Jeg har gått en stund nå og ønsket meg en slengbukse som er litt unik. Jeg har ikke ønsket store forandringer, men jeg har fått litt dilla på bukser med sleng som ser oppklipt ut og der slengen er lenger bak enn foran. Jeg har sett litt rundt, men ikke funnet en jeg trives med. Så jeg gikk rett og slett på Fretex i går og kjøpte meg denne buksen til 89,- kroner! Jeg fant frem saks og tekstillim og satte i gang. Det var veldig enkelt og greit og buksen ble helt topp! Jeg er super fornøyd.
På søndag døpte min skjønne tremenning Karoline seg! For en nydelig liten jente og for en fint navn. Dåpen var veldig fin og jeg storkoste meg masse. Det var en del familiemedlemmer jeg ikke har sett på lenge der, så det var veldig hyggelig og få skravlet litt med de igjen. ♥
“Karoline, også skrevet Caroline, er et jentenavn dannet ved å tilføre endelsen -ine til mannsnavnet Carolus, som igjen er en latinsk variant av Karl, et norrønt navn som betyr «fri mann». Navnedag er 28. januar”
♥ Ukens craving: Cookie Dough fra Ben & Jerry´s! Trenger jeg egentlig si noe mer? Det er SÅÅÅÅ digg.
♥ Ukens opptur/nedtur: Jeg vet ikke helt, men denne uken har vært en følelses karusell. Den har vært fin, rar, morsom, hyggelig, surrete, forvirrende og alt som hører med. Rart det der.
♥ Ukens tanke: At jeg må stole bedre på magefølelsen min. Det er jo noe med at magefølelsen som regel har rett? Jeg tenker at jeg må slappe av, følge magefølelsen, eller hjertet – eller kanskje begge deler. Det er ikke vits å tenke så nøye gjennom ALT, og det går faktisk å stole litt på egen følelse – og at det er ganske viktig.
♥ Ukens sang: Denne uken har jeg funnet tilbake til en gammel liste på spotify og jeg har fått totalt dilla på «A Drop In The Ocean – Ron Pope» igjen.
♥ Ukens øyeblikk: At laget til lillesøster gikk helt til Kvartfinalen i Norway Cup til tross for bein hard motstand! Det syntes jeg faktisk var ordentlig gøy, og det var så hyggelig å se hvor glad hun ble for hver kamp de vant. (må ikke glemme og nevne dåpen jeg var i til lille tremening Karoline)
♥ Ukens serie: KINGDOM! Har du sett den? Jeg har helt dilla. Jeg er egentlig ikke et seriemenneske, fordi jeg aldri tar meg tid til å bli ferdig. Men denne gangen er jeg bitt av basillen. Du finner den på TV 2 sumo, og jeg anbefaler den på det sterkeste.
♥ Ukens sitat:“Alt gikk på skinner i feil spor”– @selvforvikling
ShapeUp Convention arrangeres av treningsmagasinet ShapeUp i samarbeid med hovedsponsorene CASALL og XXL og går av stabelen på Bislett Stadion lørdag 17.september 2016. Jeg er så heldig at jeg skal holde foredrag her og anbefaler alle til å dra med seg en venninne, mamma eller seg selv til å oppleve en hel dag fullspekket med varierte og spennende treningstimer, og foredrag der du kan plukke opp mye kunnskap og ny inspirasjon. Jeg gleder meg masse og er veldig spent! Lise Solie som jeg har jobbet litt med tidligere skal ha mobilitetstrening og gir deg innsikt i hvorfor det er viktig med funksjonell trening.
Altså, for et vær! Det regner, tordner og lyner om hverandre. Jeg våknet faktisk av at jeg trodde hele leiligheten skulle rase sammen i natt! Mamma har sovet her i natt da planen vår egentlig var å farte rundt litt i dag. Men, det frister ikke like mye med tanke på været. Så i dag morges har jeg bare dratt meg, surret litt rundt, pratet med mamma og fikset og ordnet litt. Nå skal jeg ture bort til Elixia for å trene litt, før jeg må jobbe litt når jeg kommer hjem også får jeg se hva dagen i regnet bringer.
Noe av det beste jeg vet er å bare ligge i sengen og høre på regnet.
Jeg slår opp dagens Aftenposten samtidig som jeg spiser frokost. Det er langt på dag, men jeg trente på tom mage fordi forsiden på gårsdagens frokostavis anbefalte det for å forbrenne mest mulig. I dag står det skrevet med bokstaver at man må gjennom audition for å kapre seg bolig. Jeg leser, men slutter halvveis da jeg rett og slett ikke orker. De to eggene spises sakte sammen med ett glass sitronvann. Jeg tenker gjennom kommentaren jeg fikk fra den eldre damen på treningssenteret før i dag, hun som kommenterte at hun alltid ser meg der og at jeg er en sånn “sann flink pike”. Jeg fnyser. En ” sann flink pike”.
Det er snart skolestart, og for min del gjør jeg alt annet enn å telle dager. Ja, altså. Ikke misforstå meg, jeg liker skolen. Jeg gjør det bra på skolen, jeg har det bra på skolen og jeg liker vennene mine. Alt det der stemmer. Men allikevel kjenner jeg den indre uroen som allerede begynner å bre seg ut i kroppen. Jeg vet ikke hva den følelsen kalles, men jeg tror kanskje jeg skal kalle den “sann flink pike”. Den konstante følelsen som eksisterer hele tiden, den som hele tiden minner meg på hva som burde gjøres, skal gjøres og må gjøres. Det er heller ikke nok med det. Den forteller meg ikke bare hva jeg burde, skal og må. Men hvordan jeg må gjøre det. Hvor bra jeg må gjøre det. Hvor bra jeg må prestere for å kunne komme inn på det jeg vil, hvor ofte jeg “må” være sosial for å holde status og hvor fine Instagram bildene må være. Latterlig, eller hva? Ja, jeg er så enig. Vi kan godt si at det er å overdrive, og for noen så er det kanskje å overdrive – mens for andre så er det realitet. Jeg bryr meg i grunn ikke om å overprestere, være sosial hvis jeg ikke vil eller om andre liker Instagram bildene mine. Men ærlig talt – det fungerer vel ikke sånn?
For jeg, som mange andre har den følelsen av “sann flink pike”. Jeg er nemlig flink. Jeg vil være flink. Det er egentlig ikke det som er ille, men forventningene om at jeg må være det. Jeg avsluttet forrige skoleår med eksamen, som de aller fleste andre. Før eksamen fikk vi alle beskjed om at det handler om å gjøre sitt beste. Og jeg gjorde mitt beste, men allikevel så var jeg ikke den “flinke piken” jeg pleier å være. Det bare stemte ikke. Jeg fikk en 3’er. Jeg begynte å le når jeg gikk ut, for å være så sint, skuffet og frustrert etterpå at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Flinke, talentfulle og dyktige meg. I følge?
Du lurer kanskje på hvor jeg vil. Jeg også gjør egentlig det. Innerst inne har jeg lyst til å si at jeg dette året skal gjøre mitt beste uansett hva, ta ting som det kommer og ha det bra med meg selv – og la den flinke piken ligge igjen. Men jeg tror ikke på det selv, og det er kanskje der feilen ligger. For jeg må gjennom audition for å få bolig, prestere på eksamen og jeg må prestere på jobb. Men hva er denne definisjonen av flink pike sånn egentlig?
Jeg skal hvert fall prøve å gjøre mitt beste, og jeg fikk jo en ganske ålreit sommer – til tross for eksamen, og den jævla 3’ern. Den jeg har vært så flau og skuffet over. Den jeg ikke har fortalt til noen at jeg fikk. Før nå.
Jeg husker når jeg gikk i barnehagen og kjeftet på mamma fordi jeg måtte gå med en genser eller t-shirt under kjolen min. Jeg er den typen som alltid har brukt kjole, har elsket kjole og sovet i kjole. Det er litt rart, for jeg tror mange kjenner meg helt annerledes. Men når jeg var liten så gikk det i kjole, og da snakker vi ikke en sort enkel som denne, men helst den med mest rosa, glitter og stas. Med joggesko. Tja, og av og til på fotballbanen. Hvert fall! Dette er tilbake på markedet for fullt, og jeg elsker det. Det er så komfortabelt og kult! Jeg har brukt kun en enkel hvit t-shirt under i denne omgang, men det er fullt mulig å både bruke langarmet og forskjellige farger under – INLOVE ♥
Du har vel fått med deg at det er inn med sokker i sandalene igjen? Ikke? Vel. Det er faktisk på vei inn igjen. I går var jeg på fotoshoot med masse kule mennesker for å snart presentere noe nytt og spennende som en kompis har laget. Det blir super kult og jeg digger det! Det å digge sokker i sandalene sitter fortsatt litt langt inne, men det kommer seg….
