Vi har da alle ansvar? 

Du som kritiseres, du som slaktes, du som hates og du som elskes. Du som ønsker å fungere som et forbilde og du som fungerer som et forbilde. Hvordan kan du fraskrive deg ansvaret? Hvordan kan vi fraskrive oss ansvaret som forbilder? Hvordan kan du som mor fraskrive deg ansvaret som forbilde ovenfor din datter, hvordan kan du som far fraskrive deg ansvaret ovenfor din sønn, hvordan kan du som fotballspiller fraskrive deg ansvaret som forbilde ovenfor yngre fotballspillere og hvordan kan du som blogger fraskrive deg ansvaret for dine følgere? Jeg tror ikke vi kan det. Vi har da alle et ansvar å være ansvarlige? 

Kjære du som fraskriver deg ansvaret. Når du fraskriver deg ansvaret så syntes jeg du er feig. For når du har hundrevis av følgere, og du begår en handling, så blir du sett, du blir hørt og handlingen blir garantert gjentatt. Så du som tar en neseoprasjon, og påstar at det ikke har en påvirkning, så undrer jeg – hvorfor må du da dele? Hvorfor ytrer du deg da, dag inn og dag ut om denne fordømte nesa? Du som syntes det er greit å kjøpe alkohol til mindreårige – tror du ikke at dette påvirker og at dette gir dårlige signaler? Du som kaller ting fattigdyrt og fråtser i materialistiske goder og deler dette blandt tusenvis av følgere og fans – det er klart du er med på å skape ett kjøpepress. Du som sitter i sofaen på lørdagskvelden og snakker nedlatende om alle tullingene på jobben, om den håpløse kontaktlæreren til eldstedatteren og til hu som tror hun er så flink i syklubben – den nedlatende tonen din smitter, og drittslenginga di blir tatt med videre. 

Så det er kanskje ikke så rart at så mange unge sliter med selvbilde sitt, når realiteten viser at naturlig ikke er godt nok. Det er kanskje ikke så rart at unge ligger gatelangs, drita fulle, når alkoholen er så lett tilgjenglig? Det er kanskje ikke så rart at kjøpepresset er så kraftig, når man føler at veskene alltid må fornyes. Det er kanskje ikke så rart at mobbetallene er så høye, når drittslenginga er så høy. 

Og nei, man trenger ikke ha hundrevis av følgere for å være et forbilde, og forbildene trenger ikke alltid å være gode. Jeg sier ikke at du ikke skal få gjøre som du vil, men at du representerer noe, og at det derfor medfører et ansvar; ubevisst eller ei. Og nei, veska trenger ikke fornyes fordi favorittbloggeren er sponsa med en ny veske – igjen, og det kan hende vi skal begynne å beundre verdiene til speideledern igjen istedet for å se opp til det uoppnålige. 

Og vi er jo alle mennesker? 

Følg meg gjerne på Facebook her

og Instagram her 

 

 

 

– Marty

#nettavisen 

 

 

 

Hei alle! 

Idag tuslet jeg rundt i parken, og nøt vårsolen. Virkelig deilig. Deilig å kjenne at solen varmer og at det går mot lysere tider. Jeg tok på meg de sorte pumpsa mine idag! De er så ufattelig stilige. Neida, jeg bare lyver. Jeg gikk rundt i mine nike joggesko, men hadde med meg disse kule pumpsa, kun for at antrekket skulle bli komplett til dette bloggbildet. Komisk hva? Forresten utrolig flaut å stå mitt i parken og posere litt sånn små sexy (hvertfall i mine øyne), når både mosjonister og bikkjer løper deg ned. Jeg tulla ikke med at pumpsa er stilige, men de er ikke stilige på tur i parken…. 

Jeg håper dere har hatt en fin dag ute og at dere skal nyte kvelden før det braker løs med en ny uke i morgen! Jeg sitter nå og prøver å få med meg hockeykampen mellom Russland-Norge på en dårlig streaming… 

– Marty 

 

Vi er oppdratt til å ikke kalle andre stygge ting, på lik linje som vi er oppdratt til å ikke kalle andre folk for feite. Vi er oppdratt til å ikke peke, til å ikke le av andre, til å ikke gjøre narr. Så hvis vi skal bryte ut fra denne berømte janteloven, og kalle en spade for en spade – er vi redde for å få stygge barn? 

Det finnes vel ikke et fasit svar på hva perfeksjon, vellykhet og suksess er idag – men dette er vel noe alle streber etter, bevisst eller ubevisst? Og vi er jo opptatt av å skape produkter, resultater og annarkjennelse. Vi er opptatt av å ta en god utdannelse, vi er opptatt av å få en fin kjæreste og vi er opptatt av å få flotte barn. Hvis en bekjent av oss har gått inn i et forhold, så er jo noe av det første vi spør om hvordan personen ser ut, og i løpet av få sekunder så har vi dannet oss ett bilde, av denne personen og vi har latt utseende tale, for vårt inntrykk av personen.  

Vi lever i en boble, i en verden, der alt perfeksjoneres og alt fremmes. Vi poster bilder av flotte kropper, ansikter og resultater, og blandt disse vellykkete faktorene, er det vellykkede barn. Det postes bilder av premier fra fotballcuper, det postes bilder fra skoleavslutinger og karakterkort, men hvor er bildene når omgangssyken treffer, når de er tatt i billettkontroll og når de blir misfornøyd med middagen?  

Kjære foreldre, vi er barna deres – vi er deres resultater. Vi blir serieprodusert etter deres vellykkete jobber, biler, hus og #annet. Og jeg føler til og med, at vi kunne vært skrevet ned på CVen deres, når dere søkte jobb? Er vi CV barn? Danner vi en generasjon CV barn? Altså er generasjon så vellykkete barn, at dere vil bruke oss til å fremme dere selv? For dere diskuterer vel oss, hvor dyktige vi er, hvor gode resultater vi får, og hvor godt vi gjør det? På et punkt er det ikke lenger dere selv dere fremmer, men oss? Det er vel oss det prates om på kontoret, på spinning, på jobbreise og på #annet? Hvis neste generasjons barn skal være så perfekte, så er det ikke rom for å mislykkes, for å ha dårlige dager, for å ha lidelser og være #annet? 

Jeg sier ikke til deg at du ikke skal fremme meg når jeg lykkes, jeg bare lurer på hvorfor du ikke forteller om når jeg ikke lykkes. 
 


 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER

 

– Marty

Hei dere!

Jeg håper dere har en bra lørdag 🙂 Jeg kickstarta dagen min idag med en treningsøkt helt alene. Helt rolig, kun for å koble av. 
Jeg trener når jeg er sint, jeg trener når jeg er glad, jeg trener for å få det bra og når jeg har det bra. Trening gir meg energi – og trening gir meg velvære. Jeg trener til og med når jeg er stressa, og når jeg egentlig ikke har tid, og egentlig burde gjort alt annet enn å trene. Jeg er lei av å dra på trening for å imponere, jeg er lei av å høre om folk som ikke vil dra på trening, men drar fordi de må. Trening skal være lystbetont, trening skal være givende og trening skal ha en mening. 

Jeg har alltid vært glad i å trene, og det er klart at dørstokkmila av og til er lang, men jeg er fast bestemt på at jeg skal over – for jeg vet at både kropp og sinn har godt av det. Trening trenger jo ikke å være å løpe en mil, en time på spinningsykkelen eller å løfte tonnevis av vekter – det er så vanvittig mye mer, og det er det jeg syntes er så digg med trening. Kroppen har godt av å pushe seg over dørstokkmila, og det er faktisk vanvittig deilig. Samtidig så tror jeg det er forskjell på dørstokkmila og veggen. Mila kommer du deg over, fordi du vil – men veggen kommer du deg ikke gjennom. Det skal være morro, og det skal være givende. 

Jeg håper du får en fin lørdag videre, dørstokkmil eller ei! 

 

 

– Marty

Hvor har vi sviktet når videregående elever lar være å dusje etter gymtimene? Hvem har sviktet? Hvem skal ta på seg skylda? Og hvorfor lar vi være?

Idag trenes det i gymmen, noen ler, noen har det gøy. Noen har det mindre gøy. Noen syntes det er flaut, noen flørter. Det svettes, det testes. Noen syntes det er kjedelig. Noen syntes det er gøy å vise seg frem. Så avsluttes gymtimen, og elevene går inn i gymgarderoben. Der sprayer elevene seg ned med parfyme. Noen tar papir med vann på, og tørker seg under armene. Andre hopper rett i klærne sine og løper ut i friminuttet. De aller ferreste dusjer. Jeg dusjer som regel alene. 

Vi snakker om at 8 åringene ikke dusjer, og at 12 åringene dusjer med trusa på – men at 18 åringene lar være? Hvor har hygienepraten tatt veien? Den obligatoriske praten om at man dusjer når man har trent? Vi er en utseendefiksert generasjon, vi er generasjon perfeksjon. Vi er tilsynelatende perfekte. Vi sprayer oss heller ned med parfyme enn å ta en dusj, før vi setter oss tre timer til på skolebenken, i ett klasserom – fullt av medelever. 

Er det kroppspresset som er problemet? Nei kjære jente, jeg går ikke på at du har mensen hver gang, og at dette er grunnen til at du ikke vil dusje. Vi er en genrasjon som prioriterer trening og utseende, fremfor selvfølelse og det å ha det bra. Kanskje vi må prate mer om dette? Sette et mer fokus på dette? For ett sted på veien har det gått galt, når ikke 18 åringene engang dusjer. 

Jeg tror rett og slett ikke vi tør. Jeg tror rett og slett de ferreste tør og kle av seg nakne, gå inn i dusjen og vaske seg, i frykt for å bli dømt, i frykt for idealvekten, i frykt for at sin kropp ikke skal være bra nok – eller kanskje vi skal si, normal nok? 

Jeg tror heller ikke at dette er noe nytt – men kanskje det er på tide og begynne å tenke nytt. Kanskje det er på tide å sette et fokus på dette, kanskje det er på tide å undervise i dette? For hygiene er vel like viktig som kanonball? På lik linje som kosthold og kropp kanskje av og til burde vært viktigere enn mye annet. 

Husk at feilen er ikke det du ser i speilet, men det du forteller deg selv når du står der – jeg håper det en dag skal bli ok å bære sin egen kropp. 
 

 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER

– Marty

1. Hater når jeg tror jeg kan få til et bedre bilde på snap og sletter det. Men så viser det seg at det forrige bildet var det beste.

2. Å ha iphone uten deksel er som å ha sex uten kondom… Det føles veldig digg… Helt til det går veldig galt. 

3. Når en kvise dør og det kommer ti til i begravelsen.

 4. Når jeg skjønner ting jeg aldri har skjønt før… Som idag når jeg forsto at det gule i kinderegget skal forestillet egget i plommen….. 

5. Når jeg må sette på tekst på netflix fordi jeg spiser potetgull. 

6. Drar på den fordømte festen… Ingenting skjer. 
    Jeg blir hjemme…..
    Hele verden er der….
    Justin Bieber er DJ og Kim Kardashian serverer gratis øl til alle

7. Når jeg spiller bowling og må komme på ett nytt ansiktsutrykk hver gang jeg snur meg….

8. Når jeg skal dusje… 2 timer senere. Kjæresten min går i dusjen. – HÆ!!!! Jeg skulle jo dusje….

Og husk – Det viktigste er ikke å delta – men å legge ut hele vorset på mystory :-):-) 


 

Denne la jeg under katogorien sex og samliv på blogglisten. 

– Marty

 

Hvem har ikke hørt historien om jenta med røde musefletter, lange fargerike strømper og altfor store sko? Hvem kjenner ikke til verdens sterkeste jente, som hamler opp med både tyver, lærere, politi og andre bøller? Pippi Langstrømpe er på mange måter mitt forbilde, og hun trenger verken bil eller moped – for hun har jo en hest hun kan ri på. Hun trenger ingen til å forsvare seg, for hun hamler opp med både stort og smått. Pippi reiser verden rundt etter sin sjørøver pappa, med en veske full av gullpenger. Pippi bryr seg ikke om hva folk mener om henne, verken hva hun spiser, hva hun gjør, når hun legger seg eller hva hun har på seg – det gjør derimot vennene hennes Tommy og Annika, som er veloppdragne, lydige, pliktoppfyllende og gjør som de stort sett får beskjed om. 

Jeg lurer på hvordan Pippi hadde klart seg i 2016. Kanskje pappaen til Pappi hadde jobbet i den delvis statseide banken DNB og lagt til rette for at kundene kunne skjule pengene sine på de syv hav og unngå skatt, i stedet for å være sjørøver? Kanskje han hadde leid inn en Au pair til å ta seg av Pippi, og gitt Pippi ett Visakort fra banken, istedet for en veske med gullpenger? Kanskje Pippi måtte vært på barnehjem og hadde vært diagnotisert med ADHD? 

Kanskje Tommy hadde vært gutten som lurte Aftenposten til å trykke debattinnlegget og lage en nyhetssak på en usann historie om russebussen som silte ut taperne ved hjelp av spørreskjemaer? Eller kanskje han hadde vært homofil, jobbet for menneskers rettigheter og vært trenngsentusiast? Kanskje vi hadde møtt Tommy i “Petter Uteligger” på TV 2 i vinter? 

Kanskje Annika hadde hatt det såkalte “flink pike syndromet”, fordi hun var så pliktoppfyllende og flink? Kanskje Annika hadde hatt seksere i alle fag og søkt seg inn på legestudie? Eller kanskje Annika hadde hatt spiseforstyrrelser, så hun ikke kunne bakt pepperkaker med Pippi på kjøkkengulvet? Eller kanskje Annika hadde vært med i Hele Norge Baker? 

Hadde Pippi egentlig passet inn hos oss i 2016? Med røde musefletter, fregner, sine egne meninger og sterk som en okse? Og har vi egentlig noen Pippi idag? 

Jeg tror kanskje vi som faktisk lever i 2016, har godt av å ta med oss litt av Pippis holdninger og meninger. For det er ikke bare, bare, men da er det kanskje viktig at vi gjør som Pippi, er litt selvstendige, ikke er så pliktoppfyllende og tør å stå litt i mot? For det er klart Pippi kunne levd hos oss i 2016, dømt hadde hun nok blitt – sånn som alle, men det er da Pippi hadde måtte sått i mot, vært seg selv og stått opp for sine egne meninger og verdier. 

For det er vel som Pippi sier at: “Det har jeg ikke gjort før… Så det kan jeg helt sikkert!”. 

 


Bildekilde
 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER

– Marty 

 

Jeg digger vafler, og det er lite som slår nystekte vafler sammen med de jeg er glad i. Derfor vil jeg anbefale min favorittoppskrift som passer for alt fra stressa pappaer, pliktoppfyllende storesøstre, tøffe lillebrødre, tentamenshatere og ikke minst for deg!  

Denne oppskriften funker både til en god søndagfrokost, matpakka og hvis du ønsker litt ekstra god, sunn kveldskos! 

Det du trenger er:

♥ 1 ½ dl hvetemel 

 ♥ 1 ½ dl sammalt hvete, fin 

 ♥ 1 dl havregryn 

♥ ½ ts salt 

♥ ½ ts bakepulver 

♥ 4 dl ekstra lett melk 

♥ 2 stk egg

♥ 2 ss smør

♥ En liten teskje sukrin ved behov

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER 

 

– Marty 

 

Hei alle!

Nå er jeg så lei grått og trist vær. Det regner og regner dagen lang. Men men. Vi får vel bare håpe på at solen er rett rundt hjørnet? Uansett, jeg drar på meg både skinnjakka og maxikjolen på trass:):) 

Jeg har fått masse reaksjoner på innlegget jeg skrev før idag, og det er alltid veldig spennende hvordan folk tar slike innlegg. Det er klart folk har forskjellige meninger, og det er jo det som er litt spennende med slike debattinnlegg! Jeg tror det er viktig å skape litt debatt. Jeg syntes hvertfall det er morsomt når det koker litt, og folk får tenkt litt, hamra litt løs og kjefta litt 🙂 

Håper alle får en fin dag videre:):) 

– Marty

Jeg leser om ungdom som måles opp og ned for å delta. Jeg leser om ungdom som forbreder russetiden fra de går i 10.klasse. Jeg leser om ungdom som prioriterer russemøter fremfor skoletimer. Jeg leser om ungdom som bruker hundretusen på russetiden. Jeg leser om ungdom som ikke kan vente med å drikke seg drita fulle, ligge med flest mulig og kaste alle hemninger. 

Jeg vil ikke måles opp og ned, det gjør jeg nok av fra før av. Jeg hadde aldri orket å forbrede noe jeg ser på som unødvendig så lenge. Jeg hadde aldri valgt å prioritere et russemøte fremfor en skoletime. Jeg hadde aldri valgt å bruke hundretusen på russetiden. Jeg har heller ikke et ønske om å drikke meg drita full, ligge rundt og kaste alle hemninger og rote bort 13 år med skolegang.
Jeg ønsker ikke være del av en gjeng med like gensere, som hopper opp og ned til en sang som oppfordrer oss alle sammen til å være horer og kaste oss ned på kne til neste gutt som trer inn i rommet. Jeg ønsker ikke være en del av en gruppe der vi velger ut de peneste, de rikeste og de mektigste. Jeg ønsker heller ikke være del av en gruppe som står i mot mine verdier, mine holdninger og mine ønsker. 

Jeg trives ikke når jeg oppfordres til gruppesex, når jeg oppfordres til å drikke meg så full at jeg ikke husker mitt eget navn og sniffe kokain til det renner ut av øra på meg. 

Jeg vet ikke hvem det er synd på heller. Jeg vet egentlig ikke om det er synd på de som ikke får delta, eller om det er synd på de som prøver å få nr. 9 på knutelista nemlig: Fareskilt – Ha sikker sex med to andre medruss samtidig. Eller nr. 45. Ha sikker sex med syv forskjellige personer på syv dager. 

Til neste år er jeg russ, og jeg har ingen planer, og jeg gleder meg ikke stort heller. Faktisk, så tror jeg at jeg vil få prestasjonsangst til å nå opp, hvis jeg hadde gått inn for å være kul nok, rik nok, flink nok og deilig nok. Egentlig så syntes jeg det er ganske synd – for så mye som vi klager på skolen, så syntes jeg vi burde feiret at vi var ferdig med 13 års skolegang med måte, sammen, alle sammen. For vi forbinder denne festen med de største bussene, penger, mest mulig alkohol, sex og er du ikke på buss – er du en taper, eller hva? 

Det finnes mye bra russ. Det finnes russ som velger å bruke feiringen sin på å hjelpe andre, på og virkelig feire, sammen i et trygt og godt fellesskap. Men de vi hører om, er de som voldtar, de som drikker, de som sloss og de som sløser. Det finnes jo også positive sider? Jeg oppfordrer og ønsker mye heller å være en taper i et fellesskap, der alle får delta – enn å være i en “sekt”, “der alt avsluttes i en hookering på Tryvann natt til 17. mai”. 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER
 

 

#nettavisen 

– Marty