Hei dere! Nå er jeg på vei inn for å snakke på NRK Østlanssendingen (Radio) nå klokken 14. Jeg skal prate om skolestart og om tipsene jeg postet både på bloggen og som var i Aftenposten for noen dager siden. Hvis ikke du fikk lest det, så sjekk det gjerne ut HER. Jeg er super spent og jeg gleder meg masse! Jeg tror det er direkte, så skru gjerne på.
I går startet Moteuka og jeg var på plass i dette digge antrekket fra selveste Fretex! Jeg er en stor gjenbruksfan og har funnet fler av mine skatter på Fretex. Både vesken, buksen og skjorten, som forøvrig i utgangspunktet er en herreskjorte er fra Fretex. Under Fashion Talk på åpningen i går, var et av temaene gjenbruk og verdien av klær. Det ble faktisk sagt at vi i gjennomsnitt har ca. 144 plagg hengende i skapet i løpet av livet som aldri blir brukt! Altsåååååå…. Da stemmer jeg heller for gjenbruk! Jeg går sjeldent i rosa, men det er vanvittig deilig å ta på seg noen deilige farger en gang i blandt…♥
I disse dager er den store Olympiske festen i full gang i Rio. Der er det samlet utøvere, trenere, tilskuere og idretten hylles og feires rundt om i hele verden. Verden stiller mannsterke og er rustet til håndballkamper, hekkehopp og sprangkonkurranser. Jeg ønsker så gjerne å snakke litt om vinnerne, og jeg ønsker ikke snakke om hvem som muligens vinner flest gull i svømming eller turn. Jeg ønsker å snakke om de vinnerne som kanskje ikke ses, høres og har muligheten til å bli det. Jeg ønsker å snakke om flyktningene som stiller eget lag i de Olympiske leker, om barna som løper barbent, nakne og spiller fotball og om disse som gjør dette mulig. De som gjør det mulig at flyktningene kan glede, leke og oppleve til tross for muligheter som ikke i utgangspunktet eksisterer, om de som setter i gang leken blant barna som lever under tvangsekteskap og misbruk. De som er virkelige helter. De som bruker gleden ved lek og idrett til å skape.
For blant treningsregimer, kostholdsplaner og tonnevis av treningstimer så finnes en helt annen gruppe. En helt unik gruppe bestående av gullmedaljevinnere. Vinnere som har opplevd motgang, nederlag og hindring, og som med en sann olympisk ånd takler, håndterer og kjemper – på tross av all umulighet og nederlag.
Oussama er 19 år og er syrisk flyktning i Libanon. Oussama ønsker å gjøre en forskjell og har valgt å bli Right To Play trener fordi han ønsker å bygge broer mellom syriske og Libyske barn – Gjennom lek og idrett.
For uansett hvor mye idretten blir diskutert, treningsmengde og kvalitet, så må vi ikke glemme det grunnleggende, gleden og styrken idretten gir. For det er kanskje ikke alltid idretten som er og burde være det sentrale, men leken. For når barn scorer mål, så jubler de på samme måte, verden over. Når ungdommen slår tunell, så feirer de på samme måte, verden over. Når foreldrene ser barna leke, så gledes hjertene på samme måte, verden over. Forskjellen ligger i mulighetene. Men mulighetene finnes, og de finnes fordi leken eksisterer.
For de Olympiske lekene symboliserer så mye mer enn seier, vilje og trening, og det håper jeg vi husker. Det symboliserer også muligheter, og det er muligheter vi trenger, for vinnerne finnes og verden er faktisk full av dem.
Jeg teller dager. Jeg er spent, og jeg er av og til redd. Snart skal hemmeligheten ut av skapet og det nærmer seg med stormskritt. Hvor jeg var når jeg var borte i to måneder, hva jeg gjorde og hvorfor. Det er skummelt, men samtidig vanvittig gøy. Jeg får nesten gåsehud når jeg tenker på det og jeg er så spent på hva folk vil si. Jeg er spent på mottagelsen og tilbakemeldingene. Jeg er fullstendig klar over at det i utgangspunktet ikke spiller noen rolle hva “alle” andre syntes, men det er vanskelig å bli helt fortrolig med det allikevel. Jeg vet det slippes hvert øyeblikk og det gjør at jeg konstant titter meg over skulderen, sjekker mobilen og skrur av mobilen. Rart? Ja. Jeg har ikke tall på hvor ofte den har blitt skrudd av den siste uken. Det er på en måte som om hvis jeg legger den bort, så settes litt av alt rundt på pause. Det er ikke det at jeg angrer, ikke vil eller i utgangspunktet er redd – men… Det er nytt, skremmende og så vanvittig spennende. Crazy… JA.
Jeg elsker at solen skinner… Det finnes faktisk ikke noe deiligere! Jeg sto opp tidlig i dag ettersom Christian og jeg sov hjemme hos mamma og pappa på Nesodden, og Christian skulle på et møte tidlig i Asker. Jeg startet dagen med en treningsøkt selv før jeg har en del timer med jobb foran meg. Mange starter jo på skolen i dag, men jeg er så heldig at jeg har fri en hel uke til! Men, jeg skrev jo ett innlegg på bloggen her om dagen angående det å starte på videregående som også er på trykk i dagens Aftenposten, sjekk det gjerne ut HER.
Om noen timer drar jeg inn til Moteuka og jeg skal bruke timene etter litt jobb på forberedelser! Det gledes….
♥ Ukens craving: Det er nødt til å være buffetmiddagen i går kveld på Strømstad Spa Hotell. Får vann i munn bare av å tenke på den!
♥ Ukens tanke: Denne uken har jeg virkelig tenkt mye på behandling av andre mennesker, hvordan jeg ønsker å opptre og min egen oppfattelse. Jeg så en film på Facebook som fikk meg til å tenke… Anbefaler dere å se den HER. Jeg så at tilbakemeldingene på filmen var veldig forskjellige, men den gjorde hvert fall susen hos meg.
♥ Ukens sang: “Dream – Imagine Dragons”
♥ Ukens øyeblikk: Jeg føler at denne burde være positiv. For jeg føler at øyeblikk er opplevelser som gjør inntrykk på en positiv og god måte. Jeg måtte stoppe opp under løpeturen min i går morges mens jeg hørte på Dream og bare se meg rundt. Det var så stille, rolig og vakkert. Solen skimte forsiktig over fjellet og vannet bak meg var så vakkert.
♥ Ukens Instagrambilde:
♥ Ukens sitat: “Det er bedre å tenne ett lys, enn å forbanne mørket”.
SWEDEN! Akkurat nå befinner jeg meg i Sverige. Vel og merke rett over grensen, men uansett! Christian er egentlig på landslagssamling men pådro seg en skade på trening så han er nødt til å stå over kampene som spilles i helgen. Men, vi tok allikevel turen for å se! Vi kom hit i går og har bodd på Strømstad Spa Hotell i natt. Vi turer hjemover i dag etter kamp og litt harryhandel. Det er deilig å komme seg litt bort, hvert fall når hodet surrer og går konstant ellers. Må forresten huske å nevne buffeten på hotellet i går kveld… ALTSÅ! Da snakker vi naaaam. Vi ble også sittende flere timer etter middagen i går og for å høre på livemusikk i en helt egen klasse. Han som sang var så flink, han sang alle god låtene og det var ordentlig god stemning. Mat, musikk og god stemning – mhmmm.
Hele Norge har vist seg berørt av frikjennelsen av de tre mennene i lagmannsretten etter gjengvoldtekten i Hemsedal. Hele Norge har diskutert og jeg har lest utallige fantastiske innlegg om saken. Jeg har sett kampanjer, debatter og støtte. Men det som skremmer meg, er at alle er enig. “Alle er enig i at mennene ikke skulle blitt frikjent, alle er enige om at voldtekt er noe forbanna dritt” overhørte jeg en dame på butikken si her om dagen. For alle kan da ikke være enig når det stadig blir begått voldekter, når barn blir seksuelt misbrukt og disse tre mennene blir frikjent?
Jeg har under debatten blant annet lest et Facebookinnlegg fra en far som legger sitt hat på gjerningsmennene, skriver hva han mener om de såkalte udyrene og deler sin frustrasjon. Problemet er bare at jeg kjenner sønnen til denne mannen, og jeg vet hva sønnen hans har gjort, og stadigvekk gjør. – og ja, jeg har sagt i fra. Det ble gjort handlinger under russetiden, på nyttårsaften og på en fest rett før sommeren faren like godt kunne skrevet om sin egen sønn.
Jeg er glad for at vi har et så stort fokus på temaet. Men vi må fortsette med det. Det er viktig at vi får snudd på det gammeldagse og kvinnediskriminerende synet på voldtekt. Det er viktig å understreke at ingen fortjener å bli voldtatt, at det ikke er offeret sin skyld og at alkohol ikke er en unnskyldning. For hvis disse spørsmålene må stilles når noen anmelder en voldtekt, så kan vi jo kanskje lage en liten rød bok, eller kanskje en app, som forteller deg om alt du ikke må gjøre for å bli voldtatt? Som selvfølgelig har plass i håndveskene, der det er ditt ansvar å lese den før du inntar ditt første glass med alkohol, før du drar på fest eller går alene hjem fra bussen.
Samtidig så må vi huske på at det nødvendigvis ikke trenger å være alkohol i bildet når en voldtekt begås og vi må huske på at det ikke kun er kvinner som blir voldtatt. For jeg er også litt redd for at det store fokuset nå skyver prosentandelen av menn som er og blir voldtatt lenger ut på sidelinjen, fordi mennene er de som blir omtalt som voldtektsmenn. Jeg mener nemlig at vi må huske på å snakke om voldtekt i det store bildet, ikke bare voldtektene på fest, i beruset tilstand uten samtykke. Men vi må huske å snakke om det “alle” er enig i – nemlig at voldtekt er noe forbanna dritt. Vi må nå ut med at uansett kjønn, alder, tilstand og sted – så er ikke sex uten samtykke lov. For debatten vi holder nå må ikke dø ut, og samtalene må fortsettes å tas, for selvom skolen nå begynner, folk er tilbake til jobb og hverdagen er i gang igjen – så er voldtektsofrene fortsatt voldtatt, det blir begått nye voldtekter og det samme misbruket vi forakter oss over nå skjer. For “alle” er enige om at det burde anmeldes, at gjerningsmennene burde straffes og at de er udyr.
Sex uten samtykke er ikke lov, det er ikke offeret sin skyld og det finnes ingen god unnskyldning for å voldta.
Regn, regn og atter regn. Jeg syntes ikke det gjør annet enn å regne jeg. Jeg føler høsten har kommet alt for tidlig. Men! Jeg trives i den nye leiligheten, jeg stor koser meg faktisk. Slapper av. Hvert fall fem minutter nå og da, mellom slagene. Men det er digg! Snart skal jeg stelle meg og komme meg av gårde på hockeykamp. Endelig.