Her er den folkens!!! 8.oktober er den i butikk. SYKT!
Hei gjengen! Jeg håper dere har det bra og at denne torsdagen har vært fin 🖤 Selv har jeg hatt en fin dag, til tross for at den forkjølelsen jeg har pådratt meg nekter å slippe helt. Men, sånn er det! Jeg har gitt det til i morgen, for da skal jeg være frisk. Egentlig stikker jeg bare innom for å si en ting, eller for å invitere noen av dere på boklanseringen min! Det er helt surrealistisk å skrive min boklansering, men nå er det altså er faktum at jeg skal ha min HELT egen boklansering… For min bok. SKITT!
Jeg skal ha lansering for boken min med venner, familie og andre kule folk onsdag 10.oktober på Verdensdagen for psykisk helse 18.00 i Oslo sentrum. Jeg kan (dessverre!!) ikke invitere alle dere som leser bloggen min, men jeg vil veldig gjerne invitere tre stykker av dere med følge til å dele denne store kvelden sammen med meg!
Det må nevnes at jeg aldri feirer noen ting, fordi jeg får tidenes prestasjonsangst og tenker gjennom alt som kan gå galt – Men denne gangen har jeg forstått at jeg ikke har noe valg. SÅ! Om du kunne tenke deg å komme på boklanseringen min, enten alene eller med en venn blir jeg veldig glad om du legger igjen en kommentar i kommentarfeltet her på bloggen. Det eneste er at du må huske å legge igjen mailen din også, sånn at jeg kan gi deg litt nærmere informasjon! Mailen din er kun synlig for meg.
Tusen takk for at dere alle er så kule! Du kan forresten bestille boken min hos ARK.no HER om du vil og om du legger ut bilde av den må du velge gjerne tagge meg sånn at jeg kan se det <3
Det hender jeg lurer på hva jeg egentlig holder på med. Det hender jeg lurer på om det har klikka for meg helt på ekte og det hender at jeg lurer på om hjernen min oppriktig har kortsluttet…
Jeg kom hjem ganske sent i går kveld etter en dag fullstappet med jobb, og jeg satt meg ned for å jobbe enda litt til – Til tross for en forkjølelse som egentlig ber meg gjøre alt annet. Rett før jeg skulle legge meg tok jeg meg en dusj, jeg hørte på litt musikk og jeg skulle pusse tennene…
Og vet dere hva jeg klarte å gjøre? Nei, det tror jeg faktisk ikke dere i deres villeste fantasi kan forestille dere, haha! Jeg presterte nemlig å gjøre dette:
Ikke spør meg hvordan det gikk til en gang, for det bare skjedde. Altså, er jeg den eneste som klarer å gjøre sånne rare greier? Jeg har ofte tatt shampoo i håret to ganger fordi jeg har glemt at jeg har gjort det, jeg har klart å legge skittentøy i fryseren og telefonen min i kjøleskapet – Men jeg har aldri klart dette før.
Jeg lurer på om jeg begynner å bli surrete på ekte jeg, haha! Og jeg lurer fælt på når hjernen min fikk det for seg å ta tannkrem på hårbørsten… Altså?!
Jeg har løyet for dere, og det skremmer meg hvor enkelt det har vært.
I det siste har det vært flere som har snakket om retusjering av bilder på sosiale medier. I går kunne jeg juble for at vi bloggere nå får etiske retningslinjer å forholde oss til for å bekjempe kroppspress. Endelig, sier bare jeg. Jeg gleder meg nemlig over at mine bransje blir enda mer seriøs og at vi faktisk blir pålagt et ansvar. Som jeg personlig mener bare skulle mangle.
Forrige uke var jeg på ferie, og jeg knipset haugevis av fine bilder. Mens jeg var på ferie så tenkte jeg at jeg skulle teste noe, uten å si noe til noen som helst til noen. Jeg ville nemlig teste å retusjere noen av bildene mine. Og det gjorde jeg. Ikke mye, men litt. Nok til at ansiktet mitt ble smalere, at kinnbena ble noe høyere og til at nesen min ble litt kortere og smalere. Men ikke mer enn at noen skulle merke det.
Og det er ingen som har merket det, og det skremmer meg hvor enkelt det har vært.
Det skremmer meg at jeg brukte under to minutter på dette og at dette er noe jeg fint kan gjøre – Uten at noen legger merke til det. Det skremmer meg at det ikke skulle mer til. Det skremmer meg at det finnes apper som oppriktig mener at fjeset mitt burde være smalere.
Det skremmer meg at omfanget for dette garantert er mye større enn vi aner, og at jeg daglig ser bilder av mennesker jeg ser opp til – Uten å vite om det er ekte, eller ikke.
Poenget mitt er:
Vi vet aldri om det vi ser på sosiale medier er ekte eller ikke, og vi er derfor nødt til å være kyniske. Vi blir daglig eksponert for innhold som er retusjert, selv om vi ikke er klar over det selv. Vi er kanskje ikke klar over at favorittbloggeren vår gjør ansiktet hennes smalere, at den artisten vi digger å følge giør seg tynnere eller at tennene til hun jenta vi inspireres av gjøres hvitere.
Og at vi går fem på, ved å tro at det er ekte. At det er virkeligheten.
Jeg har herved slettet alt av apper som retusjerer meg og som liksom skal gjøre meg penere. Jeg kjenner nemlig at jeg overhode ikke har lyst til å bidra til å skape et bilde av noe “ekte”, som i realiteten er alt annet enn virkeligheten. Og hvis du er en av de som føler et behov for å gjøre deg litt tynnere eller å bleke tennene dine – Da håper jeg du vil slenge deg på og slette disse appene. For du trenger faktisk ikke å endre på noe som helst, for vi er mer enn bra nok uten. Faktisk vil jeg påstå at for hver gang vi velger å retusjere bildene våre, er vi med på å normaliserer det. Og hvordan kommer vi egentlig da til å se ut til slutt? Og hvordan kommer vi da til å føle oss?
Nei, det gidder hvert fall ikke jeg 💪🏻
DE NYE RETNINGSLINJENE FOR INFLUENCERE I KORTE TREKK:
Ikke markedsføre eller promotere kosmetiske inngrep eller injeksjoner som har til hensikt å gi en varig eller langvarig endring av utseende, for eksempel silikon og fillers.
Ikke markedsføre eller promotere kosttilskudd og tilsvarende produkter som er ment å gi vektreduksjon, større muskler eller på annen måte fremme et bestemt kroppsideal.
Ikke bidra til å spre uriktige eller udokumenterte påstander om kropp og helse. Spesifikke anbefalinger skal overlates til fagfolk.
Merke eller gjøre oppmerksom på manipulerte bilder som skaper et falskt inntrykk av kroppsfasong og/eller utseende.
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
Som pappa har jeg alltid hatt et ønske om å beskytte begge døtrene mine. Kanskje mer enn sønnen min. Eller, jeg har beskyttet de mer enn sønnen min. Jeg trenger kanskje ikke en gang å forklare hvorfor. Svaret er jo at de er jenter.
For snart et år siden fikk den ene datteren min spredt et nakenbilde av seg selv på nett. Det resulterte i mange våkne netter, skriking på kjøkkenet og hulking på skulderen. Det resulterte i mange sinte telefonsamtaler, frustrasjon og panikk. Det resulterte i mange forskjellige meninger der mange av de besto av utsagn som hore og fitte. For ikke å snakke om billig. Og falsk.
Det å stå på sidelinjen og se at datteren din blir kalt for en hore, for en fitte, for billig og for stygg – Er ordentlig vondt. Det gjør at jeg som pappa nesten føler at jeg har mislykket på et område, rett og sett fordi jeg ikke klarer å beskytte henne. Jeg begynner sakte men sikkert å forstå at det ikke går an å beskytte henne. Verken fra stygge kommentarer på nettet, fra drittslenging i treningsgarderoben og fra uønsket oppmerksomhet på fest. Du vet den hånda som sønnen til sjefen bare stakk ned i skjørtet hennes, mens han lo. Som hun aldri fortalte om, fordi det bare var på tull. Jeg makter det rett og slett ikke, til tross for at det gjør vondt langt inn i pappa-hjertet mitt.
Men. Jeg har en sønn. En sønn jeg automatisk ikke har behøvd å passe på, på samme måte som med døtrene mine. For han har ikke gått i skjørt, lagt ut bikinibilder og hatt pupper. Og en ting er oppgaven som jeg har ovenfor døtrene mine, en annen ting er den oppgaven jeg har og har hatt ovenfor sønnen min.
Jeg vet nemlig at det kunne ha vært sønnen min som skrev meldinger til en jente om at hun like godt kunne solgt seg selv fordi hun ser ut som en hore. Jeg vet nemlig at det kunne ha vært sønnen min som stakk hånden sin under skjørtet til fremmede jenter bare på gøy. Jeg vet nemlig at det kunne ha vært sønnen min som ropte hore etter en jente han ikke kunne få. Jeg vet at sønnen min kunne ha vært en av de som tok bilde av paret som hadde sex på fest, bare for å bli litt kulere og fordi det var så veldig morsomt. Jeg vet at han kunne vært en av de. For, han er jo gutt. Og det er jo noe gutter gjør – Er det ikke?
Nei. For det er ikke bare guttestreker når datteren din blir kalt hore på gata. Det er ikke bare gøy når menn sender meldinger om at de onanerer til datteren din. Det er ikke bare morsomt når datteren din blir klappet på rumpa, fordi noen mener at de kan det. Og det er faktisk min og vår rolle som foreldre å sørge for at det ikke skjer.
Det har nemlig vært min oppgave å oppdra sønnen min, så han ikke roper hore etter jenta i klassen. Så han ikke ligger med jenta på festen, hun som er så veldig full, vet du. Så han ikke er en dritt. For ja, hadde han gjort det så hadde han vært en dritt.
Min oppgave som pappa er nemlig ikke bare å beskytte døtrene mine, den er enda mer å lære sønnen min til å oppføre seg. Til å være grei. Til å vise respekt. Til å være en mann.
For det er den dagen datteren din blir kalt for en hore at du angrer på den gangen du bare lo i klasserommet når den tøffeste gutten i klassen ropte hore til en av de andre jentene i klassen. Den gangen det bare var en guttestrek, og bare på gøy.
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
I dag våknet jeg opp til en sjokkmelding. Kjæresten til en av mine gode venninner har vært utro. I mange måneder. Mange ganger. Meldingen som inneholdt haugevis av bevis kom som et sjokk, til tross for at jeg har visst om usikkerheten venninnen min har hatt over lang tid og at vi senest snakket om det på telefon rett før jeg sovnet i går kveld.
Tankene mine har surret i hele dag og jeg føler meg så tom, skuffet og sint. Hva sier man egentlig til en venninne som sitter og gråter i den andre enden av telefonen fordi hun har blitt bedratt? Jeg føler meg så dum, og hun føler seg enda dummere. Dummere for at det har skjedd, at hun ikke har skjønt det og at hun har trodd på han når har sagt at “det er ingenting”. Gang på gang.
Er det noe vi er skikkelig dårlige til å snakke om, så er det utroskap. Til tross for at det rammer så mange av oss. Og noe av det første jeg sa til venninnen min var at det nesten hadde vært bedre om han hadde dødd. Hun var enig.
For hvordan i alle dager håndterer vi egentlig utroskap? Og hvordan er man en god pårørende? Hvis det er det man kaller det. Jeg har ikke peiling, og jeg føler nesten at alt jeg sier blir feil. Det hjelper nemlig ikke å si at det ordner seg, at det ikke er hennes skyld og at han er en dritt. Spesielt ikke når det kjennes ut som at livet har rast sammen, at hun har gjort alt feil og ja – At han er en dritt er hun ganske enig. Selv om hjertet hennes skriker av smerte.
I hele dag har jeg googlet og søkt etter råd til hva jeg som venninne kan gjøre, men det eneste som kommer opp er artikler om hvordan jeg kan unngå å være utro, hvorfor folk er utro og om hvor (sykt) mange av oss som faktisk er utro. Ikke råd om hva jeg burde si, gjøre eller ikke å gjøre.
“Kort fortalt er det svært vanlig å være utro, men utbredelsen av utroskapen vil variere kraftig avhengig av hvordan du stiller spørsmålet, og til hvem.” Sa Sosialpsykolog Justin J. Lehmiller i 2015.
Selv syntes jeg det er skikkelig vanskelig å være vitne til utroskap eller å få det slengt i fanget. Spesielt når det gjelder mennesker man er glad i, vennepar man bryr seg om og mennesker man trodde var trofaste. Jeg føler meg helt lost, og jeg klarer ikke en gang å forestille meg hvordan venninnen min føler det.
Skitt. Jeg er hvert fall overbevist om at min oppgave som venninne starter nå og at det ikke er min oppgave å ta avgjørelser på hennes vegne. For uansett hvor mye jeg har lyst til å kvele kjæresten hennes og be henne komme seg til helvete bort, så er det min oppgave som venninne å være tilstede, støtte henne og akseptere hva hun velger.
Jeg bare lurer på om jeg skal kjøpe en boks med is eller en flaske med sprit først. Faen altså.
(Venninnen min har godkjent at jeg skriver om dette)
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
Jeg ville egentlig bare stikke innom og fortelle at jeg syntes litt synd på meg selv som står med hodet inne i vaskemaskinen og med en koffert som skal pakkes ut av. Men, så tenkte jeg meg om og fant ut at det kanskje ikke er så veldig synd på meg sånn egentlig… Jeg kom hvert fall på hvor viktig det er å nyte mens man kan, for plutselig står man der med ullsokkene og den slitne morgenkåpa si og vasker klær 😂
Jeg håper dere har en fin søndagskveld folkens 💛 Og hvis dere lurer på hva jeg skal resten av kvelden så er det bare å se på bildet over… Vi snakkes!
Hei gjengen! Det er søndag og jeg er på vei hjem til Norge etter en fantastisk uke på Rhodos. Akkurat nå kunne jeg ønske at jeg kunne knipse meg hjem, men det gjør jeg for så vidt alltid når jeg er på reisefot. Og jeg er vel neppe alene. Jeg har prestert å bli skikkelig forkjøla. Jeg hoster, snørrer, har feber og bærer meg. Jeg føler liksom at det er en prestasjon å bli syk når jeg er på ferie, men jeg tror det er en blanding av at kroppen har landet litt, at mamma var syk rett før vi dro ned og været – Utrolig nok.
Jeg har på ingen måte tid til å være syk, så jeg har et indre ønske om at det forsvinner når jeg lander på Gardermoen – Men det skjer antakeligvis ikke. Men, selv om jeg er på vei hjem og selv om jeg er forkjøla så er det ingen unnskyldning til å skippe ukens spørsmål og svar. Så, her er ukens spørsmål og svar:
Digger at dette kommer hver uke <3 Det har gjort meg veldig godt å være på ferie. Jeg har det fint, jeg er glad og jeg føler selv at jeg er lettere til sinns enn på lenge. Samtidig så skal jeg være så ærlig å si at det er litt på privaten som gjør meg forvirra og som jeg bruker mye energi på.
Frister det å skrive flere bøker? Feks krim?
JA!
Hva er din favorittbutikk å shoppe klær i?
Jeg har faktisk ingen favorittbutikk. Jeg er veldig glad i å kombinere dyrt og billig, nytt og brukt. Før shoppet jeg veldig mye (uff) uten å tenke meg om, men nå handler jeg nesten kun hvis jeg ikke klarer å få det ut av hodet og hvis det sier *pang*. Blitt litt mer voksen si! Haha:)
Kommer du til å ha boksignering?
JAA!! Hvor vanvittig er ikke det? Jeg vet ikke helt hvor og når alt sånn blir enda, men følg med så deler jeg det så fort jeg vet.
Hva syntes C om at han blir omtalt på bloggen etter at det ble slutt?
Han får vite om alt på forhånd og han har jo ikke akkurat vært den mest omtalte i det siste – Tross alt. Er det noe han ikke vil sier han bare nei og da må jeg respektere det.
Hvor lenge har du blogget?
Jeg har hatt bloggen i tre år i januar! Wow, som tiden flyr.
Hvem var han mannen på snappen du publiserte en natt på Rhodos, men som du slettet ganske kjapt?
Hmmm… En natt? Og som jeg slettet? Det kan jeg ikke huske, og siden jeg ikke drikker så er det ikke fordi jeg var full og da tror jeg neppe at det har skjedd. Haha! Søren. Skulle ønske jeg kunne varte opp med en juicy historie.
Hva tenker du om at boka til Annijor ble slaktet av VG?
Jeg fikk så hettapanikk når jeg så det, for da tenkte jeg med en gang at det samme kommer til å skje med min. Nå har jeg ikke lest boken, så jeg kan ikke uttale meg om innholdet men jeg er av en generell oppfatning av at de som ofte dømmer slike bøker ikke akkurat er i målgruppen for mottakeren. Jeg er helt sikker på at Anniken har ALL GRUNN til å være stolt og jeg syntes det er mye fetere å heie på unge som prøver på noe, enn å tråkke de ned i gjørma.
Hvor mye penger har du tjent på boka di?
NULL KRONER! Jeg har overhode ikke skrevet bok for å bli rik på det, og alt som eventuelt blir til overs er en bonus. Motivasjonen min har faktisk vært alt annet enn penger så jeg ble nesten overrasket når jeg fikk spørsmålet, for det har jeg ikke tenkt på.
Hva syntes du om dansen til Sophie Elise i Skal Vi Danse i går?
Både jeg og mamma satt på balkongen på Rhodos og grein. Det sier vel kanskje sitt.
Har du noen tips til å komme i gang med trening?
Hmmm… Ta en skritt av gangen og ikke tro at ting er gjort på et blunk. Litt er bedre enn ingenting <3
Hvordan fikk du Instagram kontoen din verifisert?
Det er det Instagram som har gjort og det er ordentlig stas!!!
Hvordan redigerer du bildene dine og hvilke filter bruker du?
Jeg bruker typ kun vsco. Jeg har kjøpt hele pakken der, så jeg har maaaange filter å velge mellom. Jeg har ikke noe fast filter jeg bruker, for jeg syntes det kommer sånn an på hvordan lyset og alt er i det orginale bildet. Jeg er veldig glad i A-filtrene, men det krever at bildet er lyst. Men! Man må ikke ha kjøpt alle filtrene for å redigere i appen, det fungerer fint uten også.
Har du og C vært sammen etter at det ble slutt?
Ja, det har vi.
Gjør du noe for å bevare fargen i håret? Hvor ofte farger du det? Jeg får veldig fort ettervekst.
JEG OGSÅ! Hva er greia? Haha. Tips mottas gjerne! Nå er jo jeg blond og har alltid vært det, så jeg bruker en del produkter for det. Som blant annet blå shampoo + balsam, ettersom jeg liker det litt kaldt og stadig kriger mot gule toner. Jeg er hos frisør kanskje hver 5. måned hvis jeg tar med tid og råd til det. Tidligere har jeg kun stripet det, men nå farger jeg det og spesielt etterveksten!
Hva syntes du om at jeg allerede har hooket med C etter at det ble slutt?
Dette er humor 🤪
Hva syntes du om Frank Løke?
Jeg blir svett, ferdig snakka.
Har du møtt noen på Tinder enda?
Nei, det har jeg ikke. Jeg er skikkelig dårlig på Tinder!
Har du noen sparetips?
Først og fremst så er det lite som er deiligere enn å ha klart og spare! Jeg har på en funksjon som gjør at hver gang jeg drar kortet mitt, så går det et beløp inn på sparekontoen. Det er en morsom og “enkel” sparing som jeg ikke merker så mye til. Utover det så tenker jeg at det handler mye om å prøve og være bevisst!
Kunne du vært med på Ex On The Beach?
Jeg tror dessverre at jeg har vært dårlig der altså. Men, det er veldig gøy å se på. Og litt flaut.
Hvis du skulle bodd i et annet land, hvilket land hadde det vært?
Det hadde vært veldig gøy å bodd i New York en gang i løpet av livet. Jeg tror kanskje ikke jeg ville bosatt med permanent i USA, men det hadde vært en opplevelse å ha prøvd og bo der!
Når åpner du snapchaten din igjen og hvorfor stengte du den?
Det er jeg ikke helt sikker på. Jeg har åpnet den noen ganger, og jeg har lest/sett alt som har kommet. Etter at jeg offentliggjorde at det var slutt mellom meg og C eksploderte snappen, og det har rett og slett vært umulig å holde tunga rett i munn. Jeg bruker Instagram mest til å kommunisere og jeg forsøker alltid å svare på meldingene jeg får der! Jeg åpner den nok igjen, men akkurat nå så vet jeg ikke helt når. Men, snakk gjerne med meg på Instagram!! <3
Syntes du kroppspresset går oppover eller nedover?
Dette er et sånn spørsmål jeg kunne skrevet et eget innlegg om. Jeg føler ikke at kroppspresset har blitt noe bedre. Jeg føler at det utad er flere og flere som “gir faen”, men samtidig som det skjer så føler jeg at kroppspresset blir mer og mer normalisert.
Hvis du ikke hadde blitt blogger, hva ville du blitt da?
Det er så mye jeg gjerne vil prøve, og jeg har enda maaaange muligheter til å prøve det jeg vil! Akkurat nå så ville jeg kanskje blitt politi. Vi får se hva det blir til etter hvert!
Har du noen gang hatt lyst til å operere kroppen din?
Ja, det har jeg. Men det har jeg ikke gjort og det er jeg glad for sånn ting er nå! Løsningen har vel egentlig vært i mitt eget hode, og ikke på et operasjonsbord.
Hvilke grunnleggende verdier mener du er viktigst for din lykke?
Håper det er greit at jeg vrir det til hva som skal til for at jeg skal være lykkelig! Og det er at jeg ikke er for stressa, at de rundt meg har det bra, at solen skinner, at jeg føler meg trygg og komfortabel.
Hva syntes du om kjendisene som redigerer seg tynnere på Instagram?
Jeg syntes det er synd at de føler at de trenger det og at de er med på å fremstille kropper som ikke er realistiske.
Hvem ville du tatt med deg på en øde øy av alle Ex On The Beach-deltakerne?
HAHA, gøy. Hmm… JEG ANER IKKE! Hvem hadde du tatt med deg?
Nå skal jeg komme meg hjem, vaske klær og gjøre meg klar til en ny uke. Og denne forkjølelsen? Stikk av a.
Jeg håper søndagen deres blir finfin. Ta vare på dere selv 💗 OG! Fortsett å rocke.
Akkurat nå sitter jeg og storkoser meg med frokost i sola. Pannekakene her kan anbefales på det sterkeste. Det er den siste frokosten her på Sunprime Miramare Beach, før jeg vender nesen hjem til kalde Norge igjen. Jeg har kost meg så denne uken og det har vært helt fantastisk her. Hit vil jeg garantert tilbake, og mamma har allerede bestemt seg for at hun skal ta med seg pappa ned hit på kjæresteferie… Sukk!
Jeg tenkte jeg skulle dele de fineste bildene jeg har tatt denne uken, og du? Jeg skjønner om det frister å dra på ferie, haha 🌼
💭 Det er fare for at noen kan bli fornærmet av det jeg skal skrive nå, det kan hende at noen føler seg truffet og det kan hende at noen er totalt uenig. Men, jeg har noe jeg vil si og det er noe jeg har ville si lenge. Ikke bare som en såkalt influenser, men som en jente på 20 år. Som en storesøster, som en lillesøster og som en venn. Som en som selv daglig blir påvirket.
I det siste har jeg tenkt mye på hvem som tar på seg rollen som forbilder og hvem som tar på seg rollen som en influenser. Faktisk har jeg nettopp brukt over en time på å skrolle meg gjennom forskjellige kontoer på Instagram, og ordet influenser er ikke brukt få ganger. Faktisk blir det brukt over en lav sko.
Men hva legges egentlig i ordet influenser? Vet vi i det hele tatt hva influenser betyr? Det betyr påvirker. Og vet du som influenser hvilken oppgave du egentlig har tatt på deg? Og hva du egentlig påvirker folk til å gjøre?
… Til å strekke seg etter et skjønnhetsidealet som ikke eksisterer? Til å strekke seg etter et kroppsbilde som ikke eksisterer? Til å være perfekte? Til å eie materialistiske goder som aldri har gjort noen lykkeligere? Til å få mennesker til å føle seg bedre?
Som influensere har vi et enormt ansvar og det er et ansvar vi må ta på fulleste alvor. For det er ikke bare et ord vi skriver i biografien vår på Instagram. Det er en oppgave, og den oppgaven må og skal tas seriøst. Vi er nemlig med på å bestemme hvordan klær mennesker skal bruke, vi er nemlig med på å bestemme om mennesker skal være tilfreds med sin egen klesstørrelse og vi er med på å bestemme om mennesker skal ha en god eller en dårlig dag. Vi er med på å bestemme, og det er ikke noe vi kan kødde med. Ja, det er helt vanvittig – Men det er et faktum.
I kveld har jeg fått melding fra en jente på 12 år som fortalte at hun har gått ned 9 kilo på tre uker med å ikke spise mat. Hun lurte på om jeg hadde noen tips til hvordan hun kunne slutte å være så sulten. Når jeg spurte hvorfor hun ikke spiser svarte hun at hun bare ønsker å bli tynn. Sånn som *********.
Og det gjør meg skikkelig trist. Men kanskje mest av alt forbanna.
Som influenser har vi to valg. Vi kan enten bidra med å grave folk enda dypere inn i falske illusjoner eller vi kan bidra til å fri dem fra det.
Vi kaller oss influensere, men det har også noen av de verste menneskene i historien vært. Og hvordan influensere velger vi egentlig å være?
Hvordan ønsker vi egentlig at mennesker skal føle seg etter å ha vært inne på våre kanaler? Jeg sier ikke at det nødvendigvis er noen sin skyld at denne jenta på 12 år har sluttet å spise, men jeg sier at vi har et ansvar for hvilke signaler vi sender, hvordan vi formidler og hvordan vi ønsker at folk skal føle seg etter å ha tilbragt til på våre kanaler.
Vi har et ansvar, og det ansvaret må vi ta. Og kanskje det er på tide at vi slutter å påvirke, og at vi begynner å inspirere i stedet. Så vær så snill, se opp fra skjermen din, ut av den nyopererte rumpa di og ta ansvar – Stemmen din trengs! De som gjør at du kan leve av det du gjør trenger deg.
Nå.
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
