“åååh, nå blir ungen så SKIKKELIG glad <3 #Åretsbestemamma #mammapoeng
I dag er vi i gang. Facebook har i mange dager bugnet over av de som bare måtte pynte litt tidlig i år, de som allerede er ferdig med alle julegavene og de som for lengst har tatt julevaska. Jeg er relativt ung, men jeg har allikevel en del venninner og bekjente med barn, og jeg må ærlig innrømme at etter x-antall pakkekalender-snapper med “se, nå kommer ungen til å bli så glad, mammapoeng til meg”-snapper i går kveld kunne jeg ikke annet enn å le.
Og spy. Bittelitt. Ikke fordi det er hyggelig og gjøre barna sine glade, eller fornøyde. Men fordi pakkekalender hysteriet har tatt HELT av.
For kjære mamma, med tre unger på armen, som har kjøpt og pakket inn 72 gaver de siste dagene. Gaver bestående av små, relativt uviktige og ubrukelige ting. Joda, det er jo sikkert fint med en neglelakk, en ny kulepenn, et par hansker og en sjokolade. Men, ja. Behøves det? For det er jo ikke nok med de andre pennene i pennalet, og det er vel ikke noe annet man heller kanskje burde bruke pengene sine på i jula? Jeg bare spør…
Jeg har faktisk aldri fått pakkekalender av mine foreldre. Aldri. Noen syntes antakeligvis kjempe synd på meg, og tror at jeg er veldig bitter – Men poenget mitt er egentlig at det blir jul uansett. For jeg har faktisk hatt noen fantastiske julefeiringer, til tross for at jeg ikke har hatt en gave fra Søstrene Grene å pakke opp hver morgen, eller på kvelden fordi jeg glemte det på morgningen.
Det er heller ikke sånn at pakkekalenderne og fjåset som følger med har kommet de siste årene. Det var nemlig det når jeg også var yngre, men jeg går ikke akkurat med en følelse av at jeg har hatt en dårlig barndom fordi jeg ikke fikk pakkekalender. Faktisk sa jeg ganske tidlig til mamma og pappa at det overhode ikke er vits.
Jeg klarer ikke å forstå hvorfor vi glorifiserer og hauser opp alt som egentlig ikke trengs å bli hauset opp. For hvorfor er vi egentlig så himla opptatt av disse kalenderne? Det er IKKE fordi barna ikke klarer å telle ned til jul på egenhånd, for å si det sånn.
Konklusjonen min er vel egentlig at vi er så himla opptatt av fordi alle andre er det. Eller?
For nei, ungen din på 2 år behøver ikke en pakkekalender. Det gjør heller ikke ungdommen din på 17 år. Altså, hvorfor?
For nei, du behøver ikke å ha en pakkekalender fordi de andre damene på jobben har snakke om papirkuttene fra all innpakninga og hvor hyggelig det er med en morgenstund der de pakker opp en gave.
For nei, du er ikke en dårlig forelder om du ikke gir ungen din pakkekalender.
Og ja, det blir jul uansett. Og ja, den blir ganske så fin.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Jeg har laget pakkekalender til min sønn fordi jeg blir så glad av å se hans store smil når han pakker opp en liten ting hver dag. Ja det er kanskje uviktige ting, og kanskje noen ting er ubrukelige for deg. Men for ham er det superkult med en ny refleks til jakka, klistremerker eller en liten sjokoladenisse 🙂
Jeg er så enig med deg, vi fikk heller aldri pakkekalender da vi var små, kun en liten simpel sjokoladekalendet,og det får dei to guttene mine også 🙂 ha ein fin dag <3
Der gikk du 5 på igjen på det med ensomhet. Du skriver faktisk at du har en del venner m barn. Da vil jeg anta at du som 19 åring også har en del venner uten barn?? Det blir en del venner bare av det! Kjære Martine: hold deg for god til dette.
Du tar opp mange viktige tema på bloggen din, og det er helt supert. Men dette blir virkelig for dumt. Det virker som om du hele tiden må finne noe nytt å klage over. Om du ikke liker konseptet av pakkekalender, så la vær å gi det til dine barn når den tid kommer? Er det vits i å lage et slikt langt inlegg om en sånn ubetydelig ting? Beklager, men noen ganger blir jeg bare i dårlig humør av bloggen din. Det blir så alltfor mye negativitet.