Influensere som kjøper følgere

Jeg husker da #tagsforlikes var en greie, da man kunne laste ned en app og kopiere de mest populære hashtaggene. Var man heldig kunne man treffe blink og skaffe seg hundrevis av likes fra fremmede spøkelseskontoer. Det gjorde også at det fort kunne strømme inn med falske spøkelsesfølgere. I samme app kunne man slenge inn en bestilling på følgere, og falske følgere kunne strømme inn like kjapt som falske likes.

Heldigvis så slutta det å være kult da jeg var ferdig på ungdomsskolen og jeg bestemte meg faktisk for snart to år siden at jeg ville lage en ny konto. En 100 % ekte konto. Uten spøkelsesfølgere, uten altfor høye tall fra land jeg aldri har vært i en gang og uten falskt engasjement. Uten noen apper i gråsonen.

Jeg slettet kontoen min, med titusenvis av følgere, og lagde en ny. En ny konto bestående av 100 % ekte, kule og bra følgere, en konto full av ekte engasjement og en konto som er meg. For jeg forsto på et tidspunkt at det er så vanvittig mye bedre med få og gode følgere, en en haug av følgere som bare er der, fordi de er falske.

Jeg vet ikke om du vet hvor lang tid det tar å kjøpe følgere? Tja, det kan lett ta bare et minutt. Wooops, så har du tusenvis av nye følgere. Nye, falske følgere. På ungdomsskolen gjorde det ingenting, men så fort Instagram begynte å bli en ordentlig jobb for meg, så forsto jeg at det betydde alt.

For om man som influenser skal samarbeide med et norsk merke, som skal ut på det norske markedet, så hjelper det ikke at du har hundretusenvis av følgere, om statistikken din er som dette:

Og hvis man presenterer de hundretusenvis av følgerne sine, som ikke en gang forstår norsk for å virke mer attraktiv, så er jo det man driver med i bestefall svindel. Hvert fall om man tar betalt for følgerne fra Indonesia.

Allikevel så krever (heldigvis) de fleste samarbeidspartnerne innsikt, både på hvem følgerne dine er, hvor de bor og hvor gamle de er. Hvordan engasjementet er og hvor aktive følgerne dine er. Det finnes tall på alt, så det straffer seg fort om man er mer opptatt av å se kul ut med mange følgere, enn å drive business. Influenserbransjen kan tidvis oppleves som litt hodeløs, og den har kanskje vært det, men jeg vil tørre å påstå at den ikke er det lenger. For til tross for at hvem som helst kan kalle seg en influenser og at man står fri til å si, og gjøre hva man vil, så er det business vi snakker om. Det er ikke snakk om usikre jenter som tjener millioner fra jenterommet og idiotiske bedrifter som kaster penger etter de som om det skulle være likes. Det er ofte snakk om unge, kreative, tøffe og dyktige mennesker som ønsker å drive sin egen business – Og bedrifter som ser sitt snitt til å øke sine salg og sin kjennskap i samarbeid med de. Det handler om samarbeid. Om gevinst. Om profitt. Selger man ikke, så får man ikke, og det sier seg selv at falske følgere ikke selger.

Et hvert luftslott sprekker, og det er vanskelig å skape både kvalitet, troverdighet og resultater med luftslott. Det vet de som driver business, både influenserne og bedriftene.

Jeg syntes det er kjipt når en hver konstruktiv kritikk av egen bransje ender opp med å bli omtalt som en krangel, og jeg skulle likt og sett at konstruktiv kritikk som ble lagt på bordet hos bedriftene jeg er så heldige å jobbe med ble degradert til krangling. Det vitner om at inntrykket av bransjen min kanskje fortsatt henger litt igjen med hva det en gang var, men sist jeg sjekket så er det en bransje som omsetter for hundrevis av millioner – Bare i Norge. Da syntes jeg at man kan holde seg for god til å kalle det for krangling – Ja, og med å kjøpe følgere.

Jeg tror også det er viktig å være bevisst i kritikken sin og at man skal trå varsomt når man peker ut noen som svindlere og som noen som kjøper seg til luftslott i håp om å skape suksess. Det funker sjeldent. Hvorfor man må være bevisst? Jo, fordi krangling og peking hit og dit kan skade en bedrift som antakeligvis jobber beinhardt for å holde seg på beina.

Jeg veit ikke hva poenget er med å kjøpe falske følgere, eller jo, jeg skjønner poenget, men det er dust. Det er dust å kjøpe følgere for å fremstå mer poppis, det er dust å kjøpe følgere for å fremstå mer kjent du er og det er dust å friste samarbeidspartnere og annonsører med følgere du ikke har.

Jeg håper heller ikke at en debatt om hvem som kjøper følgere og ikke skader bransjen min mer enn hva den allerede blir av juksemakere. Men de finnes over alt, og suksessen de higer etter kommer ikke av å Google «buy Instagram followers», bedriftene jeg jobber med ser nemlig det. Jeg ser det. Følgerne ser det. Og det er ingenting annet enn flaut.

Heldigvis så er de aller fleste ærlige og redelige, og det er jeg skikkelig glad for.❤️ Det er jo egentlig ganske enkelt å se hvem som er det og ikke, for har man over hundretusen følgere, men mindre engasjement enn hva pappa får når han legger ut bilde på Facebook, så er det jo noe som skurrer… Om noen etterspør statikken din og du kvier deg for å vise den frem, så er det også noe som skurrer, men jeg skjønner at det er kjipt å vise frem de ikke så ivrige følgerne fra Russland, som kanskje kommer fra gammel moro. Jeg tror jo for så vidt også at de russiske følgerne driter i at du poster stories der du babler på norsk eller bilder av matretter på norsk, uansett hvor inspirerende man er.

Det er ikke alltid de største profilene som er de beste, og selv om det er lett å la seg lure, og friste så er det synd for alle de kule, bra og inspirerende profilene som jobber rumpa av seg for å få det til. De heier jeg på, også håper jeg de dette gjelder er litt svette på ryggen og at de kanskje endrer litt taktikk, i respekt for bransjen vi er en del av. Bransjen bestående av en spennende, interessante, inspirerende og kule mennesker som prøver å få til noe og nå frem med budskapet sitt – Uten å fake💪🏻