SOM jeg elsker sommer, saltvann i håret og fregner på nesa. Det gjør meg så godt. I dag etter at jeg hadde trent og gjort unna noen ærender tok jeg rett og slett med meg macen ned på brygga for å jobbe. Om det er verdens deiligste arbeidsplass? Ja, det tror jeg faktisk. Det å sitte der nede, høre bølgene bruse, kjenne at solen varmer og jobbe, det slår faktisk aldri feil.
C og Marius hang også der nede en stund før de dro avgårde på en ny trening. Faktisk har jeg fått meg en venn der nede. Hun er 85 år gammel og hver eneste gang solen skinner så er hun å finne der nede på brygga. Så da sitter hun på benken sin og jeg på pleddet mitt. Vi skravler litt av og til, hunden hennes vimser rundt og så bare henger vi.
Jeg håper at jeg er så sprek når jeg er 85 år! Og ikke minst klok. Hver eneste gang jeg treffer hun så minner hun meg på hvor viktig det er å huske og nyte livet, leve det til det fulle og akseptere hvem jeg er. Hun minner meg på at jeg skal nyte det å være frisk, det å kunne løpe så fort jeg vil og det å kunne reise verden rundt. Og så minner hun meg på at ting ikke er så nøye og at det viktigste er å trives i eget selskap.
Jeg tror alle burde blitt mint på det av og til. Det som er litt rart er at jeg faktisk ikke vet hva hun heter, selv om jeg kjenner hun ganske så godt nå.
Så, hvis du trengte den påminnelsen i dag: HUSK PÅ DET 💛 Ting er ikke så nøye, og lev mens du kan!
Så… Det har jeg gjort idag, og det føles bra. Nå skal jeg jobbe litt før jeg skal spise en litt sen middag med C. I går hadde jeg ansvaret for middagen og da bestilte vi mat, i dag har han ansvaret og da serveres det kylling og brokkoli… Det er sunt da hvert fall.
Vi snakkes 💛
Takk til “dama på brygga”.
// Marty
Fantastisk <3
Åhhh, så herlig <3