For noen dager siden stilte lillesøster meg et spørsmål om hva jeg egentlig syntes om niqab. Hun hadde gått forbi en kvinne på bussholdeplassen som var heldekket, og hun klarte ikke helt å si hva hun syntes. Jeg oppfattet nesten at hun ikke helt skjønte hva greia var. Spørsmålet hennes fikk meg til å tenke, men aller mest på hvor redd jeg egentlig er for å si hva jeg mener. Innerst inne er jeg redd for å bli stempla som rasist. Jeg er redd for å bli stempla som rasist fordi jeg er så forbanna norsk og opphengt i norske tradisjoner og verdier. Fordi jeg ikke syntes noe om at jeg ikke kan møte blikket til alle mennesker jeg møter. 

Det diskuteres kraftig rundt bruken av heldekkende plagg og det diskuteres hvorvidt det skal være tillat på skolen og på barn. Mange av de som deltar i debatten er useriøse, sinte og frustrerte, men det ønsker jeg ikke å være. For jeg er ikke sint. Jeg er bare norsk. 

Faktumet er at vi i Norge ser hverandre i øynene. I vårt samfunn viser vi ansikt, vi smiler til hverandre og vi får øyekontakt. Det handler nødvendigvis ikke om religion heller, for i bunn og grunn handler det om folkeskikk. Hvert fall for min del. 

 

“I Norge ser vi hverandre i øynene” 

 

Det handler om respekt, fordi samfunnet vårt går rundt fordi vi viser respekt for hverandre. 

Det handler om nestekjærlighet, fordi samfunnet vårt tilbyr klemmer fra kollegaer, smil fra fremmede på trikken og noen trygge blikk av læreren på eksamen. 

Det handler om folkeskikk, fordi samfunnet vårt er bygd slik at vi ser hverandre i øynene når vi prater sammen og at vi tar hverandre i hånden når vi hilser på hverandre. 

Det handler om å være folkelig, fordi samfunnet vårt består av ledere som er folkelige, fordi vi er opptatt av å kjenne hos igjen, skape en kjemi og kjenne hverandre. 

Det handler om likestilling, fordi samfunnet vårt har jobbet så hardt for at kvinner og menn skal være likestilt. Nei, jeg drar ikke kortet om at alle som bruker hijab eller niqab er undertrykt. Jeg sier bare at samfunnet vårt til en stor del er likestilt, og at kvinner ikke har oppgaver, fordi de er kvinner. 

Det handler om tillit, fordi samfunnet vårt er bygd på tillit og åpenhet. Og fordi disse faktorene henger sammen! 

Vi lever i et sammensatt samfunn, og det er takket være punktene over. Men for at samfunnet vårt skal fortsette å være sammensatt er vi nødt til å være enige om noen grunnleggende verdier. Verdier som omhandler at vi viser ansikt og at vi ønsker hverandre godt. Norge er tross alt et av de landene der folk stoler mest på hverandre! Dette er nøkkelen til et demokratisk velferdssamfunn. Nøkkelen til suksess. 

Tro på hva du vil, så lenge jeg kan møte blikket ditt og vite at du ser meg. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 


Fra 2012

 

 

// Marty

 

Gro Dahle sin nyeste bok «Sesam, sesam» ankommer butikkhyllene denne uken. Boken er rettet mot barn og har som hensikt å lære barn, helt ned i barnehagealder om porno. 

Flere foreldre drar seg i håret, og flere foreldre understreker at deres barn aldri skal røre en slik bok. Noen roper til og med at Dahle har pedofile tendenser fordi hun ønsker å gi kunnskap til barn om porno, kropp og sex. Men mens noen slår hardt i bordet og sier at dette er håpløst, klapper jeg i hendene og jubler. For kjære foreldre, ta av dere de rosa brillene og se hvilken verden vi lever i! Hvis du tror at barnet ditt gjennomfører barneskolen uten å ha sett porno eller blitt eksponert for sex, vil jeg aller helst hyle høyt og be deg ta hodet opp av sanda. 

Det er nemlig nødvendig med en bok som lærer barn om både sex, porno og pupper i fleisen. Du lurer kanskje på hvorfor? Fordi barna vokser opp med Internett, og på Internett finnes det porno. Denne porno blir sett, og den er muligens forbeholdt voksne, slitne pappaer og våryre tenåringer, men den er også tilgjengelig for barna. Og barna ser, de undrer og ser enda litt mer. 


