Usikker

Tankene svirrer rundt i hodet mitt om dagen. Jeg syntes det er vanskelig å henge med på min egen hverdag og føler av og til at jeg står og ser på meg selv fra sidelinjen. Jeg føler på forventinger, krav og plikter, men mest av alt et driv om at jeg har lyst til noe. Jeg vet ærlig talt ikke hva. Jeg er 19 år gammel, og av og til føles det som om jeg er mange år eldre. Jeg prøver, prøver, prøver og feiler. Jeg lærer vanvittig mye, og jeg kjenner på et driv om dagen som jeg aldri tror at jeg har følt på før. 

Samtidig så er jeg sliten, glad, trist, sint, begeistret og surrete på samme tid. Jeg syntes det er vanskelig å ønske noe, og jeg skal ærlig innrømme at jeg iherdig forsøker å finne min egen plass og hvem jeg ønsker å være. Jeg jobber mye, og jeg vet at jeg til tider setter meg for høye krav – Og at jeg fort går i kjelleren hvis jeg ikke når de. 

Jeg føler så sjukt på det å være ung, og ikke ha peiling på hva jeg vil, hvor jeg skal og hvem jeg er. Jeg føler så sjukt på det at det er så mye jeg har på hjertet som jeg ikke tør å si høyt, men som samtidig brenner inne i meg. 

Jeg gjør mye rart, jeg sier mye rart og jeg tenker mye rart. Jeg liker å tenke at det er en del av det å være ung, jeg forsvarer det kanskje ovenfor meg selv. Mest fordi jeg er livredd for at det jeg gjør ikke er bra nok, og at folk skal syntes at det er teit. 

Jeg er livredd for å være teit. Ensom. Dum. 

Innerst inne, bak ordene, meningene og tankene så er jeg nemlig bare meg. Og jeg er redd, og jeg er liten, bitteliten faktisk. 

Hvis noen ler av det jeg gjør eller mener noe om hva jeg gjør, forsøker jeg å sette meg inn i deres situasjon og se saken fra deres øyne. Som regel så klarer jeg å forstå at det kanskje ikke er jeg som er problemet, men litt for ofte så er jeg enig med de – Enig i at jeg er dum, teit eller rar. Hvor komisk er ikke det?

Den siste tiden har jeg lukket meg veldig inne, og jeg har ikke turt å være like ærlig om meg selv som jeg egentlig vil. Mest av alt fordi jeg er redd for at mine tanker og følelser ikke er bra nok. At noen gidder å lese. 

Jeg skal åpne opp, i hvert fall litt. Jeg skal prøve. For jeg ønsker det så sykt. 

Det er mulig du ikke skjønte noe, men det gjør egentlig ikke jeg heller.

 

// Marty

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg