Når læreren min drakk.

Hvert øyeblikk slår klokken helg, og det åpnes vinkartonger, ølbokser og temperaturene øker betraktelig. Det er sommer, og vi skal unne oss det lille ekstra. Akkurat som vi gjør i julen, i påsken, på 17.mai, og nesten hver lørdag. Vi skal nyte solen fordi vi fortjener det, vi skal slå ut håret fordi vi fortjener det og vi skal spise reker fordi vi fortjener det. Gjerne med et glass til. 

Hver ferie og høytid finnes det mange unnskyldninger for å drikke, men haugevis av flere ganger enn det finnes unnskyldinger finnes det barn – Og jeg mener at alkohol og barn overhode ikke hører sammen. For et glass, kan være et glass for mye. Og hvor går egentlig grensa for ditt barn? 

Jeg husker så godt at jeg var i et selskap når jeg var yngre. Jeg husker så godt når det sluttet å være hyggelig, og når volumet økte. Når vi barna måtte gå et annet sted, opp på rommet å leke, bort på fotballbanen eller legge oss. Det verste av alt var å legge seg. Jeg husker det så godt fordi jeg alltid gledet meg, og aldri turte å spørre hvorfor det aldri ble som forventet. Det endte nemlig alltid med at noen kranglet, at noen kastet opp og at noen var ekle. Og de noen var voksne, fotballtrenere, lærere, politimenn og mammaer.

For det er så fort gjort å bli ekkel, skummel og ubehagelig når man har drukket, hvert fall fra et barn sitt perspektiv. På et tidspunkt følte jeg at selskapene kun dreide seg om å bli fullest mulig, og det ble verre og verre for hvert eneste år. Det ble til slutt så ille at mamma og pappa sluttet å dra. 

 

“For det er så fort gjort å bli ekkel, skummel og ubehagelig”

 

Når vi voksne drikker tvinger vi barn inn i en rolle de ikke er klare for, og på noen som helst måte burde være klare for. Når vi voksne drikker påtar de seg automatisk roller vi ikke forstår. De har da et ønske om å beskytte, være klovner, være tøffe, være brannmenn og barnevakter, de bekymrer seg for hvordan de skal klare å holde humøret til alle i familien oppe og om pappa skal orke å stå opp for å være med på fotballcup. Fordi pappa har drukket “et” glass. 

Jeg føler at det å drikke alkohol er helt normalt og helt akseptert. Jeg føler at flere og flere selskaper blir arrangert for å kunne drikke. For å bli fullest mulig. Nå er jeg gammel nok til å drikke selv, men jeg har ikke noe behov for det. Nå er det jeg som tørker spy på fest, kjører de som har drukket og møter fulle fedre som sjekker meg opp på byen. Og jeg er fast bestemt på at den dagen jeg får barn, skal de slippe å føle at voksne mennesker som er viktige for de drikker. At læreren deres er full, at politimannen i gata sovner, at mammaene til vennene hyler og er vulgære og at de selv er utrygge. 

Vi har en tid i møte der det er lett å unne seg det lille ekstra, og føle at man fortjener det. Men husk at det sitter småsøsken, barnebarn og barn som plutselig trenger deg kjørbar og tilgjengelig. Eller at de plutselig trenger en klem som ikke lukter alkohol. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 


 

// Marty

 

Siste innlegg