Klokken tikker

Jeg teller dager. Jeg er spent, og jeg er av og til redd. Snart skal hemmeligheten ut av skapet og det nærmer seg med stormskritt. Hvor jeg var når jeg var borte i to måneder, hva jeg gjorde og hvorfor. Det er skummelt, men samtidig vanvittig gøy. Jeg får nesten gåsehud når jeg tenker på det og jeg er så spent på hva folk vil si. Jeg er spent på mottagelsen og tilbakemeldingene. Jeg er fullstendig klar over at det i utgangspunktet ikke spiller noen rolle hva “alle” andre syntes, men det er vanskelig å bli helt fortrolig med det allikevel. Jeg vet det slippes hvert øyeblikk og det gjør at jeg konstant titter meg over skulderen, sjekker mobilen og skrur av mobilen. Rart? Ja. Jeg har ikke tall på hvor ofte den har blitt skrudd av den siste uken. Det er på en måte som om hvis jeg legger den bort, så settes litt av alt rundt på pause. Det er ikke det at jeg angrer, ikke vil eller i utgangspunktet er redd – men… Det er nytt, skremmende og så vanvittig spennende. Crazy… JA. 

Jeg gleder meg, jeg skjelver og jeg er spent. 

– Marty