Fra boka «Sesam, sesam». Illustrasjon: Kaia Dahle Nyhus

Alt for mange foreldre verger seg for å snakke om sex med barna, mye fordi ekstremt mange tror at det ikke gjelder sitt eget barn og fordi de aller helst vil skåne de fra alt som er større en prinsesser og troll. Men sannheten er at alle er født med en seksualitet og vi er alle seksuelle vesener helt fra den dagen vi unnfanges. Barn er nysgjerrige og da er det både viktig og fint å gi dem svar på det de lurer på. Det er jo egentlig så enkelt at de som har et godt forhold til seg selv og kroppen sin får et trygt og godt forhold til andre mennesker. 
 

“Det handler om å gi barna et språk om sex”
 

For mange er porno flaut, og det knyttet til tabu. Men porno er faktisk per dags dato den enkleste måten å lære om sex på, også for barn. Mye fordi dagens seksualundervisning er for dårlig, både fra skolen og fra foreldrene. Jeg sier ikke at porno er skapt for barn, for ingen barn har et behov for å være vitne til “black dick in tight pussy 596”. Men alle barn fortjener å vite hva som skjer, hvorfor det er godt å ta seg selv på tissen og hvorfor det kiler litt ekstra i magen av den søte jenta i klassen. 

Jo raskere vi kan tillate oss å snakke med barn om sex, jo bedre er det. Det handler om å gi barna et språk om sex. Om å gi dem ord, om å la dem lære seg en kontekst og la de forstå forskjellen.
Barn har ikke kunnskap eller evner til å forstå helheten med fenomenet, men det er heller ikke hensikten til boken. Realiteten vi lever i gjør porno veldig tilgjengelig, og alle som bruker nettet vil komme over slike referanser før eller siden. Ved hjelp av en slik bok vil man gjøre barn oppmerksomme og man vil gi dem et språk som gjør det enklere å prate. Både i form av hva sex er, grenser, hva som er godt, hva som er trygt, hvem som har sex, prevensjon og kjønnssykdommer. 

Det er trygt å la være å snakke om sex, for man slipper da som forelder å trå ut av komfortsonen. Man må faktisk som voksen erkjenne at også barn er seksuelle vesner – HELE barndommen gjennom. For min del så ser jeg på dette som en god måte til å utvikle en god seksuell helse hos barn. Alternativet er nemlig så mye verre, i form av skam, uvitenhet, dårlig prevensjon eller kjønnssykdommer. Det er lov å bli litt flau når man snakker om sex, for det er jo flaut. Men det er ikke så flaut at det ikke er verdt å ta praten. Jeg tror hvert fall noe av det dummeste man gjør er å skape ting flauere enn det er, eller å få det til å bli så fjernt at det blir tabu. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg er en av få bloggere som ikke skriver at jeg elsker mandager, og at det er favorittdagen min i uka. Sannheten er jo at jeg aller helst skulle hatt enda en søndag på meg, men jeg tror sannelig denne mandagen skal bli ganske så bra, så jeg skal derfor ikke klage! Det er sant at en ny uke, gir nye muligheter. Jeg tenkte derfor jeg skulle lage en liste på målene mine for uken. Når jeg gjør sånne ting, er det egentlig mest for min egen del. Det er jo noe med det at det blir litt mer alvor med en gang det er sagt høyt! 

☑ Jeg skal bevege meg hver dag. Det er kanskje typisk å si at man skal trene hver eneste dag når det er mandag, for og så innse på torsdag at slaget er tapt. Vel, denne uken skal jeg sette meg mål å faktisk gjøre det. Den enkle grunnen er rett og slett fordi jeg vet hvor godt jeg har av det og fordi jeg akkurat nå sitter inne med så mange følelser. Det hjelper derfor ekstremt mye både på humøret og tankene å bevege seg, hvert fall litt, hver eneste dag!

☑ Spise ofte nok! Når hverdagen er hektisk er jeg ekstremt flink til å skyve på måltidene. Det gjør at migrenen fort melder seg på, for ikke å snakke om et elendig humør. 

☑ Ikke kjefte på alle andre. Som nevnt er det mye følelser i kroppen om dagen, noe som betyr at jeg veldig lett både kjefter og smeller på de rundt meg. Egentlig er jeg jo sint på alt annet enn de, men det går fort utover de. 

☑ Gå med høye heler! De siste ukene har jeg følt meg sikkelig ekkel, ubrukelig og stygg. Haha, så denne uken skal jeg jobbe litt for å føle meg litt fin, og da er ALLTID høye heler et godt triks. 

☑ Treffe en venninne jeg ikke har sett på lenge. Det hjelper jo alltid! 

☑ Kle meg i farger!

Hvis jeg klarer alt dette tror jeg jaggu jeg skal si meg fornøyd. 

Akkurat nå er jeg på vei inn til et møte, der jeg blant annet skal møte Anne-Brith! Jeg gleder meg sjukt til å fortelle hva vi holder på med… 

// Marty 

Jeg merker at jeg setter mer og mer pris på søndager. Jeg føler at det er lov å bare være på søndager. Hvile, sove, le, løpe, spise og sove enda litt til. Livet er søndager. Neida, jeg skal ikke være så ivrig, for søndager er digg. Men det slår ikke pusing på ryggen, sjokolade og varme boller med brunost. Heller ikke sol og varme. Eller gode klemmer. Uansett. Denne søndagen har vært fin, og litt kjedelig. Akkurat slik jeg liker det. Jeg hadde på alarm i dag morges for at jeg skulle rekke å trene før jeg hadde lovet å se lillesøster spille håndballkamp. Jeg vet ikke om dere fikk med dere de festlige kommentarene jeg fikk på snap idag? Du kan i så fall lese det HER (noen folk altså). Når jeg kom hjem fra håndballkamp jobbet jeg noen timer fra verdens beste hjemmekontor, nemlig senga. 

Jeg jobber hardt for å forsøke å komme inn i en god rytme om dagen. Jeg kjenner at det er vanskelig etter alt som har skjedd, for jeg sliter litt med å planlegge, forberede meg og holde ut. Det høres muligens rart ut, men jeg har liksom nok med å ta time for time. Samtidig så tenker jeg at det er helt greit! Hvert fall nå. I morgen skal jeg inn til Oslo for første gang alene siden alt skjedde, og det føles egentlig ganske godt. Det føles godt fordi jeg ikke orker å være redd mer. Eller, det er på en måte feil, for jeg er redd. Jeg er bare takknemlig for at jeg har styrke til å bære meg selv videre! 

Nå er det full middagslaging på kjøkkenet, så jeg tenkte å komme meg opp fra sengen for å både bidra litt, henge litt med familien og spise. 

// Marty

 

 

I dag morges hadde jeg et snev av treningsmotivasjon. Jeg hev derfor på meg joggeskoa og bega meg ut på en løpetur. Jeg må ærlig innrømme at jeg følte meg både ganske så flink og fin, men etter en vel endt treningsøkt tikket det inn to klare beskjeder fra en jeg ikke aner hvem er. 

Beskjedene lød som følger:

“Jeg så deg løpe i stad. Du syntes ikke at du er litt for tjukk til å drive og løpe i offentligheten eller? Folk kan bli kvalme”

“Tenker på den feite rævva di”

Jeg aner ikke hvem denne personen er, men jeg gjorde meg opp noen tanker. For jeg lurer på hvordan denne personen ser ut selv. Jeg lurer på hvordan foreldrene, besteforeldrene, kusinene, kjæresten, søsknene eller barna til denne personen ser ut. Er de så velskapte og perfekte at de har rett til å klage på utseende til noen andre? Har de rumper tatt ut fra de beste redigeringsappene eller har du kropper tatt rett ut fra magasinforsidene? Eller er de litt som meg, og litt som de fleste andre? 

For min del ble disse meldingene kun oppfattet festlig, mest fordi det er så usaklig. Men jeg lar meg irritere over at noe av det styggeste vi kan si til noen er at de er tjukke. Litt som at er du stygg, så er du tjukk. Og er du tjukk, så er du stygg. 

For vi lever i et samfunn der folk blir kalt pene, til å være tjukke.

Der folk blir tipset til å ikke gå i kjole fordi de er tjukke.

Der folk tagger vennene sine i videoer på Facebook av tjukke mennesker (fordi det er så ille).

Der folk oppdrar barna sine til at det å være tjukk er noe av det verste man kan være. 

Der folk tar opp telefonen sin og sender en beskjed til en person på gata at den er tjukk. Kun for å være en drittsekk. 

Der det er verre å være tjukk enn slem. 

Hvis faktumet er at denne personen syntes at jeg er tjukk, så syntes jeg rett og slett synd på denne personen. Jeg tenker for så vidt også at denne personen da burde være glad for at jeg faktisk var ute å bevegde meg. 

Og til deg som sendte dette. Her har du et bilde av den “feite” rævva mi 🙂 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

Jeg håper alle som har muligheten vil stemme på Grunde etter hans forrykende, rørende og fantastiske dans i Skal Vi Danse i kveld. Du kan stemme gratis tre ganger HER

Grunnen til at Grunde fortjener å gå videre er fordi han er så folkelig. Fordi han gir alt, og fordi han lever og ånder for alt han gjør. 
Jeg er SÅ stolt av deg Grunde.

❤❤❤

// Marty

Hei finekulegodeogspennende mennesker. Det er lenge siden jeg har svart på spørsmål her inne på bloggen, og nå den siste tiden har det kommet ekstremt mange. Jeg tenkte derfor jeg skulle forsøke å svare på noen av de! 

✗ Hvor bor du egentlig nå?

Jeg bor i Norrköping, men er ekstremt mye hjemme i Oslo. Egentlig litt for mye. Alt av møter, jobb og annet styr foregår i Oslo, noe som betyr at det er myemye pendling. 

✗ Hvordan bil kjører du?

En audi 🙂 

✗ Har politiet kommet noe videre i etterforskningen i forbindelse med overfallet ditt?

Det nyeste nå er at vi venter på svar på noen DNA-prøver. Utover det er det vel bare å vente, noe som er sikkelig slitsomt. 

✗ Er du ikke venn med Grunde lenger?

Jojojojojo. Grunde er min bestevenn. Det er noe av det som suger mest med å ikke bo så nærme han lenger. MEN, sånn er det. What’s meant to be will always find its way. Guri, så klisje. 

✗ Ser du på bloggerne, og hvem av profilene liker du best?

Ja, jeg føler nesten at jeg må, haha. Alle gir så sinnsykt av seg selv, og flere av de er jo vennene mine, så det blir litt rart å utnevne en favoritt, haha. 

✗ Hva syntes du om at Anna Rasmussen har sluttet å blogge?

Jeg er HELT sikker på at Anna kommer tilbake. Den dama er for rå i bloggverden til å gi seg. Altså… Jeg tror neppe at hun ikke har en plan med alt hun gjør, samtidig som jeg tror kanskje det er fint for hun å ha en pause akkurat nå. 

✗ Hvor mye penger bruker du i måneden?

Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg ikke helt oversikt akkurat nå. Etter at jeg flyttet har ting flytt litt, og jeg har aldri helt rukket å komme inn i de gode rutinene. 

✗ Har du tatt abort? Flere som snakker om det.

Nei, jeg har aldri vært gravid. 

✗ Har du et management? 

Ja, det har jeg! 

✗ Kan du fortelle litt om hvordan det har vært å flytte til en helt ny by, i et nytt land?

Så klart! For min del har det gått over all forventing. Jeg tror mye handler om innstilling og at man faktisk er nødt til å by litt på seg selv. Jeg har vært veldig heldig som har kommet inn i et godt miljø veldig fort. Det har vært super spennende, men jeg har reist så mye frem og tilbake. Jeg føler derfor at jeg ikke helt har slått med til ro der enda. Sverige er jo kanskje ikke så veldig eksklusivt, men jeg merker fortsatt forskjeller fra Norge. Faktisk flere enn jeg hadde trodd! Hvis du vurderer å gjøre det har jeg bare en ting å si… DO IT. 

✗ Hvem heier du på i Skal Vi danse?

GRUNDE SÅ KLART. 

✗ Hva er greia med deg og Lasselom? Ser flere diskuterer det forskjellige steder.

Lasse er en sjukt bra fyr og jeg digger å være med han:)

✗ Har du fått noen varige skader etter overfallet?

Nei, heldigvis ikke. Jeg får nok to arr i ansiktet, men legene trodde først at jeg hadde knekt kinnbenet, så jeg er evig takknemlig for at det gikk så bra det gjorde. Heldigvis. 

✗ Hvordan prevensjon går du på? Jeg sliter sånn med å finne en som passer meg. Føler det er så mye rart, og jeg er livredd for at det ikke funker ordentlig.

Jeg bruker p-stav! Det er det jeg har vært mest fornøyd med selv, og det som har fungert best for meg 🙂 Ta en prat med legen din eller en helsesøster, så kan dere helt sikkert finne ut av det. Det er viktig å finne noe man selv er komfortabel med. De kan også svare deg på alle spørsmålene du måtte ha! Lykke til :):)

✗ Har du sett svenske Paradise Hotel? Hva syntes du i så fall om Pierre der?

Jeg har faktisk bare sett første episode, og det var Paradise i god ånd. Jeg har ikke noe forhold til Pierre, men han passer utmerket der inne. Jeg vet ikke om han fortsatt er med en gang (?)

______________________________________

Nå sitter jeg i bilen på vei hjem fra Norrköping, og har sikkelig søndagsfølelse. Jeg tror det er fordi jeg som regel pleier å reise hjem til Oslo på søndager. Akkurat nå skal jeg innrømme at det fristet mest å bli igjen der nede, men har man plikter som kaller, så har man det. Uansett, jeg håper dere nyter lørdaan.

// Marty

En liten alvorsprat.

Onsdag denne uken ble det kjent at Moods of Norway er slått konkurs. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble sikkelig lei meg. Ikke bare fordi jeg har digga konseptet, men også fordi menneskene bak er så ekte og kreative. Jeg har alltid latt med fascinere av Moods of Norway. Jeg har latt meg fascinere av veksten, produktene og arbeidet bak. For ikke å snakke om hvordan de klarte å sette Norge på kartet! Til tross for at grunnleggerne muligens ikke var så fornøyd med at det hang falske Moods of Norway t-skjorter i bodene på Mallorca, vil jeg tørre å påstå at man har oppnådd noe når det gjør det. Rett og slett fordi man har fått merkevaren sin så ettertraktet og stor. 

Innlegget er egentlig ikke en hyllest til Moods of Norway. Eller jo, på en måte. For jeg sitter på en takknemlighet for at de fargela mote-Norge og for at de alltid sprutet energi, stil og glede. Innlegget handler egentlig om alle kommentarene som har kommet i etterkant av at konkursen ble offisiell. For jeg klarer faktisk ikke å forstå at folk kan klappe i hendene og juble for at noen går gjennom tøffe tider, får et slag i fjeset og må krype til korset. 

Det er jo snakk om så forbanna dårlig folkeskikk. 

Egentlig er jeg mest flau. Jeg er flau over at folk fryder seg over at andre plutselig ikke får det til. Jeg lurer på om det handler om at vi da føler at vi er mer vellykket selv, og at vi er mer komplette mennesker hvis andre går på tryne. Jeg savner så inderlig de egenskapene som omhandler å kunne glede seg på andre sine vegne. Hvor er engasjementet? Takknemligheten? Klappet på skulderen? 

Jeg vil egentlig ikke kalle konkursen til Moods of Norway gutta for å gå på tryne. De har nemlig hatt 14 fantastiske år, der de har kledd opp Norge i kule dresser, kult superundertøy og stekt vafler i rosa vaffeljern. 

Gutta bak Moods of Norway har skapt millioner av skattekroner, hundrevis av arbeidsplasser og design som har gått rett i hjerte på haugevis av mennesker. De har fargelagt Norge på kartet, og jeg håper de fortsetter å skape. Noe sier meg at enormt mange sitter på en sjalusi over at andre får det til. 

Nå skal jeg komme meg ut av døren, dra på meg favorittbuksa mi fra Moods-gutta og nyte resten av freddan. 

 

// Marty

Når jeg var yngre var en av mine store drømmer å forsvare landet. For meg var det en drøm at jeg, som jente kunne ta plass i det norske Forsvaret hvis det var det jeg ønsket. I flere år var det et mål, en drøm og en fremtidsplan. På et tidspunkt endret de drømmene, målene og planene seg, og jeg valgte en helt annen vei. Ikke fordi at jeg nødvendigvis ikke ville i Forsvaret, men fordi det var noe annet som fristet mer. 

For to dager siden skrev Aftenposten om at Hæren senker sine fysiske krav, fordi de ønsker flere kvinnelige soldater. Aftenposten skrev også at de gjør det, til tross for at Hæren selv syntes det er prinsipielt galt å gjøre det. Og til tross for at jeg kjemper for likestilling og for at jeg er feminist, stikker det i magen at disse kravene senkes for at det skal bli flere kvinnelige soldater. For i akkurat dette tilfelle må jeg legge bort alle mine meninger om likelønn og at kvinner er like viktige som menn. For jeg vil ikke at jeg skal bli likestilt på bekostning av landet mitt. 

Likestilling redder oss nemlig ikke i krig, men gode soldater gjør det. Og hvis vi først skal snakke om likestilling betyr det at alle har muligheten til å prøve seg. Både kvinner og menn. Ikke at det tilpasses fordi man har innovertiss, i stedet for utovertiss. 

Flere har diskutert at disse kravene det er snakk om har vært for høye både for menn og for kvinner, og hvis det er tilfelle er det ikke annet en tåpelig å legge det frem på en måte at de endres, for å få plass til oss kvinner.

I mine øyne har Hæren viktigere feministiske oppgaver å ta hånd om. Som blant annet at Forsvaret i fjor opplevde en markant økning i antall varsler om seksuelle lovbrudd, deriblant trakassering. Ikke det at seksuelle lovbrudd egentlig er en feministisk oppgave. Det er vel heller en oppvask av bedritne holdninger hos dårlig oppdratte gutter. 

Vi er avhengige av å ha et forsvar som fungerer. Vi er også avhengig av at det er kvinner som tjenestegjør i Forsvaret og som jobber rundt og i Forsvaret. Men i dette tilfelle er det i mine øyne ikke hvilken kjønn man er som er det viktige, men hvordan man fungerer som soldat. De fysiske kravene er derfor ekstremt viktige, for det handler om Forsvaret vårt, og hvordan vi er i stand til å møte andre land og kriser. Jeg syntes det er fantastisk at vi som kvinner både ønsker og har mulighet til å ta plass i Hæren, men vi kan ikke senke standaren fordi vi er kvinner. 

Det er faktisk ikke snakk om en gymtime i 9. klasse. Det kan på et tidspunkt være snakk om liv og død, og om man da har pupper eller ikke, har ingenting å si så lenge man er rusta og forberedt. 

Det handler jo faktisk om landet vårt. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 


Foto: Kjersti Westeng // Nettavisen

// Marty

Annonse(lenker)

God formiddag! Det er lenge siden jeg har postet et innlegg før 12. Jeg har som regel jobbet flere timer før dagens første innlegg kommer, men det blir bare sjeldnere og sjeldnere at jeg poster noe før 12. Uansett, jeg har helt glemt å vise dere disse to plaggene. Husker dere den røde, lange kjolen jeg hadde på meg i sommer? Hvis ikke, så legger jeg ved bilde nederst i innlegget. Uansett, den ble tatt i mot suuupergodt, så jeg skaffet meg jaggu en i en annen farge også! Noen tenker nok at den kanskje ikke passer nå utover høsten, men hvor digg er det ikke med denne kjolen kombinert med en strikkagenser? Du får den HER

Me like. 

AD // Kjole HER 

AD // Bluse HER

Jeg har sett topper som dette regjere på catwalken i flere sesonger nå, og nå har jeg endelig fått min egen! Den er leken, fin og passer året rundt! Jeg må faktisk innrømme at lillesøster allerede har lånt den… Akkurat nå er jeg på leting etter noen røde, kule skoletter. Tenk hvor kult det hadde vært sammen med en jeans og denne toppen? Yes. 

Nå skal jeg svare på et intervju som ligger og venter i mailboksen. Så skal jeg på lunsjspinning klokken 12 faktisk! Lunsj + trimmings er jo helt amazing.

Vi blogges.

xx

// Marty