Tjukk eller fin?

  •   

Forrige uke hadde jeg en spørsmålsrunde på bloggen. Spørsmålene som kom var mange, men jeg bet meg fast i et par spørsmål som jeg har gått og tenkt på i flere dager. De fleste som følger min blogg kjenner til mitt forhold til kropp, vekt og utseende. Allikevel dukker spørsmålene om vekt og kropp opp, og jeg syntes det er så synd at de alltid er nødt til å komme. At det er så forbanna viktig for folk. 

Jeg er relativt høy, og jeg er ikke A4. Jeg har dager der jeg er fornøyd med meg selv, og jeg har dager der jeg er sikkelig misfornøyd. På lik linje med de fleste andre. Jeg forsøker å fortelle meg selv at det å hate overhode ikke er vits. Jeg forsøker å ha et bevisst forhold til meg selv og kroppen min, rett og slett fordi kroppen min til tider har tatt et altfor stor fokus.

Og dere: Jeg kommer aldri til å dele hva jeg spiser, hvor mye eller hvor lite jeg veier. Det er overhode ikke relevant for noen andre enn meg selv og min egen helse! 

Jeg er så lei av alt fokuset rundt vekt. Jeg er en av de som mener vi burde snakke om kroppspresset, til tross for at noen mener at vi skal slutte å snakke om det. Jeg tror nemlig ikke løsningen er å legge lokk på spørsmålene og problemene som er knyttet til kropp, men å snakke det ihjel, til vi faktisk klarer å akseptere. Jeg er i utgangspunktet ikke den rette til å si det, i og med at jeg har en lang vei å gå selv. Men det hjelper faktisk å fortelle meg selv at jeg ser bra ut som jeg er i speilet om morgningen. Det hjelper å legge vekk alle negative tanker knyttet til min egen kropp og det hjelper å fremsnakke kroppen i stedet for å kun snakke den ned. 

I disse dager er jeg i syden og jeg tilbringer timesvis på stranden. Det som er så fint med det er at jeg skjønner at alle har sitt og at vi alle til syvende og sist bare er mennesker – Og ikke er redigert Instagrambilde. Noen av oss har store hofter, noen av oss har tynne legger, noen av oss har uren hud, noen av oss har bare en arm og noen av oss har brede skuldre. Og det er så fint at det er sånn, for det er det som gjør oss ekte! 

Forresten… Er det innafor å si at jeg faktisk følte meg sinnsykt fin på bildet over? Jeg syntes nemlig det burde være lov å si at man føler seg deilig, fin, for ikke å snakke om vakker i bikini, i høye heler eller hva man enn man føler seg bra i! Uten å bry som om størrelse, vekt eller centimeter rundt midjen. 

Det hender faktisk også at jeg får spørsmål om hvordan jeg kan føle meg digg med den kroppen jeg har… Og vil du høre mitt beste tips til å føle seg digg? 

Drit i hva alle andre mener, dans, le, syng og lev! Drit i min vekt og drit din vekt. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

    1. Ditt behov for å snakke om kropp er veldig stort. Jeg skjønner egentlig ikke hvor du vil!? Du er stor, helt greit for meg. Alle må få være som de vil! Jeg er slank, opptatt av utseende, det er også greit. Det jeg finner ugreit er hvorfor store jenter liksom skal hylles i bikini, men hvis jeg hadde lagt ut bilde var det for å vise meg frem? Jeg føler meg vel m kroppen, men hadde aldri lagt ut bilder av den. Instakroppen slaktes, mens de store hylles? Why???

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg