Tidligere i uken var jeg på en gruppetime på treningsenteret. Eller, gymmen, som kjæresten min kaller det.
Samme dag hadde jeg hatt en diskusjon om sminke på trening sammen med noen kollegaer, og når en av de mest sporty sa “jeg trener nesten alltid med sminke jeg”, utbrøt jeg “hæ, trener du med sminke?”.
Jeg tillot meg derfor å observere hvor mange som egentlig bruker sminke når de er på trening senere den dagen. Før timen altså. For så fort vi er i gang har jeg nok med å holde tunga rett i munn. Ja, og være glad for at jeg slipper å få foundation på t-skjorta når jeg tørker svetta i fleisen.
Jeg trener nemlig aldri med sminke. Jeg føler at jeg ikke får gitt alt om jeg har på meg sminke. Sminka blir liksom i veien, jeg føler at jeg ikke får svettet ordentlig og at fokuset mitt blir liggende på utseende – Og ikke på det å klarer et par runder til.
Kanskje er grunnen at jeg i flere år trente opp til to ganger om dagen da jeg spilte fotball, og at det både var upraktisk og uinteressant. Eller så er kanskje grunnen at jeg bare lærte meg å gi faen. For til tross for at jeg tidvis skulle ønske at jeg var en av de freshe damene som alltid går med matchende treningstøy, en stilig frisyre og perfekt lagt sminke på trening, så kunne jeg personlig egentlig ikke brydd meg mindre.
Jeg er jo tross alt på trening for å trene, og ikke for å vise meg frem eller for å bli sjekka opp.
Jeg lurer forresten på hvorfor jeg aldri blir sjekket opp på trening:
Merkelig. Jeg skylder på dårlig matching av overdel og sko.
Jeg kjøper absolutt greia til di som drar rett fra jobb og på trening (selv om jeg personlig hadde gnikket den av meg). Jeg klandrer heller ikke di som er mer opptatt av hvordan sminka sitter enn hva pulsklokka sier. Det viktigste er jo tross alt at vi faktisk er der og at vi kommer oss over dørstokkmila.
Men! Jeg tror at det for veldig mange handler om at man kanskje er litt ubekvem, at man tror at man blir sett på og at folk bruker energi på hvordan akkurat du ser ut.
Og for å være helt ærlig så tror jeg de aller fleste har mer enn nok med seg sjæl jeg! Jeg har hvert fall det. Og hvis man trener på et senter der det er viktigere å være perfekt enn i fysisk aktivitet, så tror jeg sannelig at jeg hadde sagt opp og funnet meg et annet.
For meg er treningssenteret en arena der jeg kan være meg selv. Der jeg slipper å holde inn magen og tenkte på om øyenbryna mine er “on fleek” eller ikke. Jeg vet at det ikke er sånn for veldig mange, men det er mulig – Og man er faktisk velkommen selv om man dropper sminka en dag. Hehe!
God trening, om du så trener uten sminke eller med💄
OOOG! Bruker du sminke på trening eller ikke?
