Jeg husker første gang jeg fikk beskjed om at jenter ikke kan spille fotball. Jeg gikk i 1.klasse, hadde en storebror som spilte fotball som jeg så opp til med store øyne og jeg kunne ikke skjønne hva han som sa det mente. Jeg kunne jo spille fotball, jeg.

Siden den gangen har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at jenter ikke kan spille fotball, at det er det samme for mannfolk å se på ‘damefotball’ som det er å se på porno og at det er latterlig med ‘damefotball’.

For noen dager siden leste jeg et oppgitt innlegg av en gammel lagvenninne. Hun spiller i toppserien (den øverste divisjonen i landet) og hadde fått nok av drittkommentarer og drittslenging. Og vet du hva? Det er nok.

Og la meg gi bare tre grunner før jeg fortsetter.

– I 2018 ble Ada Hegerberg som om tidenes første kvinnelige Ballon d’Or-vinner. Som tidenes første norske.

– I sommer skal kvinnelandslaget spille VM. Siste herrelandslaget spilte VM var i 1998.

– Kvinnelandslaget har tatt ni medaljer de siste tolv europamesterskapene.

Nå spiller jeg fotball bare fordi det er gøy, god trening og sosialt. Men senest forrige sesong var det noen yngre gutter som gikk forbi banen der vi spilte kamp og skrek at ‘damer kan f*en ikke spille fotball’. Da hadde jeg bare dager før sittet på tribunen på Intility arena med tårer i øynene og sett det norske kvinnelandslaget kvalifisere seg til VM.

Noe gutta som gikk forbi banen der vi spilte neppe hadde fått med seg. Eller kanskje, men det hadde kanskje ikke noe å si. Siden de bare er damer.

Det er jo bare damefotball.

De kvinnelige idrettsutøverne som spiller fotball både i Champions Leauge, noen av verdens beste ligaer og landslag settes liksom i en bås, og det er omtrent bare i fotball vi gjør det. Akkurat som at damene driver med noe annet enn mannfolka.

Jeg tror neppe Therese Johaug får slengt etter seg at hun ikke kan gå på ski fordi hun er dame. Bare fordi Johannes Høsflot Klæbo går raskere.

Jeg tror neppe Nora Mørk får slengt etter seg at hun ikke kan spille håndball fordi hun er dame. Bare fordi Sander Sagosen kaster hardere.

Jeg tror neppe Trine Hattestad ofte har opplevd å få høre at hun ikke kan kaste spyd fordi hun er dame. Bare fordi Andreas Thorkildsen sine spyd til sammenlikning veier ca. 200 gram mer enn hennes og er lenger.

De damene jeg kjenner som spiller fotball på toppnivå er gjennomtrente, de er ekstremt dedikerte og de er helt rå. De er fotballspillere. Forskjellen er at mange av de er avhengige av å studere og jobbe fulltid ved siden av.

Ikke vær en sur, kjip og gretten fyr i kommentarfeltene. Ikke vær han som lirer av seg drittkommentarer fordi gutta på kontoret skal le. Ikke vær han som skriver dritt.

Ta deg heller en tur på kamp, for du vil se tøffe og topptrente jenter som gir alt.

Vi har faktisk et landslag som skal spille fotball-VM, og det er helt rått.

 

 

 

 

Look a like-antrekk – Jakke: HER– Skjorte HER – Bukse HER (samme passform) 

Hei fredag og hei dere 💛

Akkurat nå sitter jeg i sofaen hjemme og gjør unna siste punkt på to do-lista mi, samtidig som jeg drikker Pepsi Max.

Hockeyspilleren ligger som slakt på soverommet og magen min rumler. Jeg var jo alene her hjemme i går og jeg fikk det for meg at jeg skulle bake kake når klokka var godt over halv elleve. Lakenskrekk, kaller C det. Tror han har rett.

Det sier faktisk litt, for som mange av dere vet er ikke akkurat jeg hun som digger å henge på kjøkkenet, men i går fikk jeg en raptus. Og kaka? Mhmmm… Den ble så god! Jeg smakte den først i stad når C kom hjem fra samling og jeg har allerede lovet lillesøster å bake den med henne i kveld. Jeg kalte den ‘VM-kake’ og jeg tror sannelig at jeg skal dele oppskriften med dere om den blir like bra i kveld. Den er nemlig PERFEKT for 17.mai! Ja, jeg fikk forresten god hjelp fra Toro, men hallo – Det enkle er ofte det beste. Det at jeg fikk den til så bra som jeg gjorde, betyr at alle kan klare det. Bare så det er sagt.

Jeg har akkurat hatt mommoen til C på tråden, for vi har bestilt flybilletter til Slovakia. Vi reiser ned rett etter at VM har startet og blir en liten stund. Ja, det er forresten en av grunnene til at jeg må kjappe meg å få en smak av 17.mai-kake nå, ettersom jeg faktisk er der nede på 17.mai! Noe sier meg at det blir lite kake med norske flagg der.

Magen rumler og magen min vil aller helst hive inn på med siste rest av kaka, mens hodet sier at det er lurt å spise noe som fyller opp med litt mer. Selv om jeg egentlig bare vil ha kake. Kake. Kake. Kake. Nei. Mat først, også kake. Såpass har mamsen fått lært meg.

Nå skal jeg forsøke å riste liv i slakten på soverommet. Vi skal nemlig kjøpe dressko og ture hjem til mamma og pappa der det står taco, Wisting og kakebaking på planen.

Jeg håper fredagen deres har vært fin hittil. Jeg har forresten et tips til hva du ikke burde prøve hjemme…

Badet mitt så nemlig sånn ut mens kaken sto i ovnen i går kveld. Ja, og det er ikke kake – Men selvbruning. Om selvbruning funker på hvit vegg? Jada. Det funker som søren.

Vi snakkes! STOR klem fra meg

Spørsmålet har dukket opp i innboksen min ved flere anledninger. Hvordan få seg nye venner? Jeg har tenkt lenge på det selv og jeg kunne ønske at jeg hadde et fasitsvar. Et svar som alle de som føler at de mangler noen i livet sitt, alle som flytter til et nytt sted og følger seg ensomme og alle som ønsker nye bekjentskaper kunne lent seg på. Et svar jeg kunne lent meg på. En suksessoppskrift.  

I 2017 flyttet jeg til Sverige sammen med C. Han skulle jobbe, jeg skulle pendle og jeg skulle skaffe meg nye venner. Jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle ta fatt på en ny by, et nytt miljø og nye mennesker. Jeg husker hvordan jeg tenkte alle de teite tankene om at ingen kom til å like meg, at det kanskje ikke fantes noen der som jeg kom til å klikke med og ikke minst tanken om at jeg ikke ville få meg en eneste venn.

Det første jeg gjorde før vi flyttet ned var å finne et menneske jeg visste at bodde der, ta kontakt og avtale å treffes. Og til tross for at jeg holdt på å avlyse fordi jeg var så nervøs rett før vårt første møte, så overlevde jeg. Herregud, selvfølgelig gjorde jeg det! Vi ble jo faktisk skikkelig gode venner. Ja, og hun hadde jo andre venner der, som jeg var så heldig å bli kjent med.

Jeg skjønte fort at jeg måtte ta ansvar selv også. Jeg kunne ikke bare lene meg på alle andre og jeg kunne hvert fall ikke forvente at det bare skulle dukke opp nye potensielle venner på døra.

Jeg ble derfor en ekspert til å inviterte folk på middag, til å henge meg på ting selv om jeg egentlig ikke hadde overskudd til og til å snakke med de jeg kunne.

Faktisk traff jeg min aller beste venninne det året, og om jeg ikke hadde flyttet og om jeg ikke hadde tatt sjansen hadde jeg antakeligvis aldri truffet henne!

Det året lærte jeg meg at det finnes mennesker for alle der ute. Det er ikke sikkert at de jobber på samme jobb som deg, at de bor i nabolaget eller trener på det samme treningssenteret som deg, men de finnes. Jeg lover. 

Jeg lærte også at jeg ikke kunne forvente å få en haug av nye venner om jeg ikke gikk inn for å bli venn med meg selv først. Jeg lærte meg at jeg måtte forsøke og trives i eget selskap, at jeg faktisk var voksen nok til å sitte på kafe alene og at jeg fortjente å ha det bra selv. Å være kompis med meg sjæl. Det hender jeg glemmer det, men stort sett så går det fint.

Det er skikkelig vanskelig med relasjoner og jeg er fullt klar over at det ikke nødvendigvis blir like vellykket neste gang jeg flytter eller neste gang jeg ønsker meg en ny venn. Men jeg skal huske på å gjøre mitt, ta vare på meg selv og tørre å ta sjansen. Tørre å snakke med naboen, hun i kassa på butikken og hun jeg følger på Instagram. For alt jeg vet kan det være en ny kompis for livet, og det er kjipt om jeg ikke tar sjansen.

Jeg anbefaler forresten alle å søke opp Hey Girl! på Facebook. Finn gruppa som hører til området du bor i, meld deg inn og delta. Der er det en haug av bra damer som ønsker å treffe akkurat deg, der er det ikke flaut å invitere fremmede med på en kaffe og kanskje din nye bestis er der. Ikke vet jeg, men ta sjansen🖤 Jeg heier på deg.

Lykke til!

Reklame | Coolstuff

I dag har jeg truffet min aller største kjærlighet. 

Jeg har visst at vi skulle treffes en god stund nå, men vi har verken hatt tid eller mulighet til det før idag. Jeg må innrømme at jeg de siste ukene har forsøkt å få til et møte, men det er alltid noe som har kommet i veien.

… Jobb, møter, han jeg bor med eller noe annet kjas. 

Jeg har derfor sett frem til møtet lenge og jeg kan nesten ikke vente til neste gang… Jeg tror faktisk vi må få det til allerede i kveld.

Varmen, trykket og kjærligheten jeg fikk er nærmest ubeskrivelig. Herreguuuuud, så deilig! 

Og helt ærlig… Jeg hadde aldri trodd jeg at skulle forelske meg i et fotmassasjemaskin. Men jaggu, det har jeg. Og det er faktisk ikke rart i det hele tatt!

For hvor mange ganger har jeg ikke sittet i sofaen med min kjære, smøget føttene mine bort til han og pent spurt om han ikke bare kan kna litt på føttene mine…

Okei, nesten hver gang vi sitter i sofaen. Men hallo, det er jo så digg! Det som ikke er så digg er at han stort sett har en unnskyldning til å la være og om han først begir seg ut på oppgaven napper han lett i den ene tåa og legger hånda si over den ene foten min.

‘HALLOOOO, det ekke healing vi driver med her altså’.

Jeg rister alltid lett på føttene igjen for at han skal ta hintet og jeg får litt lett napping i en annen tå.

Men, nå er problemet løst, han er kasta ut og jeg trenger ingen samboer – For jeg har fotmassasjemaskinen ‘Zenkuru’. Ganske mye mer eksotisk enn han jeg allerede bor med faktisk.

Neida. Han får bli boende, for han duger til mye annet, men Zenkuru har også flyttet inn så han har å akseptere at vi nå er tre stykker under samme tak og at han har fått seg en konkurrent.

… Ja, og han kan bare tro at han skal få låne Zenkuru…

Han er nemlig bare min.

Ja, og hvis du vil få din egen Zenkuru fotmassasje kan det bestilles HER. Du kan også gå inn på Instagrammen min @Martine.halvs for å vinne en!🤤

Foto: Andre Kjernsli 

Første gang jeg traff C satt han i et hjørne med hetta dratt godt over hodet. Jeg lurer enda på om han trodde at han var kul da, eller hva greia var. Jeg satt og pratet med kompisene hans, lo og lurte på når han egentlig skulle si noe. Han glimtet til med noen gullkorn i ny og ne, men sa minst mulig.

Av en eller annen grunn lot jeg meg allikevel fascinere av den stille og sjenerte fyren i hjørnet og vi møttes igjen. Igjen. Igjen. Og igjen. Jeg forelsket meg ganske fort og husker enda hvor fornøyd jeg var da kompisen hans, Fabian, sa at han aldri hadde sett C så dum før.

Selv om C påsto at han egentlig ikke hadde tid til å ha dame så klarte han ikke å si nei når jeg sa at det var på tide at vi skulle bli kjærester. Det var bare en ting jeg måtte vite før vi ble enige om at vi kunne kalle oss kjærester, og det var at ingenting var viktigere en hockeyen.

‘Selv ikke muttern altså’. 

Jeg lærte fort at han mente alvor og fort ble hockeyen er stor del av livet mitt også. Da jeg pådro meg en stygg skade på fotballbanen og fikk beskjed om at jeg måtte legge fotballsatsingen til side reddet på en måte hockeymiljøet meg litt, og jeg var på mange kamper. MANGE KAMPER. Jeg fylte sorgen og tomrommet jeg hadde over å måtte slutte med det jeg elsket mest, med det C elsket mest, og det hjalp – Utrolig nok.

Det gikk først opp for meg at det hadde klikka for meg da jeg satt og leste til eksamen i hallen. Hva i alle dager hadde skjedd liksom?

Første gang jeg traff C var jeg 16 år gammel, og det begynner å bli mange år siden. Siden da har vi hatt mange oppturer, nedturer og vi har faktisk stått bomstille også. Vi har vokst, utviklet oss, lært og tidvis gått litt forskjellige veier. Er det en ting som ikke har endret seg så er det at hockeyen er det viktigste i livet til C.

Jeg har de siste årene sett hvor mange timer han har lagt ned på hockeybanen, hvor mange timer han har lagt ned når lyset har vært slukket og alle andre har dratt hjem, hvor mye energi han har brukt og hvor mye han har ofret for å nå drømmene sine. Jeg kan skrive under på at det ikke har vært lett, at jeg stadig vekk drar meg i håret og at det tidvis er veldig tøft, men det har også vært enormt mange oppturer, opplevelser og øyeblikk.

I dag er C tatt ut til VM og jeg er så stolt at jeg sprekker. Han er så rå og det er så fortjent.

Gratulerer Christian, kjør på og vær best.

Jeg elsker deg🖤

– Sykt Ærlig Med Martine – 

Etter fire fine episoder, med fire forskjellige mennesker er det klart for en ny måned og et nytt tema i podkasten, og denne måned skal vi snakke om sex.

Jeg kunne nemlig ønske at vi snakket enda mer om sex. Altså, jeg vet at vi snakker mye om sex, at vi kan lese artikler om ditt og datt og at porno bare er et tastetrykk unna. Men jeg ønsker at vi kunne pratet om det på en enda mer naturlig og normal måte.

At vi skal kunne knuse tabuer og at vi skal kunne gjøre at folk ikke føler seg alene med å for eksempel ‘føle det sånn under sex’, ‘tenke sånn under sex’ eller i å rett og slett ikke være keen på sex!

Denne måneden skal jeg derfor snakke med fire forskjellige mennesker om helt forskjellige ting, som har med sex å gjøre. Ja, og seksualitet.

I dagens episode tar jeg opp noe jeg syntes at det er skikkelig vanskelig å prate om. Det er noe jeg syntes det er viktig at vi prater om og det er helt i orden om det er litt tungt, tøft og vanskelig å høre på.

Men, jeg mener som sagt at det er viktig. Jeg heier på åpenhet og at INGEN skal trenge å føle seg alene.

For denne måneden er som nevnt tema sex, og sex er veldig mye mer enn porno, venninneprat og artikler på VG om ‘sånn får du et godt sexliv’.

Sex kan også være noe forbanna drit. Det kan være skummelt, det kan være vondt, det kan være ekkelt og det kan være ulovlig. Sex burde være bare er fin greie, men dessverre er det veldig mange som har en eller flere dårlige opplevelser med sex, som har blitt misbrukt eller opplevd noe ingen burde oppleve.

I dagens episode har jeg fått besøk av en som jeg så veldig opp til da jeg var yngre. Faktisk kalte jeg henne prinsesse Stine fordi jeg syntes at hun var pen. Lite visste jeg hva hun hadde opplevd eller hva hun kom til å oppleve.

Når jeg tenker meg om visste jeg vel ikke en gang hva voldtekt var.

Dagens episode er sterk og viktig. Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller Podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤

Ha en fin dag og ta vare på dere selv!

Overdel (sort) HER – Bukse (sort) HER
Overdel (grå) HER – Bukse (grå) HER

Hurra for dager som idag! Jeg befinner meg på Nesodden hjemme hos mamma og pappa i skrivende stund. Jeg sitter i joggisen og tenkte å oppdatere dere litt før det er duket for litt grillings med gjengen her hjemme og ‘Quicksand’ med mamma. Om ikke du har sett den anbefaler jeg den på det sterkeste. For en sinnssyk serie! Du finner den på Netflix.

I dag har jeg sovet ut, løpt en tur i skogen med lillesøster, hengt hos bestefar og nå sitter jeg her. Løpegleden begynner sakte, men sikkert å melde seg igjen og det gir et ekstra tupp i rumpa når lillesøster henger seg på. Ikke søren at jeg skal være noe dårligere enn henne si!

Jeg har også blødd igjennom og fått to nye kviser, men det er ikke så bloggvennlig å skrive om, så jeg står over denne gangen.

Takk til alle som gjør en innsats, som jobber for at landet skal gå rundt, som gjør en forskjell for andre, som kjemper for å bli sett og som kjemper for våre rettigheter🖤 Og til venninna mi som snart skal begi seg ut på sin fjerde nattevakt på rad: Jeg er så glad det finnes sånne som deg. Det gjør at jeg føler meg litt tryggere.

Nå skal jeg ta kvelden med god samvittighet! Vi snakkes.