Jeg må be om hjelp.

For en liten stund siden ble bestemor diagnotisert med lungekreft. Kule, morsomme og rettferdige bestemor. Når jeg hører ordet kreft vet jeg ikke hva jeg burde eller skal tenke, men jeg frykter automatisk døden. Bestemor er bare 69 år gammel, og bestemor skal ikke dø. 

Allmenntilstanden hennes er dårlig, og uken etter at hun fikk diagnosen falt hun og brakk armen, og per dags dato kan hun ikke gå, men, hun er helt klar i hodet.

Forrige uke ble bestemor lagt inn på sykehuset, fordi hun var for syk, og det var da hun fikk beskjed om at hun var for syk til å få videre behandling. Når jeg snakket med bestemor på telefonen her om dagen lo hun og var blid, til tross for at hun hørtes sykere ut, var hun den samme gamle i telefonen. I går ble bestemor sendt hjem fra sykehuset på grunnlag av at sykehuset ikke kunne fortsette med behandling før hun er friskere. Hun kunne blitt på sykehuset, men da måtte kommunen betale, noe kommunen ikke var interessert i. Sykehuset oppfordret til at bestemor måtte på sykehjem, men sykehjemmet hadde ikke plass til bestemor. Så bestemor ble sendt hjem fra sykehuset, svært alvorlig syk, uten å kunne gå, med én fungerende arm og med bestefar som ikke vet hva han skal gjøre. 

 

For sykehjemmet hadde ikke plass til min kreftsyke bestemor. 

 

I går kveld 19.30 kom det en pleier fra hjemmesykepleien for å legge bestemor, men bestemor ville ikke legge seg. Hjemmesykepleien lovet å komme igjen litt senere på kvelden, og sto på døra 00.30. Da hadde allerede pappa og onkel hjulpet bestefar med å få bestemor i seng. 

Bestemor kan ikke gå på do selv. Bestefar er ikke sterk nok til å få bestemor på do, og det er heller ikke pleieren fra hjemmesykepleien. Bestemor vil ikke tisse på en stol i spisestua. Bestemor vil ikke legge seg 19.30. 

Bestemor fortjener verdighet. Bestefar fortjener rettferdig hjelp til å hjelpe bestemor. Bestemor fortjener å få gå på do ordentlig. Bestemor fortjener å få leve på sine premisser. Selv om hun er alvorlig syk. 

Før i tiden kom man på et gamlehjem når man var gammel. På gamlehjemmet fikk man ordentlig mat. På gamlehjemmet tok de vare på helsen din. De tok vare på deg, og børstet håret ditt, stelte deg og klipte tåneglene. De ansatte leverte ikke ut sovepiller og valium, de leverte smil og omtanke. Man fikk drikke kaffe med andre, og ensomheten var ikke så stor. 

Bestemor er alvorlig syk, men sykehjemmet, som det nå heter, hadde ikke i går plass til henne. 

Forrige uke fikk vi tilbake skattepengene våre, og jeg savner menneskeverd, forståelse og en lykkelig avslutning på alderdommen – For ikke å snakke om livet. Jeg nekter at min bestemor skal sendes hjem for å dø, fordi det ikke er plass til henne. 

Legene sier at bestemor er avhengig av fysioterapi, men fysioterapeutene skal nå ha en velfortjent ferie. Problemet er bare at bestemor ikke kan vente på at de skal ha ferie, for bestemor trenger hjelp nå. 

Jeg vil at bestemor skal oppleve mine barn. Jeg vil at bestemor skal være tilstede i mitt bryllup. Jeg vil at bestemor skal leve, og jeg vil at hun skal få en verdig avslutning, uansett når det blir. Bestefar skal ikke vie bort sitt liv til å være sykepleier, og det er smertefullt for han å føle seg så hjelpesløs. 

Jeg forstår at det er mange syke og at det er mange som trenger hjelp. Jeg skjønner at de fleste gjør sitt aller beste, og at alle til syvende og sist har nok med sitt. Jeg håper bare ikke at noen holder igjen på ressursene på bekostning av bestemor sitt liv. 

For bestemor får ikke lov av meg til å dø enda, og jeg ber om at vi får hjelp.

Del gjerne. 

 

 

    1. Dette innlegget traff meg midt i hjerterota. Bestemoren min ble syk sine siste leveår. Forholdsvis klar i hodet, men ikke i fysisk stand til å ta vare på seg selv. Hun var noen perioder på sykehjem og når hun bodde hjemme fikk hun hjelp av hjemmesykepleien. Jeg er i utgangspunktet veldig takknemlig for veldferdssystemet vi har her i landet, og den hjelpen bestemor fikk. Men det var ikke nok. Bestemor var heldig, for hun hadde mye familie og mange som bodde i nærheten. Hvis det ikke hadde vært for at familien stilte opp og hjalp til, hadde hverdagen sett langt tristere ut. Jeg tør ikke å tenke på de stakkarene som ikke har noe familie igjen, eller hvor familien bor langt unna. Når det gjelder tilbudet til de eldre må det gjøres noe. Det er ikke akkurat slik at det kommer til å bli færre eldre fremover heller.

    2. Masse varme tanker til deg, bestemoren din, bestefaren din, hele familien din <3 Kreft er en jævlig sykdom, håper bestemoren kommer styrket ut av dette <33

    3. Hei Martine! Trist å høre med bestemoren din, men jeg anser dette som kritikk av hjemmetjesten. Det synes jeg er ganske hårreisende. Jeg forstår du ønsker en verdig avslutning for din bestemor, men tror ikke du er klar over hvor tung jobb dette er – og at alle som er på ferie fortjener det virkelig mye.
      Alle ønsker å stå opp til samme tid, legge seg til samme tid… det går bare ikke opp i opp. Tror rett og slett ikke du har peiling på hvor mye sykepleiere, assistenter etx. Har å gjøre fra før av. Vi har ikke 10 minutter til overs hvor vi kan legge inn et ekstra besøk fordi en ikke vil legge seg når vi kommer.
      Synes du burde sette deg mer inn i dette før du kritiserer slik du gjør.
      God bedring til bestemoren din!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg