I helgen har jeg ikke tall pÄ hvor mange ganger jeg har sett at bÄde store og smÄ bloggere har skrevet innlegg der de svarer pÄ spÞrsmÄl rundt restylane, botox og liknende. Jeg har blitt eksponert for til sammen Ätte reklamer pÄ sosiale medier og pÄ gaten som omhandler det samme. Og fire relativt store influencere i Norge har postet hvor de fikser leppene sine pÄ Insta-story (kun fordi sÄ mange spÞr #ad). 

Jeg skal ikke ta noen idag, men jeg har fortsatt et Þnske om Ä si ifra. Jeg skal heller ikke holde en tale om hvor dÄrlige mennesker de som endrer pÄ utseende sitt er, men jeg har lyst til Ä sette foten i bakken. Jeg skal ikke komme med en pekefinger pÄ hva som er rett eller galt, men jeg har fortsatt lyst til Ä dele hva jeg tenker. Rett og slett fordi jeg flere ganger i uken fÄr spÞrsmÄl om mitt eget utseende, om jeg har forandret pÄ noe og om jeg skal forandre pÄ noe. NÊrmest som at det er en forventing og en selvfÞlge.

Men nei. Jeg skal ikke forstÞrre leppene. Jeg skal ikke bli kvitt smilerynkene mine. Jeg skal ikke fjerne noen ribben for Ä fÄ smalere midje. Jeg skal ikke legge implanter i rumpa. Jeg skal ikke fremheve haka mi. Og lurer du pÄ hvorfor? 

Fordi jeg er som jeg er, og det fÄr faktisk vÊre godt nok. Til tross for at jeg pÄ mange mÄter er alt annet enn standaren i samfunnet. Eller, idealet. 

Jeg syntes at det er trist at det foregÄr en enorm normalisering av bÄde enkle og stÞrre inngrep, og jeg fÞler meg nÊrmest alene i verden nÄr jeg sier at jeg syntes det er feil. Jeg syntes det er trist fordi ingen kan si noe pÄ at det handler om en fornektelse av hvordan man egentlig ser ut. Jeg syntes det er trist fordi pupper blir viktigere enn sult. Jeg syntes det er trist fordi jeg oppfatter at det blir en forventing og at det bare blir enklere og enklere Ä gjÞre det. Aka, det blir enklere og enklere Ä forandre pÄ seg selv. Jeg syntes det er trist fordi idealet er Ä likne pÄ hverandre, og fordi jeg savner at det er kult Ä vÊre seg sjÊl. 

Du mÄ ikke misforstÄ meg. Jeg har haugevis av venninner som har forstÞrret leppene sine, fjernet smilehullene sine og fjernet resten av gemikken i fjeset sitt. Disse venninne er pÄ ingen mÄte dÄrlige mennesker, for mangel pÄ smilehull mÄler ikke verdien deres som menneske. Men, jeg er Êrlig pÄ at jeg syntes det er synd at oppvasken foregÄr pÄ utsiden, i stedet for pÄ innsiden. 

Hvis jeg skal vĂŠre helt ĂŠrlig sĂ„ er jeg lei av Ă„ svare pĂ„ spĂžrsmĂ„l knyttet til plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep. Vi har SÅ mye viktigere ting Ă„ snakke om enn hvor mange ml man burde putte i leppene sine. Jeg syntes faktisk at det er mye viktigere at generasjonen under meg lĂŠrer om hvordan de kan forandre verden, fremfor seg sjĂŠl. 

Egentlig sitter jeg med et eneste stort spĂžrsmĂ„l: Er det foreldre-generasjonen, min generasjon eller den neste generasjonen som tar botox-regninga? Eller, “Jeg er ikke god nok-regninga”? 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

I disse dager er det like trendy Ä skrive noe om krenkelse i landets kommentarfelt som det er Ä ha glutenallergi. Vi har perioder der vi lar oss rive med av diverse ting, og akkurat nÄ er den tingen at vi krenkes. Eller, at vi lar oss krenke av alt for mye. Er det en sak som omhandler noe som noen syntes er feil eller teit innhenter flere av oss haugevis av likes i kommentarfeltene hvis vi fleiper med krenkelser. Med kommentarer som #Krenkefest. 

Men, til tross for at det er trendy Ä ikke vÊre krenket, og samtidig som det er trendy Ä le av alle som fÞler seg krenket er det noen ting vi faktisk bÄde burde, skal og mÄ fÞle oss krenket av. For det er noen ting som mÄ fÄ oss til Ä reagere, som faktisk er feil. 

I kveld skal mange feire Halloween, kle seg opp i sexy kostymer og ha en unnskyldning til Ä drikke seg full. 

Jeg har vÊrt pÄ leting etter kostymer en god stund og har plukket ut noen som rett og slett har gjort sÄ jeg har fÄtt vondt i magen. For nei, det er faktisk ikke alt vi kan og skal kle oss ut som. 

Dette kostymet ble trukket tilbake relativt kjapt for noen Är siden. Kostymer som dette forteller om hvor mye man har Ä lÊre av sykdommer som anoreksi og andre psykiske lidelser. En psykisk lidelse er ikke noe vi skal kle oss ut som. 

 

Det er greit at det er kult Ä kle seg ut som kjendiser, gjÞre narr av kjendiser og le av kjendiser. Men, det Ä kle seg ut som Kim Kardashian nÄr hun ble ranet syntes jeg faktisk ikke er greit. Kjendis eller ei, sÄ syntes jeg faktisk ikke det er innafor Ä kle seg ut som noen eller fra en situasjon der noen har blitt utsatt for noe kriminelt og tÞft. 

 

Dette sier seg vel selv. Du blir muligens konge blant gutta, men Êrlig talt. Det verste er faktisk at dukken ser ut til Ä vÊre et lite barn. 

 

AltsÄ, tilstander og utseende syntes jeg ikke er et kostyme. Er det et kostyme Ä vÊre blind? Eller tjukk? 

 

Dette kostymet er et symbol pÄ en av de aller tristeste historiene som har nÄdd oss fra jÞdeutryddelsen. Det er et kostyme av Anne Frank.
13 Äringen skrev en dagbok fra da hun gjemte seg i familiens sin leilighet i Amsterdam. Etter to Är i skjul pÄ loftet var det hele over 4. august 1944. Siden utgivelsen i 1947, er dagboken om hennes liv og drÞmmer solgt i 30 millioner eksemplarer. Et sÄ trist kapittel i historien er ikke er kostyme. 
 

Hva syntes dere? 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Gjesteinnlegg fra pappa
 

KjÊre du som er pappa og som dukker opp i kommentarfeltet til datteren min fra tid til annen, jeg har noen spÞrsmÄl til deg: 

Hvis datteren din kommer til deg og sier at hun er sliten etter en lang dag pÄ skolen, etter en hard treningsÞkt eller etter Ä ha vÊrt pÄ jobb en hel dag


– Kaller du henne en sutrefitte fordi hun forteller at hun er sliten? 

Hvis datteren din kommer til deg og sier at noen av gutta pÄ skolen har kalt henne for en hore fordi hun hadde pÄ seg en kort topp i gymmen


– Forteller du henne at hun fortjener det da? At hun ba om det selv?

Hvis datteren din kommer til deg og sier at hun har mensensmerter og ikke orker Ä dra pÄ skolen


– Sier du at hun er en kjerring som mĂ„ ta seg sammen da? At hun skylder pĂ„ alt hun kan bare fordi hun er jente?

Hvis datteren din kommer til deg og sier at noen har lagt ut et nakenbilde av henne pĂ„ nettet
 

– Sier du da at hun er dum og at hun fortjener Ă„ fĂ„ det spredt av noen andre? 

Hvis datteren din kommer til deg og sier at hun har lyst pÄ is til dessert


– Sier du da at hun er sĂ„ tjukk at hun ikke burde? At ingen vil ha henne nĂ„r hun er sĂ„ himla tjukk?

Hvis datteren din kommer til deg og sier at noen mobber henne


– Sier du da at hun er sĂ„ stygg at det er en selvfĂžlge at hun blir mobba? 

Hvis datteren din kommer til deg og sier at hun er ensom


– Forteller du henne da at hun fortjener Ă„ vĂŠre vennelĂžs fordi hun forteller deg det? 

Hvis datteren din kommer til deg og forteller at hun har kjérlighetssorg


– Sier du da til henne at det finnes bedre knull og at hun skal slutte Ă„ grine? 

Jeg spÞr kun fordi jeg tror du svarer nei pÄ de fleste av disse spÞrsmÄlene. Jeg lurer derfor pÄ hvorfor du sier ting som dette i kommentarfeltene til datteren min, eller til andre sine dÞtre? Hvorfor tillater du deg og skrive disse tingene til fremmede, unge jenter pÄ nettet? Hvordan kan du som pappa tillate deg det? 

Jeg er pappa selv, og jeg ville svart nei pÄ alle disse spÞrsmÄlene. Jeg skriver heller ikke disse tingene til andre sine dÞtre pÄ sosiale medier, sÄ hvorfor gjÞr du det? 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Pappaen til Martine 

 

Det har vÊrt mye nakenhet i blogg-Norge den siste tiden og til tider har nettet kokt over av nakne blogg-kropper, pupper og likestillingsstunt knyttet til kropp. Jeg har ikke tall pÄ hvor mange bloggere som til tider har kastet klÊrne, og enkelte bloggere gjÞr dette ofte. Noen av oss fordi vi reiser og legger ut bilde fra en strand, andre fordi de vil vise frem hvor deilige de er nÄr de lager mat i trusa.

OgsÄ har man sÄnne som meg, som forsÞker Ä fleipe og tulle med at jeg har en helt normal kropp. 

NÄ som det svirrer et nakenbilde av meg rundt pÄ nettet opplever jeg at noen syntes det er helt greit fordi jeg blogger. Jeg opplever at noen tror det kun er for Ä fÄ klikk. Jeg opplever at noen tar det som en selvfÞlge fordi jeg blogger. 

Fordi vi bloggere alltid er sÄ nakne. 

Men vi bloggere er ikke alltid sÄ nakne, til tross for at noen av oss til tider (eller ofte) er det. 

Nakenbildet av meg har nemlig ingen verdens ting med min blogg Ä gjÞre, det har noe med meg som privatperson Ä gjÞre, det har noe med familien min Ä gjÞre og det har noe med fremtiden min Ä gjÞre. Det har noe med at det ikke var frivillig Ä gjÞre. 

Hvis jeg skal svare pÄ spÞrsmÄlet om man mÄ vÊre naken for Ä blogge sÄ er svaret selvfÞlgelig NEI. Men til tider kan det gi deg den oppmerksomheten du Þnsker. Eller klikkene du vil ha. Ikke det at det er disse klikkene som gjÞr deg mett i magen eller betaler husleia di (bare sÄ alle som tror det fÄr det avkreftet).

Sexy poseringer pÄ kjÞkkenbordet eller nÄr du pusser opp gir deg oppmerksomhet, men det gir deg ikke oppmerksomhet fordi du har sterke, viktige og gode meninger, men for at du viser frem kroppen din. Noe som for sÄ vidt er helt greit. 

Min generasjon vokser opp i et overseksualisert samfunn der kropp gir oss stÞrre bekreftelse enn sunne og gode meninger. Man sÞker ikke nÞdvendigvis oppmerksomhet med Ä dra ut pÄ byen, sjekke opp noen og muligens bli med de hjem. For ofte er disse personene allerede hjemme hos deg, og bekreftelsen er noen fÄ tastetrykk unna. Og bekreftelsen du fÄr er unik. 

SÄ tilbake til spÞrsmÄlet: 

Nei, man mÄ ikke vÊre naken for Ä blogge, men folk elsker nakne kropper, naken-stunt og silikonpupper. Og det er kanskje litt av problemet. Om du er blogger eller ei. 
 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Naked thin woman
Licensed from: Nobilior / yayimages.com

 

// Marty

 

 

Ine Eriksen SÞreide er Norges fÞrste kvinnelige utenriksminister og skriver i dag historie. Hun overtar plassen til tidligere utenriksminister BÞrge Brende. Lillehammer Byavis velger Ä presentere det fÞlgende: 

Jeg stiller meg selv spÞrsmÄl om hvorfor Lillehammer Byavis i alle dager presenterer Ina Marie SÞreide pÄ knÊrne, i fÞrt en svart minikjole i hÞyde med underlivet til disse utenlandske soldatene, samtidig som hun holder dem pÄ rumpa? 

Jeg vil tro at tegningen forsÞker Ä fÄ frem at Norges nye forsvarsminister har Þnsket amerikanske styrker utstasjonert pÄ norsk jord. Tanken er nok ogsÄ pÄ mange mÄter et forsÞk pÄ Ä illustrere Norges forhold til USA, som muligens underdanig. Tanken kan godt vÊre festlig, men fremstillingen vil jeg tÞrre Ä pÄstÄ at de bommer totalt med. Jeg stiller meg selv spÞrsmÄl om Lillehammer Byavis hadde presentert tidligere forsvarsminister BÞrge Brende sittende pÄ knÊrne, holdene rundt soldatenes rumper pÄ denne mÄten? Jeg tviler. 

I mine Þyne blir tegningen ikke annet enn pinlig og ganske sÄ klein. Det er fantastisk (uten Ä ta stilling til parti) at Norge har fÄtt en kvinnelig utenriksminister, men Lillehammer Byavis kunne spart seg for dette forsÞket pÄ Ä vÊre festlige. 

Hvis jeg skal vÊre helt Êrlig sÄ sliter jeg faktisk med Ä tolke denne. Ine Eriksen SÞreide er faktisk en av regjeringens viktigste medlemmer og jeg lurer: Blir hun her fremstilt som en sexdukke eller rett og slett underlagt disse karene? Som forÞvrig ikke er noe bedre. 

Uansett sÄ syntes jeg at bildet/karkaturen er et slag i trynet pÄ #Metoo kampanjen som foregÄr i disse dager. 

Karikatur og humor er viktig, men klarer man det ikke uten Ä seksualisere? Jeg fÞler liksom at det kun er lite oppfinnsomt og relativt gammeldags og fremstille damer sÄnn her. 

Ei litta bom kanskje?
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Gjesteinnlegg fra anonym aka. Stian
 

Hei. Jeg heter Stian, jeg er 24 Är gammel og jeg har blitt voldtatt.

Jeg kommer fra en fantastisk familie og har alltid vĂŠrt hĂžyt elsket. Jeg bor alene i Bergen og er utdannet elektriker. Jeg har en hund og jeg har gode kompiser. NĂ„r jeg var liten elsket jeg Ă„ bygge, skru og rĂžre alt jeg egentlig ikke fikk lov til Ă„ rĂžre. En gang satt jeg en skrutrekker som jeg hadde fĂ„tt i bursdagsgave i stikkontakten pĂ„ gutterommet, og den dagen bestemte jeg meg for Ă„ bli elektriker. Jeg har aldri kjent et sĂ„ stĂžkk i kroppen fĂžr, og det kjentes ut som om den lille kroppen min var elektrisk i flere dager etterpĂ„. Mamma ble forbanna, eller kanskje aller mest redd – Men hun har heller aldri tvilt pĂ„ hva det skulle bli av meg. 

Hvem skulle trodd at Stian var et voldtektsoffer? Hvem skulle trodd at Stian pÄ to meter ikke klarte Ä forsvare seg? Hvem skulle trodd at Stian ble voldtatt av en dame? 

NÄr jeg var 19 Är gammel var jeg pÄ guttetur. Jeg var den yngste, og jeg ble alltid fullest. Jeg ropte alltid hÞyest og jeg kom alltid sist hjem. NÄr jeg introduserte mamma for gutteturen ble hun bekymret, men det var for at jeg skulle drikke for mye, for at jeg skulle bli solbrent og for at jeg ikke skulle spise nok. Hun var aldri redd for at sÞnnen hennes skulle bli voldtatt.

Men der tok hun feil. 

Jeg husker kvelden godt. Det var kveld nummer tre. Kvelden startet med Ä shotte gratis drinker i hotellbaren, og det endte opp med at jeg lÄ naken, voldtatt og misbrukt pÄ et fremmed hotellrom. Jeg har enda ikke klart Ä forstÄ hvor det gikk galt, men antakeligvis gikk det galt nÄr jeg takket ja til Ä motta en drink fra en fremmed, eldre, pen dame. Hun var noen Är eldre, snakket et spennende sprÄk og var blendene vakker. Jeg husker at jeg ble med henne til hotellet der hun bodde, og jeg husker at vi ikke var alene der. Resten klarer jeg selv ikke etter 5 Är Ä huske. MisforstÄ meg rett, jeg husker mye. Spesielt smerten jeg hadde nedentil da jeg vÄknet, hodepinen og den jÊvla skammen. 

Og det er den skammen som gjÞr at jeg skriver dette. For resten av ferien skyldte jeg pÄ omgangssyken, noe som var enkelt. Jeg kastet jo opp titalls ganger. Men jeg fortalte aldri noen av de andre gutta hva som hadde skjedd. 

NĂ„r jeg kom hjem fra turen bestemte jeg meg for Ă„ late som at ingenting hadde skjedd. Jeg hadde jo vĂŠrt bĂ„de full og rusa, og det fĂžltes derfor ut som en unnskyldning. Litt som at “fylla har skylda”. Den eneste kjĂžnnssykdommen jeg hadde fĂ„tt var klamydia, og gutta hadde jo hele tiden sagt at man ikke kunne vĂŠre pĂ„ guttetur uten Ă„ komme hjem med klamydia. Jeg var den eneste som gjorde det, men det fikk jo ingen av de vite om.
Jeg flyttet inn i egen leilighet og klarte akkurat Ä fullfÞre skolen. Det var da jeg gikk Ä ventet pÄ Ä fÄ meg jobb at det begynte Ä gÄ ordentlig galt. 

For kroppen begynte sakte men sikkert Ä si ifra, psyken min begynte sakte men sikkert Ä gi meg juling fra innsiden og jeg mistet kontakten med de fleste. Plutselig gikk jeg fra Ä vÊre Stian, han som var sosial, kjekk og utdanna, til Ä vÊre Stian som satt inne, hadde angst og spiseforstyrrelser. Kun fordi jeg hadde takket ja til en drink fra en pen dame, kun fordi jeg ikke klarte Ä forsvare meg og kun fordi jeg lot noen voldta meg. Trodde jeg. 

Det Ä vÊre mann og vÊre voldtatt er tabu. Det er ingen som snakker om det, og det skremmer meg. Det skremmer meg fordi jeg etter 5 Är enda sliter med Ä jobbe, enda ikke har fortalt noen at jeg har blitt voldtatt og fordi jeg enda ikke har ligget med noen siden det skjedde. Jeg har klandret meg selv, fordi jeg alltid har vÊrt stempla som tÞff. Jeg har trodd at det har vÊrt min skyld fordi jeg ikke klarte Ä stÄ i mot. Jeg har trodd at jeg har vÊrt homofil, fordi jeg har lÊrt at det kun gÄr med analsex hvis du homo. Jeg har trodd at jeg ikke har fortjent Ä leve, og har derfor forsÞkt Ä ta livet av meg to ganger. 

I dag har jeg bestemt meg for Ä snakke med bestekompisen min, han som var med pÄ turen og jeg har bestemt meg for Ä snakke med mamma. Jeg skal sende de dette, og jeg tror det vil gi dem mange svar. 

Jeg vet at det sitter menn som har opplevd det samme eller noe liknende som meg. Jeg hÄper dette gjÞr sÄ de slipper Ä fÞle seg sÄ alene. Jeg hÄper ogsÄ dette gjÞr at gutter i skolegÄrden kan slutte Ä fortelle hverandre at:

“Jeg hadde likt Ă„ bli voldtatt av en dame”

“Slutt Ă„ grin da, det er jo bare digg hvis en dame voldtar deg”

“Man blir da ikke voldtatt nĂ„r man er mann”

Jeg er mann og jeg har blitt voldtatt. Og for fÞrste gang pÄ 5 Är kan jeg si at det ikke var min skyld. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Shade of horror
Licensed from: Novic / yayimages.com

 

// Marty

I gĂ„r gikk jeg inn for Ă„ sĂžke etter kostymer til Halloween. Jeg kan ikke huske sist jeg gikk utkledd ordentlig, men i Ă„r har jeg en plan om Ă„ gĂ„ “all in”. Ingen av mine gamle kostymer passer og jeg har bestemt meg for Ă„ gjĂžre en innsats. Men til tross for min vilje og innsats skal jeg ĂŠrlig innrĂžmme at jeg egentlig kun sitter igjen som et eneste stort spĂžrsmĂ„lstegn. 

Er Halloween en anledning der det forventes at jenter skal kle seg horete? Sexy? Lettkledd? 

For jeg sliter med Ă„ finne et kostyme der ikke puppene mine detter ut, et kostyme der skjĂžrtet ikke viser frem rumpa mi eller et kostyme med ironi, som er festlig. Eller forĂžvrig skummelt. Siden det tross alt er det Halloween handler om (trodde jeg).

PÄ mange mÄter syntes jeg at poenget med Halloween forsvinner, og jeg undrer pÄ hvem som egentlig har bestemt at Halloween er en anledning der vi damer bÄde kan og skal kle oss opp for Ä kun spille pÄ sex. For Ä vÊre deilige. For Ä vise oss frem. PÄ en mÄte er det greit at de som vil vise seg frem og vÊre sexy gjÞr det, men hva er alternativet for meg som helst vil vÊre skummel og morsom? 

Er Halloween anledningen der menn kler seg ut, mens damer kler av seg? 

For hvis jeg Þnsker Ä kle meg ut som en sersjant er dette stort sett alternativet: 

Foto: yandy.com

Eller sÄ er dette alternativet hvis jeg Þnsker Ä kle meg ut som en minion. 

Foto: yandy.com

Eller dette hvis jeg Þnsker Ä kle meg ut som en regnbue. 

Foto: 

Eller Pikachu. 

Foto: yandy.com

Eller spĂžkelsesjeger (Siden det tross alt er Halloween)

Foto: Partyking.no

Eller det klassiske sykepleier kostymet. 

Foto: Halloweenkostymer.com

PĂ„ mange mĂ„ter kan du for min del kle deg ut som akkurat hva du Ăžnsker, men jeg syntes det er dumt at “horete” er et ord som gĂ„r igjen i flere beskrivelser. Jeg syntes det er dumt at det er en forventing til at man skal kle seg sexy og at alternativene er sĂ„ fĂ„. Jeg syntes det er dumt at vi har en happening som er sĂ„ forbanna seksualisert.

Men noe av det jeg syntes er dummest er at det starter i en sĂ„ tidlig alder at enkelte produsenter forklarer kostymer for barn med “horete heks” og “ulydig hundjevel”. 

Foto: funidelia.se

Halloween er nok pÄ mange mÄter festlig, men etter min kostymejakt sitter jeg med enormt mange spÞrsmÄl. Blant annet: NÄr ble dÞden sexy? 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

Akkurat nÄ spres kampanjen #MeToo over hele verden. Tusenvis av kvinner har satt hashtaggen i sin status, publisert innlegg pÄ Instagram og kastet seg pÄ debatten. Poenget er Ä vise hvor mange kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller seksuell trakassering. De aller fleste kvinner kan kjenne seg igjen, men de fÊrreste mannfolka kan det. 

Hvorfor er det sÄnn at de fleste kvinner kan kjenne seg igjen, mens de fÊrreste menn kan det? Det sier seg jo selv at det er umulig at sÄ mange kvinner kan oppleve seksuell trakassering, uten at noen menn tar ansvar. 

I gÄr spurte jeg min egen pappa om han noen gang hadde trÄkket over streken. Jeg spurte ogsÄ kjÊresten min. 

Pappa fortalte at han hadde tenkt mye pÄ det de siste dagene. Han fortalte at han angrer pÄ at han ikke gikk mellom en dame og mann, der dama Äpenlyst ikke hadde det bra nÄr han gikk hjem fra byen en gang for mange Är siden. Han fortalte at han en gang hadde tulla med en kollega og dratt vitser som var langt utenfor det som er greit. Han fortalte at han angrer pÄ at han ikke sa i fra til kompisen sin som tok Äpenlyst pÄ en fremmed dame nÄr de var pÄ konsert en gang. 

 

“Alle kjenner en kvinne som har opplevd seksuell trakassering, overgrep eller voldtekt. Men ingen kjenner en voldtektsmann.”

 

KjÊresten min ristet pÄ hodet og sa fÞrst nei. Men sÄ begynte han Ä tenke. Han tenkte tilbake pÄ den gangen gutta i klassen hang opp trusa til den ene jenta i klassen pÄ tavla i klasserommet. Han kom pÄ den gangen gutta videresendte et nakenbilde av en jente. Han kom pÄ den gangen han ikke sa i fra nÄr kompisen maste pÄ en jenta for Ä fÄ seg et ligg. 

I forbindelse med #MeToo syntes jeg det er overraskende og skremmende hvor fÄ menn som Þnsker Ä ta pÄ seg et ansvar. Jeg syntes ogsÄ det er skremmende hvor mange menn som Þnsker Ä forsvare seg. Mange menn har nemlig et behov for Ä forsvare at de er menn. Problemet er nemlig ikke at de er menn, men at de trÄkker over grensa. Den grensa hver kvinne selv bestemmer hvor gÄr. Problemet her er at seksuell trakassering er sÄ utbredt som det viser seg Ä vÊre, og det at noen Þnsker Ä unnskylde det er for meg helt fjernt. Seksuell trakassering er ikke noe som kun er forbeholdt kvinner, for det stemmer at menn ogsÄ kan oppleve seksuell trakassering. 

Det som skjer nÄ er at tusenvis av kvinner stiller seg opp pÄ rekke. Disse kvinnene holder hender, de roper sammen og de stÄr opp for hverandre. Disse kvinnene sier at det er nok nÄ. Og det burde de fleste menn forstÄ. 

Alle kjenner en kvinne som har opplevd seksuell trakassering, overgrep eller voldtekt. Men ingen kjenner en voldtektsmann. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

I gĂ„r skrev jeg “Me Too” pĂ„ Facebook-veggen min etter en oppfordring fra Skuespiller Alyssa Milano. PĂ„ sĂžndag startet hun en ny hashtag pĂ„ Twitter med et forslag fra en venn. Budskapet har siden spredd seg til forskjellige medier. Oppfordringen lĂžd som fĂžlger: «Hvis alle kvinner som er blitt utsatt for overgrep eller opplevd seksuell trakassering skriver MeToo i statusen sin, sĂ„ ser kanskje folk omfanget av problemet».

FĂžrste gangen jeg opplevde seksuell trakassering var pĂ„ barneskolen. En av de eldre gutta hadde fĂ„tt det for seg at det var helt i orden Ă„ ta meg som jente pĂ„ brystet og pĂ„ rumpa. Han gjorde dette nĂ„r vi spilte fotball, hadde gym og felles timer. NĂ„r jeg sa i fra fikk jeg beskjed fra en lĂŠrer om at “han er bare forelsket i deg, og han mener ikke noe vondt med det”. 

Siden den gangen har jeg opplevd liknende situasjoner flere ganger, som den gangen jeg var pĂ„ jobb og fikk en kommentar pĂ„ at jeg var sĂ„ fravĂŠrende fra en mann. Han lurte pĂ„ om jeg ikke hadde fĂ„tt “morgenknullet mitt”, og om han kunne vĂŠre med Ă„ lĂžse problemet. 

Eller den gangen jeg ble tatt i skrittet pÄ et utested, med en hviskende stemme i Þret om at skjÞrtet mitt var sÄ kort at han ikke bare kunne la vÊre. NÄr jeg konfronterte han sa han det ga klare signaler hva jeg ville nÄr jeg gikk kledd som jeg gjorde. 

 

“NĂ„r jeg sa i fra fikk jeg beskjed fra en lĂŠrer om at “han er bare forelsket i deg, og han mener ikke noe vondt med det”

 

Bakgrunnen for Ä belyse problemet, er avslÞringene rundt Hollywood-regissÞr Harvey Weinstein. For en drÞy uke siden publiserte New York Times en artikkel om Harvey, der det kommer fram at flere kvinner er blitt utsatt for seksuell trakassering av regissÞren. I ettertid har flere skuespillere Äpnet seg og ogsÄ stÄtt frem, og det har kommet frem beskyldninger mot Harvet Weinstein om bÄde voldtekt og seksuelle overgrep.

Jeg skrev “Me Too” pĂ„ Facebook-statusen min fordi jeg er sint, fordi jeg er lei og fordi det er pĂ„ tide at vi sier ifra. Og fordi det er et heiarop for alle det gjelder. 

Flere menn har stilt spÞrsmÄl om hva de kan gjÞre, og jeg kan oppfordre til fÞlgende: 

1. Som mann kan du si ifra nĂ„r du blir vitne til hendelser som de jeg beskriver over. Du kan oppdra barna dine pĂ„ en mĂ„te der de skjĂžnner at dette ikke er greit og du kan slutte Ă„ le nĂ„r gutta spĂžker med vitser som “Hun begynte Ă„ grine nĂ„r vi hadde sex, kun fordi jeg er sĂ„ svĂŠr”. 

2. Hei pÄ kvinner som tÞr Ä bruke stemmen sin, fremfor Ä legge frem at de plager deg. Du behÞver ikke Ä vÊre enig med det som blir skrevet, men du kan fortsatt vÊre med pÄ Ä fremme kvinner som tÞr Ä ta plass og si ifra. 

3. VÊr litt kul nÄr det oppstÄr situasjoner der damer blir kjÞrt over. VÊr litt kul Ä lytt, stÞtt og pÄminn de andre rundt deg om det samme. Jeg sier ikke at vi Þnsker forskjellsbehandling pÄ noen som helst mÄte, men si ifra nÄr den ene dama i mÞtet ikke blir lyttet til fordi de tretten andre mennene har rett. 

4. Vent pÄ et ja fÞr du tar deg til rette. Selv nÄr du er pÄ byen og du er byens konge. Korte skjÞrt, hÞye heler eller bare mager er ikke signaler pÄ at du kan ta deg fritt frem.

5. Slutt Ä kall damer for fitter, horer og kjerringer. Det er ikke annet enn patetisk og smÄlig. 

6. TÞr Ä si ifra pÄ julebordet med gutta at de faktisk skal skjerpe seg nÄr de harsellerer og trakasserer Äpenlyst. 

7. Ta ansvar for datteren din, sÞsteren din, kjÊresten din eller bestemoren din, som antakeligvis har opplevd seksuell trakassering i en eller annen form. Ta ansvar gjennom Ä stÄ opp for dem, hei pÄ dem og stÞtt dem. 

8. Ikke vÊr en dritt. VÊr en mann. 

Jeg er fullstendig klar over at dette ikke gjelder alle menn, men det gjelder ekstremt mange damer. 

#Metoo 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg var en av de fÞrste til Ä reagere pÄ Siv Jensen sitt Halloween-kostyme. NÄr jeg reagerte skjÞnte folk fÞrst ikke hvorfor jeg reagerte, og etter en stund begynte jeg Ä tenke. 

For hva gjorde egentlig Siv Jensen feil? Og er det ikke lov til Ä ha det gÞy lenger, uten at noen skal bli krenket? 

 

 

Hþstfest i Finansdepartementet 😁

Et innlegg delt av Siv Jensen (@sivjensen) fredag 13. Okt.. 2017 PDT

Jeg har Är etter Är kledd meg ut som indianer nÄr jeg har gÄtt Halloween og vÊrt pÄ kostyme-fester. En gang arrangerte jeg selv et selskap der alle skulle kle seg ut som Disney-figurer, der jeg selv kledde meg ut som Pocahontas. Den gangen kledde jeg meg ut som Pocahontas fordi hun i mitt hode var en av prinsessene. Hun var en av de kule og tÞffe. 

Jeg er ikke oppdratt med at det Ä kle seg ut som indianer eller som Pocahontas er feil, og det er fullt mulig at mine foreldre har gjort en dÄrlig historisk jobb. Men til syvende og sist sÄ har det alltid vÊrt spennende Ä tre inn i andre verdener, og det har de latt meg gjÞre. Ikke fordi jeg som 9 Äring har Þnsket Ä fremstÄ rasistisk. 

Etter Ä ha sett Siv Jensen sitt kostyme bestemte jeg meg for Ä tenke meg om og stille meg selv spÞrsmÄl om hvor hysteriske vi egentlig skal bli. For vi kan fort gjÞre det sÄnn at alt blir feil og da tror jeg det blir fryktelig lite morro. 

Hvis dette hysteriet skal fÄ slÄ rot, sÄ betyr det at vi pÄ mange mÄter ikke kan kle oss ut som noe, eller noen. For da kan jeg bli krenket hvis noen gÄr med en maske med litt stor nese, med litt store sko og en hÄrfarge som ikke er deres egen. Jeg forstÄr at disse punktene jeg ramser opp ikke har noen ting med kultur og historie Ä gjÞre, men vi er nÞdt til Ä sette dette litt pÄ spissen.

For hvor seriÞse Þnsker vi Ä vÊre? 

Hva skal vi gjÞre med barna som stiller opp i indianer-kostyme i barnehagene de neste ukene? Skal de bli sendt hjem for Ä vÊre rasistiske? Skal de fÄ beskjed om hvor grusomme de er? Skal de skilles fra de andre barna? Eller skal de fÄ danse, leke og ha det gÞy?  

Siv Jensen var en fin indianer, og hvis jeg skal vÊre Êrlig sÄ har vi stÞrre problemer i Norge enn at Finansministeren kler seg ut pÄ fest.

Vi kan jo ogsÄ for sÄ vidt vÊre glad for at hun ikke kledde seg opp i dette:

SelvfÞlgelig for Ä ikke krenke sykepleiere. 

Jeg hÄper festen pÄ Finansdepartementet var morsom og at de hadde det dÞdskult.  

Og
 Er det Siv Jensen eller kostymet folk flest er imot? 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty