Reklame | Libresse

Første gang jeg fikk mensen var jeg på sydenferie. Jeg husker det så godt. Panikken over at mensen hadde kommet og at det appåtil kom første dagen på en to ukers badeferie var enorm. Jeg husker at jeg begynte å gråte, samtidig som jeg sendte melding til kusinen min om at jeg hadde fått mensen. For til tross for at jeg trodde at badeferien min var ødelagt, at alle timene med fotballspilling kom til å gå i vasken og at jeg trodde at kjolene mine nå ikke kunne brukes, så ble jeg litt stolt. Det var jo liksom en liten seier å få mensen. 

Det første jeg gjorde når det gikk opp for meg at mensen var et faktum og ikke bare noe jeg hadde hørt om i undervisingen på skolen, var å hyle på mamma. Og jeg husker så godt at mamma sa: Dette går helt fint, Martine. Det er det mest normale i verden og ingenting stopper jo oss fra å ha en fin ferie. Eller en fin hverdag. 

Takk mamma, for at du sa akkurat det. 

Mensen viste seg nemlig å bli litt kronglete. Det var nemlig ikke alltid så kult å ha gym på skolen, være på overnattingsbesøk eller å dra på fotballtrening. For ikke å snakke om fotballcuper! Nesten hver eneste gang jeg spurte mamma om å få slippe, så minte hun meg på det hun hadde sagt første gangen jeg fikk mensen, på det bråkete hotellrommet på Mallorca. Nemlig at ingenting skulle stoppe meg fra å gjøre akkurat det jeg ville og det jeg syntes er gøy. 

Jeg har derfor nesten aldri droppet noe fordi jeg har hatt mensen. Jeg har tatt litt hensyn, men jeg har aldri latt det stoppe meg fra å gjøre akkurat hva jeg vil. Som for eksempel å spille fotball! Det har jo til tider vært det eneste livet mitt har dreid seg om, og hver eneste gang jeg har vurdert å droppe det – Har jeg husket på hva mamma sa. Og det er jeg skikkelig glad for. 

Hvis du lurer på hvorfor jeg deler dette, så er det fordi jeg i dag jubler litt ekstra. Rett og slett fordi vi har kommet enda litt lenger og fordi mensen har blitt enda litt enklere (YES!!). Libresse har nemlig laget deres tynneste bind hittil og de gjør at det er enda enklere å gjennomføre aktiviteter som fotball – Selvom man må bruke bind. 

Seks ting som er bra med de nye bindene til Libresse: 

🌷Det er ultra tynt og det har vinger! 
🌷Ultra-pustende topplag, og det gir en fresh følelse
🌷SecureFit
🌷AirTech®
🌷Dermatologisk testet, uten parfyme
🌷Komfortabel passform

Mensen burde ikke være en hindring og jeg er glad for at Libresse gjør det litt enklere for meg å ha mensen og at de hjelper meg å gjennomføre akkurat hva jeg vil. 

#BloodNormal 

// Marty 

Søøøøndag og jeg ligger som vanlig og svarer på spørsmål fra dere. Noe av det beste med søndager er det å ligge i sengen, jobbe, høre på musikk og bare kose meg. DIGG! Siden det er søndag er det duket for “ukens spørsmål og svar” og denne uken har jeg etter mye om og men bestemt meg for å ha en egen spørsmålsrunde der jeg svarer på spørsmål om meg og C. 

Såå, here we go:

🌈🌈🌈

Hvorfor ble det slutt? 

Vi har vokst fra hverandre, i hver vår retning. Jeg har mistet mine følelser og det har ikke vært mer å gi. Vi har prøvd, men akkurat nå og fremover er det best å være venner. 

Stemmer det at du var utro og at det er den egentlig grunnen til at det ble slutt?

Nei, det stemmer OVERHODE ikke. 

Hvem bestemte at dere skulle gjøre det slutt?

Jeg. Men vi var begge enige og hadde forståelse for situasjonen. Det kom vel ikke akkurat som et sjokk. 

Hva var det som gjorde at du tenkte at nå var det nok?

Hmm… Det kom jo som sagt ikke som et sjokk og vi har snakket mye om det (lenge). Men det som gjorde at jeg tenkte at det faktisk var nok nå var når jeg tenkte på om jeg aldri skal oppleve å være forelska igjen og at jeg aldri skal kjenne sommerfugler i magen. Forholdet vårt var jo fint på mange måter, men det var basert på noe helt annet enn kjærlighet – Og da er det ikke i mine øyne rett. Hvert fall nå. 

Har det vært slutt lenge før dere delte det?

En stund. 

Tror du at dere kommer til å finne tilbake til hverandre?

Jeg har ikke peiling jeg. Ikke akkurat nå hvert fall. Nå behøver jeg å være litt alene, henge med kule folk, ta vare på meg selv, treffe nye og spennende mennesker, le masse og ha det bra. Alene. Hva fremtiden bringer aner jeg ikke, selv om det hadde vært skikkelig digg å vite. 

​Hva tror du C tenker når han ser videoen av at du danser og skriver “sånn går nu dagen som singel”?

Haha, jeg vet at det var noen som reagerte på det. Jeg tuller med alt, og det er litt sånn jeg kommer meg gjennom ting. Og vet du hva? Vennskapet vårt er der at det faktisk var han som filmet den – Så han tok det veldig pent 🙂 

Tror du at dere fortsatt klarer å være venner?

Foreløpig går det veldig fint hvert fall. Det er i mine øyne ingen grunn til at det ikke skal gå videre heller. Men, vi får se hvordan det blir. Han er jo en av mine bestevenner, og han har jo lenge egentlig vært mye mer som en bestekompis enn som en kjæreste. 

Hvem av dere har leiligheten?

Jeg har leiligheten. 

Angrer du på at det ble slutt?

Nei, det var helt riktig. Men, det betyr ikke at det ikke er skikkelig kjipt. 

Siden dere har så mange felles venner, hvordan tror du at det kommer til å bli?

Vi har sagt til de aller fleste at det ikke er nødvendig å ta noe parti, fordi det ikke er noe parti å ta. Jeg kommer sikkert til å miste kontakten med noen, og det samme gjør sikkert han. Det er fryktelig trist at det blir sånn, men det er vel en konsekvens av dette.

Snakker dere sammen hver dag?

Ja, det har vi gjort foreløpig. 

Kommer du til å være sjalu hvis han får seg ny kjæreste før deg?

Haha, hva skal jeg svare? Altså… Det blir jo sikkert ikke dødsfett, samtidig så kommer det jo helt an på når det blir og hvor langt jeg selv har kommet. Det er ganske lættis, for med en gang jeg delte at det var slutt mellom oss begynte MANGE av mine følgere å følge han, sende han meldinger og kommentere tingene hans 😅🙈 Vi har faktisk ledd ganske mye av det, for det er jo veldig synlig og det blir jo helt tåpelig, haha. MEN! Jeg unner han alt godt, og det blir som det blir. 

Er du fortsatt forelsket i C?

Nei, det er jeg ikke. Men, jeg er veldig glad i han!

Kommer du fortsatt til å gå på kampene hans og sånt?

Det gjør jeg helt sikkert! 

Hva har såret deg mest utenom selve bruddet?

Faktisk har det vært hvordan noen av våre nærmeste har tatt det og hvordan noen av de har oppført seg. 

Snakker du med noen andre nå?

Altså, haha. Jeg snakker jo med folk, men jeg dater ikke nei. 

Har du fortsatt kontakt med familien hans?

Litt, men selvfølgelig ikke på samme måte som før.

Bor dere fortsatt sammen?

Nei, det gjør vi ikke. 

Hvorfor har du virket så glad etter bruddet?

Haha, dette er veldig vanskelig å svare på. Det ene minuttet er jeg lykkeligere enn noen gang, mens det neste er jeg så tom og sint at halvparten kunne vært nok. Jeg vet at det er helt rett sånn ting er nå. Jeg har grått overraskende lite, og jeg har mer vært tom og hatt vondt liksom. Både jeg og C har hatt litt tid på oss før vi delte det også, og det har jo helt sikkert litt med saken å gjøre det også. Jeg tror kanskje også at jeg egentlig hadde kommet meg over det første stadiet i en kjærlighetssorg mens vi fortsatt var sammen, uansett hvor rart det høres ut. 

Har du følelser for noen andre nå?

Jeg er ikke forelsket i noen andre nei. Akkurat nå orker jeg egentlig ikke tanken på det heller, haha. 

Hva kommer du til å savne mest?

Bare det å aldri være helt alene, det å alltid kunne få en kos og noen å snakke med absolutt hele tiden, når jeg vil. 

Dett var dett. Nå skal jeg ligge her litt til, før jeg skal brekke meg opp fra senga og komme meg på trening 💪🏻 

PS: Han har fått lest gjennom alt før publisering. 

// Marty 

Jeg har akkurat skrollet meg gjennom Instagram og Snapchat mellom slaga her hjemme. Der er det høy partyfaktor og skåling, som det alltid er på denne tiden av døgnet på lørdager. 

Jeg tenkte derfor jeg skulle stikke innom og vise hva jeg gjør denne lørdagskvelden: 

1. Vasker klær

2. Rydder på kjøkkenet

3. Vasker badet

4. Skifter på senga

5. Leser mail 

6. Spiser sjokolade

Man må faktisk ikke ha det dødskult på lørdagskvelden (selvom det kan føles sånn) og det er faktisk ganske så digg å bare surre hjemme, gjøre ting som må gjøres og tja… Chille. 

Jeg håper dere har en fin lørdagskveld samme hva dere driver med 🖤

Klem fra meg

// Marty

Jeg er offisielt nysingel og jeg forsøker sakte men sikkert å huske på hvordan livet som singel egentlig er. Du vet, hvordan det egentlig er å lage mat til en person, hvordan det er å føle seg skikkelig alene en søndagskveld og ja, litt om hvem jeg egentlig er. For det skal jeg ærlig innrømme at jeg kanskje har glemt litt de siste årene. 

Det er også en annen ting jeg hadde glemt etter noen år i et forhold: Nemlig hvordan kjøttmarkedet faktisk er der ute. Faktisk er jeg litt i sjokk. Eller ikke litt… Jeg er i sjokk. 

Det tok ikke mange timene etter at jeg hadde delt min nye sivilstatus før jeg fikk mitt første penisbilde tilsendt på Snapchat og bare de siste 48 timene har jeg mottatt hele 22 stykker. Vi snakker altså 22 forskjellige menn som har hatt like lyst til å vise seg frem. Og da teller jeg ikke en gang med slibrige meldinger og tilbud. Tilbud som liksom skal trøste meg og få meg til å føle meg mye bedre, som stort sett innebærer alt annet enn en en romantisk komedie, is eller en hyggelig middag (som jeg tror er normalt å gjøre etter et brudd 🤷🏻‍♀️). 

Det er mye mulig jeg er naiv, rar eller mangler forståelse for hvordan ting fungerer, men jeg må bare spørre: Når ble egentlig det en greie at man skulle oppføre seg sånn? Altså… Det er dødsfett at du er stolt av utstyret ditt, men sorry – Jeg vil helst slippe å se det mens jeg sitter på toget, når jeg spiser middag eller rett før jeg skal sove. Faktisk vil jeg ikke se det i det hele tatt. Og hvorfor er det sånn at noen tror at jeg får det mye bedre av at de blotter seg på Snapchat? For ikke å snakke om at jeg er fritt vilt bare fordi jeg har blitt singel? Er det da liksom greit å gjøre akkurat hva de vil?

Det jeg kanskje lurer mest på er hvem disse folka egentlig er. Er det fyren i kassa på matbutikken? Er det en gammel klassekompis? Er det naboen? Hvem i alle dager er han fyren som tenker at “Martine blir nok skikkelig glad av å se kølla mi”?

Herregud, hvor er selvinnsikten liksom?! 

La meg dele fire tanker: 

1. Jeg syntes det er ganske sexy med menn som har litt klasse. Penisbilder som første sjekketriks er ikke klasse. Penisbilder generelt er ikke klasse.

2. Jeg vil gjerne hilse på deg, men jeg foretrekker å hilse på noe annet enn penisen din først. 

3. Sender du til meg, sender du til alle – Og da kan vi allerede si takk og farvel. 

4. HVA SKJEDDE MED Å VÆRE LITT GENTLEMAN? Ta med dama ut på date, sjarmer hun og la hun føle seg spesiell – Da kanskje du fortjener å få deg noe. Om hun vil. 

Jeg sier ikke at det ikke finnes damer som digger å få penisbilder, men jeg har til gode med å høre noen si det. Og helt seriøst, ekte menn presenterer seg ikke med penisbilder. Kjøp deg en fasttelefon eller få deg en hobby, som ikke innebærer Snapchat og penis. Skitt ass, jeg blir helt svett jeg og jeg merker at min nye tilværelse blir svært annerledes enn hva jeg er vandt til… 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

Kjære alle foreldre. 

I dag er det ett år siden jeg ble overfalt og slått ned utenfor min egen leilighet av en tilfeldig mann på vei hjem. I dag er det ett år siden en mann valgte å frata meg min trygghet. I dag er det ett år siden en mann valgte å ta fra meg min frihet. I dag er det ett år siden jeg ble redd for å sove, redd for å være alene og redd for mørket. Redd for fremmede menn på gata. Jeg som alltid har vært så tøff. Jeg som aldri har vært redd for noe som helst. 

Mannen som slo ned meg er noen sin sønn. Jeg sier ikke at dere foreldre ene og alene skal ta ansvar for handlingene til barna deres, og spesielt ikke når de er voksne – Men jeg håper dere kan lese hva jeg har å si. Dere kan nemlig gjøre en forskjell. 

Første gang jeg ble kalt for en hore, var jeg 11 år gammel. En av guttene i klassen kalte meg det fordi jeg taklet han på fotballbanen. Han mente det selvfølgelig ikke, men han sa det. Da det skjedde tenkte jeg ikke så mye på det, men i ettertid har jeg lurt på hvordan en 11 år gammel gutt visste at det var slemt å kalle meg for en hore. 

Da jeg var 14 år prøvde sønnen til den ene kompisen til pappa og putte hånda si i trusa mi selv om jeg sa nei. Det har jeg ikke fortalt til pappa, og uansett så tulla han jo bare. Du vet, sånne guttestreker. Det er jo sånn gutter gjør, og de må jo få lov til å flørte! Eller? 

For ett år siden ble jeg brutalt slått ned av en tilfeldig mann, og det er langt fra å bli kalt hore til å bli slått ned – Men det aller meste starter i det små. Kanskje med vitser om hun hora som ba om det eller historier om kjerringer som fortjener litt juling fordi de aldri holder kjeft. 

Og vet du hvor jeg tror det først og fremst starter? Jo, hos dere. Dere har nemlig et enormt ansvar. Som foreldre har dere et ansvar om å lære sønnene deres om grenser, om hva som er rett og galt og om hva som ikke er lov til å gjøre. Dere har faktisk et ansvar om å lære sønnene deres om å ikke kalle jenter for horer eller å slå ned tilfeldige jenter på gata. Eller, noen i det hele tatt. 

Vi snakker jo ofte om det å være en ekte mann, og jeg straffes hver dag for at det ikke var en ekte mann jeg møtte utenfor leiligheten min for 1 år siden. Vet du hvordan jeg vet at han ikke var en ekte mann? Jo, fordi ekte menn ikke slår. Ekte menn kaller ikke jenter for horer, ekte menn voldtar ikke og ekte menn slår ikke. 

Jeg vil derfor be dere om en tjeneste. Ikke fordi det gjelder akkurat din sønn (det hadde jo tatt seg ut), men fordi det gjelder noen sine sønner. Noen har nemlig sønner som tråkker over grensa. Hver eneste dag, hver time og hvert eneste sekund. Jeg vil be dere om en tjeneste fordi 35 prosent av alle kvinner vil oppleve voldt i løpet av livet. Fordi 1 av 3 kvinner blir utsatt for fysisk eller psykisk vold verden over. Fordi 150 millioner jenter under 18 år har opplevd voldtekt eller annen seksuell vold. Fordi det er et faktum at menn slår, misbruker og mishandler kvinner. 

Vær så snill, på vegne av meg, mine venninner, min mamma, min lillesøster og mine medsøstre: Lær sønnen deres å være en ekte mann. Jeg er nemlig sliten av å være redd, fordi jeg er født kvinne. 

Del gjerne. 

PS: Saken min ble henlagt i sommer. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

 

 

Faen. Jeg trodde aldri at jeg skulle ha kjærlighetssorg jeg. Aldri. Jeg skulle liksom få til dette med kjærligheten. Jeg skulle ikke feile. Og her ligger jeg og griner, ler og hater om hverandre. Jeg føler meg så tom, mislykka og lite elsket. Den ene timen er jeg lykkeligere enn noen gang, mens den andre timen er jeg så tom at jeg bare vil sove bort følelsene som nærmest kveler meg. 

Einar Gelius sier at “kjærlighetssorg er sorgen det ikke sendes blomster til. Den rammer tusenvis, men vi snakker lite eller ingenting om den. Vi må begynne å ta kjærlighetssorgen mye mer på alvor.” Og han har søren meg sant. 

Hvis jeg skal være helt ærlig trodde jeg aldri at jeg skulle ha kjærlighetssorg, jeg trodde aldri at jeg skulle “feile” i kjærligheten og jeg trodde hvert fall ikke at jeg skulle føle meg så sårbar som nå. Men, så feil kan man visst ta. På en måte går det fint, for alt føles så rett. Jeg vet at valget som er tatt er det beste akkurat nå, samtidig er det skikkelig forvirrende at det allikevel er så trist, at det er så sårt og så rart. Herregud, det er så trist. Det er så trist at jeg kan begynne å gråte av å steke en omelett, av se en person på TV og ja, av å høre en sang. Det er så mange sanger som minner meg om den gangen, de øyeblikkene og det vi gjorde. 

Hvor lenge skal det være sånn og når går det over? Når slutter jeg å ville fly til den andre siden av jorden fordi jeg tror det gjør at jeg får det litt bedre? Når slutter jeg å være sint fordi at alle andre får det til? Når blir det bra? Når kan jeg høre de dumme sangene på radioen i bilen uten at jeg får en følelse av panikk i brystet og at jeg kjenner at tårene kommer? Sånn helt ut av det blå. 

Jeg vet ikke hva jeg skal svare når folk spør meg om hvordan det går, for sannheten er at jeg egentlig ikke har peiling. Jeg føler meg så forvirra. I det ene øyeblikket har jeg lyst til å gi faen, være digg og erobre verden, mens i det andre har jeg lyst til å grave meg ned og aldri komme tilbake. 

Det som irriterer meg er at det er så fristende å sende han en melding å si at jeg angrer. Jeg vet ikke om det vanlig eller om det er fordi jeg er svak. Eller svak… Lei av å ha det vondt er vel kanskje en bedre beskrivelse. Jeg drømmer om å spole tilbake tiden og om å bare ha det bra. Om å være lykkelig. Om å få en klem, om å føle meg elsket og om å bare le sammen, litt til. Det er trist at det måtte bli som dette og det er så tomt fordi det ikke er mer, det er rart å legge seg alene og det er skuffende at jeg ikke klarte bedre. Jeg som liksom skal klare alt. Jeg som liksom hadde det perfekte forholdet.

Lættis. 

Og. Det er trist å tenke på at en person som har vært en så stor del av livet mitt i 3,5 år plutselig ikke skal være der på samme måte lenger. Hvor rart er ikke det? Jeg får vondt langt inne i hjertet av å bare tenke på det.

Jeg har ikke peiling på hvordan man egentlig lapper sammen hjertet sitt igjen, men det må skje og jeg er fast bestemt på å ta med meg de siste 3,5 årene som en enormt fin, viktig og god lærdom. Det har vært et heidundranes kapittel på godt og vondt, og jeg er til tross for alt veldig takknemlig. Jeg håper snart at jeg klarer å være takknemlig og glad helt på ekte også, og ikke bare når folk spør. 

Igjen, jeg har ikke peiling på hvordan man blir hel igjen, hvordan man finner seg sjæl igjen og hvordan jeg skal fikse å lage middag til bare én person, men jeg finner vel ut av det. Det må jeg jo bare. Jeg kjenner bare at jeg må grine litt, være litt og bare være tom litt først. 
 

🖤 Mine beste tips til å bli seg sjæl igjen (foreløpig):

– Grin. 

– Le.

– Grin. 

– Tillat deg å føle.

– Gjør ting som gjør at du føler deg bra. 

– Hold ut. Det blir bedre. Det må det bare. 

– Dans. 

– Tren.

– Vær med fine mennesker.

– Grin. 

Faen altså. Det skumleste vi gjør i livet er å elske. Men hvem er vi egentlig hvis vi ikke gjør det? 

// Marty 

Det jeg skal dele nå har jeg gruet meg til å dele, men det er på tide at jeg gjør det. På en måte har jeg hatt lyst til å la være og si noe, i håp om at det skal gå over av seg selv. Men, det gjør det ikke. Dessverre. 

C og jeg har gjort det slutt. Og nei, det er ikke er dårlig periode eller noe spontant. Det er slutt og det har vært sånn en stund. Det er både rart og sårt å si det og på en måte skulle jeg ønske at jeg kunne si at det hadde skjedd noe spesielt, at det har vært noe drama eller noe jeg kunne vært sint for, men sannheten er at det bare har gått over. Eller. Han er min bestevenn, og problemet er kanskje det at han har fungert mer som det enn som en kjæreste litt for lenge og at det ikke har vært mulig å gjøre noe med det – Uansett hva vi har prøvd. 

Det er søren ikke lett dette med kjærligheten, men jeg har lært at man ikke kan holde på noe kun for å holde på det – Fordi det er trygt og komfortabelt. Jeg vet også at de fleste sier at det er umulig å være venn med eksen sin, men sannheten er at det for oss ikke er noe problem og det sier kanskje sitt om hvorfor ting har blitt som de har blitt. Vi har vel rett og slett vokst fra hverandre, i hver vår retning og i forskjellig tempo. 

Jeg vet egentlig ikke hva mer jeg kan si heller, men akkurat nå har jeg behov for å bare være litt, grine litt, le litt, spise is og akseptere at det er sånn det har blitt. 

Men, mitt motto i livet er at vi må sende den meldinga, dra på reisen, droppe de dårlige vennene, kline med den typen, slutte i den kjipe jobben, avslutte det kjedelige prosjektet, snakke med den personen du liker, følge magefølelsen og ta sjansen – Og akkurat nå måtte jeg gjøre det. Uansett hvor vondt og rart det er. 

Og, han vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. 

// Marty 

SØNDAG! Ah. Hvordan kunne jeg egentlig mislike søndager før? Jeg husker at jeg syntes at det var så kjedelig og kjipt med søndager før, men nå elsker jeg søndager. Sånn skikkelig. Nå befinner jeg meg i senga hjemme hos mamma og pappa. Jeg skal snart brekke meg opp fra senga, gjøre litt her også ture på trening. Jeg har vært på Nesodden i mange dager nå, men jeg skal tilbake til leiligheten min i kveld og jeg gleder meg til å sove i min egen seng – Til tross for at det er ganske så ålreit hjemme hos mamma og pappa. 

Uansett! Det er søndag og jeg har svart på “ukens spørsmål & svar”: 

🍒🍒🍒

Hvordan har du det nå?

Jeg har det helt greit, opp og ned. Takk som spør <3

Hvor mye har du tjent den siste måneden?

Det vet jeg ikke enda!

Hvem heier du på i Skal Vi Danse?

Jeg fikk ikke sett gårsdagens episode og jeg vet faktisk ikke hvordan det gikk, og jeg har egentlig ingen forhåndsfavoritt. Det blir kult å følge med hvert fall! 

Hva syntes du om Love Island?

Hehe, hva skal jeg si? Jeg syntes det er skikkelig kjedelig. 

​Hvem er øverst på Snapchat-listen din?

En som bare blir kalt: 🐶

Hva er grunnen til at broren din syntes så sjeldent på sosiale medier?

Dette har jeg svart på før og grunnen er så enkel som at han ikke har verdens største ønske om å ta masse del i mine kanaler, og da slipper han det. Det faller seg heller ikke naturlig for meg å eksponere han!

Finnes det bloggere du ikke har kontakt med i det hele tatt?

Ja, det finnes. 

Hvorfor lyver du å sier at du ikke festrøyker?

La meg heller spørre: Hvorfor lyver du og sier at jeg festrøyker? 🤷🏻‍♀️

Stemmer det at du ble kastet ut av boklanseringen til Ulrikke Falch?

Haha, nei. OVERHODE ikke! Jeg likte bokbadet skikkelig godt forresten. 

Hva er din favorittsang?

Listen – Beyoncé

Hva syntes du er viktigst for å få et kjæresteforhold til å fungere?

Gjensidig respekt, at man ser hverandre, prøver å forstå hverandre, tar og gir, og gir hverandre masse kjærlighet. Og at man har det gøy sammen. 

Hva er det største kravet du har hos gutter/venner?

At de digger is like mye som meg. 

Skal du reise noe snart?

Ja, det skal jeg. Jeg og mamma skal til Rhodos om 21 dager eller hva det er. LUKSUS

Hva tenker du om jenter som konstant snakker dritt om andre?

Hmm… Dette er jo både enkelt og vanskelig å svare på. Akkurat dette kunne jeg skrevet en bok om, men det er jo egentlig ikke vanskeligere enn å si at det er skikkelig teit. Jeg prøver iherdig å tenke at jeg har nok med meg selv og at det stort sett er en grunn til at folk er som de er – Ikke det at forsvarer noe. Snakker du konstant dritt om andre så er det jo kanskje et annet problem å ta tak i enn alle andre:)

Har du kontakt med mange av barndomsvennene dine?

Litt for få dessverre!

Er Grunde hjemme nå?

Jepp!

Hvorfor er det hemmelig hvor du bor?

Det kan du lese litt mer om HER.

​Hva fikk du i snitt på videregående?

Haha. 

​Var du flink på skolen?

Til tider prøvde jeg vel å være litt for flink. 

