Jeg er lei av å tørke spy

Categories Tanker 💭

Vennene mine begynte å teste alkohol allerede i 8.klasse, det var ikke de store mengdene, men folk fikk smaken på det allerede så tidlig. Da fikk folk eldre søsken til å kjøpe for seg, og hvis ikke de kunne kjøpe gikk de i barskapet til foreldrene sine. Jeg følte at så fort folk fikk smaken på alkohol, var det ikke lenger rom for filmkvelder og kos i helgene. Plutselig var det alkohol som var viktig, og drakk du ikke – Var du egentlig ikke en av de kule. Og jeg lurer på om man aldri kommer til en punkt igjen der det er innafor med filmkvelder og kos, nå som de fleste drikker hver helg – Og prioriterer det. 

Jeg merket fort at jeg ikke klarte å holde følge, og at jeg ikke ville holde følge. For min del var det alltid trening dagen derpå, og jeg følte ikke at jeg hadde tid til å være fyllesyk. Idretten ble derfor en arena der jeg kunne fortsette å leke, være barn og være meg selv, for på mine andre sosiale arenaer tok leken slutt og plutselig var det forventet at man skulle drikke i 15 års bursdagen til hverandre. En gang, var det en venninne som ikke kom i bursdagen min fordi hun syntes det var dumt at det ikke ble servert alkohol, og da fylte jeg 16 år. 

For hva sier man egentlig når resten av vennene skal ut å feste? Når de skal sitte på en strand for å drikke? Når de skal smugle med seg alkohol på klasseturen? For intensjonen er jo å bli full, og jeg ble aldri en del av de kule historiene fordi jeg trakk meg unna. Du vet, de fyllehistoriene som blir bedre og bedre hver gang man forteller de. 

Jeg er ikke motstander av alkohol, men drikker svært sjeldent selv. Jeg er ikke avholds, men har heller ikke et behov for å drikke alkohol. Fortsatt opplever jeg å ikke bli inkludert hvis det er alkohol inne i bildet, og jeg blir automatisk en outsider – For jeg trenger jo ikke å være med på jentetur til Kos, jeg som ikke drikker.

Det er et enormt drikkepress, og det starter tidlig. Det starter mye før det burde, og det tar knekken på filmkvelder, late fredagskvelder og den siste tiden av barndommen. Jeg tror det handler om at det er en forventing til det å drikke, men jeg klarer ikke å leve opp til de forventingene. Jeg vil heller ikke ta del i et samfunn der det forventes at du må drikke alkohol for å være med. 

Hvis jeg først blir med på fest blir jeg ofte den som tørker spy, tørker tårer og rydder opp etter de andre – Fordi jeg er edru. Kanskje det letteste er å gi etter for presset, så jeg slipper å henge på utsiden og ikke få være med?

Første gang jeg tørka spy var jeg 15 år gammel, og jeg er lei. Jeg syntes det er synd at alkoholen er løsningen for mange, spesielt i en så ung alder. For det har ikke blitt noe bedre, og 8.klassinger skal ikke gråte, fulle og fortvilet – Fordi livet er tøft. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

11 kommentarer

11 thoughts on “Jeg er lei av å tørke spy

  1. Et utrolig bra innlegg! Jeg skulle også ønske at man kunne finne på noe med venner, og kunne ha det gøy, uten alkohol i bildet!
    Jeg kjenner meg igjen i dette innlegget. Er selv 20 år i dag, og drikker sjeldent alkohol, da jeg mener at det absolutt er mulig å ha det gøy, bli kjent med folk – uten alkohol i bildet!

  2. At folk føler syns på seg selv og drikker. Er ikke alkoholens skyld.
    Har noe problemer med å like sprit, det er vel drinker det referer seg til. Noe som dukket opp under forbudstiden for å dekke over dårlig sprit.
    Holder meg langt unna slikt. Det er bedre med mer naturlige produkter som øl og vin. Det er laget til mat. Derfor har den en nytte.

  3. Du skal få et godt råd: Slutt å tørke andres spy! Det er jo til å spy av når du er edru.
    Svineriet sitt får de fikse selv ..når de blir edru. Kanskje de lærer å drikke litt mindre etterhvert når de må vaske spyet sitt.
    Greit å være snill, men det finnes visse grenser. 🙂

  4. Alkoholen har dessverre fått altfor mye prioritet i dagens samfunn. Fra tidlig ungdomstid til langt inn i voksenlivet. Enhver sosiale anledning kan ikke foregå uten at hjerneceller drepes. Alkohol er gøy for all del, men det er på tide at samfunnet respekterer at andre vil avstå fra rus eller heller benytte andre rusmidler for å koble av.

  5. Det er et flott innlegg. Jeg er helt enig! Jeg selv begynte først når jeg var 17,5. 12 år senere har det gjort skade. Ser kanskje ikke sånn på utsiden men man spises opp på innsiden. Vi som foreldre har et ansvar og det er viktig å snu trenden.
    Judas, alkohol har en nedstemt effekt på folk og dette er vel dokumentert så jo er alkoholen delvis sin feil.

  6. Jeg kjenner meg så ufattelig igjen i tankene og meningene dine rundt dette med alkohol.
    Selv er jeg 17 år og tar avstand fra alkohol, noe jeg synes er kjempedeilig. Jeg skjønner egentlig ikke poenget med å drikke når man ikke er klar for det, og jeg ønsker ikke å la meg bli presset. Samtidig er det krevende å stå i det fordi man ikke blir bedt på sosiale sammensetninger, spesielt i helger når alle er ute og har det “gøy”. Jeg er dritstolt av meg selv og valget jeg har tatt når det kommer til alkohol. Press er noe man tar innover seg, men det er virkelig ikke rart at ungdom føler seg presset til å drikke når de store snakkisene fra ungdomsskolen av handler om helgens festligheter. Har man ikke vært med på disse festene er det etter erfaringer vanskelig å bryte inn i samtaler, og dette kommer fra en jente som elsker å snakke med andre.
    Uansett, jeg bare digger deg Martine! Rausheten din er virkelig inspirerende å lese om. Det er så mange som kjenner seg igjen alt du ytrer og skriver om. Du er virkelig gull.. en GULLBLOGGER! Ha en nydelig helg- sterke, flinke deg!

  7. Så bra skrevet, treffer meg rett i hjertet!
    Selv drikker jeg veldig sjeldent, dette har ført til at jeg svært sjeldent blir invitert med på ting. Jeg blir invitert de sjeldne gangene det ikke skal drikkes, og de spesielle anledningene som bursdag, 17.mai, nyttår og slikt.
    Det å ikke bli invitert til ting som alle er på, og samtidig ble bombandert av snapper av dem gjør utrolig vondt. Har snakket med de som pleide å være mine nærmeste venner om at jeg gjerne vil bli invitert og gjerne kommer edru, men invitasjonene finner fortsatt ikke veien til meg.
    Godt å høre at jeg ikke er alene om å ha det slik, for det føles ensomt

  8. Husk at det aldri egentlig har vært unormalt å starte å drikke i 13-15års alderen. Det skjedde når mamma var liten, når bestemor var liten og når oldemor var liten. De hadde bare ikke sosiale medier å dele det på, så det var mer skjult. Og uansett er det ikke alle som liker film kvelder, akkurat som at mange ikke liker alkohol. Det handler om hva man selv ønsker å gjøre. Du skriver du ikke har behov for å drikke alkohol, og det er det nok ikke mange som har. Men mange liker fortsatt å gjøre det, akkurat som at du liker filmkvelder.

  9. Jeg kjenner meg ikke igjen i den fylla du beskriver, og jeg synes det er veldig synd at du har nesten utelukkende slike erfaringer med alkohol. Jeg har drukket siden jeg var 15 år, og har opplevd svært lite spy og tårer. Vi har drukket og ledd, danset og klina, sovet i badekar, fortalt hemmeligheter og diskutert politikk – alt i alt hatt det skikkelig trivelig! 🙂 Og ikke minst har vi hatt respekt for folk som ikke drikker, da det viktigste er at folk er med. Kanskje kommer det an på hvilke folk man henger med?

  10. Jeg. relaterer. meg. så. sterkt. til. dette. innlegget.
    Er selv 20 år og ikke avholds. Likevel er det ca. 1 1/2 år siden jeg hadde alkohol i munnen sist. Hvorfor? Jo – fordi jeg aldri har hatt behovet for å drikke mye selv. Folk blir falske i fylla. Jeg liker ikke falske folk – det er ubehagelig. Jeg liker ikke klengete folk som aldri prater med meg ellers, som plutselig får en trang til å kysse meg på kinnet og bli bestevennen min. Og jeg liker aller minst å ikke ha kontroll over meg selv. Heldigvis har jeg vært så heldig å ha hatt en tilkallingsvikarstilling i apotek å gå til siden jeg var 17 år og apotekteknikerelev ved helse- og oppvekstfaglinjen. Så mange kvelder og lørdager har vært tilbragt der siden. Det gir mening. Jeg tjener egne penger, snakker litt med ulike mennesker og kan senere dra hjem å føle at dagen har vært bra. Jo visst savner jeg brettspillkveldene og alle Talk Showene vi spilte inn på mobilkamera i 2011. Kanskje kommer de også tilbake en dag? Og kanskje møter jeg mennesker som aksepterer min ikke-alkoholtrang slik at jeg og kan være med dem sene helgekvelder uten at 3/4 av natten går med til å leke “jeg har aldri” med en flaske vodka plantet i midt i stuebordet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *