Den siste tiden har det bugnet av historier og fortellinger om kvinner som har blitt utsatt for overgrep og seksuell trakassering. Alt startet da overgrepsavsløringene mot Hollywoodprodusent Harvey Weinstein kom. Etter det har kvinner verden over stått frem og fortalt sin historie. Her hjemme har skuespillere stått frem, musikere har stått frem, kjendiser har stått frem, nedgravdehistorier har kommet frem i lyset og vi har diskutert seksuell trakassering opp og ned.
Men når er det egentlig nok?
Flere går nå ut og sier at det er nok av #Metoo. Det lages festlige historier fra menn som latterliggjør hele kampanjen, damer fleiper på Facebook med at de fikk klem av en mannlig kollega i dag og at hun føler seg seksuelt trakassert og kjente profiler tuller med alt alvoret.
Og mange ber oss kvinner skjerpe oss.
For ja, det er nok nå. Det er så veldig nok.
Det er nok av mørke historier som kommer frem i lyset. Det er nok av overgrep og det er nok av seksuell trakassering. Men ikke i den form av at vi skal slutte å snakke om det. Det er nok av at det eksisterer så mange historier. At folk er med på å lage sånne historier.
Det er nemlig nok av overgrep og seksuell trakassering.
Og vi kan ikke slutte å snakke om dette før folk slutter å ta andre på rumpa under skjørtene, før andre slutter å voldta eller før andre slutter å mene at de har rett til å seksuelt trakassere.
Først da er det nok.
Jeg har nemlig sett meg lei av hele kampanjen selv, men det er ikke fordi jeg føler et behov for å forsvare meg selv, kjæresten min eller kompisene mine. Fordi denne kampanjen er ikke et hat mot menn, det er et opprop mot noe som overhode ikke er greit. Jeg har sett meg lei på kampanjen fordi jeg får vondt i magen hver gang jeg leser en ny historie, men, det betyr ikke at jeg ikke tåler det.
28.november skrev Joacim Lund i Aftenposten at “Skal svinepelsenes holdninger endres, hjelper det fint lite å fremstille alle menn som overgripere.” Men alle menn blir ikke fremstilt som overgripere. Menn velger helt selv om de er det eller ikke, og jeg syntes ikke at det er annet enn stusselig at menn er nødt til å forsvare menn i noe som er så alvorlig. For ja, i denne kampanjen har det handlet om hva menn har gjort mot kvinner, men ingen har sagt at menn ikke får være med.
#MeToo er ikke over før mannfolka klarer å holde fingra fra fatet. #MeToo er ikke over før vi slutter å latterliggjøre historier i kommentarfeltene. #MeToo er ikke over før kvinnene selv mener at det er nok.
De som latterliggjør dette kan umulig ha en datter, en søster, en kone, en mor, en bestemor, en tante eller en venninne. For latterliggjør man det da hvis datteren din kommer hjem og forteller at hun har blitt voldtatt eller hvis kona di forteller at hun fikk spørsmål om hun skulle knulles blid på jobben?
Er det også morsomt?
Dette er ingen kamp mot menn. Det er en kamp mot overgripere.
Og #Metoo er langt i fra over. Dessverre.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Folk mener at det er nok av det nå fordi nå kommer det frem mange jenter og damer som faktisk LYVER om å ha blitt overgrepet. Dette skjer fordi en ser at en får sympati og folk som bryr seg om deg om du sier at det har skjedd med deg også. Det er SKIKKELIG komt ut om damer som har løyet, eller kommet ut med ting som skjedde for 10-20 år siden, noe som ikke gjelder idag nettopp fordi tiden forandrer seg hele tiden. Mange mente ikke sånne ting var seksuell trakassering for 10-20 år siden heller. Det er nok av det nå, fordi IGJEN skriver du mannehat på bloggen din. Du skriver: #MeToo er ikke over før mannfolka klarer å holde fingra fra fatet. #MeToo er ikke over før vi slutter å latterliggjøre historier i kommentarfeltene. #MeToo er ikke over før kvinnene selv mener at det er nok.
Forstår du helt ærlig ikke at det er kvinner som gjør det også? Forstår du helt ærlig ikke at det ikke er mannfolka som er problemet? Du skriver i slutten av innlegget at det IKKE er en kamp mot mannfolk, men mot overgripere, men les gjennom innlegget ditt nå, virkelig les det. Alt du skriver peker på at det er menn som er overgriperne og INGENTING om at kvinner gjør det også. Det er ingen som sier at det er greit å gjøre disse fæle tingene, men faen ikke kall en mann for en overgriper fordi han gir deg en morsom kommentar. Isåfall er jo trakassering å bli tatt på eller at det skjer konstant, hver dag. Uansett i det tilfelle, så kan kvinner stå opp for seg selv.
I tillegg til dette, har det også komt ut at det IKKE er sunt for alle sammen å blottlegge livet sitt på denne fæle me-too måten som folk gjør. For noen som FAKTISK har blitt utsatt for et overgrep er ikke dette måten å komme seg over det på. Det gjør bare til at flere vet om hva som har skjedd deg, og du får ikke hjelp fordom. Hjelp deg selv, og du hjelper ikke deg selv ved å skrike ut om alt det vonde som har skjedd deg. Det skjer når en snakker med noen profesjonell og man faktisk går gjennom ting. Hilsen meg. Håper virkelig du poster denne kommentaren når jeg har holdt meg saklig.
Uff, når jeg las overskriften din gikk jeg rett i forsvarsmodus. BANG! Hva søren tenkte jeg. Det er ingen andre enn oss kvinner (om menn som blir utsatt for det) som bestemmer HVOR grensene går. Jeg har en historie jeg og. Jeg har fortalt den videre. Og enkelte har reagert med latter etterfulgt av en kommentar om “men det er jo en sang…” som om det skal få meg til å føle meg bedre. Som om det skulle gjøre at der og da følte jeg meg så liten, ubetydelig og som et stykke kjøtt, omringet av sultne løver. Ikke bare en løve, men 20-25 stk. Og vi var to jenter i begynnelsen av 20-årene. De var rundt 30.
Det finnes såvisst kvinner som hater menn. Disse får mikrofonstativ og hyllest. Tenke seg til omvendt – hvilket ramaskrik det ville blitt da ….
Det finnes langt flere kvinner som til stadighet går til angrep på etniske norske menn, enn – de som faktisk står bak horrible overgrep og hendelser. Overfallsvoldtekter i Norge? Tilsidesatt. Massakrer som utspant seg i Rotheram og Køln? Gjemt bort. Det er også helt stille om hvorfor det nå kommer kjønnsdelte festivaler – deriblant i Sverige. Det ble ramaskrik i Sverige da det kom ut hvem som hadde forgrepet seg i store monn. Nok en gang ble faktum omgjort til å være rasistisk. Isteden for å ta et oppgjør med forskjellige kulturer og kvinnesyn – velger kremfeminister å stigmatisere ALLE menn.
ALLE menn kan jo bli voldtektsmenn, det er jo et kjent blodrødt kremfeministisk ordtak.
Kremfeminister som fronter at de vil bekjempe all form for urett – men, som tilsidesetter menn sine opplevelser og fortellinger. Som alltid er det kun gutter og menn som må gå i seg selv. Det sedvanlige med at det er kun gutter og menn som gjør det gale – mens alle jenter og kvinner er alltid offer.
Når selv Kripos fronter et angrep på gutter vedrørende videreformidling av bilder – enn å skape en kjønnsløs kamp mot urett, blir det litt mer vanskelig for gutter og menn å bli hørt. At kremfeminister tilsidesetter gutter og menn – det er nå en ting. Derimot at alt fokus på urett som blir begått av hunnkjønn skal bli forbigått? At det ikke skapes en felles front med å endre holdninger, tanker og valg hos alle? Det skaper kun videre splid og alt annet enn bedring tilhørende de lidende.
Kremfeminister som har skreket høyest og mest innen “metoo” – bryr seg kun om egen oppmerksomhet, egen makt – egen vinning til politisk ståsted og offerrollen. De som faktisk ER offer, kommer igjen helt bakerst. Gutter og menn har til nød blitt nevnt med ytterst liten skrift. Som alt i samfunnet med andre ord: Gutter og menn er uviktig. Gutter og menn betyr ingen verdens ting.
Tilbake til stigmatiseringen. Tror man virkelig at disse som faktisk forgriper seg – de som ser på kvinner som annenrangs, fritt vilt, leketøy eller hva det nå enn er – faktisk vil innordne seg grunnet emneknagger? Tror man virkelig at de gutter eller menn som gir blanke faen i alt og alle – at det er de som vil endre adferd?
Jeg tenker heller at det er igjen de som alt sliter med å finne sin plass i samfunnet som blir lidende. Gutter skal jo ikke være gutter – det er ikke tilrettelagt eller skapt noen forståelse av hvordan testosteron eller guttekropp, tanker og oppførsel er. Det er ikke skapt fokus på ulikheter – men at alle gutter må bli lik flest mulig jenter.
I dagens verden er selv blitt fra gutter rettet mot jenter – betegnet som et overgrep! Når jenter videreformidler nakenbilder av andre gutter eller jente – blir det ikke betegnet som overgrep. Den ordlyden kommer kun til overflaten når hannkjønnet utfører det tarvelige.
Sett kvinner medgi dårlig oppførsel? Sett kvinner mane til forandring hos eget kjønn? Aldri! Har man sett menn kjempe for kvinner og stoppe den urett som rammer kvinner grunnet menn? Ja, gang på gang.
Alt i dagens samfunn er tettet inn med feministisk fokus – hvor gutter faller fra hele skolekarusellen. Gutter tar langt mer sine liv – og, de er lidende av større vold og rusproblemer. Like fult snakkes det så høyt om hvor fantastisk likestilt Norge er. Ja, annet enn innen lederstillinger i det private. At de fleste gutter og menn aldri blir ledere? At de fleste gutter og menn faktisk ikke begår overgrep? Det er ikke et fokus som selger. Det eneste som selger – er at hunnkjønnet er offer – og alle menn kan bli voldtektsmenn.
Fasiten er satt: Jenter og kvinner kan gjøre hva de vil – de bærer intet ansvar. Hunnkjønnet er alltid offer – og det er alltid hannkjønnet som er selve ondskapen!
Kanskje ikke så rart at flere og flere gutter faller fra i samfunnet, hvor eneste lykke er kanonføde eller selvmord? Om de nå skulle leve – må de leve med å bli hatet. Hatet, selv om de aldri har begått overgrep eller i det hele tatt tenkt tanken på å gjøre urett mot hunnkjønnet. Merkelapp i pannen med at – “Jeg kan begå voldtekt” – der er toppen av likestilling …