â€œĂ„Ă„Ă„h, nĂ„ blir ungen sĂ„ SKIKKELIG glad <3 #Åretsbestemamma #mammapoeng

I dag er vi i gang. Facebook har i mange dager bugnet over av de som bare mĂ„tte pynte litt tidlig i Ă„r, de som allerede er ferdig med alle julegavene og de som for lengst har tatt julevaska. Jeg er relativt ung, men jeg har allikevel en del venninner og bekjente med barn, og jeg mĂ„ ĂŠrlig innrĂžmme at etter x-antall pakkekalender-snapper med “se, nĂ„ kommer ungen til Ă„ bli sĂ„ glad, mammapoeng til meg”-snapper i gĂ„r kveld kunne jeg ikke annet enn Ă„ le. 

Og spy. Bittelitt. Ikke fordi det er hyggelig og gjĂžre barna sine glade, eller fornĂžyde. Men fordi pakkekalender hysteriet har tatt HELT av.

For kjĂŠre mamma, med tre unger pĂ„ armen, som har kjĂžpt og pakket inn 72 gaver de siste dagene. Gaver bestĂ„ende av smĂ„, relativt uviktige og ubrukelige ting. Joda, det er jo sikkert fint med en neglelakk, en ny kulepenn, et par hansker og en sjokolade. Men, ja. BehĂžves det? For det er jo ikke nok med de andre pennene i pennalet, og det er vel ikke noe annet man heller kanskje burde bruke pengene sine pĂ„ i jula? Jeg bare spĂžr
 

Jeg har faktisk aldri fĂ„tt pakkekalender av mine foreldre. Aldri. Noen syntes antakeligvis kjempe synd pĂ„ meg, og tror at jeg er veldig bitter – Men poenget mitt er egentlig at det blir jul uansett. For jeg har faktisk hatt noen fantastiske julefeiringer, til tross for at jeg ikke har hatt en gave fra SĂžstrene Grene Ă„ pakke opp hver morgen, eller pĂ„ kvelden fordi jeg glemte det pĂ„ morgningen. 

Det er heller ikke sÄnn at pakkekalenderne og fjÄset som fÞlger med har kommet de siste Ärene. Det var nemlig det nÄr jeg ogsÄ var yngre, men jeg gÄr ikke akkurat med en fÞlelse av at jeg har hatt en dÄrlig barndom fordi jeg ikke fikk pakkekalender. Faktisk sa jeg ganske tidlig til mamma og pappa at det overhode ikke er vits. 

Jeg klarer ikke Ä forstÄ hvorfor vi glorifiserer og hauser opp alt som egentlig ikke trengs Ä bli hauset opp. For hvorfor er vi egentlig sÄ himla opptatt av disse kalenderne? Det er IKKE fordi barna ikke klarer Ä telle ned til jul pÄ egenhÄnd, for Ä si det sÄnn. 

Konklusjonen min er vel egentlig at vi er sÄ himla opptatt av fordi alle andre er det. Eller? 

For nei, ungen din pÄ 2 Är behÞver ikke en pakkekalender. Det gjÞr heller ikke ungdommen din pÄ 17 Är. AltsÄ, hvorfor? 

For nei, du behÞver ikke Ä ha en pakkekalender fordi de andre damene pÄ jobben har snakke om papirkuttene fra all innpakninga og hvor hyggelig det er med en morgenstund der de pakker opp en gave. 

For nei, du er ikke en dÄrlig forelder om du ikke gir ungen din pakkekalender. 

Og ja, det blir jul uansett. Og ja, den blir ganske sÄ fin. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Den siste tiden har det bugnet av historier og fortellinger om kvinner som har blitt utsatt for overgrep og seksuell trakassering. Alt startet da overgrepsavslÞringene mot Hollywoodprodusent Harvey Weinstein kom. Etter det har kvinner verden over stÄtt frem og fortalt sin historie. Her hjemme har skuespillere stÄtt frem, musikere har stÄtt frem, kjendiser har stÄtt frem, nedgravdehistorier har kommet frem i lyset og vi har diskutert seksuell trakassering opp og ned. 

Men nÄr er det egentlig nok? 

Flere gÄr nÄ ut og sier at det er nok av #Metoo. Det lages festlige historier fra menn som latterliggjÞr hele kampanjen, damer fleiper pÄ Facebook med at de fikk klem av en mannlig kollega i dag og at hun fÞler seg seksuelt trakassert og kjente profiler tuller med alt alvoret. 

Og mange ber oss kvinner skjerpe oss. 

For ja, det er nok nÄ. Det er sÄ veldig nok. 

Det er nok av mÞrke historier som kommer frem i lyset. Det er nok av overgrep og det er nok av seksuell trakassering. Men ikke i den form av at vi skal slutte Ä snakke om det. Det er nok av at det eksisterer sÄ mange historier. At folk er med pÄ Ä lage sÄnne historier. 

Det er nemlig nok av overgrep og seksuell trakassering. 

Og vi kan ikke slutte Ä snakke om dette fÞr folk slutter Ä ta andre pÄ rumpa under skjÞrtene, fÞr andre slutter Ä voldta eller fÞr andre slutter Ä mene at de har rett til Ä seksuelt trakassere. 

FĂžrst da er det nok.

Jeg har nemlig sett meg lei av hele kampanjen selv, men det er ikke fordi jeg fÞler et behov for Ä forsvare meg selv, kjÊresten min eller kompisene mine. Fordi denne kampanjen er ikke et hat mot menn, det er et opprop mot noe som overhode ikke er greit. Jeg har sett meg lei pÄ kampanjen fordi jeg fÄr vondt i magen hver gang jeg leser en ny historie, men, det betyr ikke at jeg ikke tÄler det. 

28.november skrev Joacim Lund i Aftenposten at “Skal svinepelsenes holdninger endres, hjelper det fint lite Ă„ fremstille alle menn som overgripere.” Men alle menn blir ikke fremstilt som overgripere. Menn velger helt selv om de er det eller ikke, og jeg syntes ikke at det er annet enn stusselig at menn er nĂždt til Ă„ forsvare menn i noe som er sĂ„ alvorlig. For ja, i denne kampanjen har det handlet om hva menn har gjort mot kvinner, men ingen har sagt at menn ikke fĂ„r vĂŠre med. 

#MeToo er ikke over fÞr mannfolka klarer Ä holde fingra fra fatet. #MeToo er ikke over fÞr vi slutter Ä latterliggjÞre historier i kommentarfeltene. #MeToo er ikke over fÞr kvinnene selv mener at det er nok. 

De som latterliggjÞr dette kan umulig ha en datter, en sÞster, en kone, en mor, en bestemor, en tante eller en venninne. For latterliggjÞr man det da hvis datteren din kommer hjem og forteller at hun har blitt voldtatt eller hvis kona di forteller at hun fikk spÞrsmÄl om hun skulle knulles blid pÄ jobben? 
Er det ogsÄ morsomt? 

Dette er ingen kamp mot menn. Det er en kamp mot overgripere. 

Og #Metoo er langt i fra over. Dessverre. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

Abort ble tillatt i Norge i 1964 og den 30. mai 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt. Men fortsatt mÞter jeg kritiske holdinger nÄr jeg sier at jeg hadde valgt Ä ta abort hvis jeg ble gravid nÄ. 

Jeg er 19 Är gammel, og jeg er pÄ ingen mÄte i en situasjon der jeg Þnsker Ä fÄ barn nÄ. Samtidig er en av mine stÞrste drÞmmer Ä ha mulighet til Ä stifte en familie en gang i fremtiden. Jeg har lenge drÞmt om hvordan det vil vÊre, og kjenner at det kribler i kroppen bare av tanken. 

Samtidig sÄ vet jeg at jeg ikke er rustet til det nÄ. 

Jeg vet at det er vanskelig Ä ta stilling til abort nÄr man ikke har stÄtt i situasjonen selv, men nÄr jeg sier hÞyt til folk at jeg hadde valgt Ä ta abort hvis jeg hadde blitt gravid pÄ nÄvÊrende tidspunkt, sÄ opplever jeg tidvis et enormt sinne. Et sÄ stort sinne at jeg blir sammenliknet med Ä vÊre en morder. Men i mine Þyne handler det kun om at jeg ikke nÄ hadde vÊrt den moren jeg Þnsker Ä vÊre. 

Hvis jeg hadde blitt gravid pÄ nÄvÊrende tidspunkt er det fullt mulig at situasjonen hadde blitt lÞst godt, men den er ikke under noen omstendigheter ideell. Jeg fÞler heller ikke at jeg nÄ er i stand til Ä vÊre den moren jeg hÄper jeg en gang i fremtiden kan vÊre. 

For noen dager siden fikk jeg spÞrsmÄl fra en bekjent om jeg og kjÊresten min ikke hadde vurdert Ä fÄ barn snart, og jeg svarte helt Êrlig at det ikke er aktuelt nÄ. Hun spurte deretter hva jeg hadde gjort hvis jeg ble gravid, og det sa jeg at ikke var et tema i mine Þyne. 

Ingen Þnsker Ä ta abort. Det er ikke sÄnn at noen tar abort, fordi det er moro eller fordi man Þnsker Ä vÊre et dÄrlig menneske. Noen har ufrivillig sex, noen glemmer Ä beskytte seg i fylla, noen glemmer seg og noen ombestemmer seg. Noen ganger fungerer ikke p-pillene slik de skal. Og i mine Þyne er ikke grunnen sÄ viktig, for det viktigste er at man har muligheten til Ä ta det rette valget for seg selv. 

For til alle som blir sinte, fordi jeg sier at jeg hadde tatt abort hvis jeg ble gravid nÄ:

Det er faktisk min kropp, og det er mitt liv. Det Ä ta abort er ikke, og skal ikke brukes som et prevensjonsmiddel. Men det er en mulighet alle kvinner burde ha rett til Ä ha. Det handler nemlig ikke i mine Þyne om Ä vÊre egoistisk, faktisk tvert i mot. I mine Þyne handler det faktisk om Ä vÊre sÄ realistisk at jeg skjÞnner at jeg ikke er godt nok rustet, og at min livssituasjon nÄ ikke er god nok for et barn. 

Det finnes mange viktigere liv Ä redde, enn et liv som enda ikke har startet. 

I mine Þyne er det Ä sette et barn til verden noe av det stÞrste man kan gjÞre, men ikke til en hver pris. Jeg stiller med fullt og helt bak at alle kvinner skal fÄ lov til Ä bestemme selv hva de Þnsker Ä gjÞre med sin egen kropp og om de selv Þnsker Ä sette et barn til livet. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

 

 

Bilde: Kjersti Westeng // Nettavisen

KjĂŠre voksne mennesker i kommentarfeltet.

NÄr skal dere gi opp? NÄ skal dere forstÄ at dere blir sett?

Det er mulig at kommentarfeltene kom brÄtt pÄ foreldre-generasjonen, og kanskje generasjonen over dem ogsÄ. Det er mulig at dere er ekstremt uenig i politikken til MiljÞpartiet De GrÞnne, det er mulig at dere syntes at en Farmen-deltaker er dum og det er mulig at dere er uenige i hvem som gikk ut av The Voice forrige fredag, men Êrlig talt. 

Hvorfor klarer dere ikke Ä oppfÞre dere? 

Det viser seg i en ny rapport at 200 av 2000 kommentarer hos NRK og TV 2 var hatefulle utsagn, og jeg klarer oppriktig ikke Ä forstÄ hvordan voksne mennesker fÄr til dette. Hvordan voksne mennesker fÄr seg til Ä mene at Sophie Elise sin rase burde vÊrt utrydningstruet, at jeg ble overfalt for oppmerksomhet eller at Erna Solberg er for tjukk til Ä bli seksuelt trakassert, fordi ingen vil trakassere noen som ikke er deilig.

Hallo? ForstÄr dere hvor dumt det hÞres ut? ForstÄr dere at ALLE kan lese dette? 

Barn, barnebarn, kollegaer, naboer, sĂžstre, venner, bekjente, kassedama eller eksen?

Er ikke det bare fryktelig flaut? 

Min generasjon vokser opp med et kommentarfelt som ikke likner grisen, og et kommentarfelt som inneholder mobbing, sjikane og hatefulle utsagn. Og min generasjon ler, vi ler fordi det er underholdning av Vigdis (61 Är og sykepleier) syntes at en Farmen-deltaker aldri burde vÊrt fÞdt. Fordi det virker som om Vigdis ikke forstÄr hva hun driver med. Til tross for at det egentlig bare er skikkelig trist. 

Samtidig er det foreldre-generasjonen som oppdrar oss, og det er ikke annet enn ekstremt dobbeltmoralsk og si at mobbing er feil, nÄr vi daglig ser voksne mennesker harsellerer og mobbe i kommentarfeltene pÄ Internett. 

Mange definerer nettroll som de som har falt utenfor. De som sitter i kjelleren sin, hater og spekulerer. De som verken eier nÄla i veggen eller respekt for andre, men den definisjonen er vi ferdig med. For lengst. For det er ikke kun en spesiell gruppe mennesker som oppfÞrer seg totalt rÊvva pÄ internett, det er ogsÄ bestemÞdrene, smÄ gutta, mannen i livskrise og den sjalu dama. 

Det er mennesker man tydelig ser hvor jobber, som sitter med ungene pÄ fanget pÄ hytta og som nylig sjekket inn pÄ en restaurant med kona. 

Jeg har ikke noe godt svar pÄ hvorfor vi har mistet kommentarfeltene, men jeg mistenker at vi mistet dem nÄr vi hang oss alt for mye opp i ytringsfriheten. For jeg tror mange glemmer at det Ä si at jeg burde voldtas ikke er ytringsfrihet, men en straffbar handling. For ikke Ä snakke om totalt uvesentlig og usaklig. 

Det er faktisk et problem at alle kan si hva de mener i kommentarfeltene, det er et problem av 200 av 2000 mennesker i et kommentarfelt ikke klarer Ä oppfÞre seg. 

Jeg skal Êrlig innrÞmme si at jeg Þnsker meg en endring, og jeg tror det er nÞdvendig med en endring. Jeg mener ikke at man skal slutte Ä mene, eller at man skal slutte Ä diskutere, men pÄ en eller annen mÄte er vi nÞdt til Ä rÞske tak i kommentarfeltet, ta tak i de som sitter bak og slÄ hardt ned pÄ det som ikke er greit. 

For hvis ikke er jeg redd vi dreper den gode debatten. 

Og hvor vanskelig er det egentlig Ä oppfÞre seg? 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Rasistene finnes. De finnes overalt. De finnes i skolegÄrden, pÄ jobben, pÄ Facebook, pÄ fotballkampen, pÄ butikken, i familieselskapet. Ja. De finnes egentlig overalt.

Men. Jeg lurer ofte pÄ hvor grensa gÄr, fra Ä vÊre rasist, til Ä ikke vÊre rasist. 

Jeg fikk nemlig for en liten stund siden en beskjed om at jeg var rasist fordi jeg ikke ville at Islam skulle blandes inn i de norske julesangene. Og stilte derimot motspÞrsmÄlet: Rasist pÄ grunn av hva? 

Rasist fordi ikke alle og alt ikke alltid kan inkluderes? Eller, vil inkluderes? 

Jeg skal vÊre helt Êrlig og si at jeg er redd for Ä bli kalt rasist. For er jeg rasist er jeg et dÄrlig menneske som ikke vil andre mennesker godt. Da mener jeg ikke at alle mennesker er like mye verdt og jeg mener da at det ikke er et behov for andre mennesker. Jeg er dermed livredd for Ä bli assosisert med noen av de punktene. For hvem vil vel egentlig vÊre rasist? 

Hvert fall ikke jeg.

Samtidig sÄ syntes jeg ikke alt er riktig. Men jeg merker at jeg sensurerer meg selv fordi jeg er redd for Ä bli kalt rasistisk.

For jeg mener ikke at Norge skal endre pÄ sine tradisjoner fordi man skal inkludere flere. MisforstÄ meg rett, jeg er for at Norge stadig vekk endres (fordi det trengs), men jeg er ikke for at Norge for eksempel skal gi slipp pÄ juletrefestene fordi det er stÞtende mot noen andre.
Jeg er heller ikke for at man skal lage egne muslimske skoler, og grunnen er ikke at jeg hater muslimer eller syntes at alle er dÄrlige mennesker. Jeg er ikke for at barn skal gÄ med hijab, og jeg er ikke rasist pÄ grunn av det.  

Jeg hÞrer ofte at alle mennesker er like mye verdt, og jeg skal vÊre helt Êrlig og si at jeg syntes at det er feil. For jeg syntes ikke de som bomber uskyldige mennesker er like mye verdt som oss andre. Jeg syntes ikke de som voldtar er like mye verdt som oss andre. Jeg syntes ikke de som seksuelt misbruker barn er like mye verdt som oss andre. Er det feil, og rasistisk Ä si? 

Det er stor forskjell pÄ Ä vÊre kritisk og rasistisk. Noen er Äpenlyst rasistiske, og det er ikke greit. Men jeg er ikke rasistisk fordi jeg ytrer meg om fremmedfrykt, spÞrsmÄl eller tanker knyttet til religion, sÄ lenge jeg oppfÞrer meg pÄ en god og riktig mÄte. 

Vi mÄ passe oss sÄ vi ikke blir sÄ redd for rasismen at vi ikke lenger kan ta grep, diskutere og skape gode forandringer sammen. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Sarah Hall/Twitter

Den britiske tobarnsmoren Sarah Hall har fÄtt stor oppmerksomhet i mediene de siste dagene etter at hun tok til orde for Ä fÄ fjernet eventyret om Tornerose fra skoleundervisningen for de yngste barna. Hun mener at eventyret promoterer uakseptabel oppfÞrsel, som ikke burde leses for smÄ barn.

Hun skrev blant annet: – Vet dere hva. Mens vi fortsatt har fortellinger som dette i skolen, kommer vi aldri til Ă„ forandre inngrodde holdninger om seksuell adferd. #MeToo, pĂ„ twitter nylig. Moren viser blant annet til da prinsen kysser Tornerose nĂ„r hun vĂ„kner, og at hun ikke samtykker til dette. 

Tornerose har alltid vÊrt en av mine favoritt-prinsesser. Jeg eide den samme kjolen som Tornerose har i Disney-eventyret nÄr jeg var liten, og jeg har ikke tall pÄ hvor mange ganger jeg dro i barnehagen utkledd som Tornerose. Jeg dro i barnehagen utkledd som Tornerose fordi hun var sterk, vakker og inspirerende. 

Disneys-versjonen av Tornerose er kanskje den mest kjente, men opprinnelig var historien en ganske annen. Disney laget historien om Tornerose som sover i hundre Är etter Ä ga stukket seg pÄ en tein. 

I den originale versjonen forelsker prinsen seg i den sovende prinsessen, og voldtar henne mens hun sover. Hun blir gravid og fÞder tvillinger i sÞvne. Et av barna suger pÄ fingeren hennes, noe som fjerner giften som fikk henne til Ä sove, og dermed vÄkner hun.

Men. 

Vi kan ikke fjerne alt som er ubehagelig, og pÄ mange mÄter syntes jeg vi skal gjÞre alt annet enn Ä fjerne eventyret. Jeg tror ikke det er bra at foreldre Þnsker Ä reservere barna sine for verken sex, ubehagelige opplevelser, vold eller kriminelle handlinger, og pÄ en mÄte finnes det vel egentlig ingen bedre mÄte Ä lÊre det bort enn i eventyrene og bÞkene! Jeg ser egentlig pÄ det som en unik mulighet til Ä fortelle barna om hva som burde skjedd, hva som er feil eller hva de selv burde gjÞre i liknende situasjoner. 

Jeg tror hvert fall ikke at det rette er Ä fjerne det. 

Det er mye ubehagelig i bÄde historien vÄr og i eventyrene, men Ä fjerne det fordi det er ubehagelig eller feil hjelper ikke. Seksuelle overgrep eller trakassering forsvinner ikke fordi vi fjerner et eventyr. 

Barna tÄler Ä lÊre om seksuell trakassering, og det er de voksne sitt ansvar Ä gjÞre det. Ikke fjerne det. Tornerose skal ikke fjernes, fordi det er et av de fÄ heltinneeventyrene vi har og fordi vi ikke kan fjerne alt som er ubehagelig. Dessuten tar Tornerose opp flere viktige temaer som menstrasjon og aggresjonen som kan oppstÄ mellom mor og datter, nÄr datteren blir kjÞnnsmoden. 

Vi kan faktisk ikke forby alt. Verden kan vĂŠre et farlig sted, men Ă„ lese om den er ikke det (James La. Rose).

Barn, eller ei. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Tidligere i dag kom jeg over denne lappen pÄ bildet over. Lappen er en invitasjon til en julefest 9.desember der det skal servers julemat og utfÞres tradisjoner i forbindelse med julen i RadÞy kommune i Hordaland. Dette er et arrangement som har blitt arrangert flere ganger tidligere. Invitasjonen er delt ut pÄ en internasjonal café, og er delt ut til spesielt inviterte. Og det er pÄ mange mÄter flott at man tydelig viser at alle er invitert, men jeg sitter allikevel med en god del spÞrsmÄl: 

– Er man nĂždt til Ă„ “spesielt” invitere innvandrere til Ă„ feire jul?

Er det ikke mer folkelig og greit Ä skrive at absolutt alle som Þnsker Ä vÊre med Ä feire er invitert? Jeg syntes det er ufint Ä kategorisere gjestene, uansett hvor man er fra. 

– Er det ikke meget spesielt at det opereres med to forskjellige priser? 

Jeg oppfatter det faktisk nĂŠrmest som ufint, mot begge gruppene det siktes mot. For det fĂžrste er det ikke en nĂždvendighet at man har dĂ„rligere Ăžkonomi fordi man er innvandrer. Det Ăžkonomiske har pĂ„ mange mĂ„ter ingenting Ă„ gjĂžre med hvor du kommer fra, hvordan du ser ut eller hvem du tror pĂ„. Derfor opplever jeg det ikke annet enn ganske uvitende og lite gjennomtenkt. For hva med enslige, pensjonister, studenter, arbeidsledige, de som er ufĂžretrygdet eller de som rett og slett ikke har god nok Ăžkonomi? Hvorfor legges det opp til at man automatisk har bedre Ăžkonomi nĂ„r man er en sĂ„kalt “norsk venn”? 

Samtidig sÄ lurer jeg pÄ hvor grensa gÄr for hvem som egentlig er innvandrer og hvem som ikke er det? Og hva er egentlig forskjellen? 

– Er ikke dette diskriminering? 

Jeg spÞr, fordi jeg sliter med Ä finne svaret selv. Men er det ikke diskriminering og rasisme og gi en gruppe mennesker sÊrfordeler fremfor andre grupper, basert pÄ etnisk opprinnelse, hudfarge eller religion? 

Jeg er en av de som mener at vi skal inkludere alle, at alle skal vÊre med og at vi skal holde pÄ vÄre tradisjoner. Det er flott at alle inkluderes og inviteres, uten Ä ta stilling til hvem man er.

Jeg forstÄr at det er ment for Ä integrere de som kommer fra helt andre kulturer og tradisjoner. Jeg forstÄr ogsÄ at det er godt forsÞk pÄ Ä la innvandrere ta del i vÄr kultur og vÄre tradisjoner, for ikke Ä snakke om Ä gjÞre avstanden mindre. 

Men, ser det ikke utad veldig spesielt ut at det dannes forskjeller som dette? Uansett hvilken vei det gÄr? 

Hva syntes du? 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg er en av de som ikke drikker alkohol. Jeg velger heller Ä kjÞre til fest, enn Ä bruke hundrevis av kroner pÄ taxi. Jeg velger heller en god morgendag, fremfor fylleangst. Jeg velger heller en time mindre pÄ dansegulvet, enn Ä aldri komme meg hjem. Jeg velger heller Ä te meg, enn Ä miste alle hemninger. Sannheten er egentlig at jeg ikke fÄr noen ting ut av det Ä drikke alkohol. Jeg liker ikke vin, eller Þl, og syntes genrelt ikke at alkohol er noe for meg.

Samtidig har jeg venner og bekjente som ELSKER alkohol, og jeg har flere som gjerne tar seg et glass vin hver eneste kveld hvis muligheten byr seg. Jeg har ogsÄ de vennene som er ute og fester hver eneste helg og de som ikke vet hva de skulle gjort uten. 

Jeg skal Êrlig innrÞmme at jeg er litt sliten av presset om Ä drikke alkohol. Den skjulte forventingen til at jeg skal drikke, som kommer fra bÄde mine jevnaldrende og voksne. For ikke Ä snakke om alle spÞrsmÄlene jeg fÄr nÄr jeg takker pent nei. For jeg er ikke gravid, syk eller kristen fordi jeg ikke drikker alkohol. 

Jeg elsker Ä danse og slÄ ut hÄret, og jeg blir derfor gjerne med ut. Samtidig sÄ foretrekker jeg pizzakvelder, sofakos og stearinlys fremfor enda et navn pÄ en liggelista, grÞftefyll og fortrolige fyllasamtaler. 

For noen kvelder siden gikk jeg og noen venninner hjem fra en treningsÞkt. Vi stÞtte pÄ en gjeng med mannfolk som forsÞkte Ä sjekke oss opp. De kommenterte hvor svette, fine og deilige vi var. For ikke Ä snakke om hvor bra rumper vi fikk i treningstights. De fortalte at de var lÊrere, og at de kunne lÊre oss noen triks hvis vi ville, men vi takket pent nei. Vi kom oss ikke unna fÞr etter at en av mennene hadde klasket den ene venninna mi pÄ rumpa, og vi hadde bedt de drite og dra. 

I disse julebord-tider kjenner jeg at jeg syntes mye av det det er mer et herk enn moro. Jeg fÞler at alt er lov sÄ lenge det heter julebord og det er alkohol innblandet. Jeg fÞler at det er en forventing til at man skal drikke, ha hÊla i taket og glemme alle hemninger. At det er lov til Ä glemme hvordan man egentlig skal oppfÞre seg. Og at man har noen som venter pÄ deg hjemme. 

Jeg har ingenting i mot alkohol. Du mÄ gjerne drikke til du danser, spyr eller havner i samme seng som kollegaen din. Bare la meg slippe. Og oppfÞr deg, for det kommer en dag i morgen. 

 

AV-OG-TILs 10 alkovettrÄd pÄ julebord

1. Dropp lange vorspiel

Det blir som regel nok av drikke utover kvelden. Lange vorspiel kan fĂžre til at man starter feiringen med for hĂžy promille.

2. Ikke drikk pÄ tom mage

Mange sparer pÄ kaloriene ved ikke Ä spise sÄ mye hvis de vet de skal drikke Þl eller vin som har et hÞyt kaloriinnhold. Dette er en dÄrlig strategi.

3. Drikk vann

Dersom man husker Ä drikke vann i lÞpet av kvelden blir bÄde festen bedre og man fÄr en hyggeligere dagen derpÄ.

4. Gi beng i bong

Det er faktisk lov Ä ikke bruke opp drikkebonger dersom man fÞler man har fÄtt nok. Eller kjÞpe noe som ikke inneholder alkohol.

5. UnngÄ Ä ta opp konflikter

Julebordet er verken tid eller sted for Ä lÞse jobbkonflikter. Miksen av alkohol og vanskelige fÞlelser kan vÊre noksÄ eksplosiv.

6. VĂŠr helt sjef

Dersom du er leder har du et spesielt ansvar for Ä sette standarden nÄr det kommer til hva som er akseptabelt pÄ julebord. God alkoholkultur starter pÄ toppen.

7. Ta vare pÄ hverandre

Gode kolleger forteller hverandre pÄ en hyggelig mÄte nÄr man bÞr roe ned tempoet pÄ drikkingen.

8. Husk at dere blir sett av andre

Hvis dere har julebordet pÄ et offentlig sted representerer dere bedriften. Det kan skade omdÞmmet dersom man fester vilt.

9. Det er ingen skam Ă„ snu

GÄ hjem mens kvelden er pÄ topp og fÞr du er blitt for sliten.

10. Vis respekt

FlÞrting pÄ jobb kan vÊre gÞy og mange treffer partneren sin i arbeidslivet. Seksuell trakassering eller ubehageligheter er aldri greit. Samme om du er full eller ei.

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs


                                                                                                                                                                                                                                                                                                            Foto: Annie Hyrefeldt

En lÊrer. Flere studenter. En politistudent. En venninne. Noen pappaer. En frisÞr. En personlig trener. En skoleelev. En barndomsvenn. En datter. En sÞnn. En eiendomsmegler. En selger. En barnehageansatt. En kompis. 

For noen uker siden ble det spredt et nakenbilde av meg pÄ nett. Bildet ble tatt i garderoben pÄ Elixia og spredd pÄ appen Jodel. Bildet ble spredd fort, og jeg mottok haugevis av eksemplarer selv. 

#Metoo-debatten startet med sexskandalene rundt den mektige Hollywood-produsenten Harvey Weinstein. Debatten ruller ogsÄ i Norge. Viktige saker og hendelser har kommet frem i lyset, og tilfeller som burde vÊrt tak i for lengst blir nÄ endelig snakket om. Rett etter at debatten satt i gang ble bildene av meg spredd, og for fÄ dager siden gikk det private bilder av Nora MÞrk rundt. 

I forbindelse med dette har det vĂŠrt snakket mye om man skal fortelle hvem som gjĂžr dette. Hvem som er sĂ„ onde at de utfĂžrer overgrep, trakasserer og deler private bilder av andre. Svaret er at man egentlig ikke kan dele hvem som gjĂžr dette, til tross for at man egentlig har beviser. I mitt tilfelle er det egentlig stĂžrre sannsynlighet for at jeg blir dĂžmt for Ă„ fortelle hvem som har delt bildene av meg, enn at de som har gjort det blir dĂžmt. Faktisk ble lederen av “Barnas Trygghet” dĂžmt til 75 dagers fengsel for Ă„ krenke privatlivet nĂ„ nylig. AltsĂ„, krenket privatlivet til voldektsmenn. Overgrepsmenn. Menn som har har hatt lyst til Ă„ mĂžte mindreĂ„rige. Og kommunisert med disse over nett. 

I mine Þyne er det festlig. NÊrmest utrolig. For skal man egentlig le eller grÄte? 

Jeg sitter pÄ en liste med navn, og pÄ denne listen stÄr det navn som jeg bÄde kjenner og ikke kjenner. Det stÄr navnene til mennesker i alle forskjellige aldre og arbeidsgrupper. Det stÄr venner og bekjente. Det yngste navnet er 14 Är. Det eldste er 47 Är. 

Jeg har de siste dagene kontaktet foreldrene til de mindreÄrige pÄ denne listen. Jeg har ogsÄ kontaktet flere av de jeg kjenner som har stÄr pÄ den. Det er ironisk hvordan alle beklager seg og ikke har en god forklaring pÄ hvorfor. 

For hvordan kan man egentlig forklare at man Þnsker Ä blottlegge en annen? At man har tatt kontroll over en annen sin kropp? At man har Þnsket en annen vondt? At man har Þnsket Ä drite ut en annen? 

Ingen klarer det, men samtidig har alle valgt pÄ listen valgt Ä gjÞre det. 

Jeg deler dette fordi jeg Þnsker Ä poengtere at det skjer, og at det ikke er en spesiell gruppe mennesker som trakasserer, utfÞrer overgrep eller sprer private bilder av andre. 

Og for Ä fortelle hvor vondt det gjÞr. 

Hvis du fÄr et nakenbilde, sÄ vÊr sÄ snill Ä:

1. Slett det med en gang. Ikke lagre det pĂ„ telefonen din “bare for Ă„ ha det”.

2. Send melding til dem/den som har sendt det til deg og be de skjerpe seg. SpÞr om de faktisk er klar over hva de gjÞr (du kan ogsÄ anmelde dem).

3. Ikke send bildet videre til personen som er avbildet. Antakeligvis er denne personen fullt klar over situasjonen, og trenger ikke Ä vite at du ogsÄ sitter pÄ bildet (noe som er like ille). 

4. Det du derimot skal gjÞre er Ä fortelle personen hvem som sendte deg det/sprer det videre. 

5. Ikke ta screenshot. Vil du ikke ha det, be personen slutte/blokk den. Vil du ha det, se, og legg det vekk. 

6. Ikke vis det videre til kompiser fordi du vil vÊre kul. Ei eller til venninner for Ä le. 

7. Ikke gjÞr narr av personen pÄ bildet og ikke stemple den. 

8. Personen pÄ bildet sitter antakeligvis pÄ en skikkelig skamfÞlelse og har det antakeligvis fryktelig vondt. ForsÞk Ä sette deg inn i situasjonen, fremfor Ä heve deg over den. Det kunne faktisk vÊrt deg eller noen du var glad i. 

NÄ skal jeg fortsette Ä kontakte de jeg vet hvem er. Fordi det er viktig. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

I gÄr ettermiddag satt jeg bak to yngre gutter pÄ bussen. Den ene gutten fortalte at kjÊresten hans hadde fÄtt mensen, og at det var sÄ himla ekkelt nÄr hun hadde skiftet bind og kastet det i sÞpla. Han fortalte at det bÄde luktet og var ekkelt nÄr han selv skulle kaste noe. For ikke Ä snakke om det dÄrlige humÞret hun ble i nÄr hun hadde mensen. Kompisen var enig. 

Det fikk meg egentlig til Ä tenke, og jeg googlet i ren nysgjerrighet mensen. Ironisk nok dukket det ikke opp et eneste bilde av mensen. Det dukket kun opp synonymer, ord og mennesker, men ikke et eneste bilde av ordentlig blod fÞr jeg hadde bladd til fingrene mine ikke orket mer. 

Jeg fikk meg derfor til Ä poste bildet under pÄ Instagram.

Grunnen til at jeg gjorde det er fordi vi aldri ser mensen i en naturlig sammenheng. For jeg lurer pÄ hvorfor vi ikke kan google mensen Ä fÄ et naturlig inntrykk? Fordi jeg lurer pÄ hvorfor vi aldri kan se mensen pÄ film. Fordi jeg lurer pÄ hvorfor vi aldri kan se mensen i magasiner. Fordi jeg lurer pÄ hvorfor vi aldri ser mensen pÄ TV. Fordi jeg lurer pÄ hvorfor mensen sensureres. 

Jeg lurer pÄ hvorfor mensen, som er sÄ normalt og vanlig blir sensurert fra virkeligheten. 

I mine Þyne sensureres kvinnekroppen, det som skjer med den og vÄre rettigheter. Det sender signaler om at mensen er noe vi aller helst ikke vil se, noe som er flaut og noe vi ikke snakker om. 

For hvorfor i ALLE dager sÄ vi aldri at en av jentene i Gossip Girl hadde mensen? 

Jeg sier ikke at vi skal ha mensen over alt, jeg sier heller ikke at vi skal snakke om det hele tiden eller bli eksponert for bilder hele tiden, men jeg sier at det ikke er annet enn trist at mensen fortsatt anses som noe sÄ hemmelig, tabu og flaut at vi ikke tÄler Ä se det. 

I mine Ăžyne viser denne muligens ubevisste sensureringen hvor viktig det er Ă„ fortsette og normalisere mensen og andre tabubelagte temaer.

Bildet av meg viser en helt vanlig kvinne, med mensen. Noe alle kvinner i verden har. Og ja, jeg har dÄrlige dager pÄ grunn av mensen. Jeg blÞr gjennom, jeg blir grinete, jeg sutrer mer og jeg klager. Men samtidig sÄ begrenser det meg ikke. For jeg kan danse, jeg kan reise, jeg kan le, jeg kan trene, jeg kan hoppe, jeg kan ha sex, jeg kan jobbe og jeg kan leve. 

Instagramfeeden min bestÄr stort sett av nytraktet kaffe, reisemÄl og lykkelige mennesker. Jeg forstÄr at et snev av virkeligheten kanskje forstyrrer det perfekte livet. Men noe som er sÄ vanlig fortjener Ä bli prata om. Faktisk sensurerte Instagram for to Är siden bildet til Rupi Kaur nÄr hun la ut en bildeserie om mensen. 

Jeg la ut bildet fordi det skjer. Fordi det er helt normalt. Fordi halvparten av oss opplever det. Fordi det ikke behÞver Ä vÊre flaut. Fordi det ikke burde vÊre tabu. Fordi det er en del av pakka. Fordi det er sÄnn det er Ä vÊre kvinne.  

Hvis vi tÄler Ä se bÊsjebleier, snÞrr, fyllespy og fÞdsler pÄ sosiale medier, tÄler vi faktisk Ä se noe sÄ normalt som mensen ogsÄ. 

Fordi er er 100 % ekte. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Â