 Du har snakket om et prosjekt lenge nå, er det noe som skjer eller ikke?

Herregud folkens, det skjer og det skjer snart 😭🙌🏻

… Sånn egentlig status nå

Sender du noen gang sexy bilder av deg selv til noen?

Nei, det er jeg skikkelig dårlig på og det tror jeg er ganske lurt. 

Blir du sur hvis noen tar snikbilder av deg?

Det er SÅ mye hyggeligere at man kommer bort i stedet for å ta snikbilde. Si i hvert fall fra så jeg kan være litt pen da. Neida, men: Det er aldri kult å bli tatt snikbilde av, men det er alltid kult å slå av en prat ☮ Og folkens… Det er bare meg, og meg i en litt uheldig positur er jaggu ikke noe å skryte av i kamerarullen, haha! 

Pepsi Max eller Cola?

Helt klar Pepsi Max, men Cola Zero duger fiiint når jeg ikke får Pepsi. 

Hva skjedde egentlig videre i saken med overfallet? 

Det skal jeg fortelle om til uka. 

Kommer det flere sesonger av Sykt Perfekt?

Nei, det tror jeg ikke. Jeg skulle GJERNE gjort en sesong til! 

Er det sant at du og Grunde aldri har hooka?

Haha, ja det er HELT sant. Det er så mange som har trodd at vi både har vært kjærester og det ene og det andre, men vi har alltid bare vært venner. 

Hvem ville du helst tatt med deg på en øde øy av Idol-dommerne?

HAHA! Hmm… Tshawe, uten tvil. Trenger jeg en gang å begrunne hvorfor? 

Nå skal jeg komme meg opp og ta fatt på denne digge søndagen. Jeg prøvde forresten en ny selvbruning i fjeset i går (at jeg turte etter forrige mislykkede forsøk), og jeg er litt spent på hvordan det blir å se meg selv i speilet når jeg omsider kommer meg opp. Heh… 

Jeg håper dagen deres blir fin 💗 Klem fra meg! 

// Marty 

 

I dag vil jeg bare være ærlig. Jeg orker liksom ikke noe annet. I dag har jeg nemlig en skikkelig dårlig dag. En skikkelig dårlig en også. En sånn dag der jeg aller helst vil ligge under dyna og grine over de minste ting. Jeg er sliten og lei, trøtt og fortvila. Æsj. Hvorfor er det sånn av og til? Det er så slitsomt. 

Egentlig hadde jeg tenkt til å legge ut dette bildet på Instagram idag:

Men så møtte jeg meg selv i speilet og fant ut at jeg faktisk ser litt mer ut som dette: 

Subbende rundt i mamma sin genser, hovene øyne og en gammel boksershorts. For ikke å snakke om mine favorittsokker:

Du lurer kanskje på hvorfor jeg deler dette, og grunnen er så enkel som at jeg føler meg så forbanna alene om å ha dårlige dager og at jeg er så lei av at dårlige dager får et Instagramfilter på seg. Som at det liksom hjelper. Dårlige dager er faktisk et faktum og jeg orker ikke å legge skjul på at jeg føler meg skikkelig dritt idag. Jeg ønsker heller ikke å lyve om at livet smiler ved å legge ut bilder fra forrige lørdag, når sannheten er en helt annen. 

Det stakk faktisk litt ekstra i hjertet mitt når en ung jente sendte meg melding i natt om at hun så gjerne skulle hatt livet mitt, fordi det var så spennende og gøy. Jeg føler derfor at det litt min plikt å vise frem disse dagene også, for livet er ikke bare skåling og oppturer. Hvert fall ikke for min del. 

På dager som idag pleier jeg å minne meg på dette, og det pleier å hjelpe: 

Tross alt. Nå skal jeg logge av litt. Vi snakkes, take care 🖤 Og du? Jeg håper og tror morgendagen min blir bedre enn idag, og det gjør forhåpentligvis din også hvis du har en dag som meg. 

Klem! 

// Marty 

FOTO: Skjermdump: Dplay.no

Reality-hjertet mitt og jeg behøver å ta opp en ting. Jeg har gledet meg skikkelig til denne TV-høsten bestående av flere kleine, deilige og morsomme realityprogrammer. En av seriene jeg har sett spesielt frem til er Ex On The Beach, som allerede etter første episode rakk å sjokkere meg. 

I går leste jeg et innlegg publisert på Si;D-sidene hos Aftenposten skrevet av Åsmund Stemland. Han stilte spørsmål rundt tirsdagens episode av Ex On The Beach der vi fikk se at to av de kvinnelige deltakerne tok med seg Daniel inn på et soverom for å snakke, der de forteller at intensjonen deres er å ha en trekant med han.

I episoden ser vi at de tar på han, kysser han, klorer han, beføler han og at han gang på gang sier nei. Tydelig. Jentene argumenterer med at de vet at han egentlig vil, blant annet fordi han tidligere har sagt at han kunne tenke seg å ligge med en av de.

I samme episode, neste morgen, får vi se at Daniel er full av kloremerker og at de to jentene sier unnskyld for at det ble litt mye. Og som Åsmund skriver i Aftenposten: 

“Mannen sier nei, men kvinnene fortsetter. Ville TV-produksjonen tillatt dette hvis situasjonen var omvendt?”

Produksjonen hadde neppe tillat dette om det var en tydelig beruset jente som lå i sengen, med to menn som gjorde alt de kunne for å få ligge med henne, samtidig. Det hadde neppe blitt sett på som underholdning at to menn ikke stoppet selvom kvinnen hadde sagt nei. Og nei, det er faktisk ikke underholdning at en mann blir presset til sex av to kvinner, og det gjør meg skikkelig forbanna at det blir fremstilt som det. 

For blir det sett på som underholdning fordi han er mann? Fordi det liksom er en drømmesituasjon for enhver mann? Fordi menn burde tåle såpass? Fordi menn bare burde ta det som et kompliment at to digge damer vil ligge med han? At menn burde være mandige nok til å håndtere situasjonen? 

Sorry, men jeg kjøper det ikke og det er søren ikke greit. I episoden forklarer Daniel at han sa nei av prinsipp og at det går helt fint med han. Det kan selvfølgelig være at det gikk helt fint, men signalene som blir sendt er i beste fall katastrofale. Og hvem hadde Daniel egentlig vært om han hadde begynt å grine og sagt at det ikke var greit? 

Han hadde antakeligvis fort fått høre at han ikke er mandig nok og blitt bedt om å skjerpe seg, samtidig som resten hadde ledd. Det er nemlig slik min generasjon er opplært av de tidligere generasjonene, nemlig at alle menn skal være tøffe, barske og ordentlige menn, og ingen ordentlige menn syntes det er feil at to damer ønsker trekant med han. Ingen. Og syntes du det er feil, da er du i beste fall homo. 

Vi kan jo godt fnyse av dette og bare la det gå forbi, sånn vi stort sett pleier – Men hvilke signaler sender egentlig det? Hvilke signaler sender det til 16 åringene som sitter og ser på Ex On The Beach? 

I mine øyne sender det signaler om at vi damer kan gjøre akkurat hva vi vil, og at menn bare må finne seg i det. Og sånn er det faktisk ikke. Jeg føler at dette setter oss noen hakk tilbake i den kampen vi kvinner kjemper om at våre grenser skal respekteres. Og vi kvinner kan ikke tro at vi kan forvente at menn skal respektere våre grenser om vi ikke respekterer deres. 

Jeg kjenner jeg er så lei den tanken om at menn alltid skal ha lyst på sex, at en mann burde digge å skulle ha trekant med to damer og at menn er seksuelle rovdyr som ikke tenker på noe annet. Det er en eldgammel stereotypi som gjør meg skikkelig trist. 

Alle argumentene som blir brukt i denne situasjonen er de som blir brukt i alle liknende situasjoner. Forskjellen er bare at det stort sett er jenta som er i Daniel sin situasjon. Argumenter som at “hun ville egentlig”, “hun hadde sagt at hun egentlig ville ligge med meg” og at “hun spiller bare kostbar”, og det er kanskje det som skremmer meg mest. At situasjoner som dette havner i en gråsonebås og at det blir forsvart, på bakgrunn av rævva unnskyldninger. 

Jeg elsker reality-TV og jeg både ler og skammer meg når jeg ser på Ex On The Beach, men jeg syntes faktisk ikke det er greit å sitte og se på at en mann blir presset til sex. Og jeg er lei av at det skal være mer greit enn når det skjer med en kvinne. Sex er frivillig, og det gjelder begge veier – Ekte mann eller ei. Det skuffer meg faktisk at det går så lett forbi, fordi det gjelder enn mann. 

Takk Åsmund, for at du tok opp dette. Generasjonen vår trenger menn som sier ifra. 
 

Les også: Jeg er mann og jeg har blitt voldtatt 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty