Kategori: Tanker 💭

“åååh, nå blir ungen så SKIKKELIG glad <3 #Åretsbestemamma #mammapoeng

I dag er vi i gang. Facebook har i mange dager bugnet over av de som bare måtte pynte litt tidlig i år, de som allerede er ferdig med alle julegavene og de som for lengst har tatt julevaska. Jeg er relativt ung, men jeg har allikevel en del venninner og bekjente med barn, og jeg må ærlig innrømme at etter x-antall pakkekalender-snapper med “se, nå kommer ungen til å bli så glad, mammapoeng til meg”-snapper i går kveld kunne jeg ikke annet enn å le. 

Og spy. Bittelitt. Ikke fordi det er hyggelig og gjøre barna sine glade, eller fornøyde. Men fordi pakkekalender hysteriet har tatt HELT av.

For kjære mamma, med tre unger på armen, som har kjøpt og pakket inn 72 gaver de siste dagene. Gaver bestående av små, relativt uviktige og ubrukelige ting. Joda, det er jo sikkert fint med en neglelakk, en ny kulepenn, et par hansker og en sjokolade. Men, ja. Behøves det? For det er jo ikke nok med de andre pennene i pennalet, og det er vel ikke noe annet man heller kanskje burde bruke pengene sine på i jula? Jeg bare spør… 

Jeg har faktisk aldri fått pakkekalender av mine foreldre. Aldri. Noen syntes antakeligvis kjempe synd på meg, og tror at jeg er veldig bitter – Men poenget mitt er egentlig at det blir jul uansett. For jeg har faktisk hatt noen fantastiske julefeiringer, til tross for at jeg ikke har hatt en gave fra Søstrene Grene å pakke opp hver morgen, eller på kvelden fordi jeg glemte det på morgningen. 

Det er heller ikke sånn at pakkekalenderne og fjåset som følger med har kommet de siste årene. Det var nemlig det når jeg også var yngre, men jeg går ikke akkurat med en følelse av at jeg har hatt en dårlig barndom fordi jeg ikke fikk pakkekalender. Faktisk sa jeg ganske tidlig til mamma og pappa at det overhode ikke er vits. 

Jeg klarer ikke å forstå hvorfor vi glorifiserer og hauser opp alt som egentlig ikke trengs å bli hauset opp. For hvorfor er vi egentlig så himla opptatt av disse kalenderne? Det er IKKE fordi barna ikke klarer å telle ned til jul på egenhånd, for å si det sånn. 

Konklusjonen min er vel egentlig at vi er så himla opptatt av fordi alle andre er det. Eller? 

For nei, ungen din på 2 år behøver ikke en pakkekalender. Det gjør heller ikke ungdommen din på 17 år. Altså, hvorfor? 

For nei, du behøver ikke å ha en pakkekalender fordi de andre damene på jobben har snakke om papirkuttene fra all innpakninga og hvor hyggelig det er med en morgenstund der de pakker opp en gave. 

For nei, du er ikke en dårlig forelder om du ikke gir ungen din pakkekalender. 

Og ja, det blir jul uansett. Og ja, den blir ganske så fin. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Den siste tiden har det bugnet av historier og fortellinger om kvinner som har blitt utsatt for overgrep og seksuell trakassering. Alt startet da overgrepsavsløringene mot Hollywoodprodusent Harvey Weinstein kom. Etter det har kvinner verden over stått frem og fortalt sin historie. Her hjemme har skuespillere stått frem, musikere har stått frem, kjendiser har stått frem, nedgravdehistorier har kommet frem i lyset og vi har diskutert seksuell trakassering opp og ned. 

Men når er det egentlig nok? 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Flere går nå ut og sier at det er nok av #Metoo. Det lages festlige historier fra menn som latterliggjør hele kampanjen, damer fleiper på Facebook med at de fikk klem av en mannlig kollega i dag og at hun føler seg seksuelt trakassert og kjente profiler tuller med alt alvoret. 

Og mange ber oss kvinner skjerpe oss. 

For ja, det er nok nå. Det er så veldig nok. 

Det er nok av mørke historier som kommer frem i lyset. Det er nok av overgrep og det er nok av seksuell trakassering. Men ikke i den form av at vi skal slutte å snakke om det. Det er nok av at det eksisterer så mange historier. At folk er med på å lage sånne historier. 

Det er nemlig nok av overgrep og seksuell trakassering. 

Og vi kan ikke slutte å snakke om dette før folk slutter å ta andre på rumpa under skjørtene, før andre slutter å voldta eller før andre slutter å mene at de har rett til å seksuelt trakassere. 

Først da er det nok.

Jeg har nemlig sett meg lei av hele kampanjen selv, men det er ikke fordi jeg føler et behov for å forsvare meg selv, kjæresten min eller kompisene mine. Fordi denne kampanjen er ikke et hat mot menn, det er et opprop mot noe som overhode ikke er greit. Jeg har sett meg lei på kampanjen fordi jeg får vondt i magen hver gang jeg leser en ny historie, men, det betyr ikke at jeg ikke tåler det. 

28.november skrev Joacim Lund i Aftenposten at “Skal svinepelsenes holdninger endres, hjelper det fint lite å fremstille alle menn som overgripere.” Men alle menn blir ikke fremstilt som overgripere. Menn velger helt selv om de er det eller ikke, og jeg syntes ikke at det er annet enn stusselig at menn er nødt til å forsvare menn i noe som er så alvorlig. For ja, i denne kampanjen har det handlet om hva menn har gjort mot kvinner, men ingen har sagt at menn ikke får være med. 

#MeToo er ikke over før mannfolka klarer å holde fingra fra fatet. #MeToo er ikke over før vi slutter å latterliggjøre historier i kommentarfeltene. #MeToo er ikke over før kvinnene selv mener at det er nok. 

De som latterliggjør dette kan umulig ha en datter, en søster, en kone, en mor, en bestemor, en tante eller en venninne. For latterliggjør man det da hvis datteren din kommer hjem og forteller at hun har blitt voldtatt eller hvis kona di forteller at hun fikk spørsmål om hun skulle knulles blid på jobben? 
Er det også morsomt? 

Dette er ingen kamp mot menn. Det er en kamp mot overgripere. 

Og #Metoo er langt i fra over. Dessverre. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Abort ble tillatt i Norge i 1964 og den 30. mai 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt. Men fortsatt møter jeg kritiske holdinger når jeg sier at jeg hadde valgt å ta abort hvis jeg ble gravid nå. 

Jeg er 19 år gammel, og jeg er på ingen måte i en situasjon der jeg ønsker å få barn nå. Samtidig er en av mine største drømmer å ha mulighet til å stifte en familie en gang i fremtiden. Jeg har lenge drømt om hvordan det vil være, og kjenner at det kribler i kroppen bare av tanken. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Samtidig så vet jeg at jeg ikke er rustet til det nå. 

Jeg vet at det er vanskelig å ta stilling til abort når man ikke har stått i situasjonen selv, men når jeg sier høyt til folk at jeg hadde valgt å ta abort hvis jeg hadde blitt gravid på nåværende tidspunkt, så opplever jeg tidvis et enormt sinne. Et så stort sinne at jeg blir sammenliknet med å være en morder. Men i mine øyne handler det kun om at jeg ikke nå hadde vært den moren jeg ønsker å være. 

Hvis jeg hadde blitt gravid på nåværende tidspunkt er det fullt mulig at situasjonen hadde blitt løst godt, men den er ikke under noen omstendigheter ideell. Jeg føler heller ikke at jeg nå er i stand til å være den moren jeg håper jeg en gang i fremtiden kan være. 

For noen dager siden fikk jeg spørsmål fra en bekjent om jeg og kjæresten min ikke hadde vurdert å få barn snart, og jeg svarte helt ærlig at det ikke er aktuelt nå. Hun spurte deretter hva jeg hadde gjort hvis jeg ble gravid, og det sa jeg at ikke var et tema i mine øyne. 

Ingen ønsker å ta abort. Det er ikke sånn at noen tar abort, fordi det er moro eller fordi man ønsker å være et dårlig menneske. Noen har ufrivillig sex, noen glemmer å beskytte seg i fylla, noen glemmer seg og noen ombestemmer seg. Noen ganger fungerer ikke p-pillene slik de skal. Og i mine øyne er ikke grunnen så viktig, for det viktigste er at man har muligheten til å ta det rette valget for seg selv. 

For til alle som blir sinte, fordi jeg sier at jeg hadde tatt abort hvis jeg ble gravid nå:

Det er faktisk min kropp, og det er mitt liv. Det å ta abort er ikke, og skal ikke brukes som et prevensjonsmiddel. Men det er en mulighet alle kvinner burde ha rett til å ha. Det handler nemlig ikke i mine øyne om å være egoistisk, faktisk tvert i mot. I mine øyne handler det faktisk om å være så realistisk at jeg skjønner at jeg ikke er godt nok rustet, og at min livssituasjon nå ikke er god nok for et barn. 

Det finnes mange viktigere liv å redde, enn et liv som enda ikke har startet. 

I mine øyne er det å sette et barn til verden noe av det største man kan gjøre, men ikke til en hver pris. Jeg stiller med fullt og helt bak at alle kvinner skal få lov til å bestemme selv hva de ønsker å gjøre med sin egen kropp og om de selv ønsker å sette et barn til livet. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

Bilde: Kjersti Westeng // Nettavisen

Kjære voksne mennesker i kommentarfeltet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når skal dere gi opp? Nå skal dere forstå at dere blir sett?

Det er mulig at kommentarfeltene kom brått på foreldre-generasjonen, og kanskje generasjonen over dem også. Det er mulig at dere er ekstremt uenig i politikken til Miljøpartiet De Grønne, det er mulig at dere syntes at en Farmen-deltaker er dum og det er mulig at dere er uenige i hvem som gikk ut av The Voice forrige fredag, men ærlig talt. 

Hvorfor klarer dere ikke å oppføre dere? 

Det viser seg i en ny rapport at 200 av 2000 kommentarer hos NRK og TV 2 var hatefulle utsagn, og jeg klarer oppriktig ikke å forstå hvordan voksne mennesker får til dette. Hvordan voksne mennesker får seg til å mene at Sophie Elise sin rase burde vært utrydningstruet, at jeg ble overfalt for oppmerksomhet eller at Erna Solberg er for tjukk til å bli seksuelt trakassert, fordi ingen vil trakassere noen som ikke er deilig.

Hallo? Forstår dere hvor dumt det høres ut? Forstår dere at ALLE kan lese dette? 

Barn, barnebarn, kollegaer, naboer, søstre, venner, bekjente, kassedama eller eksen?

Er ikke det bare fryktelig flaut? 

Min generasjon vokser opp med et kommentarfelt som ikke likner grisen, og et kommentarfelt som inneholder mobbing, sjikane og hatefulle utsagn. Og min generasjon ler, vi ler fordi det er underholdning av Vigdis (61 år og sykepleier) syntes at en Farmen-deltaker aldri burde vært født. Fordi det virker som om Vigdis ikke forstår hva hun driver med. Til tross for at det egentlig bare er skikkelig trist. 

Samtidig er det foreldre-generasjonen som oppdrar oss, og det er ikke annet enn ekstremt dobbeltmoralsk og si at mobbing er feil, når vi daglig ser voksne mennesker harsellerer og mobbe i kommentarfeltene på Internett. 

Mange definerer nettroll som de som har falt utenfor. De som sitter i kjelleren sin, hater og spekulerer. De som verken eier nåla i veggen eller respekt for andre, men den definisjonen er vi ferdig med. For lengst. For det er ikke kun en spesiell gruppe mennesker som oppfører seg totalt rævva på internett, det er også bestemødrene, små gutta, mannen i livskrise og den sjalu dama. 

Det er mennesker man tydelig ser hvor jobber, som sitter med ungene på fanget på hytta og som nylig sjekket inn på en restaurant med kona. 

Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor vi har mistet kommentarfeltene, men jeg mistenker at vi mistet dem når vi hang oss alt for mye opp i ytringsfriheten. For jeg tror mange glemmer at det å si at jeg burde voldtas ikke er ytringsfrihet, men en straffbar handling. For ikke å snakke om totalt uvesentlig og usaklig. 

Det er faktisk et problem at alle kan si hva de mener i kommentarfeltene, det er et problem av 200 av 2000 mennesker i et kommentarfelt ikke klarer å oppføre seg. 

Jeg skal ærlig innrømme si at jeg ønsker meg en endring, og jeg tror det er nødvendig med en endring. Jeg mener ikke at man skal slutte å mene, eller at man skal slutte å diskutere, men på en eller annen måte er vi nødt til å røske tak i kommentarfeltet, ta tak i de som sitter bak og slå hardt ned på det som ikke er greit. 

For hvis ikke er jeg redd vi dreper den gode debatten. 

Og hvor vanskelig er det egentlig å oppføre seg? 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Rasistene finnes. De finnes overalt. De finnes i skolegården, på jobben, på Facebook, på fotballkampen, på butikken, i familieselskapet. Ja. De finnes egentlig overalt.

Men. Jeg lurer ofte på hvor grensa går, fra å være rasist, til å ikke være rasist. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg fikk nemlig for en liten stund siden en beskjed om at jeg var rasist fordi jeg ikke ville at Islam skulle blandes inn i de norske julesangene. Og stilte derimot motspørsmålet: Rasist på grunn av hva? 

Rasist fordi ikke alle og alt ikke alltid kan inkluderes? Eller, vil inkluderes? 

Jeg skal være helt ærlig og si at jeg er redd for å bli kalt rasist. For er jeg rasist er jeg et dårlig menneske som ikke vil andre mennesker godt. Da mener jeg ikke at alle mennesker er like mye verdt og jeg mener da at det ikke er et behov for andre mennesker. Jeg er dermed livredd for å bli assosisert med noen av de punktene. For hvem vil vel egentlig være rasist? 

Hvert fall ikke jeg.

Samtidig så syntes jeg ikke alt er riktig. Men jeg merker at jeg sensurerer meg selv fordi jeg er redd for å bli kalt rasistisk.

For jeg mener ikke at Norge skal endre på sine tradisjoner fordi man skal inkludere flere. Misforstå meg rett, jeg er for at Norge stadig vekk endres (fordi det trengs), men jeg er ikke for at Norge for eksempel skal gi slipp på juletrefestene fordi det er støtende mot noen andre.
Jeg er heller ikke for at man skal lage egne muslimske skoler, og grunnen er ikke at jeg hater muslimer eller syntes at alle er dårlige mennesker. Jeg er ikke for at barn skal gå med hijab, og jeg er ikke rasist på grunn av det.  

Jeg hører ofte at alle mennesker er like mye verdt, og jeg skal være helt ærlig og si at jeg syntes at det er feil. For jeg syntes ikke de som bomber uskyldige mennesker er like mye verdt som oss andre. Jeg syntes ikke de som voldtar er like mye verdt som oss andre. Jeg syntes ikke de som seksuelt misbruker barn er like mye verdt som oss andre. Er det feil, og rasistisk å si? 

Det er stor forskjell på å være kritisk og rasistisk. Noen er åpenlyst rasistiske, og det er ikke greit. Men jeg er ikke rasistisk fordi jeg ytrer meg om fremmedfrykt, spørsmål eller tanker knyttet til religion, så lenge jeg oppfører meg på en god og riktig måte. 

Vi må passe oss så vi ikke blir så redd for rasismen at vi ikke lenger kan ta grep, diskutere og skape gode forandringer sammen. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Sarah Hall/Twitter

Den britiske tobarnsmoren Sarah Hall har fått stor oppmerksomhet i mediene de siste dagene etter at hun tok til orde for å få fjernet eventyret om Tornerose fra skoleundervisningen for de yngste barna. Hun mener at eventyret promoterer uakseptabel oppførsel, som ikke burde leses for små barn.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hun skrev blant annet: – Vet dere hva. Mens vi fortsatt har fortellinger som dette i skolen, kommer vi aldri til å forandre inngrodde holdninger om seksuell adferd. #MeToo, på twitter nylig. Moren viser blant annet til da prinsen kysser Tornerose når hun våkner, og at hun ikke samtykker til dette. 

Tornerose har alltid vært en av mine favoritt-prinsesser. Jeg eide den samme kjolen som Tornerose har i Disney-eventyret når jeg var liten, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg dro i barnehagen utkledd som Tornerose. Jeg dro i barnehagen utkledd som Tornerose fordi hun var sterk, vakker og inspirerende. 

Disneys-versjonen av Tornerose er kanskje den mest kjente, men opprinnelig var historien en ganske annen. Disney laget historien om Tornerose som sover i hundre år etter å ga stukket seg på en tein. 

I den originale versjonen forelsker prinsen seg i den sovende prinsessen, og voldtar henne mens hun sover. Hun blir gravid og føder tvillinger i søvne. Et av barna suger på fingeren hennes, noe som fjerner giften som fikk henne til å sove, og dermed våkner hun.

Men. 

Vi kan ikke fjerne alt som er ubehagelig, og på mange måter syntes jeg vi skal gjøre alt annet enn å fjerne eventyret. Jeg tror ikke det er bra at foreldre ønsker å reservere barna sine for verken sex, ubehagelige opplevelser, vold eller kriminelle handlinger, og på en måte finnes det vel egentlig ingen bedre måte å lære det bort enn i eventyrene og bøkene! Jeg ser egentlig på det som en unik mulighet til å fortelle barna om hva som burde skjedd, hva som er feil eller hva de selv burde gjøre i liknende situasjoner. 

Jeg tror hvert fall ikke at det rette er å fjerne det. 

Det er mye ubehagelig i både historien vår og i eventyrene, men å fjerne det fordi det er ubehagelig eller feil hjelper ikke. Seksuelle overgrep eller trakassering forsvinner ikke fordi vi fjerner et eventyr. 

Barna tåler å lære om seksuell trakassering, og det er de voksne sitt ansvar å gjøre det. Ikke fjerne det. Tornerose skal ikke fjernes, fordi det er et av de få heltinneeventyrene vi har og fordi vi ikke kan fjerne alt som er ubehagelig. Dessuten tar Tornerose opp flere viktige temaer som menstrasjon og aggresjonen som kan oppstå mellom mor og datter, når datteren blir kjønnsmoden. 

Vi kan faktisk ikke forby alt. Verden kan være et farlig sted, men å lese om den er ikke det (James La. Rose).

Barn, eller ei. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Tidligere i dag kom jeg over denne lappen på bildet over. Lappen er en invitasjon til en julefest 9.desember der det skal servers julemat og utføres tradisjoner i forbindelse med julen i Radøy kommune i Hordaland. Dette er et arrangement som har blitt arrangert flere ganger tidligere. Invitasjonen er delt ut på en internasjonal café, og er delt ut til spesielt inviterte. Og det er på mange måter flott at man tydelig viser at alle er invitert, men jeg sitter allikevel med en god del spørsmål: 

– Er man nødt til å “spesielt” invitere innvandrere til å feire jul?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Er det ikke mer folkelig og greit å skrive at absolutt alle som ønsker å være med å feire er invitert? Jeg syntes det er ufint å kategorisere gjestene, uansett hvor man er fra. 

– Er det ikke meget spesielt at det opereres med to forskjellige priser? 

Jeg oppfatter det faktisk nærmest som ufint, mot begge gruppene det siktes mot. For det første er det ikke en nødvendighet at man har dårligere økonomi fordi man er innvandrer. Det økonomiske har på mange måter ingenting å gjøre med hvor du kommer fra, hvordan du ser ut eller hvem du tror på. Derfor opplever jeg det ikke annet enn ganske uvitende og lite gjennomtenkt. For hva med enslige, pensjonister, studenter, arbeidsledige, de som er uføretrygdet eller de som rett og slett ikke har god nok økonomi? Hvorfor legges det opp til at man automatisk har bedre økonomi når man er en såkalt “norsk venn”? 

Samtidig så lurer jeg på hvor grensa går for hvem som egentlig er innvandrer og hvem som ikke er det? Og hva er egentlig forskjellen? 

– Er ikke dette diskriminering? 

Jeg spør, fordi jeg sliter med å finne svaret selv. Men er det ikke diskriminering og rasisme og gi en gruppe mennesker særfordeler fremfor andre grupper, basert på etnisk opprinnelse, hudfarge eller religion? 

Jeg er en av de som mener at vi skal inkludere alle, at alle skal være med og at vi skal holde på våre tradisjoner. Det er flott at alle inkluderes og inviteres, uten å ta stilling til hvem man er.

Jeg forstår at det er ment for å integrere de som kommer fra helt andre kulturer og tradisjoner. Jeg forstår også at det er godt forsøk på å la innvandrere ta del i vår kultur og våre tradisjoner, for ikke å snakke om å gjøre avstanden mindre. 

Men, ser det ikke utad veldig spesielt ut at det dannes forskjeller som dette? Uansett hvilken vei det går? 

Hva syntes du? 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg er en av de som ikke drikker alkohol. Jeg velger heller å kjøre til fest, enn å bruke hundrevis av kroner på taxi. Jeg velger heller en god morgendag, fremfor fylleangst. Jeg velger heller en time mindre på dansegulvet, enn å aldri komme meg hjem. Jeg velger heller å te meg, enn å miste alle hemninger. Sannheten er egentlig at jeg ikke får noen ting ut av det å drikke alkohol. Jeg liker ikke vin, eller øl, og syntes genrelt ikke at alkohol er noe for meg.

Samtidig har jeg venner og bekjente som ELSKER alkohol, og jeg har flere som gjerne tar seg et glass vin hver eneste kveld hvis muligheten byr seg. Jeg har også de vennene som er ute og fester hver eneste helg og de som ikke vet hva de skulle gjort uten. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt sliten av presset om å drikke alkohol. Den skjulte forventingen til at jeg skal drikke, som kommer fra både mine jevnaldrende og voksne. For ikke å snakke om alle spørsmålene jeg får når jeg takker pent nei. For jeg er ikke gravid, syk eller kristen fordi jeg ikke drikker alkohol. 

Jeg elsker å danse og slå ut håret, og jeg blir derfor gjerne med ut. Samtidig så foretrekker jeg pizzakvelder, sofakos og stearinlys fremfor enda et navn på en liggelista, grøftefyll og fortrolige fyllasamtaler. 

For noen kvelder siden gikk jeg og noen venninner hjem fra en treningsøkt. Vi støtte på en gjeng med mannfolk som forsøkte å sjekke oss opp. De kommenterte hvor svette, fine og deilige vi var. For ikke å snakke om hvor bra rumper vi fikk i treningstights. De fortalte at de var lærere, og at de kunne lære oss noen triks hvis vi ville, men vi takket pent nei. Vi kom oss ikke unna før etter at en av mennene hadde klasket den ene venninna mi på rumpa, og vi hadde bedt de drite og dra. 

I disse julebord-tider kjenner jeg at jeg syntes mye av det det er mer et herk enn moro. Jeg føler at alt er lov så lenge det heter julebord og det er alkohol innblandet. Jeg føler at det er en forventing til at man skal drikke, ha hæla i taket og glemme alle hemninger. At det er lov til å glemme hvordan man egentlig skal oppføre seg. Og at man har noen som venter på deg hjemme. 

Jeg har ingenting i mot alkohol. Du må gjerne drikke til du danser, spyr eller havner i samme seng som kollegaen din. Bare la meg slippe. Og oppfør deg, for det kommer en dag i morgen. 

AV-OG-TILs 10 alkovettråd på julebord

1. Dropp lange vorspiel

Det blir som regel nok av drikke utover kvelden. Lange vorspiel kan føre til at man starter feiringen med for høy promille.

2. Ikke drikk på tom mage

Mange sparer på kaloriene ved ikke å spise så mye hvis de vet de skal drikke øl eller vin som har et høyt kaloriinnhold. Dette er en dårlig strategi.

3. Drikk vann

Dersom man husker å drikke vann i løpet av kvelden blir både festen bedre og man får en hyggeligere dagen derpå.

4. Gi beng i bong

Det er faktisk lov å ikke bruke opp drikkebonger dersom man føler man har fått nok. Eller kjøpe noe som ikke inneholder alkohol.

5. Unngå å ta opp konflikter

Julebordet er verken tid eller sted for å løse jobbkonflikter. Miksen av alkohol og vanskelige følelser kan være nokså eksplosiv.

6. Vær helt sjef

Dersom du er leder har du et spesielt ansvar for å sette standarden når det kommer til hva som er akseptabelt på julebord. God alkoholkultur starter på toppen.

7. Ta vare på hverandre

Gode kolleger forteller hverandre på en hyggelig måte når man bør roe ned tempoet på drikkingen.

8. Husk at dere blir sett av andre

Hvis dere har julebordet på et offentlig sted representerer dere bedriften. Det kan skade omdømmet dersom man fester vilt.

9. Det er ingen skam å snu

Gå hjem mens kvelden er på topp og før du er blitt for sliten.

10. Vis respekt

Flørting på jobb kan være gøy og mange treffer partneren sin i arbeidslivet. Seksuell trakassering eller ubehageligheter er aldri greit. Samme om du er full eller ei.

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

                                                                                                                                                                                                                                                                                                            Foto: Annie Hyrefeldt

En lærer. Flere studenter. En politistudent. En venninne. Noen pappaer. En frisør. En personlig trener. En skoleelev. En barndomsvenn. En datter. En sønn. En eiendomsmegler. En selger. En barnehageansatt. En kompis. 

For noen uker siden ble det spredt et nakenbilde av meg på nett. Bildet ble tatt i garderoben på Elixia og spredd på appen Jodel. Bildet ble spredd fort, og jeg mottok haugevis av eksemplarer selv. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

#Metoo-debatten startet med sexskandalene rundt den mektige Hollywood-produsenten Harvey Weinstein. Debatten ruller også i Norge. Viktige saker og hendelser har kommet frem i lyset, og tilfeller som burde vært tak i for lengst blir nå endelig snakket om. Rett etter at debatten satt i gang ble bildene av meg spredd, og for få dager siden gikk det private bilder av Nora Mørk rundt. 

I forbindelse med dette har det vært snakket mye om man skal fortelle hvem som gjør dette. Hvem som er så onde at de utfører overgrep, trakasserer og deler private bilder av andre. Svaret er at man egentlig ikke kan dele hvem som gjør dette, til tross for at man egentlig har beviser. I mitt tilfelle er det egentlig større sannsynlighet for at jeg blir dømt for å fortelle hvem som har delt bildene av meg, enn at de som har gjort det blir dømt. Faktisk ble lederen av “Barnas Trygghet” dømt til 75 dagers fengsel for å krenke privatlivet nå nylig. Altså, krenket privatlivet til voldektsmenn. Overgrepsmenn. Menn som har har hatt lyst til å møte mindreårige. Og kommunisert med disse over nett. 

I mine øyne er det festlig. Nærmest utrolig. For skal man egentlig le eller gråte? 

Jeg sitter på en liste med navn, og på denne listen står det navn som jeg både kjenner og ikke kjenner. Det står navnene til mennesker i alle forskjellige aldre og arbeidsgrupper. Det står venner og bekjente. Det yngste navnet er 14 år. Det eldste er 47 år. 

Jeg har de siste dagene kontaktet foreldrene til de mindreårige på denne listen. Jeg har også kontaktet flere av de jeg kjenner som har står på den. Det er ironisk hvordan alle beklager seg og ikke har en god forklaring på hvorfor. 

For hvordan kan man egentlig forklare at man ønsker å blottlegge en annen? At man har tatt kontroll over en annen sin kropp? At man har ønsket en annen vondt? At man har ønsket å drite ut en annen? 

Ingen klarer det, men samtidig har alle valgt på listen valgt å gjøre det. 

Jeg deler dette fordi jeg ønsker å poengtere at det skjer, og at det ikke er en spesiell gruppe mennesker som trakasserer, utfører overgrep eller sprer private bilder av andre. 

Og for å fortelle hvor vondt det gjør. 

Hvis du får et nakenbilde, så vær så snill å:

1. Slett det med en gang. Ikke lagre det på telefonen din “bare for å ha det”.

2. Send melding til dem/den som har sendt det til deg og be de skjerpe seg. Spør om de faktisk er klar over hva de gjør (du kan også anmelde dem).

3. Ikke send bildet videre til personen som er avbildet. Antakeligvis er denne personen fullt klar over situasjonen, og trenger ikke å vite at du også sitter på bildet (noe som er like ille). 

4. Det du derimot skal gjøre er å fortelle personen hvem som sendte deg det/sprer det videre. 

5. Ikke ta screenshot. Vil du ikke ha det, be personen slutte/blokk den. Vil du ha det, se, og legg det vekk. 

6. Ikke vis det videre til kompiser fordi du vil være kul. Ei eller til venninner for å le. 

7. Ikke gjør narr av personen på bildet og ikke stemple den. 

8. Personen på bildet sitter antakeligvis på en skikkelig skamfølelse og har det antakeligvis fryktelig vondt. Forsøk å sette deg inn i situasjonen, fremfor å heve deg over den. Det kunne faktisk vært deg eller noen du var glad i. 

Nå skal jeg fortsette å kontakte de jeg vet hvem er. Fordi det er viktig. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

I går ettermiddag satt jeg bak to yngre gutter på bussen. Den ene gutten fortalte at kjæresten hans hadde fått mensen, og at det var så himla ekkelt når hun hadde skiftet bind og kastet det i søpla. Han fortalte at det både luktet og var ekkelt når han selv skulle kaste noe. For ikke å snakke om det dårlige humøret hun ble i når hun hadde mensen. Kompisen var enig. 

Det fikk meg egentlig til å tenke, og jeg googlet i ren nysgjerrighet mensen. Ironisk nok dukket det ikke opp et eneste bilde av mensen. Det dukket kun opp synonymer, ord og mennesker, men ikke et eneste bilde av ordentlig blod før jeg hadde bladd til fingrene mine ikke orket mer. 

Jeg fikk meg derfor til å poste bildet under på Instagram.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Grunnen til at jeg gjorde det er fordi vi aldri ser mensen i en naturlig sammenheng. For jeg lurer på hvorfor vi ikke kan google mensen å få et naturlig inntrykk? Fordi jeg lurer på hvorfor vi aldri kan se mensen på film. Fordi jeg lurer på hvorfor vi aldri kan se mensen i magasiner. Fordi jeg lurer på hvorfor vi aldri ser mensen på TV. Fordi jeg lurer på hvorfor mensen sensureres. 

Jeg lurer på hvorfor mensen, som er så normalt og vanlig blir sensurert fra virkeligheten. 

I mine øyne sensureres kvinnekroppen, det som skjer med den og våre rettigheter. Det sender signaler om at mensen er noe vi aller helst ikke vil se, noe som er flaut og noe vi ikke snakker om. 

For hvorfor i ALLE dager så vi aldri at en av jentene i Gossip Girl hadde mensen? 

Jeg sier ikke at vi skal ha mensen over alt, jeg sier heller ikke at vi skal snakke om det hele tiden eller bli eksponert for bilder hele tiden, men jeg sier at det ikke er annet enn trist at mensen fortsatt anses som noe så hemmelig, tabu og flaut at vi ikke tåler å se det. 

I mine øyne viser denne muligens ubevisste sensureringen hvor viktig det er å fortsette og normalisere mensen og andre tabubelagte temaer.

Bildet av meg viser en helt vanlig kvinne, med mensen. Noe alle kvinner i verden har. Og ja, jeg har dårlige dager på grunn av mensen. Jeg blør gjennom, jeg blir grinete, jeg sutrer mer og jeg klager. Men samtidig så begrenser det meg ikke. For jeg kan danse, jeg kan reise, jeg kan le, jeg kan trene, jeg kan hoppe, jeg kan ha sex, jeg kan jobbe og jeg kan leve. 

Instagramfeeden min består stort sett av nytraktet kaffe, reisemål og lykkelige mennesker. Jeg forstår at et snev av virkeligheten kanskje forstyrrer det perfekte livet. Men noe som er så vanlig fortjener å bli prata om. Faktisk sensurerte Instagram for to år siden bildet til Rupi Kaur når hun la ut en bildeserie om mensen. 

Jeg la ut bildet fordi det skjer. Fordi det er helt normalt. Fordi halvparten av oss opplever det. Fordi det ikke behøver å være flaut. Fordi det ikke burde være tabu. Fordi det er en del av pakka. Fordi det er sånn det er å være kvinne.  

Hvis vi tåler å se bæsjebleier, snørr, fyllespy og fødsler på sosiale medier, tåler vi faktisk å se noe så normalt som mensen også. 

Fordi er er 100 % ekte. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty