Kategori: Tanker 💭

For en liten stund siden ble bestemor diagnotisert med lungekreft. Kule, morsomme og rettferdige bestemor. Når jeg hører ordet kreft vet jeg ikke hva jeg burde eller skal tenke, men jeg frykter automatisk døden. Bestemor er bare 69 år gammel, og bestemor skal ikke dø. 

Allmenntilstanden hennes er dårlig, og uken etter at hun fikk diagnosen falt hun og brakk armen, og per dags dato kan hun ikke gå, men, hun er helt klar i hodet.

Forrige uke ble bestemor lagt inn på sykehuset, fordi hun var for syk, og det var da hun fikk beskjed om at hun var for syk til å få videre behandling. Når jeg snakket med bestemor på telefonen her om dagen lo hun og var blid, til tross for at hun hørtes sykere ut, var hun den samme gamle i telefonen. I går ble bestemor sendt hjem fra sykehuset på grunnlag av at sykehuset ikke kunne fortsette med behandling før hun er friskere. Hun kunne blitt på sykehuset, men da måtte kommunen betale, noe kommunen ikke var interessert i. Sykehuset oppfordret til at bestemor måtte på sykehjem, men sykehjemmet hadde ikke plass til bestemor. Så bestemor ble sendt hjem fra sykehuset, svært alvorlig syk, uten å kunne gå, med én fungerende arm og med bestefar som ikke vet hva han skal gjøre. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For sykehjemmet hadde ikke plass til min kreftsyke bestemor. 

I går kveld 19.30 kom det en pleier fra hjemmesykepleien for å legge bestemor, men bestemor ville ikke legge seg. Hjemmesykepleien lovet å komme igjen litt senere på kvelden, og sto på døra 00.30. Da hadde allerede pappa og onkel hjulpet bestefar med å få bestemor i seng. 

Bestemor kan ikke gå på do selv. Bestefar er ikke sterk nok til å få bestemor på do, og det er heller ikke pleieren fra hjemmesykepleien. Bestemor vil ikke tisse på en stol i spisestua. Bestemor vil ikke legge seg 19.30. 

Bestemor fortjener verdighet. Bestefar fortjener rettferdig hjelp til å hjelpe bestemor. Bestemor fortjener å få gå på do ordentlig. Bestemor fortjener å få leve på sine premisser. Selv om hun er alvorlig syk. 

Før i tiden kom man på et gamlehjem når man var gammel. På gamlehjemmet fikk man ordentlig mat. På gamlehjemmet tok de vare på helsen din. De tok vare på deg, og børstet håret ditt, stelte deg og klipte tåneglene. De ansatte leverte ikke ut sovepiller og valium, de leverte smil og omtanke. Man fikk drikke kaffe med andre, og ensomheten var ikke så stor. 

Bestemor er alvorlig syk, men sykehjemmet, som det nå heter, hadde ikke i går plass til henne. 

Forrige uke fikk vi tilbake skattepengene våre, og jeg savner menneskeverd, forståelse og en lykkelig avslutning på alderdommen – For ikke å snakke om livet. Jeg nekter at min bestemor skal sendes hjem for å dø, fordi det ikke er plass til henne. 

Legene sier at bestemor er avhengig av fysioterapi, men fysioterapeutene skal nå ha en velfortjent ferie. Problemet er bare at bestemor ikke kan vente på at de skal ha ferie, for bestemor trenger hjelp nå. 

Jeg vil at bestemor skal oppleve mine barn. Jeg vil at bestemor skal være tilstede i mitt bryllup. Jeg vil at bestemor skal leve, og jeg vil at hun skal få en verdig avslutning, uansett når det blir. Bestefar skal ikke vie bort sitt liv til å være sykepleier, og det er smertefullt for han å føle seg så hjelpesløs. 

Jeg forstår at det er mange syke og at det er mange som trenger hjelp. Jeg skjønner at de fleste gjør sitt aller beste, og at alle til syvende og sist har nok med sitt. Jeg håper bare ikke at noen holder igjen på ressursene på bekostning av bestemor sitt liv. 

For bestemor får ikke lov av meg til å dø enda, og jeg ber om at vi får hjelp.

Del gjerne. 

PRIDE

I disse dager er det Oslo Pride, og jeg kjenner på en sikkelig stolthetsfølelse. Jeg kjenner på en stolthetsfølelse fordi vi har kommet dit vi har. Jeg kjenner på en stolthetsfølelse fordi det i år igjen vil gå mennesker i Pride Paraden som ikke er homofile, men som vil gå for vennene sine som ikke tør, for søsknene sine som ikke tør og for de menneskene som ikke har mulighet til å delta fordi homofili fortsatt er ulovlig der de kommer fra. Jeg er stolt fordi vi leder an. 

Jeg ser i kommentarfeltene at det alltid dukker opp en eller flere som syntes at det er for mye homofokus, at det dukker opp mennesker som hater og mennesker som informerer om hvorfor homofile ikke fortjener like rettigheter som oss heterofile. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og når disse menneskene spør hvorfor vi trenger homofokus, så mener jeg de helt på egenhånd viser hvorfor. 

Som for eksempel Per: 

Ut i fra profilen til Per er han 37 år gammel og har to små barn. Og Per gir meg enda en grunn til å ville feire Pride! For jeg vil feire for barna til Per, for at de skal ha muligheter til å elske hvem de vil, for at de skal lære at homo er greit og for at de skal se mangfoldet av oss mennesker.

Men også på grunn av holdninger som Øyvind har. 

Fordi ingen kan læres opp til å være homo, på samme måte som ingen har lært opp meg til å bli hetero. Fordi holdninger som dette er giftige, og vi trenger større forståelse. Øyvind gir meg en grunn til å feire Pride, for å vise at homofili ikke er et valg, for å vise at homofili ikke er en påvirkning og for å vise at homofili er helt greit! 

For ikke å snakke om holdninger som Kasper sine: 

Kasper ser ut til å være 14 år. Og han gir oss ENDA en grunn til å snakke om homofili. For selvfølgelig har homofilie sex, og syntes at det er digg. Kasper gir meg en grunn til å ville feire Pride, ikke bare denne uken – Men på skolen, i seksualundervisningen og i media. 

Disse holdningene og all denne uvitenheten gir oss grunner til å kjempe for like rettigheter, kjempe for rettferdighet og for at homofili er greit. 

Happy pride, og lenge leve kjærligheten.

Alt er LOVE. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

“Plutselig panikk over at bikinisesongen er her og magen din står rett ut som en ballong? Prøv disse 11 tipsene som alle er med på å gi deg en flatere mage”. Slik innleder mitt favorittmagasin Elle artikkelen om “hvordan du kan få flatere mage uten å trene” som de publiserte søndag kveld, og jeg kjenner at jeg blir fortvila og forbanna på en gang. For det er fullt mulig at overskriften selger, men er det viktigere enn hvilke signaler man sender?

Jeg er lei av at kvinnemagasinene legger retningslinjer på hva som er rett eller galt, og tips til hvordan man kan få flatere mage, smalere lår og midje. Jeg ønsker heller tips til hvilke steder jeg burde besøke i sommer, gode treningsøvelser å gjøre på ferie og hvor jeg finner passende bikinier. Jeg ønsker meg så gjerne at man kan se bort fra rammene og forventingene til hvordan man burde se ut. 

For det går fint å ha en strandkropp med skjeve pupper, kjerringhåndtak, gnissende lår, spinkle legger, brede skuldre, smale hofter og brede hofter – For ikke å snakke om ballongmage. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er overhode ikke noe galt i å ha flat mage eller å for så vidt å følge disse rådene. Men jeg har personlig prøvd alt, og jo, jeg føler meg kanskje lettere – MEN. Magen min ble aldri flatere, og jeg ble aldri lykkeligere. Det er ikke obligatorisk å ha flat mage for å gå på stranden. Jeg klarer nemlig fint å gå på stranden slik jeg ser ut, jeg klarer å spille volleyball, lage sandslott og bade i bølgene – Og er ikke det egentlig det viktigste? Jeg antar at det er viktigere å ha et sunt forhold til kropp, trening og bevegelse, fremfor å putte i seg produkter på grunn av en artikkel eller kaste tyggisen fordi den kan gjøre at man ikke kommer inn i favorittbuksene. 

Her bommet dere rett og slett totalt ELLE. Jeg kjøper bladet deres for å bli inspirert, ikke for å få instrukser om hvordan jeg kan forandre kroppen min. Jeg håper dere får det til bedre neste gang, og at dere kan gå frem som et ledende forbilde og løfte opp oss kvinner i stedet for. Det trengs, og det er på tide. 

Jeg tenkte å dele mine 3 råd for hvordan du blir klar for sommeren i stedet for:

1. Smil, fortell deg selv at du er digg og dra på stranda.

2. Dans til musikken i gatene, spis deg mett og dra på sykkelturer til spennende steder.

3. Kle deg komfortabel, vær stolt av deg selv og ikke la noen begrense deg. 

Jeg er sykt klar for både stranda og sommeren, uten råd om usaltede nøtter. Jeg har bikinien klar, og strandkroppen min er klar, sånn som den er. 

God sommer! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Kjære Norwegian. I fjor ødela dere ferien min, hvor mange ferier skal dere ødelegge i år?

På denne tiden i fjor hadde jeg pakket kofferten og var på vei til flyplassen da meldingen om at flyet var kansellert kom. Norwegian sa beklager, svarte ikke på telefonen og kom ikke opp med noen andre alternativer. Eller jo, en uke senere kunne de muligens tilby noen plass på et fly. Men det hjelper svært lite hvis ferien i utgangspunktet er på en uke. Og hvorfor skjer dette med dere, år etter år?

Det hjelper nemlig ikke å si unnskyld.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg ser at dere har gjort det samme i dag, og jeg føler ekstremt med de som sitter på flyplassen og har spart i tre år for å ha råd til å dra på tur. Jeg føler med de barna som har pakket med seg favorittbadetøyet sitt, lekene sine og ikke kan vente til å få seg nye venner på ferie. Jeg føler med mammaene og pappaene som har spart og lagt alt tilrette så man skal få dratt på ferie sammen. For det er ikke greit å tulle med ferien til folk. 

Vi var heldige i fjor. Vi hadde muligheten til å kaste oss rundt og komme oss til Gøteborg, lande tre forskjellige steder og bruke penger vi egentlig ikke hadde. Norwegian lovet oss å få disse tilbake, noe vi ikke har gjort. 

Jeg er så heldig å ha jobb, og på min jobb kan vi ikke bare stenge fordi noe er syke, eller fordi vi er litt for få på jobb. Vi ordner det, vi løser det. Og vi gjør det fordi det forventes. For det er verken en terrortrussel, et vulkanutbrudd eller noen annen akseptert unnskyldning som ødela – og i mitt hode er det da noen som enten ikke klarte å gjøre jobben sin eller noen som ikke hadde kontroll.
For nok folk finnes, det må det gjøre – og det skal det vel gjøre? 

I fjor leste jeg et innlegg skrevet av en ansatt, kanskje i Norwegian, kanskje i ett annet flyselskap. Skrevet av mennesket på bakken. Der dette menneske ber om forståelse og litt omtanke. Og jeg er enig. Jeg kan nemlig forstå at det kan være tøft og være personen på kontoret som får telefonen fra oss, eller fra en av de andre mange som skulle på et av de kansellerte flyene. Det er nemlig tøft å ikke klare å leve opp til forventingene som dere gir. Jeg forstår det er tøft å få all skylden – men hvem skal jeg egentlig kunne skylde på siden dette skjedde? Hvem skal vi skylde på når slikt skjer? Det hjelper nemlig ikke å si unnskyld. For skaden har skjedd, og den skal vel og burde vel rettes opp? 

Det har seg nemlig slik at hvis en bukse ikke passer en av mine kunder, hjelper jeg de med å finne en annen som passer – jeg sender de ikke bare på dør, uten en passende bukse. 

Jeg forstår også at en pilot ikke kan sammenliknes med en bukse, men allikevel føler jeg at jobben som burde gjøres ikke er gjort. 
Jeg er rett og slett sikkelig skuffet. 

Dette her er et bilde av meg og lillesøster i fjor, og ja, jeg var sikkelig knust. Jeg spør igjen: Hvor mange ferier skal dere ødelegge?

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Kjære Skam. Kjære Julie Andem, kjære Eva, kjære Noora, kjære Isak og kjære Sana.
Takk for at dere har tatt med meg, og så mange andre på en til tider litt for gjenkjennelig reise. En reise bestående av hat, frykt, redsel, sinne, frustrasjon, tårer, latter, glede, kjærlighet og samhold. Takk for at dere har satt ord på mine følelser, mine tanker og min frykt. Takk for at dere har besvart spørsmål jeg har lurt på og støttet under ting jeg har ment. Dere har tatt opp så enormt mange viktige temaer, og brutt mange barrierer. Dere har satt Norge på kartet, og dere har satt Norge på kartet gjennom ungdommen – Norges fremtid. Dere har banet vei for mange unge homofile, mange muslimer, mange voldtektsofre, mange usikre, mange forvirra og mange fortvila ungdom. Dere har satt foreldre generasjonen inn i en tid de ellers aldri ville kunne forstå. 

Skam har til tider gjort meg fortvila og det har til tider satt i gang mange store spørsmål, for ikke snakke om mange tanker. Skam har gjort meg glad, og gitt meg håp. Skam har vist at det er andre enn meg som driter meg ut, at det er andre som føler seg utenfor og at det er andre som føler seg forvirret inn i et samfunn man bare er nødt til å forstå. 

Skam har gjort det lettere å ta tak i alt jeg selv har sett på som en skam. 

Skam har rett og slett gjort det litt enklere å føle på skam, og har gjort så jeg ikke føler meg så alene.

Tusen takk! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

Kveldens episode ble tårevåt, som flere andre episoder. Faen så deilig at noen endelig klarte å slå spikeren på hodet. 

// Marty

Vennene mine begynte å teste alkohol allerede i 8.klasse, det var ikke de store mengdene, men folk fikk smaken på det allerede så tidlig. Da fikk folk eldre søsken til å kjøpe for seg, og hvis ikke de kunne kjøpe gikk de i barskapet til foreldrene sine. Jeg følte at så fort folk fikk smaken på alkohol, var det ikke lenger rom for filmkvelder og kos i helgene. Plutselig var det alkohol som var viktig, og drakk du ikke – Var du egentlig ikke en av de kule. Og jeg lurer på om man aldri kommer til en punkt igjen der det er innafor med filmkvelder og kos, nå som de fleste drikker hver helg – Og prioriterer det. 

Jeg merket fort at jeg ikke klarte å holde følge, og at jeg ikke ville holde følge. For min del var det alltid trening dagen derpå, og jeg følte ikke at jeg hadde tid til å være fyllesyk. Idretten ble derfor en arena der jeg kunne fortsette å leke, være barn og være meg selv, for på mine andre sosiale arenaer tok leken slutt og plutselig var det forventet at man skulle drikke i 15 års bursdagen til hverandre. En gang, var det en venninne som ikke kom i bursdagen min fordi hun syntes det var dumt at det ikke ble servert alkohol, og da fylte jeg 16 år. 

For hva sier man egentlig når resten av vennene skal ut å feste? Når de skal sitte på en strand for å drikke? Når de skal smugle med seg alkohol på klasseturen? For intensjonen er jo å bli full, og jeg ble aldri en del av de kule historiene fordi jeg trakk meg unna. Du vet, de fyllehistoriene som blir bedre og bedre hver gang man forteller de. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er ikke motstander av alkohol, men drikker svært sjeldent selv. Jeg er ikke avholds, men har heller ikke et behov for å drikke alkohol. Fortsatt opplever jeg å ikke bli inkludert hvis det er alkohol inne i bildet, og jeg blir automatisk en outsider – For jeg trenger jo ikke å være med på jentetur til Kos, jeg som ikke drikker.

Det er et enormt drikkepress, og det starter tidlig. Det starter mye før det burde, og det tar knekken på filmkvelder, late fredagskvelder og den siste tiden av barndommen. Jeg tror det handler om at det er en forventing til det å drikke, men jeg klarer ikke å leve opp til de forventingene. Jeg vil heller ikke ta del i et samfunn der det forventes at du må drikke alkohol for å være med. 

Hvis jeg først blir med på fest blir jeg ofte den som tørker spy, tørker tårer og rydder opp etter de andre – Fordi jeg er edru. Kanskje det letteste er å gi etter for presset, så jeg slipper å henge på utsiden og ikke få være med?

Første gang jeg tørka spy var jeg 15 år gammel, og jeg er lei. Jeg syntes det er synd at alkoholen er løsningen for mange, spesielt i en så ung alder. For det har ikke blitt noe bedre, og 8.klassinger skal ikke gråte, fulle og fortvilet – Fordi livet er tøft. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Hvert øyeblikk slår klokken helg, og det åpnes vinkartonger, ølbokser og temperaturene øker betraktelig. Det er sommer, og vi skal unne oss det lille ekstra. Akkurat som vi gjør i julen, i påsken, på 17.mai, og nesten hver lørdag. Vi skal nyte solen fordi vi fortjener det, vi skal slå ut håret fordi vi fortjener det og vi skal spise reker fordi vi fortjener det. Gjerne med et glass til. 

Hver ferie og høytid finnes det mange unnskyldninger for å drikke, men haugevis av flere ganger enn det finnes unnskyldinger finnes det barn – Og jeg mener at alkohol og barn overhode ikke hører sammen. For et glass, kan være et glass for mye. Og hvor går egentlig grensa for ditt barn? 

Jeg husker så godt at jeg var i et selskap når jeg var yngre. Jeg husker så godt når det sluttet å være hyggelig, og når volumet økte. Når vi barna måtte gå et annet sted, opp på rommet å leke, bort på fotballbanen eller legge oss. Det verste av alt var å legge seg. Jeg husker det så godt fordi jeg alltid gledet meg, og aldri turte å spørre hvorfor det aldri ble som forventet. Det endte nemlig alltid med at noen kranglet, at noen kastet opp og at noen var ekle. Og de noen var voksne, fotballtrenere, lærere, politimenn og mammaer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For det er så fort gjort å bli ekkel, skummel og ubehagelig når man har drukket, hvert fall fra et barn sitt perspektiv. På et tidspunkt følte jeg at selskapene kun dreide seg om å bli fullest mulig, og det ble verre og verre for hvert eneste år. Det ble til slutt så ille at mamma og pappa sluttet å dra. 

“For det er så fort gjort å bli ekkel, skummel og ubehagelig”

Når vi voksne drikker tvinger vi barn inn i en rolle de ikke er klare for, og på noen som helst måte burde være klare for. Når vi voksne drikker påtar de seg automatisk roller vi ikke forstår. De har da et ønske om å beskytte, være klovner, være tøffe, være brannmenn og barnevakter, de bekymrer seg for hvordan de skal klare å holde humøret til alle i familien oppe og om pappa skal orke å stå opp for å være med på fotballcup. Fordi pappa har drukket “et” glass. 

Jeg føler at det å drikke alkohol er helt normalt og helt akseptert. Jeg føler at flere og flere selskaper blir arrangert for å kunne drikke. For å bli fullest mulig. Nå er jeg gammel nok til å drikke selv, men jeg har ikke noe behov for det. Nå er det jeg som tørker spy på fest, kjører de som har drukket og møter fulle fedre som sjekker meg opp på byen. Og jeg er fast bestemt på at den dagen jeg får barn, skal de slippe å føle at voksne mennesker som er viktige for de drikker. At læreren deres er full, at politimannen i gata sovner, at mammaene til vennene hyler og er vulgære og at de selv er utrygge. 

Vi har en tid i møte der det er lett å unne seg det lille ekstra, og føle at man fortjener det. Men husk at det sitter småsøsken, barnebarn og barn som plutselig trenger deg kjørbar og tilgjengelig. Eller at de plutselig trenger en klem som ikke lukter alkohol. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg er 19 år, og burde antakeligvis bry meg mer om sminketips, de nye trendene og hvilke juicer som er best. Dette er hvert fall det de bladene som skal gjelde for min alder skriver om. Den siste tiden har jeg derimot fått øynene opp for business-magasinet Kapital. Jeg er muligens langt under målgruppen, men syntes det er spennende å engasjere meg og gå litt utenfor den rosa boblen jeg i utgangspunktet føler at jeg ikke passer helt inn i. 

I går hadde Kapital kåring av Norges mektigste kvinner, og jeg fulgte kåringen beundringsverdig over nett. For en liten stund siden postet de en film på Facebook der de reklamerte for dette, der hovedfokuset i filmen var vesker, høye heler og andre svært feminine ting. Allerede da stusset jeg, for det var ingen resultater, mektige stemmer og noen forklaring på hva en mektig kvinne er – For jeg håper ikke en mektig kvinne må bruke høye heler for å være mektig. Eller hold-in strømpebukse som ble delt ut i goodiebaggene i går kveld, i følge Sandra Bruflot, 1. nestleder i Unge Høyre.

For det er flott at man har fokus på kvinner og at man snakker om problematiseringen rundt kjønnsroller, likestiling, forskjellsbehandling og forventinger. Men mitt inntrykk er at enda et magasin fokuserer på det feminine og selv er med på å underbygge kjønnsrollene, noe de også gjorde med tittelen “Gullvagina” på et av magasinene for en tid tilbake. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For hvis dette var en kåring av Norges mektigste menn (som vel ikke er en kåring som eksisterer???), hadde man da delt ut goodiebagger bestående av magasinet VI MENN, en barberhøvel, en sykkelpumpe og litt viagra? Kun for å signalisere at de er menn, menn og atter menn? 

Den anerkjennelsen disse kvinnene fortjener er et diplom for den viktige jobben de gjør, for å være forbilder og for å lede ann for oss andre. For tips til hjemmet, antrekktips og hårkremer kan de ta meg seg alle andre steder. Kjønnsrollene forfølger oss hvor enn vi går, og jeg sier ikke at man ikke skal skille på menn og kvinner – Men jeg vil tørre å påstå at dette bremser likestillingen vi iherdig ønsker. For ikke å snakke om forventingene. 

Jeg må innrømme at jeg håpte at Kapital sin film om kåringen var en dårlig parodi, men så feil kan jeg ta. Jeg syntes det er synd at man ikke kan ha et magasin som ikke er så fordummende og underbyggende. 

For vi kvinner behøver andre ting en tips, triks og kremer, for det er faktisk ingen av disse tingene som gjør oss mektige. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg vet ikke hvordan man skriver om hvordan man har det. Jeg får derimot ofte spørsmål om hvordan det går. Du vet, av bekjente på butikken og i samtaler på Facebook. Jeg svarer alltid det samme, at det går fint, at det mye som skjer – Og at det er deilig at været er bedre. 

I januar svimte jeg av, igjen. Det har skjedd flere ganger, og det skjer når kroppen sier ifra at det er litt for mye. Og jeg har ikke sagt det til noen. Jeg vet ikke om det er fordi jeg syntes det er flaut, eller fordi jeg er redd for at noen skal syntes at det er tåpelig. Antakeligvis er det en god blanding. Det høres nemlig så lett ut å bare slappe av litt, og bare ta det litt med ro. Jeg vil ikke det, det er faktisk det siste jeg vil. Hvis jeg på noen som helst måte skulle roe ned, gi slipp på noe og puste ut – Ville det føltes som en svakhet, og jeg er faen ikke svak.

Det snakkes mye om åpenhet, og jeg er en av de som oppriktig mener at det er viktig å prate. Men, jeg gjør det ikke selv. Hver eneste gang jeg tenker at jeg skal prate, så stopper det seg fordi jeg ikke vil. Tankene om at alle andre har nok, om at jeg ikke skal plage noen og at det ikke er så nøye med meg kommer i fokus. Sammen med denne åpenheten opplever jeg at noen vil skyve den litt tilbake, fordi de syntes det blir litt mye og at psykiske lidelser blir normalisert. At det blir in. Jeg er til en stor grad enig, og jeg tror det blir lettere med selvdiagnostisering. Men jeg syntes ikke vi skal skyve det tilbake, jeg tror heller vi trenger et større mangfold av åpenhet. Vi trenger nemlig åpenhet om mer enn psykiske lidelser. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg trenger åpenhet om dårlige dager. Jeg trenger åpenhet om hvordan det er å være helt vanlig, og føle at man ikke strekker til og at man aldri er bra nok. 

Det å aldri føle seg bra nok er vondt, og jeg føler meg ikke bra nok fordi jeg tror at jeg er den eneste i verden som har det sånn som meg. For jeg finner ingen å sammenlikne meg med, noe å kjenne meg igjen i. 

For klumpen i brystet vokser, og akkurat nå er den vond. Jeg kan ikke sammenlikne med meg kjendiser som snakker om at de hadde det sånn for 15 år siden, når jeg har det sånn akkurat nå. For akkurat nå er det litt mye, litt fylt opp og jeg vet at det er menneskelig. Jeg er så sliten av å ikke føle meg god nok, bra nok og flink nok. For jeg er tilsynelatende frisk og flink, men drukner i forventingene om vellykkethet. 

Dette er ikke ment som klaging, for livet er fint. Jeg er frisk, sunn og ting er på stell. Tilfellet kommer aldri til å bli at jeg ikke er frisk, sunn og at ting er på stell, for det er jeg for flink til. Og kanskje det er akkurat det som er problemet?

Jeg sammenlikner meg med bilder av mennesker som er lykkelige på båtturer, av mennesker som spiser middag med gode venner og mennesker som i mine øyne er fullkomne. Jeg forsøker iherdig å være sånn selv, og jeg tror av og til det er viktig. For det er ikke feil å ha det bra. Jeg skulle bare ønske at det kanskje var mer vanlig å være menneskelig, å ha dårlige dager og ubarberte legger.

For jeg klarer søren ikke å holde følge med alt. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty