler seg bra i! Uten å bry som om størrelse, vekt eller centimeter rundt midjen. 

Det hender faktisk også at jeg får spørsmål om hvordan jeg kan føle meg digg med den kroppen jeg har… Og vil du høre mitt beste tips til å føle seg digg? 

Drit i hva alle andre mener, dans, le, syng og lev! Drit i min vekt og drit din vekt. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

WOW! Det er ikke til å legge skjul på at været her nede på Mallorca ikke er av ypperste klasse. Men, det som er fint med det er at jeg opplever og ser andre ting enn jeg ellers hadde gjort. Vi har nemlig leid bil sammen med besteforeldrene til C og kjørt rundt i hele dag. Denne øya er altså SÅ fantastisk. Faktisk så har jeg ikke ord. Det er så mange perler her, så mange fjell, så mange spennende mennesker, så mye historie og så mye flott natur. 

Når jeg bestilte ferie så var ikke tanken at jeg skulle gjøre så mye annet enn å ligge i strandkanten, bli brun og gjøre det jeg startsett pleier når jeg er på ferie som nå, men hvis jeg skal være helt ærlig så gjør det ingenting at dette er en litt annerledes ferie. Det er nemlig ganske så berikende og fint å se noe annet enn jeg er vandt til og ikke minst, lære masse! 

Faktisk er jeg ganske kaputt her jeg ligger og oppdaterer dere, men makan til en fin og inspirerende dag.

Jeg tenkte å slenge med noen bilder av hva jeg har sett og gjort det siste døgnet:

Det er såååå fint. Egentlig vil jeg ta med alle sammen og vise dere hvor fint det er her. HEHEHE. 

Nå skal jeg svare på en del mailer i innboksen før vi skal ut og spise. Som jeg koser meg 💛

// Marty

Cosmetic surgery concept.
Licensed from: BDS / yayimages.com

I går var jeg invitert til et møte med barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland. På plass var toppsjefer i bloggnettverkene, influencere, journalister, forskere, politikere og redaktører. Selv er jeg på reise og kunne derfor ikke stille, men heldigvis kunne pappa stille, på vegne av meg. Målet med møte var å komme videre med det å finne tiltak som begrenser norske bloggere, instagrammere og youtuberes negative kroppspress på norske tenåringer.
_______________________________

Kjære bloggkollega. 

I går gråt jeg meg i søvn. Jeg er nemlig sliten, fortvila, sint og lei meg. Det er nok nå. Det er SÅ nok! 

Jeg er nemlig en av de jentene som fortsatt tenker at jeg kan fjerne fettet på magen min og putte det i rumpa ved å stikke til den klinikken en av dere, oss, har tipset om. Jeg er den jenta som fortsatt spør kjæresten min om jeg hadde vært finere om jeg hadde fylt leppen mine litt. Jeg er den jenta som googler “hvordan gå ned kjapt i vekk” og kommer inn på lister som dere, vi, har skrevet. 

Det er på tide at vi står sammen og at vi tar ansvar. Vi må slutte å dele ut rabattkoder så unge jenter løper til nærmeste salong og fikser leppene sine. Vi må slutte å tipse om hvor det er lurest å opere rumpa si. Vi må slutte å la kyniske annonsører herje med oss og tjene seg steinrike på at vi gir rævva selvtillit til unge jenter og gutter. 

Vi er nemlig forbilder. Vi kan ikke strekke hendene i været og si at det er en tittel vi ikke ønsker, for det er ikke vi som bestemmer om vi er det eller ikke. Og hvis det ikke er en tittel du ønsker å bære med stolthet og respekt foreslår jeg at du begynner med noe annet. 

En dag drømmer jeg om å få en datter. Jeg vil ikke at hun skal vokse opp i et samfunn der hun ikke er bra nok til å være seg selv. Jeg vil ikke at hun skal vokse opp i et samfunn der det er vanligere å fylle leppene sine enn det er å kjøpe nye sko. Jeg vil ikke at hun skal bli en av de jentene som sender bloggere som meg melding og forteller at hun ikke vil ligge med noen fordi at underlivet hennes ikke er pent nok. Eller om hun hadde vært penere om hun hadde fjernet noen av ribbena sine. 

Vi har et enormt ansvar og det er skremmende at vi har større påvirkning på norske barn og unge, enn det foreldrene deres har. Det er skremmende at kjolene vi linker til på våre blogger blir utsolgt og at norske jenter løper til nærmeste salong for å bli litt penere, etter anbefaling fra oss. 

Det er så trist og rævva og jeg kan ikke sitte å se på lenger. 

Jeg håper at det nå blir ulovlig å være et dårlig forbilde. Jeg håper det blir innført en lov som gjør det ulovlig å dele ut rabattkoder til å fylle lepper, pupper og rumper, både for influensere og for bedrifter. Jeg håper det blir innført en lov som gjør det ulovlig å dele og tipse om salonger og klinikker. For nei, vi gjør ikke følgerne våre en tjeneste ved å si hvor de burde operere puppene sine – Vi setter griller i hodene på dem. Vi gir dem muligheter. 

Kjære bloggkollega. Jeg driter i hva du gjør med deg selv, hvordan du ønsker å se ut eller hvor stor du vil at rumpa di skal være, men hold kjeft om det og slutt å dele tips og triks med andre. Ta ansvar! Vil du at dine barn skal vokse opp og tro at de ikke er bra nok? Pene nok? Deilige nok? 

Det er nok kropps- og utseendepress nå, og jeg vil ikke sitte og se på at mine jevnaldrende sulter seg ihjel og sprøyter seg fulle av all mulig dritt. Det er nok nå. Jeg vet at alt ansvaret ikke ligger på oss, men vi kan ta vår del av jobben og svare nei på kyniske mailer og tenke lenger enn på rynkene i panna vår som blir borte av sponsede sprøytestikk. 

Så vær så snill, se opp fra skjermen din, ut av den nyopererte rumpa di og ta ansvar – Stemmen din trengs! De som gjør at du kan leve av det du gjør trenger deg. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty