Hvor er barna?

Noe av det jeg husker aller best fra da jeg var liten er da jeg og vennene mine lekte. Da vi spilte fotball etter skoletid, da vi lekte i timesvis i hagen til naboen eller da vi bare var, kastet ball og drømte oss bort. 

I går var jeg i stallen. Det første som slo meg var hvor stille det var. Det var nemlig ingen som løp rundt, som lekte på gresset og som hang i gangene sånn som da jeg var liten. Da samlet vi oss så fort det var noen fridager, vi red, lekte og prata. Noen dager var vi der før solen sto opp og til lenge etter at den hadde gått ned. 

I dag var jeg på fotballbanen. Heller ikke her var det noen, til tross for at det er fridag, for at solen skinner og for at det ikke finnes noe deiligere sted å være på en dag som idag. Da jeg var liten møttes vi på banen, spilte fotball, lo og tulla. Vi holdt på i timesvis, ble kjent med andre og underholdt oss selv. 

Vi møttes, så hverandre og prata. Vi lekte, ble kjent og hadde det som plommen i egget. 

Men nå er det ingen barn å se, og hvor er egentlig barna? 

Er det sånn at dagens barn har for mye å gjøre? Er det sånn at det alltid skjer noe kulere som gjør at det å “bare treffes” ikke lenger er kult nok? Eller er det sånn at de ikke lenger har tid til å treffes på fotballbanen og spille fotball?

Jeg spurte en venninne som jobber i stallen om hvor barna ble av, og om det ikke lenger var sånn som når vi var små. Hun fortalte meg at foreldrene kjører barna sånn at de kommer rett før de skal ri, at de så rir og drar hjem igjen, eller til neste aktivitet – Uten å en gang hilse på hverandre, leke og le. 

Jeg spurte også pappa som er fotballtrener om det ikke lenger er noen barn på løkka lenger, og han sa at det nesten aldri er å se noen barn som er og leker på eget initiativ lenger.

Og at det er sånn det har blitt gjør meg ordentlig trist. 

Vi trenger barn i fysisk aktivitet, barn som finner på ting og barn som er dyktige. Men det er enda viktigere med barn som leker, barn som gjør ting på eget initiativ og barn som er glade. 

Alt trenger ikke være organisert for at barna skal ha det gøy. Barna trenger ikke å curles og følges opp slavisk, barna trenger å finne ut av ting selv, lære seg å kjenne andre og lære seg å prøve og feile – Og det gjør man ikke ved at mamma og pappa alltid bestemmer hva som skal skje og ved å alltid følge et tidsskjema proppet fullt av aktiviteter. Ei heller ved å sitte med en iPad i hånda. 

Det er ingen barn ute og leker i gata lenger. Jeg vet ikke om det er fordi det ikke er tilrettelagt for det eller fordi de ikke har tid til det – Men jeg vet at det er ordentlig synd. Barna trenger å få være barn, uten at mamma og pappa kjøper, ordner, fikser, tilrettelegger og organiserer. 

Jeg er kun 20 år, og jeg savner barna. Jeg savner barnelatter i gatene, glade barn på løkka og barn som får lov til å være barn – Uten at treneren skal dele inn i lag og at aktivitetene skal foregår i akkurat 1 time og 30 minutter. 

LA BARNA VÆRE BARN!

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

    1. er mye barn ute her jeg bor heldigvis:)
      men jeg merker at hvis foreldre er med på lekeplassen feks så sier ingen “hei” til hverandre…. har også sett at noen barn snur og går hjem igjen hvis det er noen på lekeplassen fra før av..
      folk er blitt livredde hverandre, og sosiale det må vi ikke finne på og være, det syns jeg er TRIST!!!

    2. Hm, kjenner meg ikke helt igjen i dette. Her er det mange som er ute og leker (jeg går alltid og henter inn den yngste, hvis ikke hadde det blitt sent hver dag). Ser litt hva du mener med arrangerte aktiviteter, men det hadde vel du også da du var yngre, hvis du gikk på fotball og andre ting?
      Mye var nok bedre før, men er mange på fotballbaner og ballbaner her, mange på sykkel, og veldig mange som er ute og leker 🙂

    3. I gaten vår kryr det av barn heldigvis, og lekeplassen er ett møtepunkt for barn og voksne. Barna leker med hverandre, og vi voksne prater. Er vi ute i hagen er vi ikke alene lenge før det kommer barn løpene til og vil leke. Og det gleder meg at barna fremdeles ringer på dørklokken og spør;vil du være med ut å leke/ kan jeg få komme på besøk etc uten at det avtales på forhånd eller sendes sms’er <3

    4. Vet ikke hvor du bor, men i bygda mi (nesten 5000 innbyggere) ser du barna ute nesten hele tiden. Det er alltid noen på fotballbanene eller i barnehagen etter stengetid og de sykler, leker eller tegner med kritt ute på veien her😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg