Kategori: Tanker 💭

“Ah, jeg savner en sikkelig gentleman jeg”, sier den ene venninnen min som er opphengt av Tinder-universet. 

“Jaha, en som åpner dører for deg? Gir deg setet sitt på bussen? Og spanderer middag på deg?”, sier jeg. 

“Ja, akkurat sånn. Hvor har det blitt av de?”, sier hun i det hun lukker appen. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Til tross for at vi er så unge at vi antakeligvis aldri har opplevd en “ordentlig” gentleman. 

Det er ikke første gang jeg hører noen etterlyse gentleman i 2017. Jeg kan til og med lese om det på Facebook, blogger og i kronikker. Noen påstår at gentlemannen er helt forsvunnet, men at vi finner han over dammen. Men den norske gentlemannen er ikke forsvunnet, han er heller ikke død. Vi har bare latt han modernisere seg. Heldigvis.

Norge er et av verdens mest likestilte land i følge rapporten fra World Economic Forum, som forøvrig også sier at vi minst er 170 år unna global likestilling. 

Jeg kan jo stille et motspørsmål og spørre om hvor husmoren har blitt av. Hun som lager mat, vasker huset hver torsdag og ordner. For hun og gentlemannen har modernisert seg samtidig.

For hvis jeg, eller min venninne ønsker oss en gentleman, kan denne gentlemannen på mange måter forlange det motsatte fra oss, og det er jeg må veldig mange måter ikke interessert i. For jeg er ikke interessert i at gentlemannen skal spandere middag på meg, fordi det er en betaling for alt husarbeidet det forventes at jeg skal gjøre hjemme. 

Venninnen min har bodd flere år i utlandet, rettere sagt Frankrike og et utvekslingsår i USA, og begynner å snakke om likestilling. Og ja, hun har helt rett i at gentlemannen på mange måter har forandret seg på grunn av likestillingen, og ja. For meg er det helt i orden å stå på bussen, gå sist inn døra og betale min egen middag, hvis det gjør at jeg har de samme rettighetene som menn. 

Hvis venninnen min leter etter en fyr som alltid skal spandere, lukke opp dører og som vil komme hjem til kjøttkaker og ferdig middag tror jeg at hun er nødt til å lete lenge. Og jeg tror ikke hun finner de med Oslo-radiusen på Tinder. 

Men hvis hun vil ha en nå-tids gentleman, så finner hun han. Men han lager enten middag, støvsuger stua, henger opp klesvasken, er på jobb eller på byen med gutta. 

Mine foreldre har vært sammen i 28 år i dag, og i følge dem er oppskriften å trives i hverdagen, ha tillit til hverandre og være rause. På mange måter betyr det at pappa henter på skolen, fordi mamma er på jobb. At mamma har tillit til pappa når han er på reise. At de aldri har diskutert hvem som har fortjent hva, men at de har funnet løsninger som er best for begge.

Moderne form for kjærlighet er likestilt, og det er enda godt. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

Den norske gentlemannen er ikke død, og jeg får låne både skjorta og jakka hans. 

// Marty

“Jeg matcher bare menn som allerede er i et forhold” sukker venninnen min tungt etter å ha sveipet gjennom hele Tinder. Jeg skyter inn fra siden og forteller at jeg flere ganger i uken får meldinger fra menn som gjerne vil slå av en prat. De vil gjerne prate på dagtid, men på kveldstid er jeg fjernet fra telefonene deres. Jeg er selv i et forhold og har ingen intensjon av å prate med noen i smug, og svarer derfor sjeldent.
Venninnen min forteller om den gangen hun møtte en mann, spiste middag og overnattet for å så finne ut at han var forlova. Jeg rister på hodet, og spør venninnen min oppgitt: Hva faen er det som skjer med folk? 

Visste du at 4 av 10 brukere på Tinder ikke er single? 

Jeg har en venninne som er helt ærlig på at hun dater en mann som er gift i smug. Det er hemmelig, men hun er sjeldent flau for å vise frem gavene hun får hver eneste fredag. Enten i posten, inn på vipps-kontoen sin eller når de møtes til en “ettermiddags-økt”. De har møttes i over et år, og aldersforskjellen er mange år. Venninnen min setter pris på at det er en ordentlig mann som passer på henne, og for henne er det behagelig å slippe og forholde seg til noe seriøst. Mannen hun ligger med syntes også det er deilig å ha et friskt pust inn i livet, ettersom kona alltid jobber. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har en annen venninne som ligger med typen til en felles venninne. Men, bare når de begge har drukket. Vår felles venninne bor på andre siden av jordkloden, så hun mener at hun bare passer på kjæresten hennes mens venninnen vår er borte. En gang forsøkte jeg å fortelle venninnen på andre siden av jorda at kjæresten hennes er utro, men hun ville ikke høre på meg, og reagerte med å bli sint på meg. Han ville jo aldri gjort noe sånt. Han sender jo tross alt blomster på døren annen hver onsdag! 

Jeg må ikke glemme å nevne venninnen min som har som mål å kline med gutter som allerede er i et forhold når hun er ute på byen. Er de forlovet er det enda bedre, og hvis de er gift er ofte hele kvelden redda. 

“Kort fortalt er det svært vanlig å være utro, men utbredelsen av utroskapen vil variere kraftig avhengig av hvordan du stiller spørsmålet, og til hvem.” Sa Sosialpsykolog Justin J. Lehmiller i 2015. 

Er det sånn at det å være utro har blitt normalt og noe vi anser som greit? 

For nei, det er faktisk ikke greit å ligge med noen på siden fordi kona di jobber mye.

Det er heller ikke greit å ligge med noen når du er i et forhold for også skyld på at “fylla har skylda”. Du lar ikke noen dette inn i deg med et uhell. 

Selv syntes jeg det er vanskelig å være vitne til et utroskap eller å få det slengt i fanget. For hvordan reagerer man egentlig? Før ble jeg sjokkert, mens nå blir jeg mer oppgitt. For omfanget er så stort, og det gjelder så mange. Det gjelder mennesker man er glad i, vennepar man bryr seg om og mennesker man trodde var trofaste. Skal man si ifra eller ikke? 

Det er ikke greit å være utro mot en som har tillit, kjærlighet og tiltro til deg. Og hvis tanken faller deg inn burde du hvert fall ha baller nok til å være ærlig mot partneren din først, eller så får du faktisk la være. 

Gresset er nok sjeldent grønnere på den andre siden. Og ikke vær en dritt. Ikke vær en dritt. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Tirsdag ga John Arne Riise ut sin selvbiografi «Fordeler og ulemper ved å være John Arne Riise». Boken presenterer en fantastisk fotballkarriere, men også en god dose private dramaer. Man kan lese om farens død, skilsmisser, luksusliv, mobbing, kjendisfester og milliongjelden. Noen vil antakeligvis kalle disse stikkordene ingredienser i Riises liv. 

Foto: Pilar Forlag
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er ung, og husker John Arne Riise best som “fotballspilleren”. Yrket hans er og forblir fotballspiller. Det er jo tross alt de færreste norske fotballspillere som kan skryte av 110 landskamper og seier i Champions League-finalen med selveste Liverpool i 2005. Det er vel kanskje ikke så altfor mange fotballspillere som også kan skryte av å ha gitt alt for Norge og alle storklubbene de har spilt for heller, på lik linje som det Riise har gjort. 

I boka forteller Riise om hvordan det har vært å føle at bare Ole-Gunnar Solskjær har vært elsket i Norge. Og han sier også at han ikke føler at han har fått den oppmerksomheten han fortjener. Riise har også uttalt at han har omtrent det samme forholdet til Solskjær som han har til ekskonene sine, og i kommentarfeltene ber folk han trekke seg ut av rampelyset og holde munn, og fascinert som jeg er lurer jeg på hvorfor.

I boken kan man også lese om den mye omtalte «SMS-saken» der Riise sendte en likelydende tekstmelding til et tosifret antall kjente damer, noe pressen valgte å trykke. Riise forteller at han vurderte å trekke seg tilbake på landslaget når ting sto på som verst. 

Har det seg sånn at John Arne Riise er for stor for Norge? 

Eller fortjener ikke en av være største idrettsprofiler tid i rampelyset? Har vi fått nok? 

John Arne Riise er ikke kjent for å holde munn, og han har en tydelig karakter. Mange har stilt spørsmål rundt Riise sin lojalitet blant annet i forbindelse med hans ønske om å avslutte sin karriere i daværende Tippeligaen samtidig som han var ambassadør for spilleselskapet Betsson. Dette var i utgangspunktet ikke noe som var mulig med tanke på Norsk Tipping sin enerett inn mot Tippeligaen og Norges Fotballforbund. Diskusjonene endte opp med at Riise sa opp avtalen sin med Betsson og fikk lov til å avslutte i Aalesund, noe som ikke ble annet enn et trist opphold. Riise sa opp på flekken etter mangel på motivasjon og mye hets fra publikum, til mange sin store fortvilelse. Det viste seg fort at han ikke la opp fullt allikevel da han har spilt profesjonelt for Chennaiyin og på gøy for Sportsklubben Rollon i ettertid. 

John Arne Riise bestemte seg som 13 åring at han skulle bli Norges beste fotballspiller. Han har på mange måter klart det, og det er til syvende og sist det han vil huskes for. Ekstremt mange er kritiske, og om det er på grunnlag av at han har tatt noen dårlige valg, avgjørelser og til tider stanget litt i veggen vet jeg ikke. 

Jeg tror muligens Riise sine holdninger, utfordringer og valg har blitt for store, og for sære for Norge, et land der janteloven regjerer høyt.

Har vi ikke tålt at John Arne Riise har turt å si at han har skulle bli best? 

By the way: Norsk presse skriver at Nicklas Bendtner kanskje er den største profilen i Eliteserien noen sinne. Dette er feil, alle statistikker tilsier at det er John Arne Riise. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Dette er meg. 

På dette bildet er jeg 16 år gammel. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg elsker å spille fotball, jeg elsker gymtimene på skolen og jeg spiller alltid ball med gutta i friminuttet. Hjemme bor vi meg, lillesøster, storebror, mamma og pappa. I kveld skal vi ha taco til middag, selv om det bare er onsdag. I kveld skal jeg også på fotballtrening, da har pappa lovet meg å være med og se på. Hvis jeg skal være helt ærlig så kan jeg fortelle at jeg fortsatt har en kasse med barbiedukker stående på rommet. Den står under sengen, men det hender jeg tar den frem på dager jeg har fri, eller dager jeg er litt sliten. 

Hvordan hadde du reagert hvis jeg fortalte deg at jeg var gift? At jeg hadde vært gift i 3 år? At jeg hadde en sønn? 

(foto: Plan)

Dette er et bilde av Sonhita og hun er 13 år gammel. 

Hun elsker å hekle. Hun går ikke på skole, og dagene hennes går stort sett til å passe på de andre i familien. Hun giftet seg for tre år siden. Nå bor hun sammen med mannen sin, hans søsken, foreldrene hans, sønnen sin og sin bestemor. I kveld vet de ikke hva de skal ha til middag. Det kommer helt an på hva mannen hennes kommer hjem med, hvis han kommer hjem med noe. Hun har aldri eid en dukke i hele sitt liv. Jeg vet ikke om dette er historien til Sonhita, men jeg vet at hun giftet seg når hun var 10 år gammel med fetteren sin på 16 år. 

Hvorfor tillater vi dette? 

Se for deg en 13 åring. Enten datteren din, søsteren din, kusina di, barnebarnet ditt eller nabojenta. Se for deg henne. Kanskje har hun fortsatt barbiedukker på rommet sitt. Kanskje må hun fortsatt ligge på armen til pappaen sin for å sovne. Kanskje må hun sove med lyset på. Kanskje ser hun fortsatt på barne-TV. Kanskje setter hun seg fortsatt på fanget til mamma. Kanskje kryper hun fortsatt opp mellom mamma og pappa om natta. 

Jeg vet ikke. Men det er en ting jeg vet, og det er at hun er et barn. Og barn skal ikke giftes bort. 

I dag er det FN’s internasjonale jentedag. I løpet av et år blir over 15 millioner jenter giftet bort, noe som betyr at det i gjennomsnitt i løpet av dagen i dag er én jente annen hvert sekund som står barnebrud. 

Altså. Nå. Nå. Nå. 

Nå.               Nå. 

Det kunne vært jeg som skulle stå brud på bildet ovenfor. På bildet er jeg nemlig 16 år gammel. Lillesøster er 10 år, altså like gammel som det Sonhita var når hun giftet seg. I flere land i verden kunne vi begge to vært giftet bort. Hadde fylkesmannen godkjent det, kunne jeg altså vært barnebrud som 16 åring. Også i Norge.

Kampen mot barneekteskap er blitt en av vår tids viktigste kvinnesaker og blant annet fordi det er en viktig bremsekloss mot utdanning, likestilling og økonomisk vekst i verden.

For visste du at: Hver femte jente i verden går ikke på skolen? At kvinner er overrepresentert som ofre for menneskehandel? At bare 22 prosent av representantene i nasjonale forsamlinger i verden er kvinner? At 40 prosent av alle barneekteskap inngås i Afrika og 70000 tenåringsjenter dør årlig som følge av komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel? At de fleste jenter som giftes bort som barn blir voldtatt? At komplikasjoner under graviditet og fødsel er den vanligste dødsårsaken blant jenter mellom 15 og 19 år i utviklingsland?

Visste du at det er lov med barneekteskap i Norge? 

Den dominikanske republikk, Honduras, El Salvador, Guatemala og Danmark har innført absolutt 18-årsgrense for å gifte seg, og de har dermed et forbud mot barneekteskap. Og hvorfor klarer ikke Norge å følge etter? I mine øyne er ikke det annet enn grusomt og trist. Vi kan ikke kjempe kampen for barn som Sonhita, eller jenter som meg selv, hvis vi skal være et land som tillater barneekteskap. 

Barn skal ikke behøve å ta stilling til å ha sex.

Barn skal ikke behøve å gi opp fremtiden sin.

Barn skal ikke behøve å få barn.

Barn skal ikke behøve å slutte og leke. 

Barn skal ikke behøve å stifte familie. 

Det kunne vært din datter, din søster, ditt barnebarn, ditt oldebarn det var snakk om. Ville du tolerert det?

Del gjerne. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

“Trusemannen” er dømt for flere hundre tilfeller av seksualiserte, plagsomme meldinger til unge jenter – men politiet klarer ikke stoppe ham. Det er politiet i Buskerud som er ansvarlig for å stoppe mannens kriminelle adferd, men de er maktesløse. Cirka annenhvert år blir mannen dømt, soner, og kommer ut, for så umiddelbart gå igang igjen. 

Og nå er i han i gang igjen. 

Jeg skrev om “Trusemannen” tidligere i år, og jeg ga da tydelig uttrykk for at jeg syntes svært lite om å få slike meldinger. Skremmende nok var det mange som forsvarte mannen, og skrev at man aldri måtte svare når man fikk disse meldingene, at man bare skulle sende han noen truser, at det bare er å bytte telefonnummer og at det var synd på mannen. Men jeg kan ikke fatte og begripe at man som ung jente og kvinne må finne seg i at noen gjentatte ganger sender plagsomme og trakasserende meldinger? 

Det er faktisk ikke min skyld at mannen sender meg meldinger. 

Man kan heller ikke oppfordre unge jenter og kvinner til å sende truser for å hjelpe en lett psykisk utvikletshemmet mann.

Det er vel heller ikke vi som blir utsatt for disse meldingene som skal tvinges til å bytte telefonnummer. Mange av de utsatte har faktisk gjort dette uten hell. 

Det er fullt mulig at det er synd på mannen, men betyr det at han skal få lov til å holde på fritt? Kun fordi han sliter og fordi det er synd på han?
 

(Noen av meldingene “Trusemannen” har sendt til diverse damer den siste tiden)

“Trusemannen” har holdt på i mange år, og han har kontaktet meg i nesten alle former for sosiale medier de siste årene. Det er ikke annet enn skremmende at politiet lar han fortsette å kontakte både mindreårige og voksne kvinner. Jeg kan faktisk ikke forstå at det er så tungvindt og vanskelig å ta en person som utøver denne typen atferd. 

I mine øyne forteller dette indirekte at det egentlig er lov å oppføre seg akkurat som man vil på internett, også ovenfor mindreårige jenter. Og det er ikke annet enn trist og skremmende. 

Kanskje støtter han Kreftforeningen, kanskje ikke. Politiet har uansett en jobb å gjøre. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Nå som høstferien er godt i gang flere steder i landet ser jeg også at feriebildene begynner å tikke inn. Jeg ser bilder fra Gran Canaria, bilder fra hytta i Hemsedal, bilder med unger og nystekte vafler. Bilder med nytt superundertøy fra Kari Traa og en haug av rødvinsglass. Samtidig ser jeg at det igjen også diskuteres at man skal skåne barna, for hvor er egentlig bildene av barna som må være hjemme på rommet sitt fordi mamma og pappa ikke har råd? Hvor er bildene av barna som må være i barnehagen fordi mamma og pappa må jobbe? Hvorfor ser vi ikke disse bildene? Hvor er bildene av disse vi syntes så synd på? For vi syntes vel synd på de? Vi syntes vel synd på de fordi mamma og pappa må jobbe, fordi de ikke er på hyttetur eller fordi de ikke har råd til å reise til Gran Canaria? Gjør vi ikke?

Jo. Stakkars barn.

Altså folkens. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Danner vi et klasseskillet fordi vi ser bilder på Facebook, fordi vi klager ovenfor barna og fordi vi er livredde for at vi ikke skal klare å curle de? Er vi redde for at våre småsøsken og barn skal dra på skolen og fortelle om den sykt kjipe ferien de har hatt? Eller er det kanskje greit å lære barna om at det faktisk er forskjell på folk, at mamma og pappa valgte å ha fri i vinterferien i stedet, eller at det faktisk er ganske ålreit å drikke kakao med krem hjemme også? 

Nei, det er ikke synd på oss som sitter hjemme og drikker kakao. Jeg vet at barna og vi unge snakker mer om hvor vi har vært, enn hva vi har gjort, men kanskje vi skal begynne å sette pris på at vi er ulike og forskjellige – når vi ellers er så opptatte av at vi skal akseptere alle som de er? Jeg syntes vi skal lære oss selv, og ikke minst barna å sette pris på ulikhetene og at vi må akspetere at det er forskjeller blant oss. Det er ikke nødvendigvis noe kulere å sitte på Gran Canaria å se mamma og pappa drikke rødvin, enn det er å sitte hjemme hos tante og spille kort. Eller å faktisk sitte på rommet sitt og leke.

Vi er jo forskjellige, og vi skånes jo for alt. Vi klager så fælt på hverdagen, på presset og slitet som er, så kanskje vi kan se det positive i feriene? Livet er urettferdig og vi er forskjellige. Det er jo opp til oss selv hva vi gjør ut av mulighetene vi har. Og nei, jeg tror egentlig barna driter i hvor de har vært, for jeg tror og vet egentlig at det betyr mye mer å være sammen, om man er på hytta eller ei.

For hva skal man egentlig gjøre? Skal man be barna slutte å snakke om ferien? Foreldrene har jo allerede reklamert for hvem som har gjort hva, så jeg tror de fleste allerede har fått det med seg.

Det er nemlig ikke synd på barna som sitter igjen hjemme. Jeg tror nemlig kakaoen er like god der, at filmen på TV ses like godt derfra og at #familiekosen ikke defineres av hvor man befinner seg.

Jeg vet og forstår at det kan være kjedelig å gå hjemme når mamma og pappa er på jobb, men resten av verden er ikke bortreist og det er ingen straff å måtte klare seg selv i noen timer! Man kan jo også slå seg sammen med de andre som er hjemme, møtes på fotballbanen, gå tur i skogen og lage kakao hjemme, sammen. Det lønner seg hvert fall å legge iPaden i en skuff. 

Først og fremst kan man skape sin egen lykke, med de midlende som er. For det er ikke synd på oss, fordi vi ikke er som “alle andre”. Eller fordi vi ikke gjør som “alle andre”. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Om få dager ønsker vi en ny måned velkommen og hvert år brukes oktober til å markere Rosa sløyfe-aksjonen av Brystkreftforeningen og Kreftforeningen. «Den rosa sløyfen» er et internasjonalt symbol, og hvert år brukes det egne profiler til å designe disse. Målet med aksjonen er å vise solidaritet til brystkreftrammede, spre informasjonen og økte kunnskapen om brystkreft. 

For ett år siden mistet en god venninne av meg moren sin av brystkreft. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For to uker siden fikk en venninne av meg diagnosen brystkreft.

For tre år siden overlevde læreren min brystkreft. 

Vi kjenner alle noen som på en eller annen måte er rammet av brystkreft. I år er fokuset senskader av brystkreft og at én av tre kvinner som overlever brystkreft får senskader av behandlingen, og for mange av dem blir ikke livet det samme som før. 

I år har jeg bestemt meg for å la BH-en bli liggende i skuffen gjennom hele oktober. Jeg velger å la være å bruke BH fordi jeg hver eneste dag kommer til å skrive om hvordan dagen min har vært uten BH både på trening, jobb og i sosiale settinger, og fordi jeg i oktober kommer til å skrive om brystkreft, gang på gang.  
 

Vi kvinner trenger ikke pupper for å være kvinner, men det er en del av vår femininet, vår identitet og vår kropp. Vi får ofte høre at man skal ha på seg en BH, ettersom det er det «rette» å gjøre, og det er en forutinntatt mening som finnes over hele verden. Mange mener at en kvinne som har på seg en BH er mer attraktiv enn en kvinne som ikke har det, men mange som har hatt brystkreft har vært nødt til å fjerne et eller begge brystene, og ikke kom her å si at det er BH og pupper som gjør en kvinne attraktiv. 

Her har du 9 grunner til å droppe BH:

1. Forbedrer brystenes form

En forutinntatt mening vi ofte får høre er at brystene blir hengete om vi ikke bruker BH – men i virkeligheten er det tvert om!
En fransk studie har nemlig bevist det motsatte. Studien peker på at kvinner som alltid bruker BH til hverdags fikk svekkede brystmuskler, ettersom brystene alltid hadde støtte og behøvde derfor ikke å utvikle sin egen.

2. Sov bedre

Å sove i en BH er ikke særlig komfortabelt og kan over tid forstyrre søvnrytmen din. Denne studien påpeker at til og med pyjamasen din kan påvirke hvorvidt du får en god natts søvn eller ikke, og forskerne oppfordrer alle til å sove nakne.

3. Øk sirkulasjonen din

Samme studie som vi nevnte ovenfor beviser også at stramme klær som BH-er kan påvirke blodsirkulasjonen. Om plagget sitter for tett mot kroppen i lengre tid kan det forårsake at større blodkar komprimeres.

Dette kan i sin tur innebære alvorlige kardiovaskulære problemer senere i livet – og det er ikke noen som helst fine push-up BH-er i verden verdt, eller hva?

4. Forbedrer brystenes helse

Den franske studien har også bevist at brystenes helse blir påvirket.

Nei, det kommer ikke til å forårsake brystkreft eller lignende problemer. Men det kan påvirke om skitt eller svette setter seg inne i BH-en som kan lede til infeksjoner, utslag eller kviser på brystene.

Den har rettet seg spesielt mot BH-er som ikke har rett passform. En BH med en kopp som gjør vondt kan forårsake at vi får vansker med å puste, brystsmerter eller andre ubekvemmeligheter.

5. Spare penger

Et sterkt argument for å være uten BH er den økonomiske biten. En god BH koster fort mange hundre kroner, så hvorfor ikke skippe den og legge pengene på noe morsommere i stedet? Eller bruke de til å støtte Rosa Sløyfe-aksjonen? 

6. Styrker brystene dine

Når brystene tvinges til å kjempe mot gravitasjonen blir de sterkere, og vi vet alle at sterkere muskler er større enn svakere muskler.

Vi refererer igjen til den franske studien når vi sier at brystene kan vokse en hel del i størrelse om de får henge fritt!

7. Forbedrer brystvevet

Et 15 år langt studie beviser at om du har på deg BH til daglig så forhindres brystene dine fra å skape friskt vev. Friskt vev er viktig av mange grunner, men den viktigste er nok at friskt vev kommer til å minske (men ikke eliminere) risikoen for ulike typer brystkreft.

8. Pustingen forbedres

Denne er ganske lett å forstå. Når noe sitter tett rundt brystkassen din i mange timer per dag, 365 dager i året, da blir pusten begrenset.

Selvsagt kommer ikke en BH til å avgjøre om du kan puste eller ikke, men tenk etter: Det stemmer vel ganske godt at BH-en strammer rundt brystkassen?

9. Komfort

For mange kvinner er komforten den absolutt største grunne til at de velger bort BH-en. Tenk etter: finnes det en større lettelse enn å få ta av seg BH-en etter en lang dag?

Det redder ingen liv at jeg velger å ikke bruke BH gjennom hele oktober, men det er med på å sette et viktig fokus. 

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner og 3415 kvinner fikk brystkreft i 2015. En dag kan jeg være en av disse, og da ønsker jeg å ha bidratt med det jeg kan i forkant. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty